2 Peters brev 2:17

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

Disse menneskene er brønner uten vann, skyer drevet av storm; mørkets nattsvarte skodde er for alltid reservert for dem.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jud 1:12-13 : 12 Disse er skampletter ved deres kjærlighetsmåltider, som fryktløst deltar og metter seg selv. De er som vannløse skyer som drives av vinden; trær uten frukt om høsten, døde to ganger, opprykket med rot; 13 ville havsbølger, som skummer sitt eget skam; stjerner som farer vill, for hvem mørkets dype nattsvarthet er reservert til evig tid.
  • Jer 14:3 : 3 De rike har sendt sine små til vannkildene: de kom til brønnene og fant ikke vann; de vendte tilbake med tomme kar, de ble skamfulle, forvirret og dekte hodene sine.
  • Hos 6:4 : 4 Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? For deres godhet er som en morgenkylling, som dugg som snart forsvinner.
  • Matt 8:12 : 12 Men rikets barn skal bli kastet ut i det ytterste mørket. Der skal det være gråt og tenners gnissel.»
  • Matt 22:13 : 13 Da sa kongen til tjenerne: ‘Bind ham på hender og føtter og kast ham ut i mørket utenfor, der skal det være gråt og tenners gnissel.’
  • Matt 25:30 : 30 Og kast den unyttige tjeneren ut i det ytterste mørket! Der skal det være gråt og tenners gnissel.»
  • Ef 4:14 : 14 Da skal vi ikke lenger være småbarn, som kastes hit og dit og drives omkring av enhver trosvind og av menneskers bedragerske spill, ved slu kløkt og listige metoder som leder til forførelse.
  • 2 Pet 2:4 : 4 For hvis Gud ikke sparte englene som syndet, men kastet dem ned i avgrunnen og overlot dem til mørkets lenker for å holdes i varetekt til dommen;
  • Jud 1:6 : 6 Og englene som ikke tok vare på sin opphøyde stilling, men forlot sin egen bolig, har han holdt i evige lenker i mørkets avgrunn, inntil dommen på den store dagen.
  • Job 6:14-17 : 14 Den som er plaget, bør få medfølelse fra sin venn, men han svikter redselen for Den Allmektige. 15 Mine brødre har handlet illojalt som en bekk, og som en bekk i fjellene forsvinner de bort. 16 De er mørke av is og snø som er skjult i dem. 17 Når de varmes opp, forsvinner de; når det er varmt, forsvinner de fra sitt sted.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    10 Men disse menneskene spotter det de ikke kjenner, og det de naturlig erkjenner, som dyr uten forstand, i dette ødelegger de seg selv.

    11 Ve dem! For de har gått på Kains vei, latt seg rive med av Balaams forførelse for betalingen skyld, og gått til grunne ved Korahs gjenstridighet.

    12 Disse er skampletter ved deres kjærlighetsmåltider, som fryktløst deltar og metter seg selv. De er som vannløse skyer som drives av vinden; trær uten frukt om høsten, døde to ganger, opprykket med rot;

    13 ville havsbølger, som skummer sitt eget skam; stjerner som farer vill, for hvem mørkets dype nattsvarthet er reservert til evig tid.

  • 18 For ved å tale store og hovmodige ord fulle av tomhet lokker de mennesker, gjennom kjødets begjær og utsvevelser, slike som nettopp hadde unnsluppet dem som lever i villfarelse.

  • 11 Eller mørke, slik at du ikke kan se; og mengder av vann dekker deg.

  • 72%

    12 Men disse menneskene, lik irrasjonelle dyr som i sin natur er født for å bli fanget og ødelagt, taler ondt om ting de ikke forstår, og skal gå fullstendig til grunne i sin egen fordervelse,

    13 og de skal få lønn for sin urettferdighet. De finner nytelse i å leve i utskeielser midt på lyse dagen. De er skampletter og skamflekker som velter seg i sine egne forførelser mens de fester sammen med dere.

    14 De har øyne fulle av utroskap og får aldri nok av synd; de forfører ustadige sjeler. De har et hjerte opplært i grådighet, forbannelsens barn er de.

    15 De har forlatt den rette veien og gått vill ved å følge Bileams vei, sønn av Bosor, han som elsket urettferdighetens lønn.

    16 Men han ble irettesatt for sin synd; et stumt esel talte med menneskelig røst og satte en stopper for profetens galskap.

  • 22 et land av mørke, som selve mørket, og av dødens skygge, uten noen orden, hvor lyset er som mørke.

  • 14 Den som skryter av en falsk gave, er som skyer og vind uten regn.

  • 71%

    17 For morgenen er for dem som dødsskyggen, hvis noen kjenner dem, er de i dødsskyggens redsel.

    18 Han er rask som vannet; deres del er forbannet på jorden; han ser ikke vinmarkenes vei.

  • 70%

    3 Og i grådighet skal de med falske ord sko seg på dere; deres dom har fra lenge siden ikke vært uvirksom, og deres ødeleggelse slumrer ikke.

    4 For hvis Gud ikke sparte englene som syndet, men kastet dem ned i avgrunnen og overlot dem til mørkets lenker for å holdes i varetekt til dommen;

  • 12 Han gjorde mørket til sitt telt rundt seg, samlede vannmasser og tette skyer på himmelen.

  • 30 Den dagen skal de brøle mot dem som havets brøl. Ser man til landet, se, det skal være mørke og nød, og lyset skal formørkes på himmelen.

  • 21 Og nå ser menneskene ikke det sterke lyset som er i skyene: men vinden passerer, og renser dem.

  • 20 Men de onde er som det opprørte havet, som ikke kan være stille, hvis vann kaster opp dynd og skitt.

  • 15 Den dagen er en dag med vrede, en dag med trengsel og nød, en dag med ødeleggelse og undergang, en dag med mørke og tungsinn, en dag med skyer og dyp mørke.

  • 2 Hvem er dette som tilslører min plan med ord uten kunnskap?

  • 6 Over de onde skal det regne snarer, ild og svovel, og en fryktelig storm. Dette skal være deres del.

  • 18 De er som halm for vinden, og som agner som stormen fører bort.

  • 11 Han gjorde mørket til sitt skjul; sitt telt rundt ham besto av mørke vann og tette skyer på himmelen.

  • 5 La mørket og dødens skygge tynge den; la en sky bo over den; la dagens mørke skremme den.

  • 6 For han skal være som en busk i ørkenen og skal ikke se når det gode kommer; men skal bo i de tørre stedene i villmarken, i et saltland som ikke er bebodd.

  • 69%

    16 De er mørke av is og snø som er skjult i dem.

    17 Når de varmes opp, forsvinner de; når det er varmt, forsvinner de fra sitt sted.

  • 13 som forlater rettskaffenhetens stier for å vandre på mørkets veier;

  • 19 De ondes vei er som mørke: de vet ikke hva de snubler over.

  • 22 De vil se til jorden, men se! Bare nød og mørke, truende angst og de vil bli drevet inn i dypet av mørket.

  • 19 Disse er de som skaper splittelser, de er sanselige mennesker som ikke har Ånden.

  • 30 Han skal ikke unnslippe mørket; flammen skal tørke opp hans grener, og ved sin egen pust skal han gå bort.

  • 13 For mitt folk har gjort to onde ting: De har forlatt meg, kilden med det levende vannet, og hogd seg sisterner, sprukne sisterner som ikke kan holde vann.

  • 18 For dere er ikke kommet til et fjell som kan berøres, som sto i brann, til mørke, skyer og storm,

  • 6 Derfor skal natten komme over dere, uten visjoner; og det skal bli mørkt for dere, uten spådom; solen skal gå ned over profetene, og dagen skal bli mørk for dem.

  • 7 Men de himler og den jord som nå er, er ved det samme ord blitt spart og bevart til ild, til dommens dag og fortapelsen for ugudelige mennesker.

  • 25 De famler i mørket uten lys, og han får dem til å vakle som en drukken mann.

  • 4 Flommen bryter fram fra beboeren; selv vannene som foten glemte: de blir tørket opp, de har forsvunnet fra menneskene.

  • 8 Likevel besmitter også disse forførende drømmerne kroppen, forkaster myndighet og spotter høyere makter.

  • 6 Og englene som ikke tok vare på sin opphøyde stilling, men forlot sin egen bolig, har han holdt i evige lenker i mørkets avgrunn, inntil dommen på den store dagen.

  • 14 De møter mørke om dagen og famler som i natten midt på dagen.

  • 2 Før solen, eller lyset, eller månen, eller stjernene blir formørket, og skyene vender tilbake etter regnet.

  • 14 Tykkeskyer dekker ham, så han ikke ser; og han vandrer i himmelens runde.

  • 16 Men hold deg unna verdslig og tomt snakk; for det fører bare til økende ugudelighet.

  • 16 De ble utslettet før sin tid, grunnlaget deres ble oversvømmet av en flom;

  • 17 De har ører, men hører ikke; det er heller ingen pust i deres munner.

  • 17 Sannelig, forgjeves spres nettet for øynene til enhver fugl.