2 Mosebok 3:2

o3-mini KJV Norsk

Herrens engel åpenbarte seg for ham i en flamme av ild midt i en busk. Han så, og se, busken brant med ild, men den ble ikke fortært.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 7:30-35 : 30 Etter at førti år var omme, viste en Herrens engel seg for ham i ørkenen ved Sinai-fjellet, i en flamme av ild i en tornbusk. 31 Da Moses så dette, undret han seg over synet; og idet han kom nærmere for å skue, hørte han Herrens røst til ham. 32 Røsten sa: 'Jeg er dine fedres Gud – Abrahams, Isaks og Jakobs Gud.' Da skalv Moses og turte ikke se nærmere. 33 Da sa Herren til ham: 'Ta av deg skoene, for stedet du står på, er et hellig sted.' 34 «Jeg har sett elendigheten til mitt folk i Egypt og hørt deres klager. Derfor er jeg kommet ned for å befri dem. Nå, kom – jeg sender deg til Egypt.» 35 Denne Moses, som de forkastet med ordene: 'Hvem gjorde deg til leder og dommer over oss?' – det var han Gud sendte for å bli deres leder og befrier, ved hjelp av den engel som viste seg for ham i tornbusken.
  • 5 Mos 33:16 : 16 og for de kostbare ting på jorden og alt dens fylde, og for velviljen til ham som bodde i busken: la velsignelsen komme over Josefs hode og over den som var adskilt fra sine brødre.
  • Jes 43:2 : 2 Når du krysser vann, vil jeg være med deg; og om elvene skulle reise seg mot deg, skal de ikke oversvømme deg. Når du går gjennom ild, blir du ikke brent, og flammen vil ikke ta tak i deg.
  • Mark 12:26 : 26 Når det gjelder de døde som skal oppstå: Har dere ikke lest i Moses' bok at Gud i den brennende busken sa: 'Jeg er Abrahams, Isaks og Jakobs Gud'?
  • Luk 20:37 : 37 «For når de døde oppstår, viste Moses det ved busken da han kalte Herren 'Abrahams, Isaks og Jakobs Gud.'
  • Joh 1:14 : 14 Og Ordet ble kjød og tok bolig blant oss; vi så hans herlighet, den herligheten han hadde som den enbårne fra Faderen, full av nåde og sannhet.
  • Jes 63:9 : 9 I all deres nød ble han selv utsatt, og engelen ved hans nærvær frelste dem. I sin kjærlighet og barmhjertighet løste han dem, og han bar dem og førte dem gjennom alle de gamle dagene.
  • 2 Kor 1:8-9 : 8 For, brødre, vil vi ikke at dere skal være uvitende om det trengsel som rammet oss i Asia, da vi ble overveldet, utover vår styrke, så mye at vi nærmest mistet lysten til å leve: 9 men vi bar en dom om død over oss, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud som oppreiser de døde. 10 Han som befriet oss fra en så stor død og fortsatt befrier oss, han som vi stoler på vil befri oss igjen.
  • Dan 3:27 : 27 Da de samlende prinsene, guvernørene, kapteinene og kongens rådgivere så disse mennene, ble de merker på at ilden ikke hadde makt over dem; ingen hårstrå var brent, klærne deres var ikke skadet, og de luktet ikke av brent ild.
  • Hos 12:4-5 : 4 Ja, han hadde makt over engelen og seiret: han gråt og bad til ham; han fant ham i Betel, og der talte han med oss; 5 Selv Herren, hærskarenes Gud; Herren er hans evige minne.
  • Sak 13:7 : 7 Våk opp, o sverd, mot min hyrde og mot den som er min medmenneske, sier HERRENS hærskarer: Slå ned hyrden, så skal sauene spres, og jeg vil rette min hånd mot de små.
  • Mal 3:1 : 1 Se, jeg vil sende min budbringer, og han skal berede veien foran meg. Herren, som dere søker, skal plutselig komme til sitt tempel, nemlig paktens budbringer, som dere gleder dere over. Se, han skal komme, sier HERRENS hærskarer.
  • Rom 8:3 : 3 For det loven ikke kunne oppnå, fordi den var svak gjennom kjødet, gjorde Gud ved å sende sin egen Sønn i en syndig kjøds liknelse, og for synden dømte han synden i kjødet.
  • Jes 53:10-11 : 10 Likevel var det Herrens vilje å knekke ham, å la ham kjenne dyp sorg. Når hans sjel gis som et syndoffer, skal han se sin ætt, leve lenge, og Herrens vilje skal triumfere gjennom ham. 11 Han skal få se den store utmattelsen hans sjel har lidd, og bli fullkomment tilfreds. Gjennom sin kunnskap skal min rettferdige tjener rettferdiggjøre mange, for han vil bære deres ugjerninger.
  • Sal 66:12 : 12 Du lot mennesker ri over oss; vi gikk gjennom ild og vann, men du førte oss ut til et rikelig sted.
  • 1 Mos 15:13-17 : 13 Og han sa til Abram: «Vær sikker på at din etterkommer skal være en fremmed i et land som ikke tilhører dem, og at de vil tjene dem; de skal plage dem i fire hundre år.» 14 «Og den nasjonen de skal tjene, den vil jeg dømme; derpå skal de komme ut med stor rikdom.» 15 «Du skal vende tilbake til dine forfedre i fred, og du skal bli begravet i en god alder.» 16 «Men i den fjerde generasjonen skal de vende tilbake hit, for amorittenes ugudelighet er ennå ikke full.» 17 Da solen gikk ned og mørket senket seg, så Abram en rykende ovn og en brennende lampe som gikk mellom delene.
  • 1 Mos 16:7-9 : 7 Herrens engel fant henne ved en vannkilde i ørkenen, ved kilden langs veien til Shur. 8 Engelen spurte Hagar, Sarais tjenestekvinne: 'Hvor kommer du fra, og hvor skal du hen?' Hun svarte: 'Jeg flykter fra min mesterinne Sarai.' 9 Herrens engel sa til henne: 'Vend tilbake til din mesterinne og føy deg under hennes hånd.' 10 Og han sa: 'Jeg vil gjøre dine etterkommere utallige, så utallige at de ikke kan telles.' 11 Herrens engel sa videre til henne: 'Se, du er gravid og skal føde en sønn. Du skal gi ham navnet Ismael, for Herren har hørt din nød.' 12 Han skal bli en vill og fri mann; hans hånd skal være mot alle, og alle skal strekke hånden mot ham. Han skal bo blant alle sine brødre. 13 Og hun kalte Herren, som talte til henne, for 'Du Gud som ser meg', fordi hun sa: 'Har jeg virkelig sett den som ser meg?'
  • 1 Mos 22:15-16 : 15 Herrens engel ropte til Abraham fra himmelen for andre gang, 16 og sa: «Jeg har sverget på meg selv, sier Herren, for at du har gjort dette og ikke har holdt tilbake din sønn, din eneste sønn.»
  • 1 Mos 48:16 : 16 den engel som har forløst meg fra alt ondt, må du velsigne disse guttene! La mitt navn og navnene til mine fedre Abraham og Isak komme over dem, og la de bli en tallrik nasjon midt på jorden.'
  • 2 Mos 3:4-9 : 4 Da Herren så at han gikk bort for å se, kalte Gud på ham fra busken og sa: 'Moses, Moses.' Han svarte: 'Her er jeg.' 5 Gud sa: 'Kom ikke nærmere. Ta av deg skoene, for stedet der du står, er hellig jord.' 6 Han fortsatte: 'Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.' Moses skjulte sitt ansikt, for han var redd for å se på Gud. 7 Herren sa: 'Jeg har sett lidelsene til mitt folk i Egypt og hørt deres klager på grunn av deres overmenn, for jeg kjenner deres sorg.' 8 Jeg er kommet for å redde dem ut av egypternes hender og for å føre dem opp fra det landet til et godt og rikt land, et land som flyter over av melk og honning, til Kanaanittenes, hittittenes, amorittenes, perizzittenes, givittenes og jebusittenes land. 9 Se, ropet fra Israels barn har nå nådd meg, og jeg har sett hvordan egypterne undertrykker dem. 10 La oss gå, så sender jeg deg til Farao, slik at du kan føre mitt folk, Israels barn, ut av Egypt.
  • 5 Mos 4:20 : 20 Men HERREN tok dere og førte dere ut av jerngryten, ut av Egypt, for at dere skulle bli et arvfolk for ham, slik dere er den dag i dag.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 88%

