Jesaja 64:11
Vårt hellige og vakre hus, hvor våre fedre priste deg, er brent opp med ild, og alle våre herlige ting er ødelagt.
Vårt hellige og vakre hus, hvor våre fedre priste deg, er brent opp med ild, og alle våre herlige ting er ødelagt.
Vårt hellige og prektige hus, der fedrene våre priste deg, er brent opp av ild, og alle våre kostelige ting er lagt øde.
Kan du for alt dette holde deg tilbake, HERRE? Vil du tie og la oss bli så hardt plaget?
Vil du, for alt dette, holde deg tilbake, Herre? Vil du tie og plage oss så sterkt?
Skal du være taus over alt dette, Herre? Vil du være stille og la oss lide så mye?
Vårt hellige og herlige hus, der våre fedre priste deg, er brent opp med ild; og alle våre verdifulle ting er blitt ødelagt.
Vårt hellige og vakre hus, hvor våre fedre lovpriste deg, er brent; og alle våre kjære steder er ødelagt.
Herre! Vil du være stille ved alt dette? Vil du tie og straffe oss så hardt?
Vil du holde tilbake ved alt dette, Herre? Vil du tie stille og la oss lide så mye?
Vårt hellige og vakre hus, hvor våre fedre priste deg, er brent opp med ild, og alle våre herlige ting er ødelagt.
Vår hellige og vakre bolig, der våre fedre lovprisde deg, er fortært av ild, og alle våre herlige ting er ødelagt.
Vil du forbli taus til alt dette, Herre? Vil du holde deg stille og la oss bli tynget ned i stor grad?
For these things, will you restrain yourself, LORD? Will you remain silent and afflict us so severely?
Vil du holde deg tilbake, Herre, for alt dette? Vil du tie stille og la oss bli plaget utover mål?
Herre! vil du holde dig rolig ved disse Ting? vil du tie og fortrykke os saa saare?
Our holy and our beautiful house, where our fathers praised thee, is burned up with fire: and all our pleasant things are laid waste.
Vårt hellige og vakre hus, hvor våre fedre lovpriste deg, er brent opp med ild, og alle våre kostelige ting er blitt ødelagt.
Our holy and beautiful house, where our fathers praised you, is burned up with fire: and all our pleasant things are laid waste.
Vårt hellige og vakre hus, der våre fedre priste deg, er brent med ild; og alle våre fine steder er lagt i ruiner.
Vårt hellige og vakre hus, hvor våre fedre priste deg, har blitt brent med ild, og alle våre kjære eiendeler er blitt til ruin.
Vårt hellige og vakre hus, hvor våre fedre lovpriste deg, er brent med ild; og alle våre vakre steder er ødelagt.
Med tanke på alt dette, vil du fortsatt ikke gjøre noe, Herre? Vil du forbli stille og la vår straff fortsette å øke?
Our holy{H6944} and our beautiful{H8597} house,{H1004} where our fathers{H1} praised{H1984} thee, is burned{H8316} with fire;{H784} and all our pleasant places{H4261} are laid waste.{H2723}
Our holy{H6944} and our beautiful{H8597} house{H1004}, where our fathers{H1} praised{H1984}{(H8765)} thee, is burned up{H8316} with fire{H784}: and all our pleasant things{H4261} are laid waste{H2723}.
Oure holy house which is oure bewty, where oure fathers praysed the, is brent vp, yee all oure comodities and pleasures are waysted awaye.
The House of our Sanctuarie & of our glorie, where our fathers praysed thee, is burnt vp with fire and all our pleasant things are wasted.
Our holy house whiche is our beautie where our fathers praysed thee, is brent vp: yea, all our commodities and pleasures are wasted away.
Our holy and our beautiful house, where our fathers praised thee, is burned up with fire: and all our pleasant things are laid waste.
Our holy and our beautiful house, where our fathers praised you, is burned with fire; and all our pleasant places are laid waste.
Our holy and our beautiful house, Where praise Thee did our fathers, Hath become burnt with fire, And all our desirable things have become a waste.
