Jeremia 44:22
Så at Herren ikke lenger kunne tåle det, på grunn av deres onde handlinger og på grunn av de avskyelige tingene dere har begått; derfor er landet blitt en ødemark, en frykt og en forbannelse, uten noen innbygger, som det er i dag.
Så at Herren ikke lenger kunne tåle det, på grunn av deres onde handlinger og på grunn av de avskyelige tingene dere har begått; derfor er landet blitt en ødemark, en frykt og en forbannelse, uten noen innbygger, som det er i dag.
Så han ikke lenger kunne bære det på grunn av det onde dere gjorde og de avskyeligheter dere begikk. Derfor er landet deres blitt en ødemark, en skrekk og en forbannelse, uten innbygger, som det er i dag.
Herren kunne ikke lenger bære det på grunn av det onde dere gjorde og de avskyelige tingene dere gjorde; derfor ble landet deres til en ruin, til øde og til en forbannelse, uten noen som bor der, som det er i dag.
Herren kunne ikke lenger bære det, på grunn av ondskapen i gjerningene deres og på grunn av de avskyelige tingene dere gjorde. Derfor ble landet deres til øde og til gru og til forbannelse, uten noen som bor der, slik det er i dag.
Herren kunne ikke lenger bære all den ondskapen dere gjorde. Derfor ble deres land til ruiner og forferdelige ødeleggelse, en forbannelse uten innbyggere, slik det er i dag.
Så Herren ikke lenger kunne bære det, på grunn av ondskapen av deres gjerninger og avskyelighetene dere gjorde. Derfor er deres land blitt en øde og et forferdelse og en forbannelse, som det er i dag.
Så HERREN kunne ikke lenger bære det på grunn av de onde gjerningene deres og avskyelige handlingene dere har begått; derfor er deres land blitt en ødemark, en fryktelig ting, og en forbannelse, uten innbyggere, som på denne dag.
Herren kunne ikke lenger holde ut ondskapen i deres gjerninger, de avskyelige tingene dere gjorde, derfor er deres land blitt en ørken, til forskrekkelse og forbannelse, og det er ingen som bor der i dag.
Herren kunne ikke lenger tåle de onde gjerningene av deres onde gjerninger, så deres land ble en ørken, en forferdelse og en forbannelse uten innbygger, slik det er den dag i dag.
Så at Herren ikke lenger kunne tåle det, på grunn av deres onde handlinger og på grunn av de avskyelige tingene dere har begått; derfor er landet blitt en ødemark, en frykt og en forbannelse, uten noen innbygger, som det er i dag.
«Herren kunne ikke lenger holde ut det onde dere gjorde, og de grufulle handlingene dere begikk; derfor er landet deres nå øde, et under og en forbannelse uten noen beboere, slik det er i dag.»
Herren kunne ikke lenger tåle det onde i deres gjerninger og avskyelighetene dere gjorde. Derfor ble deres land en øde og ødelagt plass, en forbannelse, uten innbyggere, som det er i dag.
Because the LORD could no longer endure the wickedness of your actions and the detestable things you committed, your land became a ruin, a desolation, and a curse, without inhabitants, as it is today.
Herren kunne ikke lenger tåle deres onde gjerninger og de avskyeligheter dere gjorde. Derfor ble landet deres en ødemark, en skremsel og en forbannelse, uten innbyggere, som det er i dag.
Og Herren kunde ikke ydermere fordrage det for eders Idrætters Ondskabs Skyld, for de Vederstyggeligheders Skyld, som I gjorde; og eders Land blev til en Ørk og til en Forskrækkelse og til en Forbandelse, at Ingen boer (derudi), som (det sees) paa denne Dag.
So that the LORD could no longer bear, because of the evil of your doings, and because of the abominations which ye have committed; therefore is your land a desolation, and an astonishment, and a curse, without an inhabitant, as at this day.
Så Herren ikke lenger tålte det, på grunn av det onde som dere gjorde, og på grunn av de avskyeligheter som dere hadde begått; derfor er deres land en ødemark, en forferdelse og en forbannelse, uten noen innbygger, som det er denne dag.
So that the LORD could no longer bear it, because of the evil of your doings, and because of the abominations which you have committed; therefore your land is a desolation, and an astonishment, and a curse, without an inhabitant, as at this day.
