Apostlenes gjerninger 20:22
Og se, nå er jeg bundet av ånden på vei til Jerusalem, uten å vite hva som der vil møte meg,
Og se, nå er jeg bundet av ånden på vei til Jerusalem, uten å vite hva som der vil møte meg,
Og se, nå går jeg, bundet i Ånden, til Jerusalem, uten å vite hva som vil møte meg der,
Og nå, se, bundet av Ånden går jeg til Jerusalem uten å vite hva som vil møte meg der,
Og nå, se, jeg går til Jerusalem, bundet av Ånden, uten å vite hva som vil møte meg der,
Og nå, se, jeg går bundet i Ånden til Jerusalem, uten å vite hva som skal møte meg der:
Og nå, se, jeg er drevet av Ånden og reiser til Jerusalem, uten å vite hva som venter meg der.
Og nå, se, jeg går bundet i Ånden til Jerusalem, uten å vite hva som venter meg der.
Og nå drar jeg, tvunget av Ånden, til Jerusalem uten å vite hva som vil møte meg der.
Og nå, se, jeg går bundet i ånden til Jerusalem, og vet ikke hvilke ting som skal hende meg der:
Og nå, se, jeg går, bundet av Ånden, til Jerusalem, uten å vite hva som skal skje med meg der,
Og nå, se, jeg går, tvunget av ånden, til Jerusalem, uten å vite hva som skal skje med meg der,
Og nå, se, jeg drar, bundet av Ånden, mot Jerusalem, uten å vite hva som venter meg der.
Og se, nå er jeg bundet av ånden på vei til Jerusalem, uten å vite hva som der vil møte meg,
Og nå, se, jeg drar bundet i Ånden til Jerusalem, uten å vite hva som vil møte meg der,
'And now, behold, I am bound by the Spirit to go to Jerusalem, not knowing what will happen to me there.'
Og nå, se, bundet av Ånden, går jeg til Jerusalem uten å vite hva som skal møte meg der.
Og nu see, tvungen af Aanden drager jeg til Jerusalem og veed ikke, hvad mig der skal vederfares;
And now, behold, I go bound in the spirit unto Jerusalem, not knowing the things that shall befall me there:
Og nå, se, jeg går bundet i Ånden til Jerusalem, uten å vite hva som skal ramme meg der,
And see, now I go bound in the spirit to Jerusalem, not knowing the things that will happen to me there,
Nå, se, jeg går bundet av Ånden til Jerusalem, uten å vite hva som vil skje med meg der,
Nå, se, drevet av Ånden, drar jeg til Jerusalem, uten å vite hva som skal møte meg der,
Nå drar jeg i ånden til Jerusalem, uten å vite hva som skal skje meg der,
Og nå, som dere ser, er jeg på vei til Jerusalem, fanget i ånden, uten å vite hva som skal skje med meg der:
And{G2532} now,{G3568} behold,{G2400} I{G1473} go{G4198} bound{G1210} in the spirit{G4151} unto{G1519} Jerusalem,{G2419} not{G3361} knowing{G1492} the things{G3588} that{G1722} shall befall{G4876} me{G3427} there:{G846}
And{G2532} now{G3568}, behold{G2400}{(G5628)}, I{G1473} go{G4198}{(G5736)} bound{G1210}{(G5772)} in the spirit{G4151} unto{G1519} Jerusalem{G2419}, not{G3361} knowing{G1492}{(G5761)} the things that shall befall{G4876}{(G5694)} me{G3427} there{G1722}{G846}:
And now beholde I goo bounde in the sprete vnto Ierusalem and knowe not what shall come on me there
And now beholde, I go bounde in ye sprete vnto Ierusale, not knowinge what shal happen there vnto me,
And nowe beholde, I goe bound in the Spirit vnto Hierusalem, and know not what things shall come vnto me there,
And nowe beholde I go bounde in the spirite vnto Hierusale, not knowyng the thynges that shall come vnto me:
And now, behold, I go bound in the spirit unto Jerusalem, not knowing the things that shall befall me there:
Now, behold, I go bound by the Spirit to Jerusalem, not knowing what will happen to me there;
`And now, lo, I -- bound in the Spirit -- go on to Jerusalem, the things that shall befall me in it not knowing,
And now, behold, I go bound in the spirit unto Jerusalem, not knowing the things that shall befall me there:
And now, behold, I go bound in the spirit unto Jerusalem, not knowing the things that shall befall me there:
And now, as you see, I am going to Jerusalem, a prisoner in spirit, having no knowledge of what will come to me there:
Now, behold, I go bound by the Spirit to Jerusalem, not knowing what will happen to me there;
And now, compelled by the Spirit, I am going to Jerusalem without knowing what will happen to me there,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23 annet enn at Den Hellige Ånd i by etter by vitner og sier at lenker og trengsler venter meg.
