Forkynneren 3:4

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

En tid for å gråte, og en tid for å le; en tid for å sørge, og en tid for å danse;

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 15:20 : 20 Og profetinnen Miriam, Arons søster, tok en tamburin i hånden, og alle kvinnene fulgte etter henne med tamburiner og danser.
  • Rom 12:15 : 15 Gled dere med dem som gleder seg, og gråt med dem som gråter.
  • Joh 16:20-22 : 20 Sannelig, sannelig sier jeg dere: Dere skal gråte og klage, men verden skal glede seg. Dere skal sørge, men deres sorg skal bli til glede. 21 Når en kvinne føder, har hun smerte fordi hennes tid er kommet; men når hun har født barnet, husker hun ikke lenger smerten, av glede over at et menneske er født til verden. 22 Slik har også dere sorg nå, men jeg skal se dere igjen, og deres hjerte skal glede seg, og ingen skal ta gleden fra dere.
  • Sal 30:5 : 5 For hans vrede varer bare et øyeblikk, men hans nåde varer livet ut; gråt kan vare en natt, men glede kommer om morgenen.
  • 2 Kor 7:10 : 10 For bedrøvelse etter Guds sinn virker en omvendelse som fører til frelse, og som ingen angrer på; men verdens bedrøvelse fører til død.
  • Jak 4:9 : 9 Kjenn deres nød, sørg og gråt; la deres latter bli forvandlet til sorg, og deres glede til bedrøvelse.
  • Sal 126:5-6 : 5 De som sår med tårer, skal høste med jubel. 6 Den som går gråtende ut og bærer såkorn, skal med sikkerhet komme tilbake med jubel, bærende på sine kornbånd.
  • Jes 22:12-13 : 12 Og på den dagen kalte Herren Gud, hærskarenes Gud, til gråt og sørging, til å rake skallen bar og til å binde seg med sekkestrie. 13 Se da var det glede og fryd, slaktet av okser og sauer, etende kjøtt og drikkende vin: «La oss spise og drikke, for i morgen skal vi dø.»
  • Matt 9:15 : 15 Jesus svarte dem: «Kan bryllupsgjestene sørge så lenge brudgommen ennå er hos dem? Men det skal komme dager da brudgommen blir tatt fra dem, og da skal de faste.
  • Matt 11:17 : 17 og sier: ‘Vi spilte fløyte for dere, og dere danset ikke; vi sang sørgesanger for dere, og dere klaget ikke.’
  • Luk 1:13-14 : 13 Men engelen sa til ham: «Frykt ikke, Sakarja, for din bønn er blitt hørt. Din kone Elisabet skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Johannes. 14 Du skal få glede og fryd, og mange skal glede seg over hans fødsel.
  • Luk 1:58 : 58 Hennes naboer og slektninger hørte at Herren hadde vist stor barmhjertighet mot henne, og de gledet seg med henne.
  • Luk 6:21-25 : 21 Salige er dere som nå sulter, for dere skal mettes. Salige er dere som nå gråter, for dere skal le. 22 Salige er dere når menneskene hater dere og utstøter dere og håner dere og forkaster deres navn som ondt - for Menneskesønnens skyld. 23 Gled dere på den dagen og hopp av fryd, for stor er lønnen deres i himmelen; slik gjorde jo deres fedre mot profetene.» 24 «Men ve dere som er rike, for dere har allerede fått deres trøst. 25 Ve dere som nå er mette, for dere skal hungre. Ve dere som nå ler, for dere skal sørge og gråte.
  • 2 Sam 6:16 : 16 Da Herrens ark kom inn i Davids by, så Mikal, Sauls datter, ut av vinduet og så kong David hoppe og danse for Herren; og hun foraktet ham i sitt hjerte.
  • Neh 8:9-9 : 9 Og Nehemja, som var stattholderen, og Esra, presten og den skriftlærde, og levittene som lærte folket, sa til hele folket: «Denne dagen er hellig for Herren deres Gud. Sørg ikke og gråt ikke.» For hele folket gråt da de hørte lovens ord. 10 Så sa han til dem: «Gå hjem, spis fete retter og drikk søte drikkevarer, og send deler til dem som ikke har noe forberedt; for denne dagen er hellig for vår Herre. Vær ikke bedrøvet, for glede i Herren er deres styrke.» 11 Levittene roet hele folket og sa: «Vær stille, for dagen er hellig. Vær ikke lei dere.» 12 Da gikk hele folket av sted for å spise, drikke, sende deler og feire med stor glede, fordi de hadde forstått de ordene som var blitt forklart for dem.