Our holy and our beautiful house, where our fathers praised thee, is burned with fire; and all our pleasant places are laid waste.
Our holy and our beautiful house, where our fathers praised thee, is burned with fire; and all our pleasant places are laid waste.
In view of all this, will you still do nothing, O Lord? will you keep quiet, and go on increasing our punishment?
Our holy and our beautiful house, where our fathers praised you, is burned with fire; and all our pleasant places are laid waste.
Our holy temple, our pride and joy, the place where our ancestors praised you, has been burned with fire; all our prized possessions have been destroyed.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Dine hellige byer er blitt en ødemark; Sion er blitt en ødemark, Jerusalem er en ruin.
12 Vil du holde deg tilbake for disse tingene, Herre? Vil du tie stille og plage oss veldig?
19 Og de brente Guds hus ned og rev ned murene i Jerusalem, og brente alle dens palasser med ild, og ødela alle de kostbare karene.
6 Men nå bryter de ned det utskårne arbeidet med én gang, med økser og hammere.
7 De har kastet ild i din helligdom, de har vanæret ved å legge ned din bolig til jorden.
8 De sa i sine hjerter: La oss ødelegge dem sammen; de har brent opp alle Guds synagoger i landet.
5 Herren var som en fiende: han har oppslukt Israel, han har oppslukt alle hennes palasser: han har ødelagt hennes festninger, og har økt klage og sorg i datteren av Juda.
6 Og han har med vold tatt bort sitt tabernakel, som om det var fra en hage: han har ødelagt sine samlingssteder: Herren har fått de høytidelige fester og sabbater til å bli glemt i Sion, og har foraktet i sin vrede kongen og presten.
7 Herren har forkastet sitt alter, han har avskydd sitt helligdom, han har overgitt i fiendens hånd murene rundt hennes palasser; de har bråkt i Herrens hus, som på en høytidsdag.
8 Herren har besluttet å ødelegge muren til datteren av Sion: han har strukket ut et målebånd, han har ikke trukket sin hånd tilbake fra ødeleggelse: derfor fikk han vollene og muren til å sørge; de har blitt svake sammen.
7 Landet deres ligger øde, byene deres er brent med ild; deres jord blir fortært av fremmede rett foran øynene deres, og det er øde som omveltede av fremmede.
13 Og brente Herrens hus, og kongens hus; og alle husene i Jerusalem, og alle de store husene, brant han ned med ild.
11 Herren har fullført sin harme; han har utøst sin voldsomme vrede og tent en ild i Sion som har fortært dens grunnvoller.
51 Vi er forvirret, fordi vi har hørt vanære: skam har dekket våre ansikter: for fremmede har kommet inn i Herrens helligdommer.
19 For en stemme av klage høres fra Sion: Hvordan er vi ødelagt! Vi er dypt forvirret fordi vi har forlatt landet, fordi våre hjem har kastet oss ut.
14 For Israel har glemt sin Skaper og bygger templer; og Juda har økt antallet befestede byer: men jeg vil sende en ild mot hans byer, og den skal fortære hans palasser.
9 Han brant Herrens hus, kongens hus, alle husene i Jerusalem, og hvert stort hus brente han med ild.
18 Ditt hellige folk har hatt det bare en kort stund: våre motstandere har tråkket ned din helligdom.
6 Derfor ble min vrede og sinne utøst og opptent i byene i Juda og i Jerusalems gater; de er blitt ødelagt og forlatt, slik det er i dag.
1 Gud, hedningene har inntatt din arv; ditt hellige tempel har de vannæret, de har lagt Jerusalem i ruiner.
12 Derfor skal Sion for deres skyld bli pløyd som en åker, og Jerusalem skal bli til ruiner, og tempelberget som de øde høydene i skogen.
1 Hvordan har Herren dekket datteren av Sion med en sky i sin vrede, og kastet ned fra himmelen til jorden Israels skjønnhet, og han har ikke husket sitt fotskammel på sin vredes dag!
