Dommernes bok 11:31
da skal det skje at alt som kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra Ammon-folket, skal tilhøre Herren, og jeg vil ofre det som brennoffer.
da skal det skje at alt som kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra Ammon-folket, skal tilhøre Herren, og jeg vil ofre det som brennoffer.
da skal det som enn kommer ut gjennom dørene i huset mitt for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil ofre det som et brennoffer.
da skal det som kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil bære det fram som brennoffer.
da skal det som kommer ut gjennom dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil bære det fram som brennoffer.
da skal det som kommer ut av døren til mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred etter å ha seiret over ammonittene, tilhøre Herren, og jeg skal ofre det som brennoffer.'
da skal det som kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil ofre det som et brennoffer.»
Og Jeptah avla et løfte til Herren og sa: "Hvis du gir ammonittene i min hånd,"
da skal det første som kommer ut av dørene i huset mitt for å møte meg når jeg vender tilbake i fred, tilhøre Herren, og jeg skal ofre det som brennoffer.
skal den som først kommer ut av døren til mitt hus for å møte meg når jeg kommer tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil ofre ham som brennoffer.»
da skal det skje at alt som kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra Ammon-folket, skal tilhøre Herren, og jeg vil ofre det som brennoffer.
så skal alt som kommer ut av døren på mitt hjem for å møte meg, når jeg vender tilbake i fred fra kamp mot ammonittene, tilhøre Herren, og jeg skal ofre det som et brennoffer.
da skal det som først kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg, når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, til Herren, være Herrens, og jeg vil ofre det som et brennoffer.»
whatever comes out of the door of my house to meet me when I return in peace from the Ammonites will belong to the Lord, and I will offer it as a burnt offering.'
da skal det som kommer ut av døren til mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og det skal jeg ofre som brennoffer.'
da skal det skee, at det Udgaaende, som udgaaer af mit Huses Døre mod mig, naar jeg kommer tilbage med Fred fra Ammons Børn, det skal høre Herren til, og jeg skal offre det til et Brændoffer.
Then it shall be, that whatsoever cometh forth of the doors of my house to meet me, when I return in peace from the children of Ammon, shall surely be the LORD'S, and I will offer it up for a burnt offering.
da skal det som enn kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil ofre det som et brennoffer.»
Then it shall be, that whatever comes out of the doors of my house to meet me, when I return in peace from the children of Ammon, shall surely be the LORD'S, and I will offer it up for a burnt offering.
da skal det som kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg i fred vender tilbake fra ammonittene, være Herrens, og jeg vil ofre det som et brennoffer.
skal det som kommer først ut fra dørene i huset mitt for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, være til Herren, og jeg vil ofre det som et brennoffer.'
da skal det være, at hva enn som kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, skal tilhøre Herren, og jeg vil ofre det som brennoffer.
Så skal den som først kommer ut fra døren til mitt hus for å møte meg når jeg kommer tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg skal ofre ham som et brennoffer.
then it shall be, that whatsoever{H3318} cometh forth{H3318} from the doors{H1817} of my house{H1004} to meet{H7125} me, when I return{H7725} in peace{H7965} from the children{H1121} of Ammon,{H5983} it shall be Jehovah's,{H3068} and I will offer it up{H5927} for a burnt-offering.{H5930}
Then it shall be, that whatsoever{H3318}{(H8802)} cometh forth{H3318}{(H8799)} of the doors{H1817} of my house{H1004} to meet{H7125}{(H8800)} me, when I return{H7725}{(H8800)} in peace{H7965} from the children{H1121} of Ammon{H5983}, shall surely be the LORD'S{H3068}, and I will offer it up{H5927}{(H8689)} for a burnt offering{H5930}.
what so euer commeth (first) out at the dore of my house in my waye, whan I returne agayne peaceably from the childre of Ammon, that same shalbe the LORDES, and I wyl offre it for a burtnofferynge.
Then that thing that commeth out of the doores of mine house to meete me, when I come home in peace from the children of Ammon, shall be the Lordes, and I will offer it for a burnt offering.
Then that thing that commeth out of the doores of my house against me, whe I come home in peace from the children of Ammon, shalbe the Lordes, and I will offer it vp for a burnt offering.
