Sefanja 3:2
Hun lyttet ikke til stemmen, tok ikke imot korreksjon. Hun stolte ikke på Herren, kom ikke nær til sin Gud.
Hun lyttet ikke til stemmen, tok ikke imot korreksjon. Hun stolte ikke på Herren, kom ikke nær til sin Gud.
Hun adlød ikke røsten, hun tok ikke imot rettledning; hun stolte ikke på Herren, hun nærmet seg ikke sin Gud.
Hun lyttet ikke til røsten, tok ikke imot tukt. Til Herren satte hun ikke sin lit, til sin Gud nærmet hun seg ikke.
Hun hørte ikke på røsten, hun tok ikke imot tilrettevisning. Hun satte ikke sin lit til Herren, og hun nærmet seg ikke sin Gud.
Den hører ikke på stemmen, tar ikke imot straff. Den stoler ikke på Herren, søker ikke etter sin Gud.
Hun hørte ikke på stemmen; hun tok ikke imot formaning. Hun stolte ikke på Herren, og hun nærmet seg ikke sin Gud.
Hun hørte ikke stemmen; hun tok ikke imot veiledning; hun stolte ikke på Herren; hun kom ikke nær til sin Gud.
Den vil ikke høre profetenes stemme og tar ikke til seg rettledning; den stoler ikke på Herren og holder seg ikke nær til sin Gud.
Den har ikke lyttet til noen stemme, ikke tatt imot noen tilrettevisning; den har ikke stolt på Herren og ikke nærmet seg sin Gud.
Hun adlød ikke stemmen, hun tok ikke imot rettledning, hun stolte ikke på Herren, hun nærmet seg ikke sin Gud.
Hun hørte ikke på stemmen; hun tok imot ingen oppdragelse; hun stolte ikke på HERREN; hun nærmet seg ikke sin Gud.
Hun adlød ikke stemmen, hun tok ikke imot rettledning, hun stolte ikke på Herren, hun nærmet seg ikke sin Gud.
She listens to no voice, she accepts no discipline; she does not trust in the LORD, nor does she draw near to her God.
Den hørte ikke på noen stemme, tok ikke til seg formaning. Den stolte ikke på Herren, den søkte ikke sin Gud.
Den vil ikke høre paa (Propheternes) Røst, den annammer ikke Tugt; den forlader sig ikke paa Herren, den holder sig ikke nær til sin Gud.
She obeyed not the voice; she received not correction; she trusted not in the LORD; she drew not near to her God.
Hun adlød ikke stemmen; hun tok ikke imot tilrettevisning; hun stolte ikke på Herren; hun nærmet seg ikke sin Gud.
She did not obey the voice; she did not receive correction; she did not trust in the LORD; she did not draw near to her God.
She obeyed not the voice; she received not correction; she trusted not in the LORD; she drew not near to her God.
Hun hørte ikke stemmen. Hun tok ikke imot rettledning. Hun stolte ikke på Herren. Hun kom ikke nær til sin Gud.
Hun har ikke lyttet til røsten, hun har ikke tatt imot tukt, på Herren har hun ikke stolt, til sin Gud har hun ikke nærmet seg.
Hun adlød ikke stemmen; hun tok ikke imot korreksjon; hun stolte ikke på Herren; hun nærmet seg ikke sin Gud.
Hun lyttet ikke til røsten, brydde seg ikke om lærdom, satte ikke sin lit til Herren, nærmet seg ikke sin Gud.
She obeyed not the voice; she received not correction; she trusted not in Jehovah; she drew not near to her God.
She obeyed not the voice; she received not correction; she trusted not in the LORD; she drew not near to her God.
which wil not heare, ner be refourmed. Hir trust is not in the LORDE, nether wil she holde her to hir God.
She heard not the voyce: she receiued not correction: she trusted not in the Lord: she drew not neere to her God.
She hearde not the voyce, she receaued not correction, she trusted not in the Lorde, she drewe not neare to her God.
She obeyed not the voice; she received not correction; she trusted not in the LORD; she drew not near to her God.
