Dommernes bok 6:38
Og slik ble det: Han sto opp tidlig neste morgen, vred ut ullen og klemte ut duggen fra ullen, en skål full av vann.
Og slik ble det: Han sto opp tidlig neste morgen, vred ut ullen og klemte ut duggen fra ullen, en skål full av vann.
Og det skjedde slik. Neste morgen sto han tidlig opp, klemte fellen sammen og vred duggen ut av fellen, en skål full av vann.
Og det ble slik. Neste morgen sto han tidlig opp, klemte fellen og presset dugg av fellen, en bolle full av vann.
Og det ble slik. Neste morgen sto han tidlig opp og vred fellen; han presset dugg ut av fellen, en full bolle med vann.
Og det skjedde så. Da han sto opp tidlig neste morgen, presset han ullflaket og fikk så mye dugg ut av flaket at det fylte en skål med vann.
Og det skjedde slik. Da han sto tidlig opp neste morgen, presset han sammen og vridde ut duggen fra fleecen, en skål full av vann.
Og det var slik; for han sto opp tidlig neste morgen, og presset fleece sammen og vred ut duggen fra fleece, en skål full av vann.
Og slik skjedde det. Da han reiste seg tidlig neste morgen, vred han vannet ut av ullskinnet, en bolle full av vann.
Og slik skjedde det. Da han sto tidlig opp neste morgen, klemte han ut ullfilten og presset dugg ut av filten, så det ble en bollefull med vann.
Og slik ble det: Han sto opp tidlig neste morgen, vred ut ullen og klemte ut duggen fra ullen, en skål full av vann.
Slik ble det: Neste morgen sto han tidlig opp, samlet teppet og vred ut en hel bolle med dagg.
Og slik skjedde det. Han sto tidlig opp neste dag, vred fleecen og presset ut duggen – en skål full av vann.
And that is exactly what happened. When Gideon rose early the next morning, he squeezed the fleece and wrung enough dew from it to fill a bowl with water.
Og det skjedde slik. Da han stod tidlig opp neste morgen og vred ut ullen, presset han dugg ut av ullen, en skål full av vann.
Og det skede saa, og der han stod anden Dagen aarle op, da udtrykkede han Uldskindet og udkrystede Dug af Uldskindet, en Skaal fuld af Vand.
And it was so: for he rose up early on the morrow, and thrust the fleece together, and wringed the dew out of the fleece, a bowl full of water.
Og slik skjedde det: for han sto tidlig opp neste morgen, presset sammen fleecen og vred duggen ut av fleecen, en skål full av vann.
And it was so. For he rose up early the next morning, and squeezed together the fleece, and wrung the dew out of the fleece, a bowl full of water.
Slik skjedde det; han sto opp tidlig neste dag, presset fleece sammen og vred duggen ut av fleece, en skål full av vann.
Og det skjedde. Han sto opp tidlig neste morgen, klemte sammen buken og vred ut dugg nok til å fylle en bolle med vann.
Og slik skjedde det. Han stod tidlig opp neste morgen, vred fåreskinnet og presset dugg ut av fåreskinnet – en bolle full av vann.
Og slik ble det: for han stod tidlig opp neste morgen, og vrei vannet ut av fåreskinnet, en skål full av vann fra duggen på fåreskinnet.
And it was so; for he rose up early{H7925} on the morrow,{H4283} and pressed{H2115} the fleece{H1492} together,{H2115} and wrung{H4680} the dew{H2919} out of the fleece,{H1492} a {H4393} bowlful{H5602} of water.{H4325}
And it was so: for he rose up early{H7925}{(H8686)} on the morrow{H4283}, and thrust{H2115} the fleece{H1492} together{H2115}{(H8799)}, and wringed{H4680}{(H8799)} the dew{H2919} out of the fleece{H1492}, a bowl{H5602} full{H4393} of water{H4325}.
And it came so to passe. And whan he rose vp early on the morow, he wrage ye dew out of the flese, and fylled a dysshe full of water.
And so it was: for he rose vp earely on the morow, and thrust the fleece together, and wringed the dew out of the fleece, and filled a bowle of water.
And it came so to passe: For he rose vp early on the morowe, & thrust the fleece together, and wrong the dewe therout, and fylled a bowle of water.
And it was so: for he rose up early on the morrow, and thrust the fleece together, and wringed the dew out of the fleece, a bowl full of water.
