19 Likevel sier dere: Hvorfor? Skal ikke sønnen bære faderens synd? Når sønnen har gjort det som er lovlig og rett, og har holdt mine forskrifter, og har utført dem, skal han sikkert leve.
20 Den sjel som synder, den skal dø. Sønnen skal ikke bære farens synd, og faren skal ikke bære sønnens synd: Rettferdigheten til den rettferdige skal være over ham, og den onde handlingen til den onde skal være over ham.
21 Men hvis den onde vender om fra alle sine synder som han har begått, og holder alle mine forskrifter, og gjør det som er lovlig og rett, skal han sikkert leve, han skal ikke dø.
22 Alle de overtredelser han har begått, skal ikke nevnes for ham: i den rettferdighet han har gjort, skal han leve.
23 Har jeg noe behag i at den onde skal dø? sier Herren Gud; og ikke heller at han skal omvende seg fra sine veier og leve?
24 Men når den rettferdige vender seg bort fra sin rettferdighet, og begår synd, og gjør i henhold til alle de avskyeligheter den onde mannen gjør, skal han leve? Alt han har gjort av rettferdighet skal ikke nevnes: for sitt frafall, som han har begått, og for sin synd, som han har syndet, skal han dø.
25 Men dere sier: Herrens vei er ikke rettferdig. Hør nå, Israels hus; Er ikke min vei rettferdig? Er ikke deres veier urettferdige?
26 Når en rettferdig mann vender seg bort fra sin rettferdighet, og begår synd, og dør i dem; for sin synd, som han har begått, skal han dø.
27 Igjen, når en ond mann vender seg bort fra sin ondskap, som han har begått, og gjør det som er lovlig og rett, skal han berge sin sjel til live.
28 Fordi han overveier, og vender seg bort fra alle overtredelser som han har begått, skal han visselig leve, han skal ikke dø.
29 Likevel sier Israels hus: Herrens vei er ikke rettferdig. Israels hus, er ikke mine veier rettferdige? Er ikke deres veier urettferdige?
30 Derfor vil jeg dømme dere, Israels hus, hver og en etter sine veier, sier Herren Gud. Omvend dere, og vend dere bort fra alle deres overtredelser; så urett ikke skal bli deres ødeleggelse.