Jeremia 38:15
Jeremia svarte Sidkia: «Hvis jeg sier det til deg, vil du ikke sikkert drepe meg? Og hvis jeg gir deg et råd, vil du ikke lytte til meg?»
Jeremia svarte Sidkia: «Hvis jeg sier det til deg, vil du ikke sikkert drepe meg? Og hvis jeg gir deg et råd, vil du ikke lytte til meg?»
Jeremia sa til Sidkia: Om jeg sier det til deg, vil du da ikke sikkert drepe meg? Og om jeg gir deg råd, vil du ikke høre på meg.
Jeremia sa til Sidkia: «Om jeg forteller deg det, vil du vel drepe meg; og om jeg gir deg råd, vil du ikke høre på meg.»
Jeremia sa til Sidkia: Forteller jeg deg det, dreper du meg sikkert; og gir jeg deg råd, vil du ikke høre på meg.
Jeremias svarte Sidkia: 'Hvis jeg forteller deg det, vil du drepe meg, og hvis jeg gir deg råd, vil du ikke lytte til meg.'
Jeremia sa til Sidkia: Hvis jeg sier det til deg, vil du da ikke drepe meg? Og hvis jeg gir deg råd, vil du ikke høre på meg?
Da sa Jeremia til Zedekiah: Hvis jeg forteller deg dette, vil du da sette meg i døden? Og hvis jeg gir deg råd, vil du høre på meg?
Jeremia svarte Sidkia: Hvis jeg forteller deg det, vil du ikke drepe meg? Og hvis jeg gir deg råd, vil du ikke lytte til meg.
Jeremia sa til Sidkia: «Hvis jeg forteller deg det, vil du ikke drepe meg, men hvis jeg gir deg råd, vil du ikke høre på meg.»
Jeremia svarte Sidkia: «Hvis jeg sier det til deg, vil du ikke sikkert drepe meg? Og hvis jeg gir deg et råd, vil du ikke lytte til meg?»
Jeremia svarte til Zedekiah: 'Hvis jeg forteller deg dette, vil du da ikke sette meg til døde? Og om jeg gir deg råd, vil du da ikke høre på meg?'
Jeremia svarte Sidkia: Hvis jeg forteller deg det, vil du da ikke drepe meg? Og hvis jeg gir deg råd, vil du ikke høre på meg.
Jeremiah said to Zedekiah, "If I give you an answer, will you not put me to death? And even if I did give you advice, you would not listen to me."
Jeremia svarte Sidkia: Hvis jeg forteller deg noe, vil du ikke drepe meg? Og om jeg gir deg råd, vil du ikke høre på meg.
Og Jeremias sagde til Zedekias: Om jeg forkynder dig (det), mon du ikke vist vil lade mig dræbe? og om jeg giver dig Raad, vil du dog ikke høre mig.
Then emiah said unto Zedekiah, If I declare it unto thee, wilt thou not surely put me to death? and if I give thee counsel, wilt thou not hearken unto me?
Da sa Jeremias til Sedekia: Hvis jeg forteller deg det, vil du ikke sikkert drepe meg? Og hvis jeg gir deg råd, vil du ikke lytte til meg?
Then Jeremiah said to Zedekiah, If I declare it to you, will you not surely put me to death? And if I give you counsel, will you not listen to me?
Da sa Jeremias til Sidkia: Hvis jeg sier det til deg, vil du ikke sikkert da drepe meg? Og hvis jeg gir deg råd, vil du ikke lytte til meg.
Jeremia svarte Sidkia: «Hvis jeg sier deg noe, vil du da ikke drepe meg? Og hvis jeg gir deg råd, vil du ikke høre på meg.»
Jeremia sa til Sidkia: Hvis jeg forteller deg det, vil du da ikke helt sikkert drepe meg? Og hvis jeg gir deg råd, vil du ikke høre på meg.
Jeremia svarte Sedekia: Hvis jeg gir deg svaret på spørsmålet ditt, vil du da ikke drepe meg? Og hvis jeg gir deg råd, vil du ikke høre på det.
Then Jeremiah{H3414} said{H559} unto Zedekiah,{H6667} If I declare{H5046} it unto thee, wilt thou not surely{H4191} put me to death?{H4191} and if I give thee counsel,{H3289} thou wilt not hearken{H8085} unto me.
Then Jeremiah{H3414} said{H559}{(H8799)} unto Zedekiah{H6667}, If I declare{H5046}{(H8686)} it unto thee, wilt thou not surely{H4191}{(H8687)} put me to death{H4191}{(H8686)}? and if I give thee counsel{H3289}{(H8799)}, wilt thou not hearken{H8085}{(H8799)} unto me?
The Ieremy answerde Sedechias: Yf I be playne vnto the, thou wilt cause me suffre death: yf I geue the coucell, thou wilt not folowe me.
Then Ieremiah sayd to Zedekiah, If I declare it vnto thee, wilt not thou slay me? and if I giue thee counsell, thou wilt not heare me.
Then Ieremie aunswered Zedekia, If I be playne vnto thee, thou wylt cause me to suffer death: yf I geue thee counsayle, thou wylt not folowe me.
