Klagesangene 2:12

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

De sier til sine mødre, Hvor er korn og vin? når de besvimte som sårede på gatene i byen, når deres sjel ble utøst i morens fang.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    De sier til sine mødre: Hvor er korn og vin? – idet de segner som sårede i byens gater, når livet ebber ut i mødrenes fang.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Til sine mødre sier de: «Hvor er korn og vin?» Idet de segner som sårede i byens gater, når deres liv renner ut i sine mødres fang.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Til sine mødre sier de: Hvor er korn og vin? De segner som sårede i byens gater, når deres liv ebber ut i sine mødres fang.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Til sine mødre sier de: 'Hvor er korn og vin?' mens de svimer som sårede på byens gater, ettersom deres liv glir bort i sine mødres armer. Sela.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    De sier til sine mødre: "Hvor er korn og vin?" mens de besvimte som sårede i byens gater, da deres sjel ble uttømt i sine mødres favn.

  • Norsk King James

    De sier til sine mødre: 'Hvor er korn og vin?' når de svimer som de skadde i byens gater, når sjelene deres svinner hen i sine mødres fang.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    De ropte til sine mødre: Hvor er korn og vin? mens de svekket seg på byens gater som en såret, mens de utåndet i sine mødres armer.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    De roper til sine mødre: «Hvor er korn og vin?» Mens de besvimer som døde i byens gater, når de utånder sin sjel i sine mødres armer.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    De sier til sine mødre, Hvor er korn og vin? når de besvimte som sårede på gatene i byen, når deres sjel ble utøst i morens fang.

  • o3-mini KJV Norsk

    De spør sine mødre: «Hvor er kornet og vinen?» mens de besvimer som sårede i byens gater og deres sjeler utøses mot mors bryst.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    De roper til mødrene: Hvor er korn og vin? Mens de besvimer som sårede i byens gater, når de utånder i deres mødres fang.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    They cry out to their mothers, 'Where is the bread and the wine?' as they faint like the wounded in the streets of the city, and as they breathe their last in their mothers’ arms.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    De roper til sine mødre: 'Hvor er korn og vin?' mens de svimer bort som sårede på byens gater, mens deres liv ebber ut i deres mødres fang. Sela.

  • Original Norsk Bibel 1866

    De maatte sige til deres Mødre: Hvor er Korn og Viin? der de forsmægtede paa Gaderne i Staden som den, der er saaret, der de udgave deres Aand i deres Mødres Skjød.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    They say to their mothers, Where is corn and wine? when they swooned as the wounded in the streets of the city, when their soul was poured out into their mothers' bosom.

  • KJV 1769 norsk

    De sier til mødrene sine: Hvor er korn og vin? Når de segner som sårede i byens gater, når deres sjel utøses i mødrenes fang.

  • KJV1611 – Modern English

    They say to their mothers, Where is grain and wine? as they faint like the wounded in the streets of the city, as their life is poured out in their mothers' bosom.

  • Norsk oversettelse av Webster

    De sier til sine mødre: Hvor er korn og vin? Når de besvimer som sårede i byens gater, når deres liv utøses i mødrenes fang.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    De sier til sine mødre: 'Hvor er korn og vin?' Mens de blir svake som sårete i byens åpne steder, i deres sjeler utgyter seg i mødrenes fang.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    De sier til sine mødre: Hvor er korn og vin? Når de besvimer som sårede i byens gater, når deres sjel utøses i sine mødres fang.

  • Norsk oversettelse av BBE

    De sier til sine mødre: Hvor er korn og vin? mens de faller som såret på byens åpne plasser, mens livet deres er tømt ut på morens bryst.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    They say{H559} to their mothers,{H517} Where is grain{H1715} and wine?{H3196} When they swoon{H5848} as the wounded{H2491} in the streets{H7339} of the city,{H5892} When their soul{H5315} is poured out{H8210} into their mothers'{H517} bosom.{H2436}

  • King James Version with Strong's Numbers

    They say{H559}{(H8799)} to their mothers{H517}, Where is corn{H1715} and wine{H3196}? when they swooned{H5848}{(H8692)} as the wounded{H2491} in the streets{H7339} of the city{H5892}, when their soul{H5315} was poured out{H8210}{(H8692)} into their mothers{H517}' bosom{H2436}.