Så Herrens tålmodighet rak ut, på grunn av ondskapen i deres handlinger og de avskyelige gjerningene dere har gjort; derfor er deres land blitt en ødemark, til forferdelse og en forbannelse, uten innbyggere, som det er i dag.
Herren kunne ikke lenger bære dere på grunn av deres onde handlinger, avskyeligheter som dere har utført. Derfor har landet blitt en ødeplass, en forbløffelse, en forbannelse, uten innbyggere, som det er i dag.
så Herren ikke lenger kunne tåle de onde handlingene deres og avskyelighetene dere har gjort; derfor er landet ditt blitt en ødeleggelse, en forundring og en forbannelse, uten innbyggere, slik det er i dag.
Og Herren kunne ikke lenger tåle ondskapen i deres gjerninger og de avskyelige tingene dere gjorde; og derfor har deres land blitt et øde sted, et under og en forbannelse, uten innbyggere, som det er i dag.
so that Jehovah{H3068} could{H3201} not longer bear,{H5375} because{H6440} of the evil{H7455} of your doings,{H4611} and because{H6440} of the abominations{H8441} which ye have committed;{H6213} therefore is your land{H776} become a desolation,{H2723} and an astonishment,{H8047} and a curse,{H7045} without inhabitant,{H3427} as it is this day.{H3117}
So that the LORD{H3068} could{H3201}{(H8799)} no longer bear{H5375}{(H8800)}, because{H6440} of the evil{H7455} of your doings{H4611}, and because{H6440} of the abominations{H8441} which ye have committed{H6213}{(H8804)}; therefore is your land{H776} a desolation{H2723}, and an astonishment{H8047}, and a curse{H7045}, without an inhabitant{H3427}{(H8802)}, as at this day{H3117}.
In so moch, that the LORDE might no longer suffre the wickednes off youre inuencions, and the abhominable thynges which ye dyd? Is not youre londe desolate & voyde, yee and abhorred, so that no ma dwelleth therin enymore, as it is come to passe this daye?
So that the Lord could no longer forbeare, because of the wickednes of your inuentions, and because of the abominations, which ye haue committed: therefore is your lande desolate and an astonishment, and a curse and without inhabitant, as appeareth this day.
Insomuche that the Lorde might no longer suffer the wickednesse of your inuentions, and the abhominable thinges whiche ye dyd: Is not your lande desolate and voyde, yea and abhorred, so that no man dwelleth therein any more, as it is come to passe this day?
So that the LORD could no longer bear, because of the evil of your doings, [and] because of the abominations which ye have committed; therefore is your land a desolation, and an astonishment, and a curse, without an inhabitant, as at this day.
so that Yahweh could no longer bear, because of the evil of your doings, and because of the abominations which you have committed; therefore is your land become a desolation, and an astonishment, and a curse, without inhabitant, as it is this day.
And Jehovah is not able any more to accept `you', because of the evil of your doings, because of the abominations that ye have done, and your land is for a waste, and for an astonishment, and for a reviling, without inhabitant, as `at' this day.
so that Jehovah could not longer bear, because of the evil of your doings, and because of the abominations which ye have committed; therefore is your land become a desolation, and an astonishment, and a curse, without inhabitant, as it is this day.
so that Jehovah could not longer bear, because of the evil of your doings, and because of the abominations which ye have committed; therefore is your land become a desolation, and an astonishment, and a curse, without inhabitant, as it is this day.
And the Lord was no longer able to put up with the evil of your doings and the disgusting things you did; and because of this your land has become a waste and a cause of wonder and a curse, with no one living in it, as at this day.
so that Yahweh could no longer bear, because of the evil of your doings, and because of the abominations which you have committed; therefore your land has become a desolation, and an astonishment, and a curse, without inhabitant, as it is this day.
Finally the LORD could no longer endure your wicked deeds and the disgusting things you did. That is why your land has become the desolate, uninhabited ruin that it is today. That is why it has become a proverbial example used in curses.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23 Fordi dere har brent røkelse, og syndet mot Herren, og ikke adlydt Herrens røst, eller fulgt hans lov eller hans forordninger eller hans vitnesbyrd; derfor har denne ondskapen rammet dere i dag.
