Dommernes bok 3:22
Skaftet gikk inn etter bladet, og fettet lukket seg over bladet, så han ikke kunne trekke dolken ut av magen; og innvollene kom ut.
Skaftet gikk inn etter bladet, og fettet lukket seg over bladet, så han ikke kunne trekke dolken ut av magen; og innvollene kom ut.
Skaftet gikk også inn etter bladet, og fettet lukket seg om bladet, så han ikke kunne dra dolken ut av buken; og innvollene rant ut.
Også håndtaket gikk inn etter bladet; fettet lukket seg om bladet, for han trakk ikke sverdet ut av magen. Og avføringen kom ut.
Også håndtaket gikk inn etter bladet, og fettet lukket seg rundt bladet, for han trakk ikke sverdet ut av magen; og avføringen kom ut.
Håndtaket fulgte med dolken, og fettet lukket seg over bladet, for han trakk ikke dolken ut av magen, og innholdet rant ut.
Heftet fulgte etter bladet inn, og fettet lukket seg bak bladet, så han ikke kunne dra dolken ut av magen, og avføringen kom ut.
Og stilken gikk også inn etter bladet, og fettet lukket seg omkring bladet, så han ikke kunne dra ut dolken; deretter kom avføringen ut.
Heftet gikk også inn etter bladet, og fettet lukket seg rundt bladet; for han trakk ikke sverdet ut av magen, og smusset gikk ut.
Også sverdheftet gikk inn med bladet, og fettet lukket seg om bladet, for han dro ikke sverdet ut av magen, og det kom ut forurenselse.
Skaftet gikk inn etter bladet, og fettet lukket seg over bladet, så han ikke kunne trekke dolken ut av magen; og innvollene kom ut.
Skaftet fulgte etter bladet, og fettet lukket seg rundt dolken slik at han ikke kunne dra den ut igjen; og hans indre utgyt seg.
Selv sverdhåndtaket gikk inn etter bladet, og fettet lukket seg om bladet, for han trakk ikke ut sverdet av magen, og innvollene rant ut.
Even the handle went in after the blade, and the fat closed over it, for he did not pull the sword out of his belly. And the excrement came out.
Også skjeftet fulgte bladet inn, og fettet lukket seg over bladet, for han trakk ikke sverdet ut av magen hans; og ekskrementene kom ut.
Og Heftet gik ogsaa ind efter Bladet, og Fedmen lukkede til efter Bladet; thi han drog ikke Sværdet ud af hans Bug, og Skarnet gik ud.
And the haft also went in after the blade; and the fat closed upon the blade, so that he could not draw the dagger out of his belly; and the dirt came out.
Knappen gikk også inn etter bladet, og fettet lukket seg om bladet, for han kunne ikke trekke dolken ut av magen. Og det kom ut avføring.
And the handle also went in after the blade; and the fat closed upon the blade, so that he could not draw the dagger out of his belly; and the dirt came out.
Skaftet gikk også inn etter bladet, og fettet lukket seg over bladet, for han dro ikke sverdet ut av kroppen; og det kom ut bak.
Og også festet gikk inn etter bladet, og fettet lukket seg etter bladet, så han ikke kunne trekke sverdet ut av hans mage, og det gikk ut på den nedre delen.
Til og med skaftet gikk inn etter bladet, og fettet slukte bladet. For han dro ikke sverdet ut av kroppen, og det gikk ut bak.
Skaftet fulgte etter bladet, og fettet lukket seg over bladet, for han trakk ikke sverdet ut av magen. Og han gikk ut i ...
and the haft{H5325} also went in{H935} after{H310} the blade;{H3851} and the fat{H2459} closed{H5462} upon{H1157} the blade,{H3851} for he drew{H8025} not the sword{H2719} out of his body;{H990} and it{H6574} came out{H3318} behind.
And the haft{H5325} also went in{H935}{(H8799)} after{H310} the blade{H3851}; and the fat{H2459} closed{H5462}{(H8799)} upon{H1157} the blade{H3851}, so that he could not draw{H8025}{(H8804)} the dagger{H2719} out of his belly{H990}; and the dirt{H6574} came out{H3318}{(H8799)}.
so yt the hefte wente in also after the blade, & the fatt closed the hefte: for he drue not ye dagger out of his bely, & ye fylthines departed fro him.
So that the hafte went in after the blade, and the fatte closed about the blade, so that he could not drawe the dagger out of his bellie, but the dirt came out.