  • Neh 9:1-9 : 1 På den tjuefjerde dagen i denne måneden var Israels barn samlet med faste, iført sekkestrie, og med jord på seg. 2 Israels ætt skilte seg fra alle fremmede, og de sto fram og bekjente sine synder og fedrenes misgjerninger. 3 De sto fram på sin plass og leste fra Herrens lovbok en fjerdedel av dagen; og en annen fjerdedel bekjente de og tilba Herren sin Gud. 4 Så sto levittene Jesjua, Bani, Kadmiel, Shebanja, Bunni, Sherebja, Bani og Kenani opp på trappen og ropte med høy røst til Herren sin Gud. 5 Levittene Jesjua, Kadmiel, Bani, Hasabneja, Sherebja, Hodia, Shebanja og Petakja sa: Stå opp og lovpris Herren deres Gud i evighet, og velsignet være ditt herlige navn, som er opphøyd over all velsignelse og lovprisning. 6 Du, ja du alene er Herren; du har skapt himmelen, himlenes himmel med hele sin hær, jorden og alt som er på den, havene og alt som er i dem, og du holder alt ved like; himmelens hær tilber deg. 7 Du er Herren Gud, som valgte Abram og førte ham ut fra Ur i Kaldea, og ga ham navnet Abraham. 8 Du så at hans hjerte var trofast mot deg, og du inngikk en pakt med ham for å gi Kanaanitterens land, Hettittenes, Amorittenes, Perisittenes, Jebusittenes og Girgasittenes land til hans ætt, og du har holdt ditt løfte, for du er rettferdig. 9 Du så våre fedres nød i Egypt og hørte deres rop ved Rødehavet. 10 Du utførte tegn og under på Farao, hans tjenere og hele folket i hans land, for du visste at de handlet hovmodig mot dem. Slik fikk du et navn som står ved makt den dag i dag. 11 Du delte sjøen foran dem, slik at de gikk tvers gjennom sjøen på tørt land; de som forfulgte dem, kastet du i dypet som en stein i de veldige vannene. 12 Du ledet dem om dagen med en skysøyle, og om natten med en ildsøyle for å gi dem lys på veien de skulle gå. 13 Du steg ned på Sinai-fjellet og talte med dem fra himmelen, og gav dem rette dommer, sanne lover, gode forskrifter og bud. 14 Du gjorde din hellige sabbat kjent for dem og gav dem bud, forskrifter og lover ved Moses, din tjener. 15 Du gav dem brød fra himmelen til å stille deres sult og lot vann renne fra berget for å slukke deres tørst. Du lovte dem at de skulle gå inn og ta det landet i eie som du hadde sverget å gi dem. 16 Men de og våre fedre handlet hovmodig, gjorde nakken stiv og hørte ikke på dine bud. 17 De nektet å adlyde, og de glemte de under du hadde gjort blant dem. De gjorde nakken stiv og bestemte seg for å vende tilbake til sitt slaveri, men du er en Gud som er villig til å tilgi, nådig og barmhjertig, sen til vrede og full av stor godhet, og du forlot dem ikke. 18 Da de til og med hadde laget seg en støpt kalv og sa: Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt, og handlet på en utrolig provoserende måte, 19 forlot du dem likevel ikke i ørkenen i din store nåde: skysøylen vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, og heller ikke ildsøylen om natten for å gi dem lys og veien de skulle gå. 20 Du gav dem også din gode ånd for å undervise dem, og du holdt ikke ditt manna tilbake fra deres munn og gav dem vann for deres tørst. 