Apostlenes gjerninger 20:25
Og nå vet jeg at dere alle, blant hvem jeg har gått omkring og forkynt Guds rike, aldri vil få se ansiktet mitt igjen.
Og nå vet jeg at dere alle, blant hvem jeg har gått omkring og forkynt Guds rike, aldri vil få se ansiktet mitt igjen.
Og nå vet jeg at dere alle, som jeg har gått omkring blant og forkynt Guds rike for, ikke skal se ansiktet mitt mer.
Og nå, se, jeg vet at dere alle som jeg har gått omkring hos og forkynte Guds rike, ikke lenger skal se mitt ansikt.
Og nå, se, jeg vet at dere alle, blant hvem jeg har gått omkring og forkynt Guds rike, ikke lenger skal se ansiktet mitt.
Og nå, se, jeg vet at dere alle, blant hvem jeg har gått og forkynt Guds rike, ikke mer skal se mitt ansikt.
Og nå vet jeg at dere, som jeg har forkynte Guds rike til, ikke lenger vil se mitt ansikt.
Og nå, se, jeg vet at dere alle, blant hvem jeg har gått og forkynte Guds rike, aldri mer skal se mitt ansikt.
Og nå vet jeg at dere alle, som jeg har vandret blant og forkynt Guds rike, aldri mer skal se mitt ansikt.
Og nå, se, jeg vet at dere alle, blant hvem jeg har gått og forkynt Guds rike, skal ikke se mitt ansikt lenger.
Og nå, se, jeg vet at dere alle, blant hvem jeg har gått omkring og forkynt Guds rike, ikke mer skal se mitt ansikt.
Og nå, se, jeg vet at dere alle, som jeg har preket Guds rike blant, ikke skal se mitt ansikt mer.
Og nå, se, jeg vet at dere alle, blant dem jeg har forkynnet Guds rike, aldri mer vil få se mitt ansikt.
Og nå vet jeg at dere alle, blant hvem jeg har gått omkring og forkynt Guds rike, aldri vil få se ansiktet mitt igjen.
Nå vet jeg at dere ikke lenger vil se mitt ansikt, blant dere som jeg har gått omkring og forkynt Guds rike.
'And now, behold, I know that none of you among whom I have gone about proclaiming the kingdom will see my face again.'
Nå vet jeg at alle dere, som jeg har gått iblant mens jeg forkynte Guds rike, ikke mer skal se mitt ansikt.
Og nu see, jeg veed, at I ikke skulle mere see mit Ansigt, I alle, iblandt hvilke jeg haver vandret omkring og prædiket Guds Rige.
And now, behold, I know that ye all, among whom I have gone prehing the kingdom of God, shall see my fe no more.
Og nå, se, jeg vet at dere alle, blant dem jeg har gått og forkynnet Guds rike, ikke vil se mitt ansikt mer.
And indeed, now I know that you all, among whom I have gone preaching the kingdom of God, will see my face no more.
Og nå, se, jeg vet at dere alle, blant hvem jeg har gått omkring og forkynte Guds rike, ikke vil se mitt ansikt mer.
Nå vet jeg at dere ikke mer skal se mitt ansikt, dere alle blant hvem jeg har gått omkring og forkynt Guds rike.
Nå vet jeg at dere alle, som jeg har forkynt Guds rike for, aldri mer skal se mitt ansikt.
Og nå er jeg klar over at dere, blant hvem jeg har forkynt riket, ikke vil se mitt ansikt igjen.
And{G2532} now,{G3568} behold,{G2400} I{G1473} know{G1492} that{G3754} ye{G5210} all,{G3956} among{G1722} whom{G3739} I went{G1330} about preaching{G2784} the kingdom,{G932} {G2316} shall see{G3700} my{G3450} face{G4383} no more.{G3765}
And{G2532} now{G3568}, behold{G2400}{(G5628)}, I{G1473} know{G1492}{(G5758)} that{G3754} ye{G5210} all{G3956}, among{G1722} whom{G3739} I have gone{G1330}{(G5627)} preaching{G2784}{(G5723)} the kingdom{G932} of God{G2316}, shall see{G3700}{(G5695)} my{G3450} face{G4383} no more{G3765}.
