Jesaja 64:9
Vær ikke veldig vred, Herre, og husk ikke misgjerning for alltid; se, vi er alle ditt folk.
Vær ikke veldig vred, Herre, og husk ikke misgjerning for alltid; se, vi er alle ditt folk.
Vær ikke svært vred, HERRE, og kom ikke urett i hu for alltid. Se, vi ber deg, vi er alle ditt folk.
Dine hellige byer er blitt til ødemark; Sion er blitt til ødemark, Jerusalem ligger øde.
Dine hellige byer er blitt ørken; Sion er blitt ørken, Jerusalem en ødemark.
Dine hellige byer har blitt en ørken, Zion har blitt en ødemark, Jerusalem er blitt en forlatt by.
Bli ikke svært vred, Herre, og kom ikke alltid våre misgjerninger i hu; se, vi ber, vi er alle ditt folk.
Vær ikke sint, O HERRE, og ikke huske våre misgjerninger til evig tid: Se, vi ber deg, vi er alle ditt folk.
Dine hellige steder har blitt til en ørken; Sion har blitt til en ørken, Jerusalem ligger i ruiner.
Dine hellige byer er blitt til en ørken; Sion har blitt en ørken, Jerusalem en ødemark.
Vær ikke veldig vred, Herre, og husk ikke misgjerning for alltid; se, vi er alle ditt folk.
Bli ikke altfor opprørt, å HERRE, og husk ikke våre misgjerninger for evig; se, vi ber deg, for vi er alle ditt folk.
Dine hellige byer er blitt en ørken; Sion er blitt en ørken, Jerusalem en ødemark.
Your holy cities have become a wilderness; Zion has become a wasteland, Jerusalem a desolation.
Dine hellige byer er blitt en ørken, Sion er blitt en ørken, Jerusalem en ødemark.
Dine Helligdoms Stæder ere blevne til en Ørk; Zion er bleven til en Ørk, Jerusalem er en Ødelæggelse.
Be not wroth very sore, O LORD, neither remember iniquity for ever: behold, see, we beseech thee, we are all thy people.
Vær ikke så vred, Herre, og husk ikke misgjerning for alltid: Se, vi ber deg, vi er alle ditt folk.
Do not be very angry, O LORD, neither remember iniquity forever: behold, see, we beseech you, we are all your people.
Vær ikke så veldig vred, Herre, og husk ikke synd for alltid. Se, vi ber deg, vi er alle ditt folk.
Vær ikke rasende, Herre, og husk ikke våre synder for alltid. Se, vi ber deg, vi er alle ditt folk.
Vær ikke overmåte vred, Herre, og husk ikke misgjerning for evig. Se, vi ber deg, vi er alle ditt folk.
Dine hellige byer har blitt ødelagt, Sion har blitt ødelagt, Jerusalem er en masse av sammenraste murer.
Be not wroth{H7107} very sore,{H3966} O Jehovah,{H3068} neither remember{H2142} iniquity{H5771} for ever:{H5703} behold, look,{H5027} we beseech thee, we are all thy people.{H5971}
Be not wroth{H7107}{(H8799)} very sore{H3966}, O LORD{H3068}, neither remember{H2142}{(H8799)} iniquity{H5771} for ever{H5703}: behold, see{H5027}{(H8685)}, we beseech thee, we are all thy people{H5971}.
Be not to sore displeased (o LORDE) and kepe not oure offences to loge in thy remembraunce, but considre that we all are thy people.
Be not angry, O Lorde, aboue measure, neither remember iniquitie for euer: lo, we beseech thee beholde, we are all thy people.
Be not to sore displeased O Lord, and kepe not our offences to long in thy remembraunce: but consider that we all are thy people.
Be not wroth very sore, O LORD, neither remember iniquity for ever: behold, see, we beseech thee, we [are] all thy people.
Don't be angry very sore, Yahweh, neither remember iniquity forever: see, look, we beg you, we are all your people.
Be not wroth, O Jehovah, very sore, Nor for ever remember iniquity, Lo, look attentively, we beseech Thee, Thy people `are' we all.
Be not wroth very sore, O Jehovah, neither remember iniquity for ever: behold, look, we beseech thee, we are all thy people.
