Sakarja 7:13
Det skjedde som de ikke hørte da han ropte, og så når de roper, vil jeg ikke høre, sier Herrens, hærskarenes Gud.
Det skjedde som de ikke hørte da han ropte, og så når de roper, vil jeg ikke høre, sier Herrens, hærskarenes Gud.
Og det skjedde: Liksom han ropte og de ikke ville høre, slik ropte de, og jeg ville ikke høre, sier Herren, hærskarenes Gud.
Slik det var da han ropte og de ikke ville høre, slik skal de rope, men jeg vil ikke høre, sier Herren over hærskarene.
Slik som han ropte og de ikke ville høre, slik skal de rope, men jeg vil ikke høre, sier Herren over hærskarene.
Og det skjedde at da jeg ropte, lyttet de ikke; nå roper de, men jeg vil ikke lytte, sier Herren over hærskarene.
Så skjedde det, at siden han ropte og de ikke ville høre, slik skal de rope og jeg vil ikke høre, sier Herren, hærskarenes Gud.
Derfor har det skjedd at, ettersom han ropte og de ikke ville høre; så ropte de, men jeg ville ikke høre, sier Herren hærskarenes Gud.
Så, da han kalte, lyttet de ikke. På samme måte skal de rope, men jeg vil ikke høre, sa hærskarenes Herre.
"Da jeg kalte, hørte de ikke," sier Herren, hærskarenes Gud, "så når de roper, vil jeg heller ikke høre."
Det skjedde derfor at når han ropte, ville de ikke høre; så ropte de, og jeg ville ikke høre, sier Herren, hærskarenes Gud.
Derfor har det skjedd slik: For som han ropte og de ville ikke høre, ropte de, og jeg ville ikke høre, sier Herren over himmelfærden.
Det skjedde derfor at når han ropte, ville de ikke høre; så ropte de, og jeg ville ikke høre, sier Herren, hærskarenes Gud.
'Just as I called, and they did not listen, so when they call, I will not listen,' says the LORD of Hosts.
Og det skjedde, som han kalte og de ikke hørte, slik skal de rope, og jeg vil ikke høre, sier Herren, hærskarenes Gud.
Og det skede, saasom han lod udraabe, og de hørte ikke, saaledes maatte de og raabe, men jeg vilde ikke høre, sagde den Herre Zebaoth.
Therefore it is come to pass, that as he cried, and they would not hear; so they cried, and I would not hear, saith the LORD of hosts:
Og det har skjedd at slik han ropte og de ikke ville høre, så ropte de, og jeg ville ikke høre, sier Herrens, hærskarenes Gud.
Therefore it has come to pass, that just as He called and they would not hear, so they called, and I would not hear, says the LORD of hosts:
Therefore it is come to pass, that as he cried, and they would not hear; so they cried, and I would not hear, saith the LORD of hosts:
Det har hendt at, når han kalte, og de nektet å lytte, så skal de rope, og jeg vil ikke høre," sa Herrens hærskare;
Og det skjedde at når Han kalte, så lyttet de ikke, så når de kaller, vil Jeg ikke lytte, sier Herren hærskarenes Gud.
Og det skjedde at da han ropte og de ikke ville høre, så skulle de rope, og jeg ville ikke høre, sier Herren hærskaren;
Og det skjedde at siden de ikke ville høre på hans røst, så ville jeg ikke høre på deres røst, sier Herren over hærskarene:
And thus is it come to passe, that like as he spake and they wolde not heare: euen so they cried, and I wolde not heare (saieth the LORDE of hoostes)
Therefore it is come to passe, that as he cried, and they would not heare, so they cried, and I would not heare, sayth the Lord of hostes.
And thus is it come to passe, that like as he cryed, and they would not heare: euen so they cryed, & I would not heare saith the Lord God of hoastes:
Therefore it is come to pass, [that] as he cried, and they would not hear; so they cried, and I would not hear, saith the LORD of hosts:
It has come to pass that, as he called, and they refused to listen, so they will call, and I will not listen," said Yahweh of Hosts;
And it cometh to pass, as He called, And they have not hearkened, So do they call, and I do not hearken, Said Jehovah of Hosts.
