Jobs bok 3:18

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

Der hviler fangene sammen; de hører ikke undertrykkerens røst.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 39:7 : 7 Det bryr seg ikke om mengden i byen, og det hører ikke på driverens rop.
  • Jes 14:3-4 : 3 Den dagen Herren gir deg hvile fra din sorg, din frykt, og fra det harde slaveriet du ble satt til å tjene, 4 skal du si følgende ord mot Babylons konge: Hvordan er undertrykkeren opphørt! Den gylne byen er opphørt!
  • 2 Mos 5:6-8 : 6 Samme dag ga farao befaling til slavefogdene og oppsynsmennene over folket, 7 Dere skal ikke lenger gi folket halm til å lage murstein, slik som før. La dem gå og samle halm selv. 8 Men antallet murstein de laget før, skal dere fortsatt forlange; dere skal ikke redusere noe av det. De er late, derfor roper de og sier: La oss gå og ofre til vår Gud.
  • 2 Mos 5:15-19 : 15 Da kom Israelittenes oppsynsmenn og klaget til farao og sa: Hvorfor gjør du slik mot dine tjenere? 16 Dine tjenere får ikke halm, likevel sier de til oss: Lag murstein! Se, dine tjenere blir pisket, og det er ditt eget folk som har skylden. 17 Men han sa: Dere er late, dere er late. Derfor sier dere: La oss gå og ofre til Herren. 18 Gå nå og arbeid, for dere skal ikke få halm, men antallet murstein skal dere levere. 19 Israelittenes oppsynsmenn så at de var i trøbbel da det ble sagt: Dere skal ikke redusere noe fra deres daglige oppgave med murstein.
  • Dom 4:3 : 3 Israels barn ropte til Herren, for han hadde ni hundre jernvogner, og i tjue år undertrykte han Israels barn hardt.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 17 Der holder de onde opp med å plage, og der finner de trette hvile.

  • 83%

    19 Der er både små og store samlet, og tjeneren slipper fri fra sin herre.

    20 Hvorfor får den ulykkelige lys, og livet den som er bitter i sjelen;

  • 20 for å høre fangens sukk, for å løslate dem som er bestemt til døden;

  • 74%

    3 Den dagen Herren gir deg hvile fra din sorg, din frykt, og fra det harde slaveriet du ble satt til å tjene,

    4 skal du si følgende ord mot Babylons konge: Hvordan er undertrykkeren opphørt! Den gylne byen er opphørt!

  • 7 Hele jorden har fått hvile og ro; de bryter ut i sang.

  • 15 Han redder den fattige i deres lidelse, og åpner deres ører i undertrykkelse.

  • 9 På grunn av de mange undertrykkelsene får de undertrykte til å rope; de roper på grunn av de mektiges arm.

  • 14 Den fangne fangen haster så han kan bli løslatt, og for ikke å dø i gropen, eller at hans brød skal svikte.

  • 22 Men dette er et folk som er ranet og plyndret; de er alle fanget i huler, og de er skjult i fangehus: de er blitt til bytte, og ingen redder dem; til plunder, og ingen sier: Gi tilbake.

  • 8 Tjenere hersker over oss, ingen redder oss fra deres hånd.

  • 20 Den ugudelige mannen lider i smerte alle sine dager, og antallet år er skjult for undertrykkeren.

  • 11 La fangens sukk nå fram til deg; i din store kraft bevar de som er dømt til å dø.

  • 34 Å knuse under foten alle jordens fanger,

  • 13 for at du kan gi ham hvile fra ulykkens dager, inntil en grav er gravd for de onde.

  • 69%

    13 For nå kunne jeg ha ligget stille og hvilt, jeg kunne ha sovet: da ville jeg vært i fred,

    14 Sammen med jordens konger og rådgivere som bygde øde steder for seg selv;

  • 1 Så vendte jeg tilbake og betraktet alle undertrykkelsene som skjer under solen: og se tårene hos dem som var undertrykt, og de hadde ingen trøster; og hos deres undertrykkere fantes det makt, men de hadde ingen trøster.