21 I førti år sørget du for dem i ørkenen, slik at de ikke manglet noe; deres klær ble ikke utslitt, og deres føtter hovnet ikke opp. 22 Du gav dem også kongeriker og folkeslag, og delte dem opp i hjørner; slik at de tok landet til Sihon i eie, og landet til kongen av Heshbon, og landet til kongen av Basan. 23 Du mangfoldiggjorde deres barn som himmelens stjerner, og førte dem inn i det landet som du hadde lovet deres fedre at de skulle gå inn i for å eie. 24 Barna gikk inn og tok landet i eie, og du underla dem landets innbyggere, kanaanittene, og gav dem i deres hender, sammen med deres konger og folket i landet, slik at de kunne gjøre med dem som de ønsket. 25 De tok befestede byer og et fruktbart land, og tok hus fulle av all godhet i eie, uthogde brønner, vingårder, olivengårder og mange frukttrær: de åt og ble mette og fete, og nøt din store godhet. 26 Likevel var de ulydige og gjorde opprør mot deg, kastet din lov bak sin rygg, drepte dine profeter som vitnet mot dem for å vende dem til deg, og fremprovoserte store utfordringer. 27 Derfor overga du dem i hendene til deres fiender, som plaget dem; og i deres nød, når de ropte til deg, hørte du dem fra himmelen; og i din store barmhjertighet gav du dem frelsere, som reddet dem fra fiendenes hånd. 28 Men etter at de fikk ro, gjorde de igjen ondt foran deg, derfor overga du dem i fiendenes hånd, slik at de hersket over dem, men når de vendte om og ropte til deg, hørte du dem fra himmelen; og mange ganger reddet du dem etter din barmhjertighet. 29 Du vitnet mot dem for å bringe dem tilbake til din lov, men de handlet hovmodig og hørte ikke på dine bud, men syndet mot dine påbud, (som om en mann gjør, han skal leve ved dem;) og de trakk skulderen til seg, gjorde nakken stiv og ville ikke høre. 30 Men over mange år bar du over med dem, og du vitnet mot dem ved din ånd gjennom dine profeter; men de ville ikke høre; og da overga du dem i hendene på folkeslagene omkring. 31 Men på grunn av din store barmhjertighet utslettet du dem ikke fullstendig, og du forlot dem ikke; for du er en nådig og barmhjertig Gud. 32 Nå derfor, vår Gud, den store, den mektige, og den fryktinngytende Gud, som holder pakt og viser nåde, la ikke all den nød som har kommet over oss virke liten for deg, over våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre, og hele ditt folk, fra kongene i Assyrias dager til denne dagen. 33 Men du har alltid vært rettferdig i alt som har kommet over oss; for du har handlet rett, men vi har gjort ondt. 34 Heller ikke våre konger, våre fyrster, våre prester eller våre fedre har holdt din lov, eller hørt på dine bud og dine vitnesbyrd, som du vitnet mot dem. 35 For de tjente deg ikke i sitt rike, eller i din store godhet som du skjenket dem, og heller ikke i det store og fruktbare landet som du la foran dem, og de vendte seg ikke bort fra sine onde gjerninger. 36 Se, vi er slaver i dag, og på landet som du ga til våre fedre for å nyte frukten og det gode av det, se, vi er slaver i det. 37 Det gir mye avkastning til kongene som du har satt over oss på grunn av våre synder: de har makt over våre kropper, og over vårt fe, som de vil, og vi er i stor nød. 38 På grunn av alt dette inngår vi en sikker pakt og skriver den ned; og våre fyrster, levitter og prester forsegler den.
  • Sal 126:1-2 : 1 Da Herren vendte Sions fangenskap, var vi som de som drømmer. 2 Da ble vår munn fylt med latter, og vår tunge med sang. Da sa de blant folkene: Herren har gjort store ting for dem.
  • 1 Mos 21:6 : 6 Og Sara sa: Gud har fått meg til å le, så alle som hører dette vil le med meg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Fork 3:1-3
    3 vers
    86%