  • Coverdale Bible (1535)

    Euen when they spake to their mothers: where is meate and drynke? for whyle they so sayde, they fell downe in the stretes of the cite, like as they had bene wounded, and some dyed in their mothers bosome.

  • Geneva Bible (1560)

    They haue sayd to their mothers, Where is bread and drinke? when they swooned as the wounded in the streetes of the citie, and whe they gaue vp the ghost in their mothers bosome.

  • Bishops' Bible (1568)

    Euen when they spake to their mothers, Where is meate and drinke? for whyle they so sayde, they fell downe in the streetes of the citie, like as they had ben wounded, and some dyed in their mothers bosome.

  • Authorized King James Version (1611)

    They say to their mothers, Where [is] corn and wine? when they swooned as the wounded in the streets of the city, when their soul was poured out into their mothers' bosom.

  • Webster's Bible (1833)

    They tell their mothers, Where is grain and wine? When they swoon as the wounded in the streets of the city, When their soul is poured out into their mothers' bosom.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    To their mothers they say, `Where `are' corn and wine?' In their becoming feeble as a pierced one In the broad places of the city, In their soul pouring itself out into the bosom of their mothers.

  • American Standard Version (1901)

    They say to their mothers, Where is grain and wine? When they swoon as the wounded in the streets of the city, When their soul is poured out into their mothers' bosom.

  • American Standard Version (1901)

    They say to their mothers, Where is grain and wine? When they swoon as the wounded in the streets of the city, When their soul is poured out into their mothers' bosom.

  • Bible in Basic English (1941)

    They say to their mothers, Where is grain and wine? when they are falling like the wounded in the open squares of the town, when their life is drained out on their mother's breast.

  • World English Bible (2000)

    They tell their mothers, Where is grain and wine? When they swoon as the wounded in the streets of the city, When their soul is poured out into their mothers' bosom.

  • NET Bible® (New English Translation)

    ל(Lamed) Children say to their mothers,“Where are food and drink?” They faint like a wounded warrior in the city squares. They die slowly in their mothers’ arms.

Henviste vers

  • Jes 53:12 : 12 Derfor vil jeg gi ham del med de store, og han skal dele byttet med de sterke. For han utøste sin sjel til døden, og ble regnet blant overtredere. Han bar manges synd, og gikk i forbønn for overtredere.
  • Esek 30:24 : 24 Jeg vil styrke armene til kongen av Babylon og sette mitt sverd i hans hånd, men jeg vil bryte Faraos armer, og han skal stønne foran ham som en dødelig såret mann.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    10 De eldste i datteren av Sion sitter på bakken og er tause: de har kastet støv på hodene sine; de har kledd seg i sekkestrie: jomfruene i Jerusalem henger med hodet til jorden.

    11 Mine øyne er tårefulle, mitt indre er opprørt, min lever er utøst på jorden, på grunn av ødeleggelsen av datteren av mitt folk; fordi barn og spedbarn besvimer på gatene i byen.

  • 77%

    18 Det er ingen til å lede henne blant alle sønnene hun har frembrakt; heller ingen som tar henne i hånden av alle sønnene hun har oppfostret.

    19 To ting har kommet over deg; hvem skal synes synd på deg? Ødeleggelse og ødeleggelse, sult og sverd: ved hvem skal jeg trøste deg?

    20 Dine sønner har besvimt, de ligger ved alle gatens hoder, som en villokse i et nett: de er fylt av Herrens raseri, din Guds bebreidelser.