Be not wroth very sore, O Jehovah, neither remember iniquity for ever: behold, look, we beseech thee, we are all thy people.
Your holy towns have become a waste, Zion has become a waste, Jerusalem is a mass of broken walls.
Don't be furious, Yahweh, neither remember iniquity forever: see, look, we beg you, we are all your people.
LORD, do not be too angry! Do not hold our sins against us continually! Take a good look at your people, at all of us!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Du møter dem som gleder seg og gjør rettferdighet, de som husker deg på dine veier. Se, du var vred, for vi har syndet; på dem er evighet, og vi skal bli frelst.
6 Men vi er alle som noe urent, og all vår rettferdighet er som skitne filler; vi visner alle som blader, og våre misgjerninger, som vinden, har tatt oss bort.
7 Det er ingen som påkaller ditt navn, ingen som våkner for å gripe deg; for du har skjult ditt ansikt for oss og gjort oss til intet på grunn av våre misgjerninger.
8 Men nå, Herre, du er vår far; vi er leiren, og du er pottemakeren; vi er alle dine henders verk.
8 Kom ikke våre tidligere synder i hu mot oss! La din barmhjertighet snart komme oss i møte, for vi er blitt så nedtrykt.
9 Hjelp oss, vår frelses Gud, for ditt navns ære; fri oss ut og tilgi våre synder for ditt navns skyld.
13 Slik det er skrevet i Mose lov, så kom all denne ulykken over oss, men vi ba ikke for Herrens, vår Guds, åsyn, for å vende oss fra våre misgjerninger og forstå din sannhet.
14 Derfor holdt Herren øye med ulykken og lot den komme over oss; for Herren vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han gjør, men vi har ikke hørt hans røst.
15 Og nå, Herre vår Gud, som førte ditt folk ut av Egypt med en mektig hånd og vant deg et navn som varer til denne dagen, vi har syndet, vi har handlet ondt.
16 Herre, etter all din rettferdighet, jeg ber deg: La din vrede og din harme vende seg bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell; fordi for våre synder og for våre fedres misgjerninger er Jerusalem og ditt folk blitt til hån for alle rundt oss.
20 Vi bekjenner, Herre, vår syndighet og våre fedres misgjerninger: for vi har syndet mot deg.
21 Forakt oss ikke, for ditt navns skyld, bryt ikke din herlighets trone: husk, bryt ikke din pakt med oss.
7 Herre, rettferdigheten tilkommer deg, men vi står her med skam, slik som i dag, mennene i Juda, innbyggerne i Jerusalem og hele Israel, både de som er nær og de som er langt borte, i alle de landene hvor du har drevet dem, på grunn av det troløshet de har vist mot deg.
8 Herre, vi står nå til skamme - våre konger, våre fyrster og våre fedre - fordi vi har syndet mot deg.
9 Til Herren vår Gud hører barmhjertighet og tilgivelse, selv om vi har gjort opprør mot ham.
15 Se ned fra himmelen, og betrakt fra din hellighets og herlighets bolig: hvor er din nidkjærhet og din styrke, dine medfølende barmhjertigheter mot meg? Er de holdt tilbake?
16 Du er visselig vår far, selv om Abraham ikke kjenner oss og Israel ikke anerkjenner oss: du, Herre, er vår far, vår gjenløser; ditt navn er fra evighet.
17 Herre, hvorfor har du latt oss gå bort fra dine veier, og forherdet våre hjerter så vi ikke frykter deg? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, dine stammers arvelodd.
12 Vil du holde deg tilbake for disse tingene, Herre? Vil du tie stille og plage oss veldig?
17 Alt dette er kommet over oss; likevel har vi ikke glemt deg, og vi har ikke sveket din pakt.
4 Herre, hærskarenes Gud, hvor lenge vil du være vred på ditt folks bønn?
4 Vend oss tilbake, Gud, vår frelse, og la din vrede mot oss opphøre.
5 Vil du være vred på oss for alltid? Vil du utvide din vrede til alle generasjoner?
6 Vil du ikke gjenreise oss igjen, så ditt folk kan glede seg i deg?
32 Nå derfor, vår Gud, den store, den mektige, og den fryktinngytende Gud, som holder pakt og viser nåde, la ikke all den nød som har kommet over oss virke liten for deg, over våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre, og hele ditt folk, fra kongene i Assyrias dager til denne dagen.