And now beholde I am sure yt hence forth ye all (thorow who I have gone preachinge ye kyngdome of God) shall se my face no moore.
And now beholde, I knowe that ye shal se my face nomore, all ye, thorow whom I haue gone, and preached the kyngdome of God.
And now behold, I know that henceforth ye all, through whome I haue gone preaching the kingdome of God, shall see my face no more.
And nowe beholde, I am sure that hencefoorth ye al, through who I haue gone preachyng the kyngdome of God, shall see my face no more.
And now, behold, I know that ye all, among whom I have gone preaching the kingdom of God, shall see my face no more.
Now, behold, I know that you all, among whom I went about preaching the Kingdom of God, will see my face no more.
`And now, lo, I have known that no more shall ye see my face, -- ye all among whom I did go preaching the reign of God;
And now, behold, I know that ye all, among whom I went about preaching the kingdom, shall see my face no more.
And now, behold, I know that ye all, among whom I went about preaching the kingdom, shall see my face no more.
And now I am conscious that you, among whom I have gone about preaching the kingdom, will not see my face again.
"Now, behold, I know that you all, among whom I went about preaching the Kingdom of God, will see my face no more.
“And now I know that none of you among whom I went around proclaiming the kingdom will see me again.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18 Da de var kommet til ham, sa han til dem: «Dere vet hvordan jeg har levd blant dere hele tiden fra første dag jeg satte min fot i Asia,
19 idet jeg har tjent Herren med all ydmykhet, under mange tårer, og prøvelser som har rammet meg ved jødenes onde planer.
20 Jeg har holdt ikke noe tilbake som kunne være til gagn for dere, men har forkynt og undervist dere offentlig og fra hus til hus.
21 Jeg har vitnet både for jøder og grekere om omvendelse til Gud, og om troen på vår Herre Jesus Kristus.
22 Og se, nå er jeg bundet av ånden på vei til Jerusalem, uten å vite hva som der vil møte meg,
23 annet enn at Den Hellige Ånd i by etter by vitner og sier at lenker og trengsler venter meg.
24 Men jeg anser ikke livet mitt som dyrebart for meg selv, bare jeg kan fullføre mitt løp med glede og den tjenesten jeg har mottatt fra Herren Jesus, nemlig å vitne om nådens evangelium fra Gud.
26 Derfor erklærer jeg for dere i dag at jeg er ren for alles blod.
27 For jeg har ikke unnlatt å forkynne dere hele Guds råd.
37 Alle begynte å gråte høyt og kastet seg om halsen på Paulus og kysset ham.
38 De sørget mest av alt over de ordene han hadde sagt, at de ikke skulle få se ansiktet hans mer. Og de fulgte ham helt til skipet.
31 Våk derfor, og husk at jeg i tre år, natt og dag, ikke sluttet å advare hver eneste én med tårer.
32 Og nå, brødre, overgir jeg dere til Gud og hans nådes ord, som har kraft til å oppbygge dere og gi dere en arv sammen med alle de hellige.
5 Jeg vil komme til dere når jeg har dratt gjennom Makedonia, for jeg skal faktisk gjennom Makedonia.
6 Og kanskje blir jeg en tid hos dere, ja, kanskje hele vinteren, slik at dere kan hjelpe meg videre dit jeg drar.
7 For denne gang vil jeg ikke treffe dere bare på gjennomreise, men håper å bli en stund sammen med dere dersom Herren tillater det.
25 Og da jeg er trygg på dette, vet jeg at jeg skal bli værende og bli hos dere alle til fremgang og glede i troen,
26 slik at dere skal ha rikelig grunn til å glede dere i Kristus Jesus ved at jeg på nytt kommer til dere.
14 For jeg vet at jeg snart skal forlate min kropp, slik vår Herre Jesus Kristus har vist meg.
15 Og jeg vil også ivre slik at dere til enhver tid etter min bortgang kan ha disse ting i minne.
23 Men nå har jeg ikke lenger noe arbeidsfelt i disse områdene, og jeg har i mange år hatt et sterkt ønske om å komme til dere.