  • 76%

    18 Deres hjerte ropte til Herren, O mur av datteren av Sion, la tårene strømme som en elv dag og natt: gi deg ikke hvile; la ikke øyets eple opphøre.

    19 Reis deg, rop ut i natten: ved starten av nattevaktene utøs ditt hjerte som vann for Herrens åsyn: løft dine hender mot ham for dine små barns liv, som besvimer av sult på toppen av hver gate.

    20 Se, Herre, og vurder hvem du har gjort dette mot. Skal mødrene spise sine avkom, de beskyttede barna? Skal presten og profeten bli drept i Herrens helligdom?

    21 De unge og de gamle ligger på bakken i gatene: mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet; du har slaktet dem på din vredes dag; du har drept, og ikke hatt medlidenhet.

    22 Du har kalt, som på en høytidsdag, til mine redsler rundt omkring, slik at på Herrens vredes dag ingen unnslapp og ingen unnkom: de som jeg pleide og oppdro, har min fiende fortært.

  • 31 For jeg har hørt en røst som av en fødende kvinne, nødens skrik som av den som bærer fram sitt første barn, røsten til Sions datter som klager over seg selv, som strekker ut hendene og sier: Ve meg nå! for min sjel er trett av drapsmennene.

  • 12 De skal klage over brystene, over de behagelige markene, over den fruktbare vinen.

  • 75%

    9 De som blir drept av sverdet, er bedre stilt enn de som dør av sult; disse svinner hen, gjennomstukket av mangel på markens frukter.

    10 De barmhjertige kvinners hender har kokt sine egne barn; de var deres mat under mitt folks datters ødeleggelse.

  • 74%

    16 Og folket som de profeterer for, skal kastes ut i Jerusalems gater på grunn av sult og sverd; og det vil ikke være noen som begraver dem, hverken dem, deres koner, sønner eller døtre: for jeg vil utøse deres ondskap over dem.

    17 Derfor skal du si dette til dem: La mine øyne renne med tårer natt og dag, uten opphør: for jomfruen, mitt folks datter, er knust av et stort sår, et meget alvorlig slag.

    18 Om jeg går ut på marken, se, der ligger de som er drept med sverdet! Og om jeg går inn i byen, da ser jeg de som er sultet i hjel! Ja, både profeten og presten vandrer omkring i landet de ikke kjenner.

  • 73%

    18 La dem skynde seg, og ta opp en klage for oss, så våre øyne kan strømme over med tårer, og våre øyelokk flomme over med vann.

    19 For en stemme av klage høres fra Sion: Hvordan er vi ødelagt! Vi er dypt forvirret fordi vi har forlatt landet, fordi våre hjem har kastet oss ut.

    20 Men hør Herrens ord, dere kvinner, og la ørene ta imot hans ords budskap, og lær deres døtre klagesang, og hver sin nabo å jamre.

  • 72%

    11 De presser olje innenfor sine murer og tråkker vinpressene, men tørster likevel.

    12 Menn sukker fra byen, og sjelen til de sårede roper ut, men Gud tilregner dem ikke dårskap.

  • 72%

    11 Hele hennes folk sukker, de søker brød; de har gitt sine skatter for mat for å berge livet; se, Herre, og betrakt, for jeg er blitt foraktet.

    12 Er det ingenting for dere, alle som går forbi? Se og merk om det finnes noen sorg lik min sorg, som er blitt til meg, som Herren har påført meg på dagen for sin brennende vrede.

  • 13 Hva skal jeg vitne for deg? Hva skal jeg sammenligne deg med, du datter av Jerusalem? Hva kan jeg ligne deg med for å trøste deg, du jomfrudatter av Sion? for din skade er stor som havet: hvem kan helbrede deg?

  • 19 Jeg ropte på mine elskere, men de svek meg; mine prester og mine eldste ga opp ånden i byen mens de søkte mat for å berge livet.

