Jesaja 64:1
Å, om du bare ville rive himmelen i stykker og stige ned, så fjellene skal smelte foran ditt ansikt.
Å, om du bare ville rive himmelen i stykker og stige ned, så fjellene skal smelte foran ditt ansikt.
Å, om du ville rive himmelen i stykker og stige ned, så fjellene smeltet for ditt ansikt!
Som når ilden antennes og får vannet til å koke, for å gjøre ditt navn kjent for dine fiender, så folkeslagene skjelver for ditt åsyn.
Som når ilden tennes, ild som får vann til å koke, for å gjøre navnet ditt kjent for dine motstandere, så folkene skjelver foran deg.
Som når en ild brenner og grenene skjelver, for å gjøre ditt navn kjent for dine fiender, skal folkeslagene frykte deg.
Å, om du bare ville rive himlene i stykker og stige ned, så fjellene ville skjelve for ditt åsyn,
Å, om du ville åpne himmelen og komme ned, så fjellene kunne flyte i ditt nærvær!
Som ilden får smeltet stoffet til å flamme opp, og som vannet begynner å koke når ilden brenner, slik skal fiendene dine kjenne navnet ditt, og nasjonene skal skjelve foran deg.
Som ild som smelter metaller, slik at vannet koker, for å gjøre ditt navn kjent for dine fiender, vil folkeslagene skjelve foran deg.
Å, om du bare ville rive himmelen i stykker og stige ned, så fjellene skal smelte foran ditt ansikt.
Å, om du kunne rive himmelen i stykker, om du kunne komme ned, slik at fjellene kunne rase sammen ved din nærhet,
Som når ildens glød smelter vannet, slik at ditt navn blir kjent for dine fiender, skal folkeslagene skjelve foran deg.
Oh, that you would tear open the heavens and come down, so that the mountains would quake at your presence—
Som når en smeltende ild brenner, kokevann får ilden til å gnistre opp, for å gjøre ditt navn kjent for dine fiender og for at nasjonene skal skjelve foran deg.
Ligesom Ild optænder det, der smeltes, (ligesom) Ild kommer Vand til at syde, — for at lade dine Fjender kjende dit Navn, (og) Hedningerne skulle bæve for dit Ansigt.
Oh that thou wouldest rend the heavens, that thou wouldest come down, that the mountains might flow down at thy presence,
Å, om du bare ville rive himmelen i stykker og stige ned, så fjellene skal flyte bort foran deg!
Oh that you would rend the heavens, that you would come down, that the mountains might flow down at your presence,
Å, at du ville rive himlene og komme ned, så fjellene kunne skjelve for ditt ansikt.
Har du ikke revet himmelen? Du steg ned, fjellene smeltet foran deg.
Å, om du bare ville rive himmelen opp og stige ned, så fjellene skalv i ditt nærvær.
Å, om himmelen ville åpne seg og komme ned, så fjellene skalv for deg, som når ild setter fyr på krattet, eller som når vann koker av varmen fra ilden, for å gjøre ditt navn fryktet av dine fiender, så folkeslagene skjelver for deg.
Oh{H3863} that thou wouldest rend{H7167} the heavens,{H8064} that thou wouldest come down,{H3381} that the mountains{H2022} might quake{H2151} at thy presence,{H6440}
Oh{H3863} that thou wouldest rend{H7167}{(H8804)} the heavens{H8064}, that thou wouldest come down{H3381}{(H8804)}, that the mountains{H2022} might flow down{H2151}{(H8738)} at thy presence{H6440},
O that thou woldest cleue the heauen in sonder, & come downe: that the mountaynes might melt awaye at thy presence,
Oh, that thou wouldest breake the heauens, and come downe, and that the mountaines might melt at thy presence!
O that thou wouldest cleaue the heauens in sunder & come downe, that the mountaines might melt away at thy presence:
¶ Oh that thou wouldest rend the heavens, that thou wouldest come down, that the mountains might flow down at thy presence,
Oh that you would tear the heavens, that you would come down, that the mountains might quake at your presence,
Didst Thou not rend the heavens? Thou didst come down, From thy presence did mountains flow,
Oh that thou wouldest rend the heavens, that thou wouldest come down, that the mountains might quake at thy presence,
Oh that thou wouldest rend the heavens, that thou wouldest come down, that the mountains might quake at thy presence,
O let the heavens be broken open and come down, so that the mountains may be shaking before you, As when fire puts the brushwood in flames, or as when water is boiling from the heat of the fire: to make your name feared by your haters, so that the nations may be shaking before you;
Oh that you would tear the heavens, that you would come down, that the mountains might quake at your presence,
(63:19b) If only you would tear apart the sky and come down! The mountains would tremble before you!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Som når en brennende ild får vannet til å koke, for å gjøre ditt navn kjent blant dine fiender, slik at nasjonene skal skjelve foran ditt ansikt!
3 Når du gjorde fryktinngytende ting som vi ikke hadde ventet, steg du ned, og fjellene smeltet foran ditt ansikt.
5 Bøy dine himler, Herre, og stig ned: rør ved fjellene, så de ryker.
6 Slyng lyn, og spred dem: skyt dine piler, og ødelegg dem.
3 For se, Herren kommer ut fra sitt sted, og han vil stige ned og trå på høydene på jorden.
4 Da skal fjellene smelte under ham, og dalene skal spaltes, som voks foran ild, og som vann som renner ned en bratt skråning.