Then Jeremiah said unto Zedekiah, If I declare [it] unto thee, wilt thou not surely put me to death? and if I give thee counsel, wilt thou not hearken unto me?
Then Jeremiah said to Zedekiah, If I declare it to you, will you not surely put me to death? and if I give you counsel, you will not listen to me.
And Jeremiah saith unto Zedekiah, `When I declare to thee, dost thou not surely put me to death? and when I counsel thee, thou dost not hearken unto me.'
Then Jeremiah said unto Zedekiah, If I declare it unto thee, wilt thou not surely put me to death? and if I give thee counsel, thou wilt not hearken unto me.
Then Jeremiah said unto Zedekiah, If I declare it unto thee, wilt thou not surely put me to death? and if I give thee counsel, thou wilt not hearken unto me.
Then Jeremiah said to Zedekiah, If I give you the answer to your question, will you not certainly put me to death? and if I make a suggestion to you, you will not give it a hearing.
Then Jeremiah said to Zedekiah, If I declare it to you, will you not surely put me to death? and if I give you counsel, you will not listen to me.
Jeremiah said to Zedekiah,“If I answer you, you will certainly kill me. If I give you advice, you will not listen to me.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24 Da sa Sidkia til Jeremia: «La ingen kjenne til disse ordene, så skal du ikke dø.
25 Men hvis fyrstene hører at jeg har snakket med deg, og de kommer til deg og sier: ‘Fortell oss hva du sa til kongen, ikke skjul det for oss, så vil vi ikke drepe deg; også hva kongen sa til deg,’
26 skal du si til dem: ‘Jeg ba om nåde fra kongen, at han ikke skulle føre meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.’»
27 Og alle fyrstene kom til Jeremia og spurte ham, og han fortalte dem alt etter de ordene kongen hadde befalt. Så lot de være å snakke mer med ham siden saken ikke var blitt kjent.
16 Så sverget kong Sidkia i hemmelighet til Jeremia: «Så sant Herren lever, som har gitt oss denne sjelen, jeg skal ikke drepe deg, og jeg skal ikke gi deg over i hendene til de mennene som søker ditt liv.»
17 Da sa Jeremia til Sidkia: «Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du gir deg over til kongen av Babylons fyrster, skal du få leve, og denne byen skal ikke brennes opp, og du skal leve, du og ditt hus.
18 Men hvis du ikke gir deg over til kongen av Babylons fyrster, skal denne byen bli gitt i kaldeernes hånd, og de skal brenne den opp, og du skal ikke slippe unna deres hånd.»
19 Kong Sidkia sa til Jeremia: «Jeg er redd for jødene som har gått over til kaldeerne, i tilfelle de utleverer meg i deres hånd og de driver gjøn med meg.»
20 Jeremia svarte: «De skal ikke utlevere deg. Adlyd da, jeg ber deg, Herrens røst, som jeg taler til deg, så vil det gå deg vel, og din sjel vil leve.»
21 Men hvis du nekter å overgi deg, da er dette ordet Herren har vist meg:
14 Da sendte kong Sidkia etter profeten Jeremia og hentet ham til seg i den tredje inngangen til Herrens hus. Og kongen sa til Jeremia: «Jeg vil spørre deg om en ting; skjul ingenting for meg.»
17 Senere sendte kong Sidkia og lot ham hente ut, og kongen spurte ham hemmelig i sitt hus og sa: "Er det et ord fra Herren?" Og Jeremia sa: "Det er det; for du skal bli overgitt i kongen av Babylons hånd."
18 Deretter sa Jeremia til kong Sidkia: "Hva har jeg gjort galt mot deg, eller mot dine tjenere, eller mot dette folket, at dere har satt meg i fengsel?
19 Hvor er nå dine profeter som profeterte for deg og sa, 'Kongen av Babylon skal ikke komme mot dere, eller mot dette land?'
20 Men hør nå, jeg ber deg, min herre kongen: La mitt ønske bli hørt for deg; la meg ikke sendes tilbake til skriveren Jonatans hus, for da dør jeg der."
3 Da sa Jeremia til dem: «Slik skal dere si til Sidkia:
6 Da talte profeten Jeremia alle disse ordene til Sidkia, kongen av Juda, i Jerusalem.
4 Da sa fyrstene til kongen: «Vi ber deg, la denne mannen bli drept, for på denne måten svekker han kampmoralen til krigerne som er igjen i denne byen, og også til hele folket, ved å tale slike ord til dem. Denne mannen søker ikke folkets beste, men deres ulykke.»
5 Da sa kong Sidkia: «Se, han er i deres hånd, for kongen kan ikke gjøre noe mot dere.»
3 Kongen av Juda, Sedekia, hadde sperret ham inne og sagt: Hvorfor profeterer du og sier: Så sier Herren, Se, jeg vil gi denne byen i Babylons konges hånd, og han skal innta den.
4 Og Sedekia, kongen av Juda, skal ikke unnslippe kaldeernes hånd, men skal bli gitt i Babylons konges hånd, og han skal tale med ham ansikt til ansikt, og hans øyne skal se hans øyne.
