Jobs bok 3:1

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

Deretter åpnet Job munnen sin og forbannet den dagen han ble født.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jer 20:14-15 : 14 Forbannet være den dagen jeg ble født; den dagen min mor fødte meg, skal ikke være velsignet. 15 Forbannet være den mannen som brakte min far de gode nyhetene og sa: 'Du har fått en sønn!' og gjorde ham svært glad.
  • Sal 39:2-3 : 2 Jeg var stum av stillhet, jeg holdt min fred, selv fra det gode, men min sorg ble vekket. 3 Mitt hjerte ble hett innenfor meg mens jeg tenkte, brant ilden opp; da talte jeg med min tunge:
  • Sal 106:33 : 33 For de egget opp hans ånd, så han talte uoverveid med leppene.
  • Job 1:22 : 22 Under alt dette syndet ikke Job, han tilregnet heller ikke Gud noe urimelig.
  • Job 2:5 : 5 Men rekk ut din hånd nå og rør ved hans bein og kjøtt, han vil forbanne deg rett opp i ansiktet.
  • Job 2:9-9 : 9 Da sa hans kone til ham: Holder du ennå fast på din integritet? Forbann Gud og dø. 10 Men han sa til henne: Du taler som en av de dåraktige kvinnene. Hva? Skal vi ta imot det gode fra Gud og ikke også det onde? I alt dette syndet ikke Job med leppene sine.
  • Job 3:3 : 3 Måtte den dagen forsvinne da jeg ble født, og natten som sa: Det er en gutt unnfanget.
  • Job 35:16 : 16 Derfor åpner Job sin munn forgjeves; han mangfoldiggjør ord uten kunnskap.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Job 3:2-4
    3 vers
    89%

    2 Og Job sa:

    3 Måtte den dagen forsvinne da jeg ble født, og natten som sa: Det er en gutt unnfanget.

    4 La den dagen bli mørk; la ikke Gud bry seg om den ovenfra, og la ikke lyset skinne på den.

  • 77%

    1 Da svarte Job og sa:

    2 Hvor lenge vil dere plage min sjel og knuse meg med ord?

  • 77%

    1 Da svarte Job og sa:

    2 Selv i dag er min klage bitter; min smerte er tyngre enn min klage.

  • 1 Da svarte Job og sa:

  • 1 Men Job svarte og sa:

  • Job 3:7-9
    3 vers
    75%

    7 Se, la den natten være ensom, la ingen gledesrop høres der.

    8 La dem forbanne den som forbanner dagen, de som er slik at de kan vekke sorg.

    9 La dens skumrings stjerner bli mørke; la den lete etter lys, men finne intet, og la den ikke se morgenens gry.

  • 1 Men Job svarte og sa,

  • 1 Da svarte Job og sa:

  • 3 Da svarte Job Herren og sa:

  • 1 Job fortsatte sin tale og sa:

  • 1 Og Job svarte og sa:

  • 1 Job fortsatte sin tale og sa:

  • 1 Da svarte Job Herren og sa:

  • 14 Forbannet være den dagen jeg ble født; den dagen min mor fødte meg, skal ikke være velsignet.

  • 1 Men Job svarte og sa:

  • 71%

    1 Derfor, Job, ber jeg deg, hør på mine taler og lytt til alle mine ord.

    2 Se, nå har jeg åpnet min munn, min tunge har talt i min munn.

  • 9 Da sa hans kone til ham: Holder du ennå fast på din integritet? Forbann Gud og dø.

  • 71%

    6 Derfor forakter jeg meg selv og angrer i støv og aske.

    7 Etter at Herren hadde sagt disse ordene til Job, sa Herren til Elifas fra Teman: Min vrede er tent mot deg og mot de to vennene dine, for dere har ikke talt sant om meg, slik som min tjener Job har gjort.

  • 16 Derfor åpner Job sin munn forgjeves; han mangfoldiggjør ord uten kunnskap.

  • 14 «Munnen deres er full av forbannelse og bitterhet.»

  • 1 Da svarte Herren Job ut fra stormen og sa:

  • 11 Men rekke ut din hånd og rør ved alt han eier, da vil han sannelig forbanne deg rett i ansiktet.

  • 1 Herren svarte også Job og sa:

  • 69%

    20 Da reiste Job seg, rev i stykker sin kappe, skar håret av hodet, falt til jorden og tilba,

    21 og sa: Naken kom jeg fra min mors liv, og naken skal jeg vende tilbake. Herren gav, og Herren tok, velsignet være Herrens navn.

    22 Under alt dette syndet ikke Job, han tilregnet heller ikke Gud noe urimelig.

  • 5 Når gjestebuddagene var over, sendte Job bud etter dem og helliget dem. Han stod opp tidlig om morgenen og ofret brennoffer for dem alle, for Job sa: Kanskje mine sønner har syndet og forbannet Gud i sitt hjerte. Slik gjorde Job alltid.

  • 5 Men hvem ville ikke ønske at Gud ville snakke, og åpne sine lepper mot deg,

  • 65 Gi dem sorg i hjertet, din forbannelse over dem.

  • 30 neither har jeg latt min munn synde ved å ønske en forbannelse over hans sjel.

  • 68%

    17 Siden han elsket forbannelser, la dem komme over ham; som han ikke brydde seg om velsignelser, la dem være langt fra ham.

    18 Som han kledde seg med forbannelse som en kappe, la det derfor trenge inn i hans innvoller som vann, og som olje inn i hans ben.

  • 68%

    9 Med den velsigner vi Gud, vår Far; og med den forbanner vi mennesker, som er skapt i Guds bilde.

    10 Fra samme munn kommer både velsignelse og forbannelse. Mine brødre, slik bør det ikke være.

  • 1 Jeg er mannen som har sett lidelse under hans vredes kjepp.

  • 11 Derfor vil jeg ikke holde tilbake min munn; jeg vil tale i min sjels angst; jeg vil klage i min ånds bitterhet.

  • 3 Hans vrede ble også tent mot de tre vennene, fordi de ikke fant noe svar, men likevel fordømte Job.

  • 13 En dag mens sønnene og døtrene hans spiste og drakk vin hos den eldste broren,

  • 3 Sannelig, han har vendt seg mot meg; han vender sin hånd mot meg hele dagen.

  • 35 Job har talt uten kunnskap, og hans ord manglet visdom.

  • 7 Så gikk Satan bort fra Herrens nærvær og slo Job med vonde byller fra fotsålen til hodetoppen.

  • 3 Og åpner du dine øyne mot en slik en, og drar meg for retten med deg?