Then it shall be, that whatsoever cometh forth of the doors of my house to meet me, when I return in peace from the children of Ammon, shall surely be the LORD'S, and I will offer it up for a burnt offering.
then it shall be, that whatever comes forth from the doors of my house to meet me, when I return in peace from the children of Ammon, it shall be Yahweh's, and I will offer it up for a burnt offering.
then it hath been, that which at all cometh out from the doors of my house to meet me in my turning back in peace from the Bene-Ammon -- it hath been to Jehovah, or I have offered up for it -- a burnt-offering.'
then it shall be, that whatsoever cometh forth from the doors of my house to meet me, when I return in peace from the children of Ammon, it shall be Jehovah's, and I will offer it up for a burnt-offering.
then it shall be, that whatsoever cometh forth from the doors of my house to meet me, when I return in peace from the children of Ammon, it shall be Jehovah's, and I will offer it up for a burnt-offering.
Then whoever comes out from the door of my house, meeting me when I come back in peace from the children of Ammon, will be the Lord's and I will give him as a burned offering.
then it shall be, that whatever comes forth from the doors of my house to meet me, when I return in peace from the children of Ammon, it shall be Yahweh's, and I will offer it up for a burnt offering."
then whoever is the first to come through the doors of my house to meet me when I return safely from fighting the Ammonites– he will belong to the LORD and I will offer him up as a burnt sacrifice.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27 Jeg har ikke syndet mot deg, men du gjør meg urett ved å føre krig mot meg. Måtte Herren, dommeren, dømme mellom Israels barn og Ammon-folket i dag.
28 Men kongen av ammonittene hørte ikke på ordene Jefta sendte ham.
29 Da kom Herrens ånd over Jefta, og han dro gjennom Gilead og Manasse, og gikk forbi Mispa i Gilead, og derfra til Ammon-folket.
30 Jefta avla et løfte til Herren og sa: Hvis du uten feil gir Ammon-folket i mine hender,
32 Så dro Jefta til Ammon-folket for å kjempe mot dem, og Herren gav dem i hans hånd.
33 Han slo dem fra Aroer helt til du kommer til Minnit, tjue byer, og til Abel-Keramim; det ble et stort nederlag. Slik ble Ammon-folket underlagt Israels barn.
34 Da Jefta kom tilbake til sitt hjem i Mispa, se, da kom hans datter ut for å møte ham med tamburiner og danser. Hun var hans eneste barn; foruten henne hadde han verken sønn eller datter.
35 Og da han så henne, rev han klærne sine og sa: Å, min datter! Du har ført meg svært lavt, og du er blant dem som volder meg vanskeligheter. Jeg har åpnet min munn for Herren og kan ikke ta det tilbake.
36 Hun sa til ham: Min far, hvis du har åpnet din munn for Herren, gjør med meg i henhold til hva som har gått ut av din munn, for Herren har hevnet deg på dine fiender, selv Ammon-folket.
1 Nå var Jefta, gileaditten, en svært modig kriger, og han var sønn av en prostituert. Gilead var hans far.
2 Gileads kone fødte også sønner, og da disse vokste opp, jaget de Jefta bort og sa til ham: Du skal ikke få arv i vår fars hus, for du er sønn av en fremmed kvinne.
3 Da flyktet Jefta fra brødrene sine og bosatte seg i landet Tob. Der samlet løse menn seg rundt Jefta og fulgte ham.
4 Etter en tid begynte Ammon-folket å føre krig mot Israel.
5 Da Ammon-folket gjorde krig mot Israel, gikk de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.
6 De sa til Jefta: Kom og bli vår leder, så vi kan kjempe mot Ammon-folket.
7 Jefta sa da til de eldste i Gilead: Var det ikke dere som hatet meg og jaget meg ut av min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?
8 De eldste i Gilead svarte: Nettopp derfor kommer vi tilbake til deg nå, for at du skal gå med oss og kjempe mot Ammon-folket, og være vår leder over alle innbyggerne i Gilead.
9 Jefta sa til de eldste i Gilead: Hvis dere fører meg hjem igjen for å kjempe mot Ammon-folket, og Herren gir dem i min hånd, skal jeg da være deres leder?
10 De eldste i Gilead sa til Jefta: Herren er vitne mellom oss, hvis vi ikke gjør som du sier.
11 Da gikk Jefta med de eldste i Gilead, og folket gjorde ham til leder og hærfører over seg. Og Jefta sa alle sine ord for Herrens åsyn i Mispa.
12 Jefta sendte budbringere til kongen av ammonittene og sa: Hva har du imot meg, siden du har kommet mot meg for å kjempe på mitt land?
13 Kongen av ammonittene svarte budbringerne fra Jefta: Fordi Israel tok landet mitt da de dro opp fra Egypt, fra Arnon til Jabbok, og til Jordan; gi oss tilbake de landene i fred.