And the hafte went in after the blade: and the fatte closed the haft, so that he might not drawe the dagger out of his belly, but the dyrt came out.
And the haft also went in after the blade; and the fat closed upon the blade, so that he could not draw the dagger out of his belly; and the dirt came out.
and the haft also went in after the blade; and the fat closed on the blade, for he didn't draw the sword out of his body; and it came out behind.
and the haft also goeth in after the blade, and the fat shutteth on the blade, that he hath not drawn the sword out of his belly, and it goeth out at the fundament.
and the haft also went in after the blade; and the fat closed upon the blade, for he drew not the sword out of his body; and it came out behind.
and the haft also went in after the blade; and the fat closed upon the blade, for he drew not the sword out of his body; and it came out behind.
And the hand-part went in after the blade, and the fat was joined up over the blade; for he did not take the sword out of his stomach. And he went out into the ...
and the handle also went in after the blade; and the fat closed on the blade, for he didn't draw the sword out of his body; and it came out behind.
The handle went in after the blade, and the fat closed around the blade, for Ehud did not pull the sword out of his belly.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Men da ropte Israels barn til Herren, og Herren reiste opp en redningsmann for dem: Ehud, sønn av Gera, en benjaminitter og venstrehendt mann. Gjennom ham sendte Israels barn en gave til Eglon, moabittenes konge.
16 Ehud lagde seg en dolk med to skarpe blad, en alen lang, og han festet den under klærne på høyre lår.
17 Han ga gaven til Eglon, moabittenes konge, som var en svært fed mann.
18 Etter å ha overrakt gaven, sendte han bort folkene som hadde båret gaven.
19 Ehud vendte tilbake fra steinbruddene nær Gilgal og sa, «Jeg har et hemmelig ærend for deg, konge.» Kongen svarte: «Stillhet!» og alle som sto rundt, gikk bort.
20 Ehud kom til ham mens han satt alene i sin kjølige kammer. Ehud sa: «Jeg har et budskap fra Gud til deg.» Da reiste kongen seg opp.
21 Ehud strakte ut venstre hånd, tok dolken fra høyre lår, og stakk den i magen hans.
23 Ehud gikk ut til portalen, lukket dørene til kammeret etter seg og låste dem.
24 Da han hadde gått, kom kongens tjenere og så at dørene til kammeret var låst, og de sa: «Han dekker sine føtter i det kjølige rommet.»
25 De ventet til de ble skamfulle, men da han ikke åpnet dørene til kammeret, tok de en nøkkel og åpnet dem; der lå deres herre død på jorden.
26 Ehud rømte mens de nølte, passerte steinbruddene og slapp unna til Seirat.
27 Da han kom dit, blåste han i hornet på Efraims fjell, og Israels barn gikk ned fra fjellet etter ham, og han ledet dem.
24 Han skal flykte fra det jernvåpenet, og buen av stål skal slå ham gjennom.
25 Den er trukket, og kommer ut av hans kropp; ja, det skinnende sverdet kommer ut av hans galle: redsler er over ham.
10 Men Amasa la ikke merke til sverdet i Joabs hånd, så Joab stakk ham med det i magen, og innvollene rant ut på bakken. Han slo ham ikke igjen, for han døde. Joab og hans bror Abisjai forfulgte så Seba, sønn av Bikri.
23 Men han nektet å snu seg, så Abner stakk ham med den bakre enden av spydet under det femte ribbeinet, slik at spydet trengte gjennom, og han falt der og døde på stedet. Alle som kom til stedet hvor Asael hadde falt og dødd, stanset opp.
18 Etter alt dette slo Herren ham med en uhelbredelig sykdom i tarmene.
1 Israels barn gjorde igjen det som var ondt i Herrens øyne da Ehud var død.
22 Fra blodet av de drepte, fra de mektiges fett, vendte Jonatans bue ikke tilbake, og Sauls sverd kom ikke tomt tilbake.
27 Da Abner kom tilbake til Hebron, tok Joab ham til side i porten for å snakke stille med ham, og stakk ham der i magen, så han døde, på grunn av blodet til Asahel, hans bror.
15 Og du vil få en alvorlig sykdom i tarmene, inntil tarmene faller ut på grunn av sykdommen, dag etter dag.»
27 Fordi han dekker ansiktet sitt med fett, og legger seg fett omkring på sidene.
4 Da sa Saul til våpenbæreren sin: Trekk sverdet ditt og stikk det gjennom meg, for at ikke disse uomskårne skal komme og stikke meg gjennom og mishandle meg. Men våpenbæreren hans ville ikke, for han var svært redd. Da tok Saul et sverd og kastet seg på det.