She didn't obey the voice. She didn't receive correction. She didn't trust in Yahweh. She didn't draw near to her God.
She hath not hearkened to the voice, She hath not accepted instruction, In Jehovah she hath not trusted, Unto her God she hath not drawn near.
She obeyed not the voice; she received not correction; she trusted not in Jehovah; she drew not near to her God.
She obeyed not the voice; she received not correction; she trusted not in Jehovah; she drew not near to her God.
She gave no attention to the voice, she had no use for teaching, she put no faith in the Lord, she did not come near to her God.
She didn't obey the voice. She didn't receive correction. She didn't trust in Yahweh. She didn't draw near to her God.
She is disobedient; she has refused correction. She does not trust the LORD; she has not sought the advice of her God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Ve byen til hun er opprørsk og forurenset, byen som undertrykker.
3Hennes fyrster i hennes midte er brølende løver, hennes dommere er ulver om natten som ikke etterlater noe til morgenen.
4Hennes profeter er uforsiktige og forræderske menn. Hennes prester vanhelliger det hellige, de har gjort vold mot loven.
8Jerusalem har syndet grovt, derfor er hun blitt en skam. Alle som aktet på henne, forakter henne nå, for de har sett hennes nakenhet. Også hun sukker og vender seg bort.
9Hennes urenhet sattes på hennes hemmer, hun grenset ikke sin siste tid, og hun sank uforståelig dypt. Ingen trøster henne. Herre, se min nød, for fienden triumferer.
10Fienden har strakt ut hånden etter alle hennes skatter. Hun så at nasjoner kom inn i hennes helligdom – dem du hadde forbudt å komme inn i din forsamling.
11Hun er frimodig og uskikkelig; hennes føtter kan ikke holde seg hjemme.
7Jeg tenkte at når hun hadde gjort alt dette, ville hun vende tilbake til meg. Men hun vendte ikke tilbake. Og hennes troløse søster Juda så det.
8Jeg så at på grunn av alt utroskap som frafalne Israel hadde begått, jeg hadde sendt henne bort og gitt henne skilsmissebrev. Likevel fryktet hennes troløse søster Juda ikke, men også hun gikk og drev hor.
9Med lettsinnet hette hun landet og drev hor med stein og tre.
10Til tross for alt dette vendte ikke hennes troløse søster Juda tilbake til meg med hele sitt hjerte, men bare i hykleri, sier Herren.
11Herren sa til meg: 'Frafalne Israel har vist seg mer rettferdig enn troløse Juda.
6Men hun gjorde opprør mot mine lover mer enn nasjonene og mot mine forskrifter mer enn landene rundt henne. Mine lover avviste de, og i mine forskrifter fulgte de ikke.
23Men de lyttet ikke og bøyde ikke sitt øre, men gjorde sin nakke stiv for å ikke høre og ikke ta imot rettledning.
5Men de hørte ikke, og de vendte ikke ørene sine til for å vende om fra sin ondskap og slutte med å brenne røkelse for andre guder.
5Hennes motstandere har fått overtaket, hennes fiender har det godt; for Herren har gjort henne sorgfull på grunn av hennes mange synder. Hennes barn er gått i fangenskap for fienden.
19Din ondskap skal tukte deg, og ditt frafall skal refse deg. Vit og se at det er ondt og bittert å forlate Herren din Gud og ikke ha frykt for meg, sier Herren Herren, hærskarenes Gud.
6Og over hennes barn vil jeg ikke ha barmhjertighet, for de er barn av utroskap.
7For deres mor har vært utro, hun skammet seg over dem som fødte dem. Hun sa: 'Jeg vil gå etter mine elskere, dem som gir meg brød og vann, ull og lin, olje og drikke.'
8Derfor vil jeg gjerde hennes vei med torner og bygge en mur, så hun ikke finner sine egne stier.
21Jeg har gitt henne tid til å omvende seg, men hun vil ikke omvende seg fra sin utukt.
28Du skal si til dem: Dette er det folk som ikke hører på Herrens, sin Guds, røst og ikke tar imot formaning. Troskapen er gått til grunne og kuttet av fra deres munn.
