1 Mosebok 50:11
Da Kanaans innbyggere så sørgehøytiden ved Atads treskeplass, sa de: Dette er en stor sorg for egypterne. Derfor kalte de stedet Abel-Misraim, som ligger på den andre siden av Jordan.
Da Kanaans innbyggere så sørgehøytiden ved Atads treskeplass, sa de: Dette er en stor sorg for egypterne. Derfor kalte de stedet Abel-Misraim, som ligger på den andre siden av Jordan.
Da landets innbyggere, kanaaneerne, så sorgen på Atads treskeplass, sa de: Dette er en tung sorg for egypterne. Derfor ble stedet kalt Abel-Misraim, som ligger bortenfor Jordan.
Da landets innbyggere, kanaaneerne, så sørgehøytiden ved Goren-Haatad, sa de: Dette er en dyp sorg for egypterne. Derfor ble stedet kalt Abel-Misrajim; det ligger på den andre siden av Jordan.
Da landets innbyggere, kanaanittene, så sorgen ved treskeplassen ved Atad, sa de: Dette er en stor sorg for Egypt. Derfor ble stedet kalt Avel Misrajim; det ligger på den andre siden av Jordan.
Da kanaaneerne, landets innbyggere, så sorgen ved Goren-Haatad, sa de: "Dette er en stor sorg for egypterne." Derfor ble stedet kalt Abel-Mitsraim, som ligger på den andre siden av Jordan.
Da innbyggerne i landet, kanaanittene, så sorgen på Atads treskeplass, sa de: "Dette er en tung sorg for egypterne." Derfor ble stedet kalt Abel-Mizraim, som er bortenfor Jordan.
Og da kananeerne i landet så sorgen på treskeplassen, sa de: Dette er en dyp sorg for egypterne; derfor fikk stedet navnet Abel-misraim, på den andre siden av Jordan.
Da kanaanittene som bodde i landet så sørgen ved Goren-Haatad, sa de: 'Dette er en stor sorg for egypterne.' Derfor kalte de stedet Abel-Misraim, som er på den andre siden av Jordan.
Da de innfødte i landet, kanaaneerne, så sørgen på treskeplassen ved Atad, sa de: 'Dette er en tung sorg for egypterne.' Derfor kalte de stedet Abel-Mitzraim, som ligger på andre siden av Jordan.
Da Kanaans innbyggere så sørgehøytiden ved Atads treskeplass, sa de: Dette er en stor sorg for egypterne. Derfor kalte de stedet Abel-Misraim, som ligger på den andre siden av Jordan.
Da innbyggerne i landet, kanaanittene, så sorgen på Atads treskeslette, sa de: «Dette er en dyp sorg for egypterne; derfor ble stedet kalt Abelmizraim, det som ligger på den andre siden av Jordan.»
Da de som bodde i Kanaans land så sørgehøytiden på Goren-Atad, sa de: «Dette er en tung sorg for egypterne.» Derfor kalte de stedet Avel-Misraim, som er på den andre siden av Jordan.
When the Canaanite inhabitants of the land saw the mourning at the threshing floor of Atad, they said, 'This is a deep mourning for the Egyptians.' Therefore, the place was named Abel Mizraim, which is near the Jordan.
Da innbyggerne i landet, kananittene, så sørgehøytiden ved Goren-Atad, sa de: 'Dette er en alvorlig sørg i Egypt.' Derfor ble stedet kalt Abel-Mizraim, som er på den andre siden av Jordan.
Og Cananiten, som boede i Landet, saae den Sorg ved den Lade Atad, og, de sagde: Denne er en svar Sorg for Ægypterne; derfor kaldte man det (Steds) Navn: Ægypternes Sorg; det er paa hiin Side Jordanen.
And when the inhabitants of the land, the Canaanites, saw the mourning in the floor of Atad, they said, This is a grievous mourning to the Egyptians: wherefore the name of it was called Abel-mizraim, which is beyond Jordan.
Da de som bodde i landet, kanaaneerne, så sørgen ved Gorens treskeplass, sa de: «Dette er en tung sorg for egypterne.» Derfor ble stedet kalt Abel-Misraim, som ligger forbi Jordan.