5 Og han skal føre Sedekia til Babylon, og der skal han være til jeg besøker ham, sier Herren: Til tross for at dere kjemper mot kaldeerne, vil dere ikke lykkes.
6 Og Jeremia sa: Herrens ord kom til meg og sa,
4 Men hør ordet fra Herren, Sidkia, kongen av Juda; Så sier Herren om deg: Du skal ikke dø for sverdet,
8 Da Jeremia var ferdig med å tale alt det Herren hadde befalt ham å tale til hele folket, grep prestene og profetene, og hele folket ham og sa: Du skal dø!
9 Hvorfor har du profetert i Herrens navn slik at dette huset skal bli som Silo og denne byen skal være øde uten innbyggere? Og hele folket samlet seg mot Jeremia i Herrens hus.
12 Jeg talte også til Sidkia, kongen av Juda, etter alle disse ordene, og sa: Legg deres nakker under kongen av Babylons åk og tjen ham og hans folk, og lev.
13 Hvorfor vil dere dø, du og ditt folk, ved sverd, sult og pest, slik Herren har talt mot den nasjonen som ikke vil tjene kongen av Babylon?
2 Så sier Herren, Israels Gud: Gå og tal til Sidkia, kongen av Juda, og si til ham: Så sier Herren: Se, jeg vil gi denne byen i hendene på kongen av Babylon, og han skal brenne den med ild.
1 Da hørte Sefatja, sønn av Mattan, og Gedalja, sønn av Passhur, og Jukal, sønn av Sjelemja, og Passhur, sønn av Malkia, ordene som Jeremia hadde talt til hele folket,
2 «Så sier Herren: Den som blir værende i denne byen, skal dø ved sverdet, sult eller pest, men den som går over til kaldeerne, skal leve; han skal redde livet sitt som en krigsbytte og skal leve.
4 Da sa profeten Jeremia til dem: Jeg har hørt dere, se, jeg skal be til Herren deres Gud i samsvar med deres ord, og jeg skal kunngjøre dere hva enn Herren svarer, jeg skal ikke holde noe tilbake for dere.
5 Da sa de til Jeremia: Herren være et sant og trofast vitne mellom oss, hvis vi ikke gjør i samsvar med alt det Herren din Gud sender deg til oss med.
2 Men verken han, hans tjenere eller folket i landet lyttet til Herrens ord, som Han talte gjennom profeten Jeremia.
3 Og kong Sidkia sendte Jukal, sønn av Selemja, og Sefanja, sønn av Maaseja, presten, til profeten Jeremia, og sa: "Be nå for oss til Herren vår Gud."
14 Da sa Jeremia: "Det er falskt; jeg deserterer ikke til kaldeerne." Men Irija hørte ikke på ham, så han arresterte Jeremia og førte ham til høvdingene.
8 gikk Ebed-Melek ut av kongens hus og talte til kongen og sa:
9 «Herre konge, disse mennene har gjort ondt i alt de har gjort mot profeten Jeremia, som de har kastet i brønnen. Der kommer han til å dø av sult hvor han er, for det er ikke mer brød i byen.»
10 Da befalte kongen Ebed-Melek, etioperen, og sa: «Ta med deg tretti menn herfra og dra opp profeten Jeremia fra brønnen før han dør.»
2 Og hvis de spør deg: 'Hvor skal vi gå?' skal du svare dem: 'Så sier Herren: De som er bestemt for døden, til døden; de som er bestemt for sverdet, til sverdet; de som er bestemt for hungersnød, til hungersnød; de som er bestemt for fangenskap, til fangenskap.'
12 Da kom Herrens ord til Jeremia og sa:
13 Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Gå og si til mennene i Juda og innbyggerne i Jerusalem: Vil dere ikke ta til dere lærdom for å høre mine ord? sier Herren.
11 Så talte prestene og profetene til høvdingene og til hele folket og sa: Denne mannen er skyldig til døden, for han har profetert mot denne byen, slik som dere har hørt med egne ører.
12 Da sa Jeremia til alle høvdingene og til hele folket: Herren sendte meg for å profetere mot dette huset og mot denne byen alle de ordene dere har hørt.
3 Men Baruk, sønn av Nerja, har hisset deg opp mot oss for å overgi oss i kaldeernes hånd, for at de skal drepe oss eller føre oss bort som fanger til Babylon.
1 Ordet som kom til Jeremia fra Herren, da kong Sidkia sendte Pashur, sønn av Malkia, og Sefanja, sønn av Maaseja, presten, til ham og sa,
15 Men vær helt sikre på at hvis dere tar livet av meg, så vil dere bringe uskyldig blod over dere selv og over denne byen, og over dens innbyggere; for det er sant at Herren har sendt meg til dere for å tale alle disse ordene i deres ører.
8 Og til dette folket skal du si: Så sier Herren: Se, jeg legger foran dere veien til livet og veien til døden.
15 Herrens ord kom nå til Jeremia, mens han var innesperret i fengselsgården, og sa:
8 Dette er ordet som kom til Jeremia fra Herren, etter at kong Sidkia hadde inngått en pakt med alle folket som var i Jerusalem, for å erklære frihet for dem.