24 Når jeg drar til Spania, håper jeg å besøke dere; jeg håper å se dere underveis og få hjelp fra dere på reisen etter først å ha gledet meg over fellesskapet med dere en tid.
25 Men nå drar jeg til Jerusalem for å tjene de hellige der.
18 Herren gi ham å finne barmhjertighet hos Herren på den dagen! Og hvor mye han hjalp meg i Efesos, vet du selv svært godt.
21 Men han sa til meg: 'Gå av sted, for jeg vil sende deg langt bort, til hedningefolkene.'
16 og dra forbi dere til Makedonia, og igjen fra Makedonia komme tilbake til dere, og deretter bli sendt videre av dere til Judea.
14 Men jeg håper å se deg snart, så vi kan snakke ansikt til ansikt. Fred være med deg. Våre venner hilser deg. Hils vennene ved navn.
18 og så ham si til meg: 'Skynd deg og forlat Jerusalem raskt; for de kommer ikke til å ta imot ditt vitnesbyrd om meg.'
6 For nå blir jeg allerede båret fram som drikkoffer, og min avskjeds stund er nær.
29 For jeg vet dette, at etter min bortgang skal glupske ulver trenge inn blant dere, og de vil ikke spare flokken.
34 Dere vet selv at disse hendene har arbeidet for mine behov, og også for dem som var med meg.
21 Etter at disse tingene var fullført, besluttet Paulus i ånden at når han hadde reist gjennom Makedonia og Akaia, skulle han dra til Jerusalem, og sa: «Etter at jeg har vært der, må jeg også se Roma.»
10 Men du har fullt ut kjent min lære, min livsførsel, mine hensikter, min tro, langmodighet, kjærlighet og tålmodighet,
19 Etter at han hadde hilst på dem, fortalte han i detalj om alt det Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
29 Og jeg vet at når jeg kommer til dere, kommer jeg med Kristi evangeliums fulle velsignelse.
13 Men Paulus svarte: «Hvorfor gråter dere og knuser mitt hjerte? For jeg er ikke bare villig til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navns skyld.»
16 Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, og igjen om en liten stund skal dere se meg, fordi jeg går til Faderen.
20 Hva jeg skriver til dere, se, jeg lyver ikke for Gud!
11 Til slutt, brødre, gled dere! Bli fullkomne, la dere formane, ha ett sinn og lev i fred. Så skal kjærlighetens og fredens Gud være med dere.
20 For jeg har ingen med samme sinn som så oppriktig vil ha omsorg for deres vel.
17 Men vi, brødre, som har vært skilt fra dere for en kort tid—bare i det ytre og ikke i hjertet—har så mye mer ivrig lengtet etter å få se dere ansikt til ansikt.
19 Enn en liten stund, og verden ser meg ikke lenger, men dere ser meg. Fordi jeg lever, skal også dere leve.
19 For jeg vet at dette gjennom deres bønner og Jesu Kristi Ånds hjelp skal føre til min utfrielse.
20 Dette er min inderlige lengsel og mitt håp, at jeg ikke skal skamme meg over noe, men at Kristus nå, som alltid før, med all frimodighet skal bli æret i min kropp, enten ved liv eller ved død.
2 Og da han hadde reist gjennom disse områdene, og gitt dem mange formaninger, kom han til Hellas,
30 Dere står i den samme kampen som dere så jeg hadde, og som dere nå hører at jeg fortsatt har.
28 Derfor skynder jeg meg enda mer med å sende ham, slik at dere kan glede dere over å se ham igjen, og jeg kan bli mindre sorgfull.
29 Og Moses sa: Du har talt rett; jeg skal ikke se ditt ansikt igjen.
3 Og nettopp dette skrev jeg til dere, for at jeg ikke, når jeg kom, skulle få sorg av dem som jeg burde ha glede av. Jeg har jo tillit til dere alle at min glede også er gleden hos dere alle.
11 Enten det derfor er jeg eller de andre—slik forkynner vi, og slik kom dere til troen.