    1 For alt er det en tid, og det er en tid for hvert formål under himmelen:

    2 En tid for å bli født, og en tid for å dø; en tid for å plante, og en tid for å rive opp det som er plantet;

    3 En tid for å drepe, og en tid for å lege; en tid for å bryte ned, og en tid for å bygge opp;

  • Fork 3:5-13
    9 vers
    85%

    5 En tid for å kaste bort steiner, og en tid for å samle steiner; en tid for å omfavne, og en tid for å avstå fra å omfavne;

    6 En tid for å søke, og en tid for å miste; en tid for å bevare, og en tid for å kaste bort;

    7 En tid for å rive i stykker, og en tid for å sy; en tid for å tie, og en tid for å tale;

    8 En tid for å elske, og en tid for å hate; en tid for krig, og en tid for fred.

    9 Hva utbytte har den som arbeider i det han strever med?

    10 Jeg har sett den møye som Gud har gitt til menneskenes barn for å drive dem med.

    11 Han har gjort alt vakkert i sin tid; også har han lagt evigheten i deres hjerte, slik at ingen kan forstå det verk som Gud gjør fra begynnelsen til slutten.

    12 Jeg vet at det ikke er noe godt i dem, annet enn at en mann gleder seg og gjør godt i sitt liv.

    13 Og også at hver mann bør spise og drikke og nyte det gode av all sin møye; det er Guds gave.

  • Fork 7:2-4
    3 vers
    74%

    2 Det er bedre å gå til sørgehuset enn til festhuset, for der er slutten for alle mennesker; og de levende legger det på hjertet.

    3 Sorg er bedre enn latter, for gjennom ansiktets sorg blir hjertet bedre.

    4 De vises hjerte er i sørgehuset, men dårenes hjerte er i gledehuset.

  • Jak 4:9
    72%

    9 Kjenn deres nød, sørg og gråt; la deres latter bli forvandlet til sorg, og deres glede til bedrøvelse.

  • Fork 8:14-15
    2 vers
    72%

    14 Det er en fåfengthet som skjer på jorden: at rettferdige mennesker opplever det som skulle bli de onde til del, og onde mennesker opplever det som skulle bli de rettferdige til del: jeg sier at også dette er fåfengt.

    15 Så roste jeg glede, fordi det ikke er noe bedre for mennesket under solen enn å spise, drikke og være glad, for det skal følge ham i hans arbeid de dager han lever, som Gud gir ham under solen.

  • Ordsp 14:13
    71%

    13 Selv i latter er hjertet sorgfullt, og slutten på den gleden er tyngde.

  • Fork 2:1-2
    2 vers
    71%

    1 Jeg sa i mitt hjerte: «Kom, la meg prøve deg med glede, nyt derfor lystene!» Men se, også dette er forgjeves.

    2 Om latter sa jeg: «Det er galskap», og om glede: «Hva nytte har det?»

  • Fork 8:6
    70%

    6 For til hvert formål er det tid og dom, derfor er menneskets nød stor over ham.

  • Sal 30:11
    70%

    11 Du har vendt min sorg til dans; du har tatt av meg sørgeklærne og kledd meg med glede,

  • Klag 5:15
    70%

    15 Gleden i våre hjerter er borte; vår dans er blitt til sorg.

  • Fork 3:16-17
    2 vers
    69%

    16 Og videre så jeg under solen stedene for dom, at ondskapen var der; og stedene for rettferdighet, at urettferdigheten var der.

    17 Jeg sa i mitt hjerte, Gud skal dømme de rettferdige og de onde; for det er en tid der for hvert formål og for hver gjerning.

  • Fork 7:14
    69%

    14 På fremgangens dag vær glad, men på motgangens dag overveid: Gud satte den ene opp mot den andre så mennesket ikke skal finne noe etter ham.