17som forlater sin ungdoms venn og glemmer sin Guds pakt.
2Hun gråter bittert om natten, og tårene renner nedover hennes kinn. Ingen trøster henne blant alle hennes elskede. Alle hennes venner har forrådt henne; de er blitt hennes fiender.
17De omringer henne som voktere på en mark, fordi hun vendte seg mot meg i opprør, sier Herren.
21Jeg talte til deg da du var i trygghet, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din oppførsel fra din ungdom, at du ikke hørte på min røst.
4Deres gjerninger tillater dem ikke å vende tilbake til deres Gud, for en ånd av hor er i deres midte, og de kjenner ikke Herren.
3Hun har sendt ut sine tjenestepiker; hun roper ut fra de høyeste steder i byen.
13Jeg hørte ikke på mine læreres stemme, og jeg bøyde ikke mitt øre til de som underviste meg.
7Jeg sa, 'Sannsynligvis vil du frykte meg, ta imot korreksjon.' Så skal hennes bolig ikke bli utryddet, til tross for alt jeg har besluttet mot henne; men de hastet med å forderve alle sine handlinger.
35Derfor, du prostituert, hør Herrens ord!
13De fulgte sine egne harde hjerter og fulgte Ba'al-gudene, som deres fedre hadde lært dem.
13Jeg vil gjøre slutt på all hennes glede, hennes fester, nymåner, sabbater og alle hennes høytider.
15Hva har min kjære i mitt hus å gjøre, når hun har gjort skadene mange? Kan offerkjøtt fjerne din ondskap og bringe glede når du gjør ondskapsfulle planer?
30De ønsket ikke mitt råd og foraktet all min tilrettevisning.
9Hennes porter har sunket i jorden, han har ødelagt og knust bommene. Hennes konge og fyrster er blant folkene; det er ingen lov. Heller ikke hennes profeter finner en visjon fra Herren.
17Men heller ikke til sine dommere hørte de, for de drev hor med andre guder og bøyde seg for dem. De vendte seg raskt bort fra den veien som deres fedre hadde vandret på, de som adlød Herrens bud; de handlet ikke slik.
8Men de hørte ikke og bøyde ikke ørene sine, de fulgte hver og en sin ondskapsfulle hjertes egenrådighet. Derfor førte jeg over dem alle ordene i denne pakten, som jeg befalte dem å følge, men de gjorde det ikke.
16Den er hard mot sine unger som om de ikke var dens egne, og dens arbeid er forgjeves uten frykt.
17For Gud har gjort den uforstandig, og han har ikke gitt den innsikt.
2Hun har falt, Jomfru Israel reiser seg ikke mer, hun er forlatt på sin jord, uten noen som løfter henne opp.
20Men som en kvinne sviker sin venn, slik har dere forrådt meg, Israels hus, sier Herren.
21På de bare høyder høres en stemme: gråt og bønn fra Israels barn, for de har forvrengt sin vei, de har glemt Herren sin Gud.
10Så sier Herren om dette folket: Slik har de elsket å vandre uten å holde sine føtter tilbake. Derfor har Herren ingen glede i dem, men nå vil han huske deres misgjerninger og straffe deres synder.
6de som vender seg bort fra Herren, de som ikke søker Herren eller spør etter ham.
26Hennes porter skal sørge og klage, og hun skal sitte tom på marken.
15Dette er den gledesfylte byen som sitter trygt og sier i sitt hjerte: Jeg er det, og uten like. Å, hvordan er den blitt til en ødemark, hvilested for dyr! Enhver som går forbi henne skal plystre og vifte med hånden.
3Derfor er regnskurene blitt tilbakeholdt, og vårregnet har ikke kommet. Du har hatt en kvinnes horepanne, du har nektet å skamme deg.
1Ve, opprørske barn, sier Herren, som legger planer som ikke er fra meg, og som støper bilder uten min ånd for å legge synd til synd.
27fordi de vendte seg bort fra ham og ikke fulgte hans veier.