Apostlenes gjerninger 5:29
Da svarte Peter og de andre apostlene: «En skal adlyde Gud mer enn mennesker.»
Da svarte Peter og de andre apostlene: «En skal adlyde Gud mer enn mennesker.»
Da svarte Peter og de andre apostlene: Vi må adlyde Gud mer enn mennesker.
Da svarte Peter og apostlene: En må lyde Gud mer enn mennesker.
Men Peter og apostlene svarte: Vi må lyde Gud mer enn mennesker.
Da svarte Peter og de andre apostlene og sa, Vi må lydige mot Gud mer enn mot mennesker.
Peter og de andre apostlene svarte: «Det er mer riktig å adlyde Gud enn mennesker.»
Da svarte Peter og de andre apostlene og sa: Vi bør adlyde Gud mer enn mennesker.
Peter og apostlene svarte: Man må adlyde Gud mer enn mennesker.
Da svarte Peter og de andre apostlene og sa: Vi burde adlyde Gud mer enn mennesker.
Men Peter og apostlene svarte: Man må lyde Gud mer enn mennesker.
Da svarte Peter og de andre apostlene: Vi må lyde Gud mer enn mennesker.
Da svarte Peter og de andre apostlene: «Vi må heller være lydige mot Gud enn mot mennesker.»
Da svarte Peter og de andre apostlene: «En skal adlyde Gud mer enn mennesker.»
Men Peter og apostlene svarte: "Vi må lyde Gud mer enn mennesker.
But Peter and the apostles replied, 'We must obey God rather than men.'
Peter og apostlene svarte: «Vi må adlyde Gud mer enn mennesker.
Men Petrus og Apostlerne svarede og sagde: Man bør adlyde Gud mere end Menneskene.
Then Peter and the other apostles answered and said, We ought to obey God rather than men.
Da svarte Peter og de andre apostlene: Vi må adlyde Gud mer enn mennesker.
Then Peter and the other apostles answered and said, We ought to obey God rather than men.
Men Peter og apostlene svarte: "Vi må adlyde Gud mer enn mennesker.
Peter og apostlene svarte: "En må lyde Gud mer enn mennesker.
Men Peter og apostlene svarte: Vi må adlyde Gud mer enn mennesker.
Men Peter og apostlene svarte: Vi må lyde Gud mer enn mennesker.
But{G1161} Peter{G4074} and{G2532} the{G652} apostles{G652} answered{G611} and{G2532} said,{G2036} We{G3980} must{G1163} obey{G3980} God{G2316} rather{G3123} than{G2228} men.{G444}
Then{G1161} Peter{G4074} and{G2532} the other apostles{G652} answered{G611}{(G5679)} and said{G2036}{(G5627)}, We ought{G1163}{(G5748)} to obey{G3980}{(G5721)} God{G2316} rather{G3123} than{G2228} men{G444}.
Peter and the other Apostles answered and sayde: We ought moare to obey God then men.
But Peter and the Apostles answered, and sayde: We ought more to obeye God then men.
Then Peter and the Apostles answered, & sayd, We ought rather to obey God then men.
Then Peter and the other Apostles aunswered, and sayde: We ought more to obey God then men.
Then Peter and the [other] apostles answered and said, We ought to obey God rather than men.
But Peter and the apostles answered, "We must obey God rather than men.
And Peter and the apostles answering, said, `To obey God it behoveth, rather than men;
But Peter and the apostles answered and said, We must obey God rather than men.
But Peter and the apostles answered and said, We must obey God rather than men.
But Peter and the Apostles, answering, said, We have to do the orders of God, not of man.
But Peter and the apostles answered, "We must obey God rather than men.
But Peter and the apostles replied,“We must obey God rather than people.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Men da de hadde befalt dem å gå ut av rådssalen, rådslo de med hverandre og sa:
16 «Hva skal vi gjøre med disse mennene? Et åpenbart mirakel har skjedd gjennom dem, tydelig for alle Jerusalems innbyggere, og vi kan ikke fornekte det.
17 For at dette ikke skal spre seg ytterligere blant folket, må vi strengt advare dem om at de ikke lenger får tale til noen i dette navnet.»
18 De kalte dem så inn igjen og forbød dem strengt å tale eller undervise i Jesu navn.
19 Men Peter og Johannes svarte og sa til dem: «Avgjør selv om det er rett overfor Gud å høre mer på dere enn på Gud.
20 For vi kan ikke annet enn å tale om det vi har sett og hørt.»
21 Etter at de hadde truet dem enda mer, lot de dem gå; for de fant ikke hvordan de kunne straffe dem, på grunn av folket, for alle priste Gud for det som hadde skjedd.
25 Så kom en og meldte dem: «Se, mennene dere satte i fengsel, står i tempelet og underviser folket.»
26 Da gikk tempelkommandanten med vaktene bort og hentet dem, men uten voldsbruk, for de fryktet at folket skulle steine dem.