It was so; for he rose up early on the next day, and pressed the fleece together, and wrung the dew out of the fleece, a bowl full of water.
and it is so, and he riseth early on the morrow, and presseth the fleece, and wringeth dew out of the fleece -- the fulness of the bowl, of water.
And it was so; for he rose up early on the morrow, and pressed the fleece together, and wrung the dew out of the fleece, a bowlful of water.
And it was so; for he rose up early on the morrow, and pressed the fleece together, and wrung the dew out of the fleece, a bowlful of water.
And it was so: for he got up early on the morning after, and twisting the wool in his hands, he got a basin full of water from the dew on the wool.
It was so; for he rose up early on the next day, and pressed the fleece together, and wrung the dew out of the fleece, a bowl full of water.
The LORD did as he asked. When he got up the next morning, he squeezed the fleece, and enough dew dripped from it to fill a bowl.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
39 Gideon sa til Gud: «Bli ikke vred på meg, men la meg få tale en gang til; la meg prøve én gang til med ullen: La det bare være tørt på ullen nå, og la det være dugg på hele bakken.»
40 Og Gud gjorde slik den natten: det var tørt på ullen bare, og det var dugg på hele bakken.
33 Da samlet alle midianittene, amalekittene og folket fra øst seg og krysset over og slo leir i Jisreels dal.
34 Men Herrens Ånd kom over Gideon, og han blåste i trompeten, og Abieser samlet seg bak ham.
35 Han sendte bud over hele Manasse, og de samlet seg bak ham; han sendte også bud til Asjer, Sebulon og Naftali, og de kom opp for å møte dem.
36 Gideon sa til Gud: «Hvis du vil frelse Israel ved min hånd, som du har sagt,
37 se, jeg legger en fåreull på treskeplassen; hvis det bare er dugg på ullen og det er tørt på hele bakken, da vil jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, som du har sagt.»
1 Da reiste Jerubbaal, som er Gideon, og alle folket som var med ham, tidlig og slo leir ved Harods kilde, mens midianittenes hær var nord for dem, ved More-haugen i dalen.
27 Gideon tok ti av sine tjenere og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Men fordi han fryktet familiens folk og byens menn, gjorde han det om natten i stedet for om dagen.
28 Da byens menn reiste seg tidlig om morgenen, se, Ba'als alter var revet ned, lunden ved siden av den var hugget ned, og den andre oksen var blitt ofret på det nybygde alteret.
29 De sa til hverandre: «Hvem har gjort dette?» Da de undersøkte og spurte, sa de: «Gideon, Joasjs sønn, har gjort dette.»
4 Og Herren sa til Gideon, Folket er fortsatt for mange; før dem ned til vannet, så vil jeg prøve dem for deg der. Og det skal være slik at den jeg sier til deg skal gå med deg, han skal gå med deg; men enhver jeg sier til deg ikke skal gå, han skal ikke gå.
5 Så førte han folket ned til vannet, og Herren sa til Gideon, Enhver som lepjer vannet med tungen, som en hund lepjer, skal du sette til side; likeså enhver som bøyer seg ned på knærne for å drikke.
6 Antallet av dem som lepjet, ved å føre hånden til munnen, var tre hundre mann; men alle de andre i folket bøyde seg ned på knærne for å drikke.
7 Og Herren sa til Gideon, Ved de tre hundre menn som lepjet, vil jeg frelse dere, og overgi midianittene i din hånd; la alle de andre gå hver til sitt hjem.
14 Hans kamerat svarte og sa, Dette er ikke noe annet enn sverdet til Gideon, Joas sønn, en mann fra Israel; Gud har overgitt Midian og hele leiren i hans hånd.
15 Og det skjedde, da Gideon hørte fortellingen om drømmen og tolkningen av den, at han tilba og vendte tilbake til Israels leir og sa: Reis dere, for Herren har overgitt midianitthæren i deres hånd.
16 Han delte de tre hundre mennene i tre grupper, og ga hver mann en trompet i hånden, med tomme krukker og fakler inni krukkene.
17 Og han sa til dem: Se på meg og gjør det samme; når jeg kommer til utkanten av leiren, skal dere gjøre som jeg gjør.
24 Gideon sendte budbringere gjennom hele Efraims fjell, og sa: Kom ned mot midianittene og ta vannene foran dem inntil Bet-Bara og Jordan. Da samlet alle mennene i Efraim seg og tok vannene til Bet-Bara og Jordan.
