Jeremia 46:5
Hvorfor ser jeg dem forskremte og vende tilbake? Og deres sterke menn er slått ned og har flyktet raskt uten å se seg tilbake, for frykt er rundt dem, sier Herren.
Hvorfor ser jeg dem forskremte og vende tilbake? Og deres sterke menn er slått ned og har flyktet raskt uten å se seg tilbake, for frykt er rundt dem, sier Herren.
Hvorfor ser jeg dem forferdet og vende seg tilbake? Deres mektige er slått ned, de flykter i hast og ser seg ikke om, for redsel er på alle kanter, sier Herren.
Hvorfor ser jeg dem forferdet og på retrett? Deres mektige er knust. De flykter i panikk og vender seg ikke. Redsel fra alle kanter, sier Herren.
Hvorfor ser jeg dem skrekkslagne, på retrett? Deres mektige menn blir knust; flukten er i gang, de flykter og snur seg ikke. Redsel på alle kanter, sier Herren.
Hva ser jeg? De er redde og trekker seg tilbake! Deres tapre menn faller, de flykter i panikk uten å se seg tilbake. Frykt hersker overalt, sier Herren.
Hvorfor ser jeg dem vettskremte, vende om og trekke seg tilbake? Deres mektige er blitt slått og flykter uten å vende seg: frykt omringer dem, sier Herren.
Hvorfor har jeg sett dem skremte og snudd seg bort? For deres mektige har blitt slått ned; de har flyktet i stor fart og ser ikke tilbake; frykt omgir dem, sier Herren.
Hvorfor ser jeg det? De er forskrekket, de vender tilbake, og deres sterke menn er knust. De flykter uten å se seg tilbake, det er frykt på alle kanter, sier Herren.
Hvorfor har jeg sett de redde? De trekker seg tilbake. Deres helter er slått, de har flyktet, uten å snu seg. Overalt er fryktens terror, sier Herren.
Hvorfor ser jeg dem forskremte og vende tilbake? Og deres sterke menn er slått ned og har flyktet raskt uten å se seg tilbake, for frykt er rundt dem, sier Herren.
Derfor har jeg sett dem forbløffe seg og vende om; deres sterke menn er blitt nedkjempet, de har flyktet i all hast uten å se seg tilbake, for frykten har omringet dem, sier Herren.
Hvorfor ser jeg dem skrekkslagne og flyktende tilbake? Deres krigere er slått, de flykter uten å snu seg. Det er frykt på alle kanter, sier Herren.
Why do I see them terrified, retreating? Their warriors are beaten down; they flee in haste without looking back—terror is all around! declares the Lord.
Hvorfor ser jeg dem skrekkslagne? De trekker seg tilbake, deres kjemper blir slått ned. De flykter i panikk uten å snu seg. Frykt er rundt dem, sier Herren.
Hvorfor saae jeg (det)? de ere forskrækkede, de have vendt sig tilbage, og deres Vældige ere sønderknuste og flyede fast og saae ikke tilbage, (der var) Rædsel trindt omkring, siger Herren.
Wherefore have I seen them dismayed and turned away back? and their mighty ones are beaten down, and are fled apace, and look not back: for fear was round about, saith the LORD.
Hvorfor ser jeg dem overrasket og snu ryggen? Deres modige menn har falt, de flykter uten å se seg tilbake, for over alt er det frykt, sier Herren.
Why have I seen them dismayed and turned back? Their mighty ones are beaten down, and have fled quickly, and do not look back: for fear is all around, says the LORD.
Hvorfor har jeg sett dette? De er forvirrede, de trekker seg tilbake; de modige er slått ned, de har flyktet raskt og ser ikke tilbake: skrekk er overalt, sier Herren.
Hvorfor ser jeg dem redde? De trekker seg tilbake, deres mektige er slått ned. De flykter til tilfluktssteder uten å snu seg. Frykt er omkring dem, sier Herren.
Hvorfor har jeg sett det? De er forvirret og har vendt seg tilbake; deres sterke menn er slått ned og har flyktet og ser ikke tilbake: redselen er overalt, sier Herren.
Hva har jeg sett? De er grepet av frykt og snur tilbake; deres krigere er brutt og i flukt, uten å se seg tilbake: frykt er på alle sider, sier Herren.
Wherefore have I seen{H7200} it? they are dismayed{H2844} and are turned{H5472} backward;{H268} and their mighty ones{H1368} are beaten down,{H3807} and are fled{H5127} apace,{H4498} and look not back:{H6437} terror{H4032} is on every side,{H5439} saith{H5002} Jehovah.{H3068}
Wherefore have I seen{H7200}{(H8804)} them dismayed{H2844} and turned{H5472}{(H8737)} away back{H268}? and their mighty ones{H1368} are beaten down{H3807}{(H8714)}, and are fled{H5127}{(H8804)} apace{H4498}, and look not back{H6437}{(H8689)}: for fear{H4032} was round about{H5439}, saith{H5002}{(H8803)} the LORD{H3068}.