  • Fork 3:22
    69%

    22 Derfor innså jeg at det er ingenting bedre enn at en mann skal glede seg over sine gjerninger; for det er hans del: for hvem kan bringe ham til å se hva som skal skje etter ham?

  • Jer 31:13
    69%

    13 Da skal jomfruen glede seg i dansen, både unge menn og gamle sammen: For jeg vil gjøre deres sorg om til glede, og trøste dem, og gjøre dem glade etter deres sorg.

  • Fork 8:9
    68%

    9 Alt dette har jeg sett, og jeg har anvendt mitt hjerte for alle gjerninger som er gjort under solen: det er en tid hvor én mann hersker over en annen til sin egen skade.

  • Ordsp 15:13
    68%

    13 Et glad hjerte gir et lyst utseende, men av hjertets sorg blir ånden knust.

  • Fork 11:8-10
    3 vers
    68%

    8 Men hvis en mann lever mange år og gleder seg i dem alle, bør han også huske de mørke dagene, for de skal være mange. Alt som kommer er tomhet.

    9 Gled deg, unge mann, i din ungdom, og la hjertet ditt være muntert i dine ungdomsdager. Gå på ditt hjertes veier og etter det dine øyne ser; men vit at for alt dette skal Gud holde deg ansvarlig.

    10 Fjern derfor sorg fra hjertet ditt, og hold ondskap borte fra kroppen; for barndom og ungdom er meningsløs.

  • Ordsp 17:22
    68%

    22 Et glad hjerte virker som medisin, men en knust ånd tørker ut beinene.

  • Job 3:22
    67%

    22 Som er overmåte glade og jubler når de finner graven?

  • Sal 126:5
    67%

    5 De som sår med tårer, skal høste med jubel.

  • Rom 12:15
    67%

    15 Gled dere med dem som gleder seg, og gråt med dem som gråter.

  • Fork 9:3
    67%

    3 Dette er en ondskap blant alt som skjer under solen, at det er én hendelse for alle: ja, også menneskenes hjerter er fulle av ondskap, og galskap er i deres hjerter mens de lever, og etter det går de til de døde.

  • Fork 9:7
    67%

    7 Gå din vei, spis ditt brød med glede, og drikk din vin med et lykkelig hjerte; for Gud har akseptert dine gjerninger.

  • Fork 4:1
    67%

    1 Så vendte jeg tilbake og betraktet alle undertrykkelsene som skjer under solen: og se tårene hos dem som var undertrykt, og de hadde ingen trøster; og hos deres undertrykkere fantes det makt, men de hadde ingen trøster.

  • Job 8:21
    67%

    21 Inntil han fyller din munn med latter, og dine lepper med jubel.

  • Sal 149:3
    67%

    3 La dem prise hans navn med dans; la dem synge lovsanger til ham med tamburin og harpe.

  • Jes 24:8
    67%

    8 Gleden fra tamburinene opphører, lyden av de som fryder seg tar slutt, harpelyden opphører.

  • Matt 5:4
    67%

    4 Salige er de som sørger, for de skal bli trøstet.

  • Fork 2:24
    66%

    24 Det finnes ikke noe bedre for et menneske enn å spise, drikke og la sin sjel nyte godt av sitt arbeid. Også dette så jeg at var fra Guds hånd.

  • Job 21:12
    66%

    12 De tar tamburiner og harper, og gleder seg ved lyden av fløyte.

  • Matt 11:17
    66%

    17 og sier: ‘Vi spilte fløyte for dere, og dere danset ikke; vi sang sørgesanger for dere, og dere klaget ikke.’

  • Fork 7:6
    66%

    6 For som tistler som sprekker under en kjele, slik er dårens latter. Også dette er tomhet.

  • Fork 2:26
    66%

    26 For Gud gir den som er god i hans øyne visdom, kunnskap og glede; men synderen gir han strev, for å samle og hope opp, for at han skal gi det til den som er god for Gud. Dette er også forgjeves og jag etter vind.