24 Men jeg anser ikke livet mitt som dyrebart for meg selv, bare jeg kan fullføre mitt løp med glede og den tjenesten jeg har mottatt fra Herren Jesus, nemlig å vitne om nådens evangelium fra Gud.
25 Og nå vet jeg at dere alle, blant hvem jeg har gått omkring og forkynt Guds rike, aldri vil få se ansiktet mitt igjen.
23 Men nå har jeg ikke lenger noe arbeidsfelt i disse områdene, og jeg har i mange år hatt et sterkt ønske om å komme til dere.
24 Når jeg drar til Spania, håper jeg å besøke dere; jeg håper å se dere underveis og få hjelp fra dere på reisen etter først å ha gledet meg over fellesskapet med dere en tid.
25 Men nå drar jeg til Jerusalem for å tjene de hellige der.
11 Da han var kommet til oss, tok han beltet til Paulus, bandt sine egne hender og føtter og sa: «Så sier Den Hellige Ånd: På denne måten skal jødene i Jerusalem binde den mannen som eier dette beltet, og utlevere ham i hendene på hedningene.»
12 Da vi hørte dette, ba vi og de som bodde der Paulus inntrengende om ikke å dra opp til Jerusalem.
13 Men Paulus svarte: «Hvorfor gråter dere og knuser mitt hjerte? For jeg er ikke bare villig til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navns skyld.»
21 Etter at disse tingene var fullført, besluttet Paulus i ånden at når han hadde reist gjennom Makedonia og Akaia, skulle han dra til Jerusalem, og sa: «Etter at jeg har vært der, må jeg også se Roma.»
21 Jeg har vitnet både for jøder og grekere om omvendelse til Gud, og om troen på vår Herre Jesus Kristus.
21 Men han sa til meg: 'Gå av sted, for jeg vil sende deg langt bort, til hedningefolkene.'
10 Da sa jeg: 'Hva skal jeg gjøre, Herre?' Og Herren sa til meg: 'Reis deg og gå inn i Damaskus. Der skal du få vite alt som er bestemt at du skal gjøre.'
11 Og da jeg ikke kunne se på grunn av glansen fra dette lyset, ble jeg ledet ved hånden av dem som var med meg, og kom slik inn i Damaskus.
17 Da jeg var kommet tilbake til Jerusalem og ba i tempelet, falt jeg i ekstase
18 og så ham si til meg: 'Skynd deg og forlat Jerusalem raskt; for de kommer ikke til å ta imot ditt vitnesbyrd om meg.'
19 Da sa jeg: 'Herre, de vet jo at jeg fengslet og slo i synagogene dem som trodde på deg.
18 Da de var kommet til ham, sa han til dem: «Dere vet hvordan jeg har levd blant dere hele tiden fra første dag jeg satte min fot i Asia,
19 idet jeg har tjent Herren med all ydmykhet, under mange tårer, og prøvelser som har rammet meg ved jødenes onde planer.