And when the inhabitants of the land, the Canaanites, saw the mourning in the floor of Atad, they said, This is a grievous mourning to the Egyptians, therefore the name of it was called Abel Mizraim, which is beyond the Jordan.
Da innbyggerne i landet, kanaanittene, så sørgen på treskeplassen Atad, sa de: "Dette er en dyp sørg av egypterne." Derfor ble stedet kalt Abel-Mizraim, som er bortenfor Jordan.
Da landets innbyggere, kanaaneerne, så sørgehøytiden på treskeplassen ved Atad, sa de: 'Dette er en stor sorg for egypterne.' Derfor ble stedet kalt 'Egypternes sorg', og det ligger på andre siden av Jordan.
Da landets innbyggere, kanaaneerne, så sørgehøytiden på Atads treskeplass, sa de: Dette er en stor sorg for egypterne. Derfor kalte de stedet Abel-Misraim, som ligger bortom Jordan.
Da folkene i landet, kanaanittene, ved kornlåven Atad så deres sorg, sa de: Stor er egypternes sorg. Derfor ble stedet kalt Abel-Mizraim, på den andre siden av Jordan.
And when the inhabitants{H3427} of the land,{H776} the Canaanites,{H3669} saw{H7200} the mourning{H60} in the floor{H1637} of Atad,{H329} they said,{H559} This is a grievous{H3515} mourning{H60} to the Egyptians:{H4714} wherefore the name of it{H8034} was called{H7121} Abel-mizraim,{H67} which is beyond{H5676} the Jordan.{H3383}
And when the inhabitants{H3427}{(H8802)} of the land{H776}, the Canaanites{H3669}, saw{H7200}{(H8799)} the mourning{H60} in the floor{H1637} of Atad{H329}, they said{H559}{(H8799)}, This is a grievous{H3515} mourning{H60} to the Egyptians{H4714}: wherefore the name of it{H8034} was called{H7121}{(H8804)} Abelmizraim{H67}, which is beyond{H5676} Jordan{H3383}.
When the enhabiters of the lande the Cananytes sawe the moornynge in ye felde of Atad they saide: this is a greate moornynge which the Egiptians make. Wherfore ye name of the place is called Abel mizraim which place lyeth beyonde Iordane.
And wha the people in the lande (the Cananites) sawe the mournynge in the playne of Atad, they sayde: The Egipcias make there greate lametacion. Therfore is the place called: The lamentacion of the Egipcians, which lyeth beyonde Iordane.
And when the Canaanites the inhabitants of the lande sawe the mourning in Goren Atad, they sayde, This is a great mourning vnto the Egyptians: wherefore the name thereof was called Abel Mizraim, which is beyond Iorden.
And when the inhabiters of the lande euen the Chananites, sawe the mournyng in the corne floore of Atad, they sayde: This is a great mournyng vnto the Egyptians. Wherefore the name of the place is called, The mournyng of the Egyptians, & it is beyond Iordane.
And when the inhabitants of the land, the Canaanites, saw the mourning in the floor of Atad, they said, This [is] a grievous mourning to the Egyptians: wherefore the name of it was called Abelmizraim, which [is] beyond Jordan.
When the inhabitants of the land, the Canaanites, saw the mourning in the floor of Atad, they said, "This is a grievous mourning by the Egyptians." Therefore, the name of it was called Abel Mizraim, which is beyond the Jordan.
and the inhabitant of the land, the Canaanite, see the mourning in the threshing-floor of Atad, and say, `A grievous mourning `is' this to the Egyptians;' therefore hath `one' called its name `The mourning of the Egyptians,' which `is' beyond the Jordan.
And when the inhabitants of the land, the Canaanites, saw the mourning in the floor of Atad, they said, This is a grievous mourning to the Egyptians: wherefore the name of it was called Abel-mizraim, which is beyond the Jordan.
And when the inhabitants of the land, the Canaanites, saw the mourning in the floor of Atad, they said, This is a grievous mourning to the Egyptians: wherefore the name of it was called Abel-mizraim, which is beyond the Jordan.
And when the people of the land, the people of Canaan, at the grain-floor of Atad, saw their grief, they said, Great is the grief of the Egyptians: so the place was named Abel-mizraim, on the other side of Jordan.