  • 8 Og hvis de er bundet i lenker og holdt fast i nødens bånd,

  • 68%

    28 Derfor får de de fattiges rop til å nå ham, og han hører de nødslidendes klage.

    29 Når han gir fred, hvem kan da skape uro? Og når han skjuler sitt ansikt, hvem kan da se ham? Hvorvidt dette skjer med en nasjon eller med et enkelt menneske,

  • 18 Og mitt folk skal bo i fredelige boliger, i sikre hjem, og på stille hvilesteder;

  • 33 Slik sier HERREN, hærskarenes Gud; Israels barn og Judas barn ble undertrykt sammen: og alle som tok dem til fange, holdt dem fast; de nektet å la dem gå.

  • 5 Vi er forfulgt uten hvile, vi sliter uten ro.

  • 10 De som sitter i mørke og i dødsskyggen, bundet i lidelse og jern.

  • 12 Til hvem han sa: Dette er hvilen, som dere kan få den trette til å hvile med; og dette er forfriskningen: men de ville ikke høre.

  • 33 For Herren hører de fattige, og forakter ikke sine fanger.

  • 18 For å dømme de farløse og undertrykte, slik at jordens menneske ikke lenger skal undertrykke.

  • 22 De skal samles sammen som fanger samles i en grav, og bli stengt inne i fengselet, og etter mange dager skal de få sin straff.

  • 17 Som gjorde verden til en ørken, ødela dens byer, som ikke åpnet døren til sine fanger?

  • 16 De skal gå ned til gravens stenger, når vår hvile sammen er i støvet.

  • 21 De har hørt at jeg sukker, det er ingen til å trøste meg; alle mine fiender har hørt om min lidelse; de gleder seg over at du har gjort dette; du skal bringe den dagen som du har kalt fram, og de skal bli som meg.

  • 5 De har ikke vansker som andre mennesker, og de plages ikke som andre mennesker.

  • 28 Han sitter alene og tier, fordi han har båret det på seg.

  • 3 På grunn av fiendens stemme, på grunn av de ondes undertrykkelse: de kaster urett over meg, i raseri hater de meg.

  • 7 Vær stille for Herren, og vent tålmodig på ham; bli ikke opprørt over den som har fremgang på sin vei, over den som kommer med onde planer.

  • 16 Så den fattige har håp, og urettferdigheten må tie.

  • 39 Igjen, de er redusert og nedbøyd gjennom undertrykkelse, sorg og nød.

  • 4 La mine forviste bo hos deg, Moab; vær en skjul for dem mot ødeleggerens ansikt: for pengeutpressingen er over, ødeleggeren har opphørt, undertrykkerne er utryddet fra landet.

  • 14 Slik er jeg som en mann som ikke hører, og uten gjenmæle i sin munn.

  • 122 Garanti for din tjener til det gode; la ikke de stolte undertrykke meg.

  • 3 På den dag da husets voktere skjelver, de sterke mennene bøyer seg, kvernerne stanser fordi de er få, og de som ser ut gjennom vinduene blir svekket.

  • 9 For at du kan si til fanger: Gå ut! Til dem som er i mørke: Vis dere! De skal finne beite langs veiene, og deres beitemarker skal være på alle høye steder.

  • 17 De har ører, men hører ikke; det er heller ingen pust i deres munner.

  • 2 Han skal gå inn til fred; de skal hvile i sine graver, hver enkelt som har vandret rettskaffent.

  • 24 Hvorfor skjuler du ditt ansikt, og glemmer vår nød og vår undertrykkelse?

  • 3 Og øynene til dem som ser, skal ikke være tåkete, og ørene til dem som hører, skal lytte.

  • 5 Den har heller ikke sett solen, eller kjent noe; den har mer hvile enn den andre.

  • 9 Deres hus er trygge for frykt, og Guds ris er ikke over dem.