But alas, how happeneth it, that I se you so afrayed? why shrecke ye backe? where fore are youre worthies slayne? Yee they runne so fast awaye, that none off them loketh behynde him. Fearfulnesse is fallen vpon euerychone off them, saieth the LORDE.
Wherefore haue I seene them afraid, and driuen backe? For their mighty men are smitten, and are fled away, and looke not backe: for feare was rounde about, sayeth the Lord.
But alas, howe happeneth it that I see you so afraide? why shrinke ye backe? Their worthyes are slayne, yea they runne so fast away that none of them looketh behinde hym: fearefulnesse is fallen vpon euery one of them saith the Lorde.
Wherefore have I seen them dismayed [and] turned away back? and their mighty ones are beaten down, and are fled apace, and look not back: [for] fear [was] round about, saith the LORD.
Why have I seen it? they are dismayed and are turned backward; and their mighty ones are beaten down, and have fled apace, and don't look back: terror is on every side, says Yahweh.
Wherefore have I seen them dismayed -- They are turned backward, And their mighty ones are beaten down, And `to' a refuge they have fled, and not turned the face? Fear `is' round about -- an affirmation of Jehovah.
Wherefore have I seen it? they are dismayed and are turned backward; and their mighty ones are beaten down, and are fled apace, and look not back: terror is on every side, saith Jehovah.
Wherefore have I seen it? they are dismayed and are turned backward; and their mighty ones are beaten down, and are fled apace, and look not back: terror is on every side, saith Jehovah.
What have I seen? they are overcome with fear and turned back; their men of war are broken and have gone in flight, not looking back: fear is on every side, says the Lord.
Why have I seen it? they are dismayed and are turned backward; and their mighty ones are beaten down, and have fled apace, and don't look back: terror is on every side, says Yahweh.
“What do I see! The soldiers are frightened. They are retreating. They are being scattered. They have fled for refuge without looking back. Terror is all around them,” says the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 La ikke den raske flykte eller den sterke mannen slippe unna; de skal snuble og falle mot nord ved elven Eufrat.
15 Hvorfor er dine modige menn slått bort? De klarte seg ikke, fordi Herren drev dem tilbake.
16 Han fikk mange til å falle, ja, den ene falt over den andre, og de sa: Reis dere, la oss vende tilbake til vårt eget folk og til det landet der vi er født, fra det undertrykkende sverdet.
3 Ved lyden av hovenes tramp fra hans sterke hester, vognene som raser frem og hjulene som dundrer, skal fedre ikke snu seg for å se til sine barn, så svake er deres hender.
5 Og de skal være som mektige menn, som tramper ned sine fiender i sølen på gatene i kamp; de skal kjempe fordi Herren er med dem, og hesterytterne skal bli forvirret.
15 Heller ikke skal han stå fast som bruker buen, og de raske skal ikke redde seg, heller ikke skal han som rir hesten, redde sitt liv.
16 Og han som er modig blant de sterke, skal flykte naken den dagen, sier Herren.
16 Men dere sa, Nei; for vi vil flykte på hestene; derfor skal dere flykte: og, Vi vil ri på de raske; derfor skal de som forfølger dere være raske.
17 Tusen skal flykte ved irettesettelsen fra en; ved irettesettelsen fra fem skal dere flykte: til dere blir igjen som et signal på toppen av et fjell, og som et banner på en høyde.
15 For de flyktet fra sverdene, fra det dragne sverdet, fra den spente buen, og fra krigens gru.
4 Selg hestene klart; reis dere opp, ryttere, og still dere fram med hjelmene; skjerp spydene, og ta på brynjen.
5 Der ble de grepet av stor frykt, hvor ingen frykt var; for Gud har spredt knoklene til dem som beleirer deg; du har gjort dem til skamme, fordi Gud har forkastet dem.
5 For så sier Herren: Vi har hørt en røst av skjelving, av frykt, og ikke av fred.
9 Han skal flykte til sitt sterke tilholdssted av frykt, og hans fyrster skal være redde for banneret, sier Herren, hvis ild er i Sion og hans ovn i Jerusalem.
15 Da skal Edoms fyrster bli forferdet; Moabs mektige menn, skal skjelve; alle Kanaans innbyggere skal smelte bort.
36 Og over dem av dere som blir igjen, vil jeg sende redsel i deres fiendeland; lyden av et raslende blad skal jage dem, så de flykter som for et sverd, selv når ingen forfølger dem.
37 De skal falle over hverandre som om de flyktet fra et sverd, selv når ingen forfølger, og dere skal ikke kunne stå imot deres fiender.
5 De så det, og ble forundret; de ble urolige og skyndte seg bort.
5 Se, jeg skal bringe frykt over dere, sier Herren, Gud over hærskarene, fra alle rundt deg. Dere skal bli drevet bort, hver mann rett fram; ingen skal samle dem som driver omkring.