When the inhabitants of the land, the Canaanites, saw the mourning in the floor of Atad, they said, "This is a grievous mourning by the Egyptians." Therefore, its name was called Abel Mizraim, which is beyond the Jordan.
When the Canaanites who lived in the land saw them mourning at the threshing floor of Atad, they said,“This is a very sad occasion for the Egyptians.” That is why its name was called Abel Mizraim, which is beyond the Jordan.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Da dro Josef opp for å begrave sin far, og med ham dro alle faraos tjenere, husets eldste og alle de eldste i Egypt.
8 Og hele Josefs hus, hans brødre og hans fars hus, men de lot sine små barn, sine flokker og buskap bli igjen i Gosen.
9 Med ham dro både vogner og ryttere; det var et veldig stort følge.
10 Da de kom til treskeplassen ved Atad, som er på den andre siden av Jordan, holdt de en stor og veldig sørgetid, og han sørget over sin far i syv dager.
12 Hans sønner gjorde som han hadde befalt dem.
13 Hans sønner førte ham til Kanaans land og begravde ham i hulen på Makpelas mark, det stedet Abraham hadde kjøpt sammen med marken fra hetitten Efron til eiendom som gravsted, foran Mamre.
14 Etter å ha begravet sin far, vendte Josef tilbake til Egypt, han og hans brødre og alle de som hadde dratt opp med ham for å begrave hans far.
1 Og Josef la seg over farens ansikt, gråt over ham og kysset ham.
2 Josef befalte sine tjenere, legene, å balsamere hans far, og legene balsamerte Israel.
3 Førti dager gikk forbi for ham; så lang tid tok balsameringen, og egypterne sørget over ham i sytti dager.
4 Da sørgedagene var over, talte Josef til faraos hoff og sa: Hvis jeg nå har funnet nåde for deres øyne, så forstå min forespørsel til farao.
5 Min far fikk meg til å sverge og sa: Se, jeg dør; i min grav som jeg har gravd ut for meg i Kanaans land, skal du begrave meg. La meg nå få dra dit og begrave min far, så skal jeg komme tilbake.
30 Er de ikke på den andre siden av Jordan, ved veien hvor solen går ned, i landet til kanaanittene som bor i steppen overfor Gilgal, ved Morehs sletter?
34 Jakob rev i stykker klærne sine, kledde seg i sekkestrie, og sørget over sin sønn i mange dager.
35 Alle hans sønner og døtre prøvde å trøste ham, men han nektet å la seg trøste og sa: Jeg vil sørge over min sønn til jeg går i graven. Slik gråt faren hans over ham.
49 Og de slo leir ved Jordan, fra Bet-Jesjimot til Abel-Sjittim på Moabs sletter.
7 Og som for meg, da jeg kom fra Paddan, døde Rakel ved min side i Kanaans land på veien, da det ennå var et stykke å gå til Efrat; og jeg begravde henne der langs veien til Efrat, som er Betlehem.
11 På den dagen skal det være en stor sorg i Jerusalem, som sørgen ved Hadadrimmon i Megiddos dal.
52 Og den andre kalte han Efraim: For Gud har gjort meg fruktbar i mitt lidelses land.
5 Og i alt var det sytti personer som stammet fra Jakob. Josef var allerede i Egypt.
47 Laban kalte den Jegarsahaduta, men Jakob kalte den Gilead.
22 Efraim, deres far, sørget i mange dager, og hans brødre kom for å trøste ham.
18 Og gikk langs den nordlige siden mot Arabah, og gikk ned til Arabah.
15 Så dro Jakob ned til Egypt, og han døde, han og våre fedre.
25 Og de dro opp fra Egypt og kom til Kanaans land, til sin far Jakob.
18 Og de bodde fra Havila til Sur, som ligger foran Egypt, når man går mot Assyria. Ismael falt til ro blant sine brødre.
26 Så døde Josef, 110 år gammel, og de balsamerte ham, og han ble lagt i en kiste i Egypt.
1 Lotten for Josefs barn strakte seg fra Jordan ved Jeriko, til vannet ved Jeriko mot øst, til den ødemarken som går opp fra Jeriko gjennom fjellet Betel.