And it is come to pass that, as he cried, and they would not hear, so they shall cry, and I will not hear, said Jehovah of hosts;
And it is come to pass that, as he cried, and they would not hear, so they shall cry, and I will not hear, said Jehovah of hosts;
And it came about that as they would not give ear to his voice, so I would not give ear to their voice, says the Lord of armies:
It has come to pass that, as he called, and they refused to listen, so they will call, and I will not listen," said Yahweh of Armies;
“‘It then came about that just as I cried out, but they would not obey, so they will cry out, but I will not listen,’ the LORD of Heaven’s Armies had said.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Men de nektet å høre og vendte en skulder til i trass, og de gjorde sine ører tunge for å ikke høre.
12De gjorde sitt hjerte hardt som flint for å ikke høre loven og ordene som Herren, hærskarenes Gud, hadde sendt ved sin Ånd gjennom de tidligere profetene. Derfor kom det stor vrede fra Herren, hærskarenes Gud.
10De har vendt tilbake til sine forfedres tidligere synder, som nektet å høre mine ord; de har fulgt andre guder for å tjene dem. Israel og Judas hus har brutt min pakt som jeg inngikk med deres fedre.
11Derfor, så sier Herren: Se, jeg bringer en ulykke over dem som de ikke vil kunne unnslippe; og selv om de roper til meg, vil jeg ikke høre dem.
17Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil føre alt det vanskelige jeg har talt mot Juda og alle Jerusalems innbyggere. Fordi jeg har talt til dem, men de har ikke lyttet, og jeg har kalt på dem, men de har ikke svart.
13Og nå, fordi dere har gjort alle disse tingene, sier Herren, og selv om jeg talte til dere tidlig og vedvarende, lyttet dere ikke, og selv om jeg kalte på dere, svarte dere ikke,
26Men de hørte ikke på meg og vendte ikke øret til meg, men gjorde sin nakke stiv. De handlet verre enn deres fedre.
27Når du taler alle disse ordene til dem, vil de ikke høre deg. Når du roper til dem, vil de ikke svare deg.
7Men dere hørte ikke på meg, sier Herren, slik at dere provoserte meg med gjerningene fra hendene deres til deres egen skade.
8Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, dette: «Fordi dere ikke har hørt på mine ord,
19fordi de ikke lyttet til mine ord, sier Herren, som jeg sendte til dem gjennom mine tjenere profetene gang etter gang. Men dere lyttet ikke, sier Herren.
16Så du skal ikke be for dette folket, ikke løfte opp rop eller bønn for dem, og ikke gå i forbønn for meg, for jeg vil ikke høre deg.
4Da skal de rope til Herren, men han vil ikke svare dem. Han vil skjule sitt ansikt for dem på den tid, fordi de har handlet ondt.
14Du skal ikke be for dette folket, bære verken bønn eller forbønn for dem, for jeg vil ikke høre når de roper til meg i sin ulykke.
10Hvem skal jeg tale og advare, så de hører? Se, deres ører er uomskåret, og de kan ikke lytte. Se, Herrens ord har blitt til dem en skam, de vil ikke ha det.
14Jeg spredte dem blant alle de folkene de ikke kjente, og landet ble øde etter dem, så ingen kom og gikk. Dette gjorde de det kjente, frodige landet til en ørken.
15Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg bringer over denne byen alle de ulykker jeg har talt mot den og dens byer, fordi de har gjort nakken stiv så de ikke lytter til mine ord.
18Derfor vil også jeg handle i vrede. Jeg vil ikke spare eller ha medynk. Selv om de roper høyt til meg med sin stemme, vil jeg ikke høre dem.
4Vær ikke som deres fedre, som profetene fra tidligere tider ropte til og sa: 'Så sier Herren over hærskarene: Vend om fra deres onde veier og onde handlinger.' Men de hørte ikke og ga ikke akt på meg, sier Herren.
17Men hvis dere ikke hører det, vil min sjel gråte i skjul på grunn av stoltheten. Øyet mitt vil gråte bittert, og det vil renne med tårer fordi Herrens flokk er tatt til fange.
13Derfor vil Herren hogge fra Israel både hode og hale, palmegren og siv, på én dag.
13De fulgte sine egne harde hjerter og fulgte Ba'al-gudene, som deres fedre hadde lært dem.