2 Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud; Dere har sett alt det onde jeg har brakt over Jerusalem og over alle byene i Juda. Se, i dag er de en ødemark, uten noen innbygger,
3 på grunn av deres ondskap som de har begått for å vekke min vrede, ved å brenne røkelse og tjene andre guder, som verken de, dere eller deres fedre kjente.
6 Derfor ble min vrede og sinne utøst og opptent i byene i Juda og i Jerusalems gater; de er blitt ødelagt og forlatt, slik det er i dag.
7 Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud; Hvorfor gjør dere denne store ondskapen mot deres sjeler, for å utslette mann og kvinne, barn og spebarn fra Juda, så ingen blir igjen?
8 For ved deres handlinger vekker dere min vrede, ved å brenne røkelse for andre guder i Egypt, landet dere har reist til for å bo, at dere kan utslette dere selv og bli en forbannelse og en skam blant alle jordens folk.
9 Har dere glemt fedrenes ondskap, Judas kongers ondskap, deres hustruers ondskap, og deres egen ondskap, og deres hustruers ondskap, som de har begått i Juda land og Jerusalems gater?
18 Jerusalem og Judas byer, deres konger og ledere, for å gjøre dem til en ørken, en forskrekkelse, en hånlatter og en forbannelse, slik som det er i dag;
8 Derfor har Herrens vrede vært over Juda og Jerusalem, og han har overlatt dem til ulykke, skrekk og hån, som dere selv kan se med egne øyne.
21 Røkelsen som dere brente i Judas byer og Jerusalems gater, dere, deres fedre, deres konger, deres fyrster og landets folk, har ikke Herren husket dem, og kom det ikke opp i hans sinne?
7 Landet deres ligger øde, byene deres er brent med ild; deres jord blir fortært av fremmede rett foran øynene deres, og det er øde som omveltede av fremmede.
20 Herren skal sende forbannelse, forvirring og tilrettevisning over deg i alt du tar deg for å gjøre, inntil du blir ødelagt, og inntil du går fort til grunne; på grunn av ondskapen i dine handlinger, hvorved du har forlatt meg.
18 For slik sier hærskarenes Herre, Israels Gud: Som min vrede og min harme ble utøst over Jerusalems innbyggere, slik skal min harme bli utøst over dere når dere drar inn i Egypt; og dere skal bli en forbannelse, et skrekksyn, en forbannelse og en skjensel, og dere skal aldri se dette stedet mer.
27 Og derfor ble Herrens vrede tent mot dette landet, for å bringe over det alle de forbannelser som er skrevet i denne boken.
28 Og Herren rykket dem ut av deres land i vrede, harme og stor forbitrelse, og kastet dem inn i et annet land, slik det er denne dag.
24 Dette sier Herren: Se, jeg vil bringe ulykke over dette sted og over innbyggerne der, alle de forbannelsene som er nevnt i boken de har lest for Judas konge.
25 Fordi de har vendt seg bort fra meg og brent røkelse for andre guder, for å provosere meg til vrede med alle sine gjerninger, derfor skal min vrede utøses over dette sted og ikke slokkes.
31 Jeg vil gjøre byene deres til ødemark og bringe deres helligdommer i ruiner, og jeg vil ikke dufte den søte røk av deres offer.
32 Jeg vil legge landet i ruiner, så deres fiender som bor der, skal bli forbløffet over det.
33 Jeg vil spre dere blant folkeslagene, og trekke sverdet mot dere; deres land skal bli en ødemark, og deres byer øde.
16 Så sier Herren: Se, jeg vil føre ulykke over dette stedet og dets innbyggere, i samsvar med alle ordene i boken som Judas konge har lest:
17 Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder, har de vekket min vrede med alle sine gjerninger; derfor skal min vrede oppflammes mot dette stedet og ikke slukkes.
13 Likevel skal landet bli øde på grunn av innbyggernes ondskap, for fruktene av deres handlinger.
7 Jeg førte dere inn i et fruktbart land, for at dere skulle spise dets frukt og gode gaver. Men da dere kom inn, forurenset dere mitt land, og gjorde min arv til en styggedom.