27 Da de hadde hentet dem, stilte de dem foran Rådet, og ypperstepresten forhørte dem:
28 «Vi befalte dere strengt at dere ikke skulle undervise i dette navnet; likevel har dere fylt Jerusalem med læren deres og vil legge ansvaret for denne mannens blod på oss.»
30 Våre fedres Gud reiste opp Jesus, som dere drepte ved å henge ham på et tre.
7 Da de hadde stilt dem midt iblant seg, spurte de: «Ved hvilken kraft eller i hvilket navn har dere gjort dette?»
8 Da svarte Peter, fylt av Den Hellige Ånd: «Dere som er ledere for folket og Israels eldste!
9 Når vi i dag blir forhørt på grunn av en god gjerning gjort mot den syke mannen, hvordan han er blitt helbredet,
38 Derfor sier jeg dere nå: Hold dere borte fra disse mennene, la dem være. For dersom dette rådet eller denne gjerningen er av mennesker, blir det ikke til noe.
39 Men er det fra Gud, vil dere ikke kunne stoppe dem; pass opp at dere ikke viser dere å kjempe mot Gud.»
40 De lyttet til ham, tilkalte apostlene, lot dem piske, forbød dem å tale i Jesu navn og slapp dem fri.
41 Apostlene gikk så fra Rådet, glade fordi de var funnet verdige til å lide vanære for Jesu navns skyld.
37 Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: «Hva skal vi gjøre, brødre?»
14 Da reiste Peter seg sammen med de elleve, hevet stemmen og sa til dem: «Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem! La dette være kjent for dere, og lytt nøye til mine ord:
32 Vi er hans vitner om alt dette, og det er også Den Hellige Ånd, som Gud har gitt dem som adlyder ham.»
33 Da de hørte dette, ble de rasende og planla å rydde dem av veien.
35 Deretter sa han til dem: «Israelittiske menn, pass på hva dere er i ferd med å gjøre med disse mennene.
20 Han sa til dem: «Men hvem sier dere at jeg er?» Da svarte Peter: «Guds Kristus.»
5 Men noen av fariseernes parti som hadde kommet til troen, reiste seg og sa at det var nødvendig å omskjære dem og befale dem å holde Moseloven.
6 Apostlene og de eldste kom sammen for å drøfte denne saken.
7 Etter at det hadde vært mye diskusjon, stod Peter opp og sa til dem: Menn, brødre, dere vet at Gud for en tid siden valgte ut meg, slik at Hedningene gjennom min munn skulle høre evangeliets ord og tro.
27 Da svarte Peter og sa til ham: «Se, vi har forlatt alt og fulgt deg. Hva skal så vi få?»
18 la hånd på apostlene og satte dem i det offentlige fengselet.
19 Men om natten åpnet Herrens engel fengselsdørene, førte dem ut og sa:
20 «Gå, still dere fram i tempelet, og tal til folket alle ord om dette livet.»
21 Da de hørte dette, gikk de tidlig om morgenen inn i tempelet og underviste. Men ypperstepresten og hans følge kalte sammen Rådet og hele Israels eldsteråd, og sendte bud til fengselet for å hente apostlene.
28 Da sa Peter: Se, vi har forlatt alt og fulgt deg!
29 Se nå på deres trusler, Herre, og gi dine tjenere å tale ditt ord med all frimodighet,
46 For de hørte dem tale med tunger og opphøye Gud. Da svarte Peter,
47 Kan noen nekte vannet, slik at disse ikke blir døpt, som har mottatt Den Hellige Ånd likesom vi?
13 Underordne dere for Herrens skyld enhver menneskelig ordning, enten det gjelder kongen som den øverste myndighet,
5 Da tok Peter til orde og sa til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, én til deg, én til Moses og én til Elia.»
30 De svarte: «Hvis han ikke var en forbryter, hadde vi ikke overgitt ham til deg.»
26 Men Peter reiste ham opp og sa: «Reis deg! Jeg er selv også bare et menneske.»
12 Da Peter så det, talte han til folket: «Israelittiske menn, hvorfor undrer dere dere over dette, eller hvorfor stirrer dere på oss, som om det er ved vår egen kraft eller fromhet at vi fikk denne mannen til å gå?
13 Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, våre fedres Gud, har herliggjort sin Sønn Jesus, han som dere utleverte og fornektet overfor Pilatus, da han hadde besluttet å gi ham fri.
15 og forårsaket at livets fyrste ble drept, men Gud har oppreist ham fra de døde, noe som vi er vitner om.
12 Og det er heller ikke frelse i noen annen, for det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, ved hvilket vi skal bli frelst.»
16 Folket svarte og sa: Gud forby at vi forlater Herren for å tjene andre guder.
68 Simon Peter svarte ham: Herre, til hvem skal vi gå? Du har det evige livs ord.
15 I de dagene reiste Peter seg midt blant disiplene — det var samlet omkring ett hundre og tjue personer — og sa:
28 Da begynte Peter å si til ham: «Se, vi har forlatt alt og fulgt deg.»
29 Men Peter sa til ham: «Selv om alle faller fra, kommer ikke jeg til å gjøre det.»