  • 10 Men hun ble ført i fangenskap, hun gikk i fangenskap; hennes små barn ble også slått i stykker på toppen av alle gatene, de kastet lodd om hennes ærverdige menn, og alle hennes store ble bundet i lenker.

  • 16 For disse ting gråter jeg; mine øyne, mine øyne renner med vann, fordi den som skulle trøste min sjel, er langt borte fra meg; mine barn er ødelagte, fordi fienden vant.

  • 9 Hvorfor roper du nå høyt? Er det ingen konge i deg? Har din rådgiver gått bort? For veer har grepet deg som en fødende kvinne.

  • 14 De har ikke ropt til meg av hjertet, selv når de jamret på sine senger: de samler seg for korn og vin, men de gjør opprør mot meg.

  • 71%

    8 Deres enker er blitt flere enn sanden ved havet: Jeg har ført over dem en bøddel mot mødrene til de unge mennene midt på dagen: Jeg har fått ham til å falle over det brått, og redsel over byen.

    9 Hun som har født sju, svinner hen: Hun har gitt opp ånden; hennes sol har gått ned enda det er dag: Hun er blitt skamfull og forvirret, og resten av dem vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.

  • 4 Derfor sa jeg: Se bort fra meg, jeg vil gråte bittert; forsøk ikke å trøste meg på grunn av ødeleggelsen av mitt folks datter.

  • 13 Den dagen skal de vakre jomfruene og de unge mennene vansmekte av tørst.

  • 71%

    3 Selv sjødyr gir die, de gir melk til ungene sine. Mitt folks datter er blitt grusom, som strutsene i ødemarken.

    4 Tungen til det diende barnet klistrer seg til ganen av tørst; de unge barna ber om brød, men ingen bryter det til dem.

    5 De som pleide å spise fint, er nå ensomme i gatene; de som er oppdratt i purpur, omfavner nå søppeldynger.

  • 12 Selv om de oppdrar barna sine, vil jeg gjøre dem barnløse, så det ikke blir noen igjen. Ja, ve dem når jeg forlater dem!

  • 10 Hun er tom, uten innhold og ødelagt: og hjertet smelter, og knærne slår sammen, og mye smerte er i alle lender, og ansiktene deres blir alle sorte.

  • 24 Vi har hørt nyheten om dem. Våre hender svikter, angst har grepet oss, smerte lik en kvinne i fødsel.

  • 21 Derfor gi deres barn over til hungersnød, og gi dem blodbad ved sverdets kraft; la deres koner være uten barn, og være enker, og la deres menn bli drept; la deres unge menn bli drept av sverdet i kamp.

  • 26 Å, mitt folks datter, ta på deg sekkestrie og velt deg i aske. Hold klage, som over en enbårne sønn, en meget bitter sorg, for ødeleggeren kommer plutselig over oss.

  • 18 Deres buer skal knuse de unge mennene, og de skal ikke ha medlidenhet med livets frukt; deres øyne skal ikke spare barna.

  • 26 Og hennes porter skal sørge og klage, og hun, øde og forlatt, skal sitte på bakken.

  • 2 Juda sørger, og portene der visner; de er dekket av sorg til bakken, og Jerusalems klagerop har steget opp.

  • 70%

    11 Det ropes etter vin på gatene; all glede er mørknet, lystigheten i landet er borte.

    12 Ødeleggelse er igjen i byen, porten er knust av ruin.

  • 9 Og jeg vil la dem spise kjøttet av sine sønner og døtre, og hver og en vil spise kjøttet av sin venn i beleiringen og nøden som deres fiender og de som søker deres liv, vil påføre dem.

  • 5 For deres mor har levd som en skjøge; hun som unnfanget dem, har gjort skammelige ting: for hun sa, Jeg vil følge mine elskere, de som gir meg brød og vann, ull og lin, olje og drikke.

  • 10 Markene er ødelagt, landet sørger; for kornet er ødelagt: den nye vinen er tørket ut, oljen visner.