14 Jefta sendte igjen budbringere til kongen av ammonittene
15 og sa til ham: Slik sier Jefta: Israel tok ikke landet til Moab eller landet til ammonittene.
1 Mennene fra Efraim samlet seg og dro nordover, og sa til Jefta: Hvorfor dro du for å kjempe mot Ammonittene uten å kalle oss med? Vi vil sette fyr på huset ditt.
2 Jefta svarte dem: Jeg og folket mitt var i en hard strid med Ammonittene. Jeg ba dere om hjelp, men dere reddet oss ikke.
3 Da jeg så at dere ikke ville hjelpe, satte jeg livet mitt på spill og dro for å kjempe mot Ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor kommer dere mot meg i dag for å kjempe mot meg?
4 Så samlet Jefta alle mennene fra Gilead og kjempet mot Efraim. Mennene fra Gilead slo Efraim fordi de sa: Dere gileaditter er flyktninger fra Efraim blant Efraim og Manasse.
39 Når de to månedene var omme, vendte hun tilbake til sin far, som gjorde med henne i henhold til det løfte han hadde avlagt; og hun hadde ikke kjent noen mann. Det ble en skikk i Israel
40 at Israels døtre gikk hvert år for å gi klage over Jefta, Gileadittens datter, i fire dager i året.
11 Og når Herren fører deg inn i kanaanittenes land, slik han sverget til deg og dine fedre, og gir deg det land,
3 og ønsker å bringe et ildoffer til Herren, et brennoffer eller et slaktoffer for å oppfylle et løfte, eller et frivillig offer, eller i deres høytider, for å frembringe en velbehagelig duft for Herren, av storfeet eller småfeet,
3 Hvis noen skal gi et brennoffer av storfeet, skal det være en hann uten feil. Han skal frivillig bringe det til inngangen av åpenbaringsteltet for Herrens åsyn.
12 Hvis offeret hans er en geit, skal han bære den fram for Herren.
5 Dette er for at Israels barn skal bringe de ofrene de nå ofrer ute på marken, til Herren, til inngangen av møteteltet, til presten, og ofre dem som fredsoffer til Herren.
27 Da tok han sin eldste sønn, som skulle ha regjert i hans sted, og ofret ham som et brennoffer på muren. Og det ble stor forbitrelse mot Israel. De dro fra ham og vendte tilbake til sitt land.
23 hvis vi har bygd et alter for å vende oss bort fra Herren, eller for å ofre brennoffer eller offer der, eller for å bringe fredsofre der, må Herren selv kreve det.
8 Og du skal si til dem: Enhver av Israels hus eller av de fremmede som bor blant dere, som gir et brennoffer eller et annet offer,
1 Da kom Nahas fra Ammonittene og slo leir mot Jabesj i Gilead. Og alle mennene i Jabesj sa til Nahas: Gjør en pakt med oss, så skal vi tjene deg.
13 Jeg vil gå inn i ditt hus med brennoffer, jeg vil betale mine løfter til deg,
7 Hvis han vil ofre et lam som sitt offer, skal han bære det fram for Herren.
21 slik at jeg trygt kan komme tilbake til min fars hus, så skal Herren være min Gud.
10 Hvis hans offer er fra småfeet, enten av sauene eller geitene, skal han bringe en hann uten lyte som brennoffer.
29 Si til Israels barn: Den som ofrer sitt fredenesoffer til Herren, skal bringe sitt offer til Herren av sitt fredenesoffer.
8 Og når du tilbereder en okse til et brennoffer, eller til et slaktoffer for å oppfylle et løfte, eller fredsofre til Herren,
6 Og deretter skal jeg igjen bringe tilbake de bortførte fra Ammons barn, sier Herren.
6 Dit skal dere bringe brennoffer, ofre, tienden, offergaven av deres hånd, de løftene dere har avlagt, frivillige offer og en del av deres buskap og hjorder.
11 Da skal det være et sted som Herren deres Gud velger for å la sitt navn bo der; dit skal dere bringe alt jeg befaler dere: brennoffer og ofre, tienden og offergaven fra deres hånd, og alle utvalgte løfter dere lover til Herren.
9 Og hvis det er et dyr som mennesker bringer som et offer til Herren, skal alt som tilbys til Herren være hellig.
6 Hvordan skal jeg komme for Herren og bøye meg for den høye Gud? Skal jeg komme for ham med brennoffer, med ett år gamle kalver?