21 De sterke blant de mektige skal snakke til henne fra helvetes dyp, med dem som hjelper henne. De har gått ned, ligger uomskårne, drept av sverdet.
8 Han fulgte etter israelitten inn i teltet og gjennomboret begge to, israelitten og kvinnen gjennom magen. Så ble plagen stanset blant Israels barn.
4 Da sa Saul til våpenbæreren sin: "Trekk sverdet ditt og gjennombor meg, så ikke disse uomskårne kommer og plager meg." Men våpenbæreren ville ikke, for han var meget redd. Så tok Saul et sverd og kastet seg over det.
14 Joab sa: Jeg kan ikke vente slik med deg. Så tok han tre spyd i hånden sin og stakk dem inn i Absaloms hjerte mens han ennå var i live i eiken.
24 Jehu spente buen med fullt kraft og skjøt Joram mellom skuldrene, og pilen gikk ut gjennom hjertet hans. Han sank om i vognen sin.
10 Han reiste seg og slo filistrene til han ble trett i hånden, og hånden klistret seg til sverdet: og Herren utførte en stor seier den dagen; og folket kom tilbake etter ham bare for å plyndre.
37 De inntok den og slo byen med sverdets egg, dens konge med alle byene rundt, og alt som levde der; Josva lot ingen overleve, slik han hadde gjort med Eglon; han utryddet fullstendig alt som levde der.
13 Hans bueskyttere omgir meg; han deler mine nyrer i biter uten skånsel; han tømmer gallen min på bakken.
5 Men etterpå slo Davids hjerte ham, fordi han hadde skåret av en flik av Sauls kappe.
26 Sverdet som angriper den kan ikke holde, heller ikke spydet, pilene eller brynjen.
7 Så sa han: "Sett hånden din inn ved brystet igjen." Han tok hånden inn igjen, og da han tok den ut, se, den var blitt som den andre delen av kroppen.
9 Han sa til meg: Stå over meg, jeg ber deg, og drep meg, for jeg er fylt av angst, og livet er ennå helt i meg.
10 Så stod jeg over ham og drepte ham, fordi jeg var sikker på at han ikke kunne leve etter at han hadde falt. Jeg tok kronen som var på hodet hans og armbåndet som var på hans arm, og har brakt dem hit til min herre.
24 Elam er der, med alle sine folkemengder rundt sin grav. Alle er drept, falt ved sverdet. De gikk uomskårne ned til jordens dyp, og spredte sin skrekk i de levendes land. Likevel bærer de sin skam med dem som går ned i graven.
11 «Min far, se nå, se kappen din flik i min hånd! Fordi jeg skar av fliken av kappen din, men ikke drepte deg, så vit og se at jeg verken har ondskap eller opprør i meg. Jeg har ikke syndet mot deg, men du leter etter mitt liv for å ta det.»
54 Han ropte raskt til sin våpenbærer og sa: Dra ut ditt sverd og drep meg, ellers vil de si: En kvinne drepte ham. Den unge mannen stakk ham gjennom, og han døde.
26 Da moabittenes konge så at slaget var for hardt for ham, tok han med seg syv hundre menn som dro sverd, for å bryte igjennom til Edoms konge, men de klarte det ikke.
31 Og kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, fall på ham, og begrav ham: slik at du kan ta bort det uskyldige blodet, som Joab utøste, fra meg og fra min fars hus.
28 Ja, dere skal bli brutt i stykker midt blant de uomskårne, og ligge med dem som er drept av sverdet.
6 Herrens sverd er fylt med blod, det er blitt overfylt med fett, med blodet av lam og geiter, med fettet fra værens nyrer: for Herren har et offer i Bosra, og en stor slaktning i Edoms land.
29 Da han kom hjem, tok han en kniv, holdt fast i sin medhustru, og delte henne, med bein og alt, i tolv deler, og sendte dem rundt til alle områdene i Israel.
14 Du derfor, menneskesønn, profeter, og slå dine hender sammen, og la sverdet bli doblet for tredje gang, de falnes sverd: det er de store mennene som er falne, som trenger inn i deres hemmelige rom.
34 Da han kom inn, spiste og drakk han, og han sa: Se etter denne foraktede kvinnen og begrav henne; hun er jo en kongedatter.