14 Det skal bli som en jaget gasell, og som en sau som ingen tar seg av; de skal vende seg hver til sitt eget folk, og flykte til sitt eget land.
3 Foran dem fortærer en ild; og bak dem brenner en flamme: landet er som Edens hage foran dem, og bak dem er det en øde ørken; ja, ingenting skal unnslippe dem.
4 De ligner hester i utseende; og som ryttere skal de løpe.
5 Som lyden av vogner på fjelltoppene skal de springe, som lyden av en flammes ild som fortærer halmen, som et sterkt folk rustet til kamp.
23 De tar bue og spyd, de er grusomme og viser ingen nåde. Deres stemme brøler som havet. De rir på hester, rustet til krig mot deg, Sions datter.
24 Vi har hørt nyheten om dem. Våre hender svikter, angst har grepet oss, smerte lik en kvinne i fødsel.
25 Gå ikke ut på marken og ikke gå på veien, for fiendens sverd og frykt er på alle kanter.
12 Bli forferdet over dette, dere himler, og vær fryktelig redde, bli helt øde, sier Herren.
32 og at passasjene er stengt, sivene de har brent med ild, og krigsmennene er vettskremte.
5 Hvorfor har dette folket i Jerusalem vendt tilbake i evig frafall? De holder fast ved bedrageri, de nekter å vende tilbake.
6 Jeg lyttet og hørte, men de talte ikke rett: Ingen angrer sin ondskap og sier: Hva har jeg gjort? Alle vender seg til sin egen vei, som en hest som stormer inn i slaget.
21 Også hennes leiesoldater er midt i henne som fete okser, men de har også vendt tilbake og flyktet sammen; de sto ikke imot, fordi dagen for deres ulykke kom over dem, og tiden for deres straff.
3 Havet så det og flyktet; Jordan vendte tilbake.
29 Hele byen skal flykte for lyden av rytterne og bueskytterne; de skal gå inn i kratt og klatre opp på steiner: hver by skal bli forlatt, og ingen mennesker skal bo der.
7 De skal løpe som sterke menn; de skal klatre opp veggen som krigsmenn, og de skal marsjere hver i sitt spor, uten å bryte rekkene.
5 Øyene så det og fryktet; jordens ender ble redde, de nærmet seg og kom.
37 Et sverd er over deres hester, og over deres vogner, og over hele den blandede folkemengden som er i hennes midte; og de skal bli som kvinner: et sverd er over hennes skatter; og de skal bli røvet.
28 Pilenes spisser er skarpe, og alle buene deres anspent, hestenes hover skal regnes som flint, og hjulene som en virvelvind.
4 For så har Herren talt til meg: Som en løve eller en ung løve som brøler over sitt bytte, når en mengde av hyrder blir kalt opp mot den, vil den ikke bli redd for deres røster eller ydmyke seg for deres støy; slik skal Herren, hærskarenes Gud, stige ned for å kjempe for Sions berg og dens høyde.
8 Derfor har Herrens vrede vært over Juda og Jerusalem, og han har overlatt dem til ulykke, skrekk og hån, som dere selv kan se med egne øyne.
17 Jeg vil spre dem som med en østavind foran fienden; jeg vil snu ryggen til dem, og ikke ansiktet, på deres ulykker.
27 Jeg vil sende min frykt foran deg og utslette alle folkene du kommer til, og Jeg vil få alle dine fiender til å vende ryggen til deg.
30 De sterke mennene i Babylon har avholdt seg fra å kjempe, de har blitt i sine fort; deres styrke har sviktet; de er blitt som kvinner: de har brent hennes boliger; hennes bommer er brutt.
10 Jorden skal skjelve foran dem; himmelen skal skjelve: solen og månen skal bli mørke, og stjernene skal skjule sin glans.
8 Å Herre, hva skal jeg si når Israel vender ryggen til sine fiender!
6 For de vil komme ut etter oss til vi har lokket dem bort fra byen. De vil si: 'De flykter for oss, som de gjorde før.' Derfor vil vi flykte for dem.
10 Ja, jeg vil gjøre mange folk forbauset over deg, og deres konger skal bli dypt redde for deg når jeg svinger mitt sverd foran dem; og de skal skjelve hvert øyeblikk for sine egne liv på dagen for ditt fall.
5 Frykt og skjelving har grepet meg, redsel har overveldet meg.
1 Ve dem som drar ned til Egypt for hjelp, og stoler på hester og setter sin lit til vogner, fordi de er mange, og på ryttere, fordi de er svært sterke; men de vender ikke blikket mot Israels Hellige og søker ikke Herren!
4 Vognene skal rase gjennom gatene, de skal stange mot hverandre på de brede veiene: de skal virke som fakler, de skal fare av sted som lynet.
7 Derfor sto de opp og flyktet i skumringen og forlot teltene, hestene og eslene sine, hele leiren som den var, og flyktet for livet.