2 Herren har oppslukt alle Jakobs boliger, og har ikke hatt medlidenhet: han har kastet ned i sin harme datteren av Judas festninger; han har ført dem ned til jorden: han har vanhelliget riket og dets fyrster.
22 Så at Herren ikke lenger kunne tåle det, på grunn av deres onde handlinger og på grunn av de avskyelige tingene dere har begått; derfor er landet blitt en ødemark, en frykt og en forbannelse, uten noen innbygger, som det er i dag.
26 Jeg så, og se, det fruktbare landet var en ørken, og alle byene deri var brutt ned foran Herrens åsyn, og ved hans sterke vrede.
9 Kvinner blant mitt folk har dere kastet ut av hjemmene deres; barn har dere frarøvet min herlighet for alltid.
11 De har gjort den øde, og i sin øde tilstand sørger den for meg; hele landet er gjort øde, fordi ingen bryr seg.
17 Derfor er vårt hjerte svakt, øynene våre tåkes av sorg.
10 Fienden har rakt ut hånden mot alle hennes skatter; hun har sett at hedningene har gått inn i hennes helligdom, dem du bød at ikke skulle komme inn i din menighet.
8 Og kaldeerne brente kongens hus, og folkets hus, med ild, og rev ned Jerusalems murer.
7 For de har oppslukt Jakob og lagt hans bosted øde.
3 Løft dine føtter til de evige ødeleggelsene; alt det onde fienden har gjort i helligdommen.
7 Det er ingen som påkaller ditt navn, ingen som våkner for å gripe deg; for du har skjult ditt ansikt for oss og gjort oss til intet på grunn av våre misgjerninger.
7 De har også lukket dørene til forhallen, slukket lampene og har verken brent røkelse eller ofret brennoffer i den hellige plass til Israels Gud.
8 Derfor har Herrens vrede vært over Juda og Jerusalem, og han har overlatt dem til ulykke, skrekk og hån, som dere selv kan se med egne øyne.
9 For se, våre fedre har falt for sverdet, og våre sønner, døtre og koner er i fangenskap på grunn av dette.
19 Å, Herre, til deg roper jeg: For ilden har ødelagt markenes beitemarker, og flammen har brent opp alle trærne på marken.
1 Hvordan er gullet blitt matt! Hvordan er det fineste gull forandret! Steinene fra helligdommen er strødd ut på toppen av hver gate.
2 Vår arv har gått til fremmede, våre hus til utlendinger.
17 La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til vanære, så hedningene hersker over dem: hvorfor skal de si blant folket, Hvor er deres Gud?
20 Mens vår eiendom ikke er ødelagt, fortærer ilden restene av dem.
11 Nå er også mange nasjoner samlet mot deg som sier: La henne bli vanhelliget, og la vårt øye se på Sion.
31 Jeg vil gjøre byene deres til ødemark og bringe deres helligdommer i ruiner, og jeg vil ikke dufte den søte røk av deres offer.
18 Du har vanæret dine helligdommer gjennom dine mange synder, ved uretten i din handel, derfor førte jeg frem en ild fra din midte, den fortærte deg, og jeg gjorde deg til aske på jorden for alle dem som så på deg.
6 Fra Sions datter er all hennes skjønnhet forsvunnet; hennes fyrster er blitt som hjorter som ikke finner beite, og de har gått uten styrke foran forfølgeren.
16 Er ikke grødeofferet tatt bort for våre øyne, ja, glede og hyllest fra vår Guds hus?
16 Herre, etter all din rettferdighet, jeg ber deg: La din vrede og din harme vende seg bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell; fordi for våre synder og for våre fedres misgjerninger er Jerusalem og ditt folk blitt til hån for alle rundt oss.
11 Da sa jeg: Herre, hvor lenge? Og han svarte: Inntil byene ligger øde og uten innbyggere, og husene er uten mennesker, og landet ligger helt øde,
9 På den dagen skal hans sterke byer være som en forlatt grein, og en øverste grein, som de forlot på grunn av Israels barn: og det skal bli ødeleggelse.