    3Moses sa: 'Jeg vil nå gå bort og se dette store synet, for hvorfor brenner ikke busken opp?'

    4Da Herren så at han gikk bort for å se, kalte Gud på ham fra busken og sa: 'Moses, Moses.' Han svarte: 'Her er jeg.'

    5Gud sa: 'Kom ikke nærmere. Ta av deg skoene, for stedet der du står, er hellig jord.'

    6Han fortsatte: 'Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.' Moses skjulte sitt ansikt, for han var redd for å se på Gud.

  • 85%

    30Etter at førti år var omme, viste en Herrens engel seg for ham i ørkenen ved Sinai-fjellet, i en flamme av ild i en tornbusk.

    31Da Moses så dette, undret han seg over synet; og idet han kom nærmere for å skue, hørte han Herrens røst til ham.

    32Røsten sa: 'Jeg er dine fedres Gud – Abrahams, Isaks og Jakobs Gud.' Da skalv Moses og turte ikke se nærmere.

    33Da sa Herren til ham: 'Ta av deg skoene, for stedet du står på, er et hellig sted.'

  • 1Moses passet flokken til Jethro, sin svigerfar, som var prest i Midjan. Han førte flokken til ørkenens bakside og kom til Guds fjell, Horeb.

  • 73%

    16Herrens herlighet hvilte over Sinai-fjellet, og en sky dekket det i seks dager; den sjuende dagen kalte han Moses ut fra midten av skyen.