4 Han truer havet og tørker det ut, og lar alle elver tørke inn. Bashan og Karmel visner, og blomsten i Libanon visner.
5 Fjellene skjelver for ham, og åsene smelter; jorden rister foran hans ansikt, ja, verden og alle som bor der.
6 Hvem kan stå imot hans vrede? Hvem kan overleve hans brennende harme? Hans fryktelige vrede strømmer ut som en ild, og klippene sprenges av ham.
15 Se ned fra himmelen, og betrakt fra din hellighets og herlighets bolig: hvor er din nidkjærhet og din styrke, dine medfølende barmhjertigheter mot meg? Er de holdt tilbake?
4 Hans lyn opplyste verden: jorden så det, og skalv.
5 Fjellene smeltet som voks foran Herrens nærvær, for Herrens nærvær over hele jorden.
6 Himlene forkynner hans rettferdighet, og alle folk ser hans herlighet.
8 Jorden skalv, himmelen dryppet ved Guds nærvær; selv Sinai skalv ved Guds nærvær, Israels Gud.
4 Herre, da du dro ut fra Seir, da du marsjerte fra Edoms marker, skalv jorden, og himmelen dryppet, skyene lot også vann falle.
5 Fjellene smeltet for Herren, selv Sinai for Herren, Israels Gud.
10 Fjellene så deg og skalv; vannstrømmen gikk forbi; dypet løftet sin røst, det hevet sine hender høyt.
18 Og hele Sinai-fjellet røyket, fordi Herren steg ned på det i ild. Røyken steg opp som røyken fra en smelteovn, og hele fjellet skalv sterkt.
32 Han ser på jorden, og den skjelver; han rører ved fjellene, og de ryker.
18 Ditt tordens røst var i himmelen: lynene lyste opp verden: jorden skalv og ristet.
8 Da rystet og skalv jorden; himmelens grunnvoller ble satt i bevegelse og ristet, for han var vred.
9 Det steg røyk opp fra hans nesebor, og ild fortærte fra hans munn: glør ble antent av den.
10 Han bøyde også himmelen og kom ned; mørket var under hans føtter.
6 Dere fjell, at dere hoppet som værer; og dere små høyder, som lam?
7 Skjelv, du jord, for Herrens åsyn, for Jakobs Guds åsyn;
7 Da skalv og ristet jorden; også fjellets grunnvoller beveget seg og ble rystet, for han var vred.
8 Røyk steg opp fra hans nesebor, og fortærende ild fra hans munn; glør ble antent av den.
9 Han bøyde himmelen også, og kom ned; under hans føtter var det mørke.
1 Gud, du har forkastet oss, du har spredt oss, du har vært misfornøyd; vend deg tilbake til oss.
2 Du har fått jorden til å skjelve; du har brutt den opp: leg brekkene der; for den rister.
11 Vårt hellige og vakre hus, hvor våre fedre priste deg, er brent opp med ild, og alle våre herlige ting er ødelagt.
12 Vil du holde deg tilbake for disse tingene, Herre? Vil du tie stille og plage oss veldig?
30 Og Herren skal la sin herlige stemme høres, og skal vise synkingen av sin arm, med vreden av hans harme, og med flammen av en fortærende ild, med spredning, og uvær, og hagl.
21 For å gå inn i fjellsprekker og inn i klippehuler, av frykt for Herren og hans glans, når han reiser seg for å skake jorden kraftig.
7 Det er ingen som påkaller ditt navn, ingen som våkner for å gripe deg; for du har skjult ditt ansikt for oss og gjort oss til intet på grunn av våre misgjerninger.
14 Som ild brenner en skog, og som flammen setter fjellene i brann,
24 Jeg så fjellene, og se, de skalv, og alle åsene beveget seg.
1 Hør nå hva Herren sier: Reis deg, legg frem din sak for fjellene, og la høydene høre din stemme.
19 Å, Herre, til deg roper jeg: For ilden har ødelagt markenes beitemarker, og flammen har brent opp alle trærne på marken.
13 For se, han som formet fjellene og skapte vinden, og kunngjør for mennesket hva hans tanke er, som gjør morgenens mørke og trår på jordens høyder, Herren, Gud over hærskarene, er hans navn.
14 Herren tordnet fra himmelen, den Høyeste lød sin røst.
11 Herren sa: "Gå ut og still deg opp på fjellet for Herrens åsyn." Da passerte Herren forbi, og en stor og sterk vind rev fjellene i stykker og slo klippene foran Herren; men Herren var ikke i vinden. Etter vinden kom et jordskjelv; men Herren var ikke i jordskjelvet.
3 Vår Gud skal komme, og han skal ikke tie: en ild skal fortære foran ham, og det skal være en kraftig storm omkring ham.
4 Han skal kalle til himlene der oppe og til jorden for å dømme sitt folk.
8 De steg opp til fjellene, de sank ned i dalene, til stedet du hadde grunnlagt for dem.
11 Og dere nærmet dere og sto under fjellet; og fjellet brant med ild helt opp til himmelen, med mørke, skyer og dyp mørke.
20 slik at fiskene i havet, fuglene under himmelen, dyrene i marken, alle kryp som kryper på jorden, og alle mennesker som er på denne jordens overflate, skal skjelve i min nærhet. Fjellene skal bli kastet ned, klippeveggene skal falle, og enhver mur skal falle til jorden.
8 Drypp, dere himler, ovenfra, og la skyene øse ut rettferdighet; la jorden åpne opp, og la frelse frembringes, og rettferdighet spire frem sammen. Jeg, Herren, har skapt det.
3 Selv om vannene brøler og skummer, og fjellene skjelver på grunn av deres opprør. Sela.
5 Bli opphøyet, Gud, over himlene; la din herlighet være over hele jorden.