2 Og da han hadde reist gjennom disse områdene, og gitt dem mange formaninger, kom han til Hellas,
4 Jeg forfulgte denne Veien helt til døden, bandt og satte både menn og kvinner i fengsel.
5 Dette kan både ypperstepresten og hele eldsteskapet bevitne. Fra dem mottok jeg også brev til brødrene, og dro til Damaskus for å føre dem som var der, bundet til Jerusalem for at de kunne straffes.
6 Men det skjedde, da jeg var underveis og nærmet meg Damaskus omkring middagstid, lyste plutselig et sterkt lys fra himmelen omkring meg.
17 Og da Jesus dro opp til Jerusalem, tok han de tolv disiplene til side på veien og sa til dem:
18 ‘Se, vi går opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal bli overgitt til yppersteprestene og de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden,
31 så jeg må bli reddet fra dem i Judea som ikke tror, og at min tjeneste for Jerusalem må bli godtatt av de hellige.
19 ved kraftige tegn og under, ved Guds Ånds kraft, slik at jeg har forkynt Kristi evangelium fullt ut fra Jerusalem og områdene rundt til Illyria.
20 som jeg er sendebud for også i mine lenker. Be om at jeg i dette kan tale frimodig, slik jeg bør tale.
21 Av disse grunnene grep jødene meg i tempelet og forsøkte å drepe meg.
22 Men ved Guds hjelp har jeg stått fast til denne dag, og vitner både for små og store uten å si noe annet enn det profetene og Moses sa skulle finne sted:
16 og dra forbi dere til Makedonia, og igjen fra Makedonia komme tilbake til dere, og deretter bli sendt videre av dere til Judea.
4 Der fant vi disipler og ble hos dem i sju dager. Ved Ånden sa de til Paulus at han ikke skulle dra opp til Jerusalem.
33 Og han svarte ham: «Herre, jeg er rede til å gå med deg både i fengsel og i døden!»
17 Jeg vil redde deg fra ditt eget folk og fra hedningene, som jeg nå sender deg til.
28 Når jeg har fullført dette og på en trygg måte har overlevert denne frukten til dem, vil jeg dra innom dere på vei til Spania.
15 Etter disse dagene gjorde vi oss klare og dro opp til Jerusalem.
28 Etter at han hadde sagt dette, gikk han videre opp mot Jerusalem.
6 For nå blir jeg allerede båret fram som drikkoffer, og min avskjeds stund er nær.
12 Ånden sa til meg at jeg skulle gå med dem uten å tvile. Disse seks brødrene ble også med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
31 Så tok han de tolv til side og sa til dem: Se, vi går opp til Jerusalem, og alt det som profetene har skrevet om Menneskesønnen, skal oppfylles.
12 Midt under dette var jeg på vei til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra yppersteprestene.
20 Fordi jeg var usikker på hvordan jeg skulle behandle slike spørsmål, spurte jeg ham om han ville dra til Jerusalem og der bli dømt om disse ting.
16 For Paulus hadde bestemt seg å seile forbi Efesos, slik at han ikke skulle miste tid i Asia; han skyndte seg for å nå Jerusalem innen pinsefesten hvis det var mulig.
4 Og dersom det passer at også jeg reiser, skal de dra sammen med meg.
13 Vi gikk i forveien til skipet, og seilte mot Assos; der skulle vi ta Paulus om bord, for slik hadde han bestemt, ettersom han selv hadde tenkt å gå til fots.
20 Derfor har jeg bedt om å få se dere og tale med dere; for jeg bærer denne lenken for Israels håps skyld.»
22 Han vandret videre gjennom byer og landsbyer, og underviste mens han var på vei til Jerusalem.
11 Den følgende natten stod Herren ved ham og sa: «Vær ved godt mot, Paulus! For slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, slik må du også vitne i Roma.»
16 For jeg skal vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.»
21 men tok avskjed med dem og sa: «Jeg må for all del holde høytiden som nå kommer, i Jerusalem; men jeg vil komme tilbake igjen til dere om Gud vil.» Så seilte han ut fra Efesos.