13Ve dem, for de har flyktet fra meg! Ødeleggelse over dem, for de har syndet mot meg. Jeg ville forløse dem, men de har talt løgner mot meg.
14De roper ikke til meg med hjertet, men jamrer seg på sine senger. De samler seg for korn og ny vin, men de vender seg bort fra meg.
7For jeg har alvorlig advart deres fedre den dag jeg førte dem opp fra landet Egypt, og til denne dag, tidlig om morgenen og vedvarende, sa: Hør min røst.
8Men de hørte ikke og bøyde ikke ørene sine, de fulgte hver og en sin ondskapsfulle hjertes egenrådighet. Derfor førte jeg over dem alle ordene i denne pakten, som jeg befalte dem å følge, men de gjorde det ikke.
13Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Gå og si til Judas menn og Jerusalems innbyggere: Vil dere ikke ta til dere min advarsel og lytte til mine ord, sier Herren?
4Da kom Herrens, hærskarenes Guds ord til meg, og sa:
19Han sendte profeter blant dem for å føre dem tilbake til Herren; de advarte dem, men de ville ikke høre.
23Men de lyttet ikke og bøyde ikke sitt øre, men gjorde sin nakke stiv for å ikke høre og ikke ta imot rettledning.
17Jeg satte ut vakter over dere og sa: 'Lytt til lyden av hornet!' Men de sa: 'Vi vil ikke lytte.'
14Men de ville ikke høre. De gjorde sine nakker stive, lik sine fedre som ikke trodde på Herren, sin Gud.
41Du gav meg mine fienders rygg, og dem som hater meg kan jeg tilintetgjøre.
11For slik som beltet klamrer seg til en manns hofter, slik har jeg knyttet hele Israels hus og hele Judas hus til meg, sier Herren, for at de skulle være mitt folk, til berømmelse, pris og prakt, men de ville ikke høre.
15Hør og lytt, vær ikke stolte, for Herren har talt.
5på ordene fra mine tjenere profetene som jeg har sendt til dere, tidlig og om igjen, men dere har ikke hørt,
12Når de faster, vil jeg ikke høre deres rop, og når de bærer fram brennoffer og matoffer, vil jeg ikke ha dem i nåde. Men med sverd, hunger og pest vil jeg gjøre ende på dem.
11Jeg er Herren din Gud, som førte deg opp fra Egyptens land. Åpne din munn vidt, så vil jeg fylle den.
2Hvis dere ikke hører og ikke legger det på hjertet å gi min ære, sier Herren, hærskarenes Gud, vil jeg sende en forbannelse over dere og forbanne deres velsignelser; jeg har allerede forbannet dem, fordi dere ikke legger det på hjertet.
12Jeg vil bestemme dere til sverdet, og dere alle skal bøyes til slakt, fordi da jeg kalte, svarte dere ikke; da jeg talte, lyttet dere ikke, men dere gjorde det som var ondt i mine øyne og valgte det jeg ikke hadde behag i.
21Jeg talte til deg da du var i trygghet, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din oppførsel fra din ungdom, at du ikke hørte på min røst.
10Herren talte til Manasse og hans folk, men de ville ikke høre.
17Men hvis de ikke vil høre, skal jeg fullstendig rykke opp og ødelegge det folket, sier Herren.
14De har blåst i trompeten og gjort alt klart, men ingen drar ut til kamp; for min vrede er mot hele mengden.
7Men Israels hus vil ikke høre deg, for de vil ikke høre meg. Hele Israels hus har en hard panne og en stiv nakke.
7For vingården til Herren, hærskarenes Gud, er Israels hus, og Judas menn er hans behagelige planting. Han ventet rettferd, men se, det ble utgytelse; rettferdighet, men se, det ble skrik.
11Men nå er det ikke som i tidligere dager overfor resten av dette folket, sier Herren, hærskarenes Gud.
7Har dere ikke sett et falskt syn og sagt løgnaktige spådommer da dere sier: Dette sier Herren, selv om jeg ikke har talt?
28Da skal de kalle på meg, men jeg vil ikke svare; de skal søke meg ivrig, men de vil ikke finne meg.
45Da vendte dere tilbake og gråt for Herrens ansikt, men Herren lyttet ikke til dere og hørte ikke på deres røst.