4 Og Gideon kom til Jordan og krysset over, han og de tre hundre mennene som var med ham, utmattet, men forfulgte dem likevel.
38 Og han plasserte stavene som han hadde flådd, i renner og vannings-trau, når buskapen kom for å drikke, slik at de skulle pare seg når de kom for å drikke.
25 Samme natt sa Herren til ham: «Ta din fars unge okse, ja, den andre oksen, sju år gammel, og riv ned Ba'als alter som din far har, og hogg ned lunden ved siden av den.
13 Gideon, Joas sønn, vendte tilbake fra slaget ved soloppgangen.
11 Herrens engel kom og satte seg under et eiketre i Ofra, som tilhørte Joasj, abiesritten; hans sønn Gideon holdt på å treske hvete ved vinpressen for å skjule den for midianittene.
18 «Gå ikke bort herfra før jeg kommer tilbake og gir deg min gave, og setter den foran deg.» Han svarte: «Jeg skal vente til du kommer tilbake.»
19 Gideon gikk inn og tilberedte en geitekilling og usyrede brød av en efa mel. Kjøttet la han i en kurv og buljongen i en gryte, og han brakte det til ham under eiketreet og satte det fram.
20 Guds engel sa til ham: «Ta kjøttet og de usyrede brødene, legg dem på denne steinen, og hell buljongen utover.» Og han gjorde det.
20 Neste morgen, når matofferet ble brakt, se, da kom det vann fra Edoms vei, og landet ble fylt med vann.
3 Alle flokkene samlet seg der, og de rullet steinen bort fra brønnåpningen, ga sauene vann, og la så steinen tilbake på plass over brønnen.
35 Vannet fløt rundt alteret, og han fylte også grøften med vann.
9 Og det skjedde samme natt at Herren sa til ham, Reis deg, gå ned til leiren; for jeg har gitt den i din hånd.
7 Jakob sa: «Se, det er ennå tidlig på dagen, og det er ikke tiden for å samle buskapen. Gi sauene vann og la dem beite.»
21 Da sa Sebah og Salmunna: Stå du opp og fall over oss, for som mannen er, så er hans styrke. Gideon reiste seg og drepte Sebah og Salmunna, og han tok de smykker som var på deres kamelers halser.
19 Han sa til henne: Gi meg litt vann å drikke, for jeg er tørst. Hun åpnet en melkflaske, ga ham å drikke og dekket ham igjen.
14 Hun lå ved føttene hans til morgenen og reiste seg før noen kjente igjen den andre. Og han sa: La det ikke bli kjent at en kvinne kom inn på treskeplassen.
15 Han sa også: Ta frem sjalet du har på, og hold det. Og da hun holdt det, målte han opp seks mål med bygg og la det på henne, og hun gikk inn i byen.
12 Så vil vi komme over ham på et sted der vi finner ham, og vi vil slå ned på ham som duggen faller på jorden. Ingen av dem som er med ham, skal unnslippe.
7 Vi bandt kornbånd ute på marken, og mitt kornbånd reiste seg og stod oppreist, og deres kornband omringet det og bøyde seg for mitt kornbånd.
20 Hun skyndte seg å tømme sin krukke i vanntrauet og løp igjen til brønnen for å trekke mer vann, og hun drog opp vann til alle kamelene hans.
14 Og da duggen forsvant, se, lå det på ødemarkens overflate noe lite og rundt, som rim på jorden.
7 Etter en tid tørket bekken inn, fordi det ikke kom noe regn i landet.
42 Jeg kom i dag til brønnen og sa: 'Herre, min herre Abrahams Gud, hvis du vil gjøre reisen min vellykket,
43 Se, jeg står ved vannkilden; la det bli slik at når jomfruen kommer for å hente vann, og jeg sier til henne: 'Gi meg litt vann fra krukken din, vær så snill,'
22 Neste morgen, da solen skinte på vannet, så moabittene vannet på den andre siden som rødt som blod.
6 Men hun hadde ført dem opp på taket, og skjult dem under linstråene hun hadde lagt der.
14 Herren vendte seg til ham og sa: «Gå i din kraft, og du skal frelse Israel fra midianittenes hånd. Har jeg ikke sendt deg?»
32 Så stå opp om natten, du og de som er med deg, og ligg i bakhold på marken.
27 For han gjør små vanndråper: de strømmer som regn etter sin damp: