Apostlenes gjerninger 19:41

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

Og da han hadde sagt dette, oppløste han møtet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 65:7 : 7 Du som stiller sjøenes brusen, bølgenes støy og folkeslagenes larm.
  • Ordsp 15:1-2 : 1 Et mildt svar vender vreden bort, men harde ord vekker sinne. 2 De vises tunge bruker kunnskap riktig, men dårers munn sprer dårskap.
  • Fork 9:17 : 17 De vise menns ord blir hørt i stillhet mer enn ropet fra ham som regjerer blant dårer.
  • 2 Kor 1:8-9 : 8 For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den trengselen vi ble utsatt for i Asia; at vi ble belastet langt utover vår evne og styrke, slik at vi til og med mistet håpet om å berge livet. 9 Ja, vi hadde allerede en dødsdom i oss selv, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud, Han som oppreiser de døde. 10 Han som har fridd oss fra så stor en dødsfare, og ennå frir oss; til Ham setter vi vår lit, Han skal også heretter fri oss.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 78%

    39 Men har dere andre spørsmål, skal de avgjøres i den lovlige forsamlingen.

    40 For vi står i fare for å bli anklaget for dagens opprør, da det ikke finnes noen grunn vi kan gi for denne uordnede folkesamlingen.»

  • 72%

    30 Da de var sendt av sted, kom de til Antiokia, samlet forsamlingen og overleverte brevet.

    31 Da brødrene hadde lest det, gledet de seg over denne trøsten.

  • 33 Etter at de hadde vært der en tid, lot brødrene dem reise tilbake med fred til apostlene.

  • 33 Så gikk Paulus bort fra dem.

  • 69%

    35 Da det ble dag, sendte dommerne rettsbetjentene med beskjed: «Sett de mennene fri!»

    36 Fangevokteren fortalte dette til Paulus: «Dommerne har sendt bud om å frigjøre dere. Gå derfor ut nå, og reis med fred!»

  • 29 Og da han hadde sagt dette, gikk jødene bort og diskuterte mye seg imellom.

  • 36 For store folkemengder fulgte etter og ropte: «Bort med ham!»

  • 19 Etter at han hadde hilst på dem, fortalte han i detalj om alt det Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.

  • 15 Men da de hadde befalt dem å gå ut av rådssalen, rådslo de med hverandre og sa:

  • 32 Noen ropte ett, andre ropte noe annet; forsamlingen var i total forvirring, og flertallet visste ikke hvorfor de var kommet sammen.

  • 1 Da opprøret hadde lagt seg, kalte Paulus til seg disiplene, omfavnet dem og dro så av sted for å reise til Makedonia.

  • 46 Etter å ha tatt farvel, gikk han opp i fjellet for å be.

  • 68%

    8 Så gikk han inn i synagogen og talte med frimodighet i tre måneder, idet han diskuterte og overbeviste om det som angår Guds rike.

    9 Men da noen ble forherdet og ikke trodde, men talte ondt om Veien foran hele folkemengden, forlot han dem, tok disiplene fra dem og underviste daglig i Tyrannus' skole.

  • 40 Da han hadde fått tillatelse, stilte Paulus seg på trappen og ga tegn med hånden til folket. Da det ble helt stille, talte han til dem på hebraisk og sa:

  • 19 Da det ble kveld, gikk han ut av byen.

  • 21 Etter at de hadde truet dem enda mer, lot de dem gå; for de fant ikke hvordan de kunne straffe dem, på grunn av folket, for alle priste Gud for det som hadde skjedd.

  • 16 Og han drev dem bort fra domstolen.

  • 30 Men han gikk midt igjennom flokken og dro bort.

  • 39 Deretter kom de og ba dem unnskylde, førte dem ut og ba dem forlate byen.

  • 67%

    19 De kom så til Efesos, og Paulus lot Priskilla og Akvilas bli værende der. Selv gikk han inn i synagogen og samtalte med jødene.

    20 Da de ba ham om å bli lengre, samtykket han ikke,

  • 1 Da Jesus hadde fullført alle disse talene, sa han til disiplene sine:

  • 6 Etter at vi hadde tatt avskjed med hverandre, gikk vi om bord i skipet, og de vendte hjem igjen.

  • 14 Da han ikke lot seg overtale, ga vi opp og sa: «Herrens vilje skje.»

  • 66%

    40 De lyttet til ham, tilkalte apostlene, lot dem piske, forbød dem å tale i Jesu navn og slapp dem fri.

    41 Apostlene gikk så fra Rådet, glade fordi de var funnet verdige til å lide vanære for Jesu navns skyld.

  • 30 Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, og landshøvdingen og Berenike, og de som satt sammen med dem.

  • 23 Da de var blitt løslatt, gikk de tilbake til sine egne og fortalte alt det yppersteprestene og de eldste hadde sagt til dem.

  • 20 Så lukket han boken, ga den tilbake til tjeneren og satte seg, og alles øyne i synagogen var festet på ham.

  • 53 Da Jesus hadde fullført disse lignelsene, dro han bort derfra.

  • 30 Da Paulus ville gå inn blant folkemengden, lot disiplene ham ikke gjøre det.

  • 66%

    21 Men han sa til meg: 'Gå av sted, for jeg vil sende deg langt bort, til hedningefolkene.'

    22 De hørte på ham til dette ordet; da hevet de røstene sine og ropte: 'Rydd denne mannen bort fra jorden, for det passer seg ikke at han får leve!'

    23 Mens de skrek og kastet klærne av seg og kastet støv opp i luften,

  • 38 Derfor sier jeg dere nå: Hold dere borte fra disse mennene, la dem være. For dersom dette rådet eller denne gjerningen er av mennesker, blir det ikke til noe.

  • 16 Jeg vil derfor refse ham og så slippe ham fri.»

  • 36 Da han hadde sagt dette, knelte han ned og ba sammen med dem alle.

  • 25 Og da de ikke kunne bli enige seg imellom, gikk de bort, etter at Paulus hadde sagt dette siste: «Rett talte Den Hellige Ånd til våre fedre ved profeten Jesaja,

  • 39 Etter at han hadde sendt folket bort, steg han i båten og kom til traktene ved Magdala.

  • 9 Og etter at de hadde krevd kausjon av Jason og de andre, lot de dem gå.

  • 18 Han forkynte også mange andre oppmuntringer for folket.

  • 36 Ettersom ingen kan motsi dette, må dere være rolige og ikke gjøre noe uoverveid.

  • 43 Da forsamlingen ble oppløst, fulgte mange av jødene og de fromme proselyttene etter Paulus og Barnabas, som oppfordret dem til å fortsette i Guds nåde.

  • 6 Da svarte de slik som Jesus hadde befalt dem, og folket lot dem gå.

  • 22 Da de hørte dette, undret de seg, forlot ham, og gikk sin vei.

  • 18 Og selv etter at de hadde sagt dette, hadde de vanskelig for å hindre folket fra å ofre til dem.