27 For alle disse vederstyggelighetene har menneskene i landet gjort, de som var der før dere, og landet er blitt urent.
28 La ikke landet også spy ut dere, når dere gjør det urent, slik det spydde ut folkeslagene som var der før dere.
25 Og landet er blitt urent. Derfor straffer jeg dets misgjerning, og landet spyr ut sine innbyggere.
6 Derfor har forbannelsen fortært jorden, og de som bor der er skyldtynget. Derfor brennes jordens innbyggere, og få mennesker er igjen.
32 På grunn av all ondskapen som Israels barn og Judas barn har gjort for å gjøre meg rasende, både deres konger, deres fyrster, deres prester og deres profeter, og mennene av Juda og innbyggerne i Jerusalem.
4 Og du, til og med deg selv, skal avstå fra din arv som jeg ga deg; og jeg vil få deg til å tjene dine fiender i et land du ikke kjenner: for dere har tent en ild i min vrede, som skal brenne for alltid.
13 På grunn av HERRENS vrede skal det ikke være bebodd, men det skal bli helt øde: hver den som går forbi Babylon, skal bli forundret og plystre over alle hennes plager.
8 Og jeg vil gjøre denne byen øde og til en hvesing; alle som går forbi den, vil bli forferdet og hvesende på grunn av alle dens plager.
16 For å gjøre deres land øde og en evig ydmykelse; alle som går forbi der skal bli forbløffet og riste på hodet.
10 Dine hellige byer er blitt en ødemark; Sion er blitt en ødemark, Jerusalem er en ruin.
11 de som du befalte ved dine tjenere, profetene, og sa: Det landet dere er på vei til å innta, er et urent land med folks urenhet og deres avskyeligheter, som har fylt det fra den ene enden til den andre med deres urenhet.
16 For Omri-lovene blir holdt, og alle gjernene til Ahabs hus, og dere vandrer etter deres råd. Derfor skal jeg gjøre deg til en ødeplass, og innbyggerne til et utrop. Derfor skal dere bære mitt folks vanære.
11 De har gjort den øde, og i sin øde tilstand sørger den for meg; hele landet er gjort øde, fordi ingen bryr seg.
9 Da sa han til meg: Urettferdigheten til Israels hus og Juda er overmåte stor, og landet er fullt av blod, og byen er full av perversjon; for de sier: Herren har forlatt jorden, og Herren ser ikke.
8 For dette, ifør dere sæk and klage og hyle, for Herrens sterke vrede har ikke vendt seg bort fra oss.
14 Men jeg spredte dem som ved en storm blant alle de folkene de ikke kjente. På denne måten ble landet øde etter dem, slik at ingen gikk gjennom eller kom tilbake. For de gjorde det deilige landet øde.
30 For Judas barn har gjort det som er ondt i mine øyne, sier Herren: de har satt sine avskyeligheter i huset som er kalt med mitt navn, for å krenke det.
18 Dine veier og dine gjerninger har forårsaket dette mot deg; dette er din ondskap, for den er bitter, den når til ditt hjerte.
2 Herren har oppslukt alle Jakobs boliger, og har ikke hatt medlidenhet: han har kastet ned i sin harme datteren av Judas festninger; han har ført dem ned til jorden: han har vanhelliget riket og dets fyrster.
6 For så sier Herren om Judas konges hus: Du er som Gilead for meg, som toppen av Libanon, men sannelig vil jeg gjøre deg til en ørken, til byer uten innbyggere.
40 Og jeg vil legge en evig vanære over dere og en varig skam som ikke skal bli glemt.
10 Stå opp og dra bort; dette er ikke stedet for hvile, for det er besmittet og skal ødelegge dere, ja, med stor ødeleggelse.
12 Han har stadfestet sine ord som han talte mot oss og mot våre dommere som dømte oss, ved å føre en stor ulykke over oss. For ingenting har vært gjort under hele himmelen som det som har blitt gjort mot Jerusalem.
62 Da skal du si: O Herre, du har talt mot dette stedet, for å utrydde det, så ingen skal bo der, verken menneske eller dyr, men det skal bli øde for alltid.
3 Nå har Herren brakt dette over dere, og gjort som han hadde sagt: Fordi dere har syndet mot Herren og ikke fulgt hans ord, har denne ulykken rammet dere.
34 Et fruktbart land gjør han til ørken, på grunn av de ugudeliges ondskap som bor der.