    17Synet av Herrens herlighet var for Israels barn som et fortærende ild på fjellets topp.

    18Moses gikk inn i skyen og ble løftet opp på fjellet, hvor han oppholdt seg i førti dager og førti netter.

  • 3Moses gikk opp til Gud, og Herren ropte til ham fra fjellet og sa: 'Slik skal du tale til Jakobs hus og fortelle Israels barn:'

  • 72%

    2Og folket ropte til Moses, og da Moses bad til Herren, ble ilden slukket.

    3Han kalte stedet Taberah, fordi Herrens ild brant blant dem.

  • 71%

    21Da strakte Herrens engel ut enden av staven sin og rørte ved kjøttet og de usyrede kakene, og ild steg opp fra steinen og fortærte både kjøttet og kakene. Så forlot Herrens engel ham.

    22Da Gideon forsto at han hadde sett Herrens engel ansikt til ansikt, utbrøt han: ‘Å, Herre Gud, jeg er tapt, for jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.’

  • 5Slik skal de få vite at Herren, deres fedres Gud – Abrahams, Isaks og Jakobs Gud – har vist seg for deg.

  • 24En ild kom ut fra Herrens åsyn og forbrente brennofferet og fettet på alteret, og da hele folket så dette, ropte de og falt ned på sine ansikter.

  • 70%

    4Herren talte med dere ansikt til ansikt på fjellet, midt i ilden.

    5(Jeg sto da mellom Herren og dere for å formidle Herrens ord, for dere var redde for ilden og nektet å gå opp på fjellet.)

  • 70%

    1Og Herren viste seg for ham på Mamres sletter, og han satt ved teltets dør midt på den hete dagen.

    2Han løftet opp blikket og så, og se, tre menn sto der ved ham. Da han så dem, løp han ut fra teltets dør for å møte dem og bøyde seg ned mot jorden.

  • 36Han førte deg ut fra himmelen for at du skulle høre hans røst og lære av ham; og på jorden viste han deg sin store ild, og du hørte hans ord ut fra ildens midte.

  • 29For vår Gud er en fortærende ild.

  • 13Gjennom den strålende glans foran ham ble glødende kull tent.

  • 3En ild går foran ham og fortærer hans fiender rundt omkring.

  • 33Han som gikk foran dere for å finne et sted der dere kunne slå leir, med ild om natten for å vise dere hvilken vei dere skulle gå, og med en sky om dagen.

  • 12Og HERREN talte til dere fra ildens midte: dere hørte ordene, men så ingen form; dere hørte bare en røst.

  • 38Da falt Herrens ild og forbrente brennofferet, veden, steinene, støvet og slikket opp vannet i grøften.

  • 36HERREN talte deretter til Moses og sa:

  • 69%

    1Moses svarte: «Men se, de vil ikke tro på meg, og de vil ikke lytte til stemmen min; de vil si: ‘Herren har ikke vist seg for deg.’»

    2Og Herren spurte ham: «Hva har du i hånden?» Og han svarte: «En stav.»

  • 3En ild fortærer foran dem, og bak dem brenner en flamme: foran dem er landet lik Edens hage, og bak dem en øde villmark; ja, ingenting skal unnslippe dem.

  • 27Jeg så noe som minnet fargen til rav, og et utseende av ild rundt omkring i den; fra midjen og oppover, og fra midjen og nedover, så jeg det som om det var ild, omgitt av en lysende glans.

  • 20For det skjedde at da flammen steg opp mot himmelen fra alteret, steg Herrens engel opp i flammen. Manoah og hans kone så på, og falt med ansiktet mot bakken.

  • 12Gud svarte: 'Jeg vil være med deg. Dette skal være et tegn for deg på at jeg har sendt deg; når du har ført folket ut av Egypt, skal de tjene Gud på dette fjellet.'

  • 14«De skal fortelle det til folkene i dette landet, for de har hørt at du, HERREN, er blant dette folket, at du er å se med egne øyne, at din sky hviler over dem, og at du går foran dem om dagen som en søyle av skyer og om natten som en søyle av ild.»

  • 17Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud, og de stilte seg ved foten av fjellet.

  • 1Og Herren kalte på Moses og talte til ham fra forsamlingsteltet, og sa:

  • 12Herrens engel viste seg for ham og sa: ‘Herren er med deg, du tapre kriger.’

  • 19Og Guds engel, som gikk foran Israels leir, forflyttet seg og gikk bak dem; og skyens søyle forlot deres forside og sto bak dem.

  • 21Herren gikk forut for dem om dagen i en søyle av skyer for å vise dem veien, og om natten i en søyle av ild for å gi dem lys – både dag og natt.

  • 15Herren viste seg i teltet som en skypilar, og skypilaren sto over teltets dør.

  • 6Og Moses sa: Dette er det Herren har befalt at dere skal gjøre, og Herrens herlighet vil åpenbare seg for dere.

  • 17Israels lys skal bli til en ild, og hans Hellige til en flamme; den skal brenne opp og fortære hans torner og tornebusker på én dag.