33 Men du har alltid vært rettferdig i alt som har kommet over oss; for du har handlet rett, men vi har gjort ondt.
27 Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob; se ikke på dette folks stivhet, heller ikke på deres ondskap, heller ikke på deres synd.
7 Å, Herre, selv om våre misgjerninger vitner mot oss, gjør det for ditt navns skyld: for våre frafall er mange; vi har syndet mot deg.
19 Tilgi, jeg ber deg, dette folkets synd, etter din store miskunn, like som du har tilgitt dette folk fra Egypt og inntil nå.
50 Og tilgi ditt folk som har syndet mot deg, og alle deres overtredelser som de har forbrutt seg med mot deg, og gi dem medfølelse fra dem som har ført dem bort som fanger, så de har medfølelse med dem.
19 Vi er dine: du regjerte aldri over dem; de ble ikke kalt ved ditt navn.
1 Herre, husk hva som har rammet oss! Se på vår vanære.
13 Og etter alt som har kommet over oss for våre onde gjerninger og vår store skyld, ser vi at du, vår Gud, har straffet oss mindre enn våre misgjerninger fortjente, og har gitt oss en slik befrielse som dette.
14 Skulle vi på nytt bryte dine bud og inngå vennskap med de folkene som praktiserer disse avskyelighetene? Vil du ikke bli sint på oss inntil du har fortært oss, slik at det ingen levning blir igjen, ei heller noen som kan unnslippe?
15 Å Herre, Israels Gud, du er rettferdig, for vi står her som de som har sluppet unna, slik det er denne dag. Se, vi er foran deg i våre misgjerninger, for vi kan ikke stå foran deg på grunn av dette.
7 Minnes ikke min ungdoms synder eller mine overtredelser. Husk meg i din nåde, for din godhets skyld, Herre.
12 For våre overtredelser er mange for deg, og våre synder vitner mot oss; for våre overtredelser er med oss, og våre misgjerninger, vi kjenner dem:
1 Gud, du har forkastet oss, du har spredt oss, du har vært misfornøyd; vend deg tilbake til oss.
9 Hvorfor er du som en forundret mann, som en mektig som ikke kan redde? Du, Herre, er jo midt iblant oss, og vi er kalt ved ditt navn; forlat oss ikke.
18 Hvem er en Gud lik deg, som tilgir misgjerning og overser overtredelsen til resten av sin arv? Han beholder ikke sin vrede for alltid, fordi han gleder seg i barmhjertighet.
42 Vi har syndet og gjort opprør: du har ikke tilgitt.
3 Vis oss nåde, Herre, vis oss nåde, for vi er overmåte fylt med forakt.
10 Dine hellige byer er blitt en ødemark; Sion er blitt en ødemark, Jerusalem er en ruin.
13 Vend tilbake, HERRE! Hvor lenge? Ha medfølelse med dine tjenere.
47 Men hvis de kommer til seg selv i landet hvor de er ført bort som fanger, omvender seg og bønnfaller deg i fiendens land der de er tatt til fange, og sier: Vi har syndet, handlet ondt og gjort urett,
23 Våkn opp, hvorfor sover du, Herre? Reis deg, kast oss ikke bort for alltid.
18 Å min Gud, bøy ditt øre og hør; åpne dine øyne og se våre ødeleggelser og byen som er kalt ved ditt navn; for vi kommer ikke med våre bønner for vår egen rettferdighet, men for din store barmhjertighets skyld.
19 Herre, hør; Herre, tilgi; Herre, lytt og handle; nøl ikke for din egen skyld, å min Gud, for din by og ditt folk er kalt ved ditt navn.
1 Gud, hvorfor har du forkastet oss for alltid? Hvorfor er din vrede som røyken mot fårene på din eng?
21 Vend oss tilbake til deg, Herre, så vi kan bli vendt, forny våre dager som i gamle dager.