Salmenes bok 18:7
Da skalv og ristet jorden; også fjellets grunnvoller beveget seg og ble rystet, for han var vred.
Da skalv og ristet jorden; også fjellets grunnvoller beveget seg og ble rystet, for han var vred.
Da skalv og skaket jorden; fjellenes grunnvoller ristet og bevet, fordi han var harm.
I min trengsel ropte jeg til Herren, jeg ropte til min Gud om hjelp. Fra sitt tempel hørte han min røst, mitt rop nådde fram for ham, inn i hans ører.
I min nød ropte jeg til Herren, jeg ropte til min Gud om hjelp. Han hørte min røst fra sitt tempel, mitt rop kom fram for ham, inn i hans ører.
I min nød ropte jeg til Herren, og til min Gud ropte jeg om hjelp. Han hørte min bønn fra sitt tempel, og mitt skrik nådde hans ører.
Da skalv og rystet jorden, fjellenes grunnvoller beveget seg og skalv, fordi han var vred.
Da ristet jorden og skaket; fjellenes grunnvoller ble rørt, fordi han var sint.
I min nød ropte jeg til Herren, ja, jeg ropte til min Gud; han hørte min stemme fra sitt tempel, og mitt rop nådde hans ører.
I min nød kalte jeg på Herren, og til min Gud ropte jeg. Han hørte min stemme fra sitt tempel, og mitt rop nådde hans ører.
Da skalv og ristet jorden; også fjellets grunnvoller beveget seg og ble rystet, for han var vred.
Da skalv og dirret jorden; også fjellenes fundamenter rystet og skjelvet, fordi han ble vred.
I min nød kalte jeg på Herren; jeg ropte til min Gud om hjelp. Han hørte min stemme fra sitt tempel, og mitt rop kom inn for hans øre.
In my distress, I called upon the LORD; I cried to my God for help. From His temple, He heard my voice, and my cry for help came into His ears.
I min nød ropte jeg til Herren, og skrek til min Gud om hjelp. Fra sitt tempel hørte Han min røst, og mitt skrik kom foran Ham til Hans ører.
Da jeg var i Angest, raabte jeg til Herren, ja, jeg raabte til min Gud; (og) han hørte min Røst fra sit Tempel, og mit Raab for hans Ansigt kom for hans Øren.
Then the earth shook and trembled; the foundations also of the hills moved and were shaken, because he was wroth.
Da ristet og skalv jorden, fjellenes grunnvoller bevegde seg og ristet fordi han var vred.
Then the earth shook and trembled; the foundations also of the hills moved and were shaken, because he was angry.
Da skalv jorden og rystet. Fjellenes grunnvoller skalv og ristet, fordi han var vred.
Da rystet og skalv jorden, fjellenes grunnvoller ble forstyrret, og de rystet - for Han var vred.
Da skalv og skaket jorden; fjellenes grunnvoller skalv og ristet, fordi han var harm.
Da rystet jorden og skjelv kom, fjellenes grunnvoller ble beveget og rystet, fordi han var harm.
Then the earth{H776} shook{H1607} and trembled;{H7493} The foundations{H4146} also of the mountains{H2022} quaked{H7264} And were shaken,{H1607} because he was wroth.{H2734}
Then the earth{H776} shook{H1607}{(H8799)} and trembled{H7493}{(H8799)}; the foundations{H4146} also of the hills{H2022} moved{H7264}{(H8799)} and were shaken{H1607}{(H8691)}, because he was wroth{H2734}{(H8804)}.
The the earth trembled & quaked, the very foudacios of the hilles shoke & were remoued, because he was wrothe.
Then the earth trembled, and quaked: the foundations also of the mountaines mooued and shooke, because he was angrie.
The earth trembled and quaked: the very foundations of the hylles tottered and shooke, because he was wroth.
Then the earth shook and trembled; the foundations also of the hills moved and were shaken, because he was wroth.
Then the earth shook and trembled. The foundations also of the mountains quaked and were shaken, Because he was angry.
And shake and tremble doth the earth, And foundations of hills are troubled, And they shake -- because He hath wrath.
Then the earth shook and trembled; The foundations also of the mountains quaked And were shaken, because he was wroth.
Then the earth shook and trembled; The foundations also of the mountains quaked And were shaken, because he was wroth.
Then trouble and shock came on the earth; and the bases of the mountains were moved and shaking, because he was angry.
Then the earth shook and trembled. The foundations also of the mountains quaked and were shaken, because he was angry.
The earth heaved and shook; the roots of the mountains trembled; they heaved because he was angry.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 I min nød ropte jeg til Herren, jeg ropte til min Gud: og han hørte min stemme fra sitt tempel, og mitt rop nådde hans ører.
8 Da rystet og skalv jorden; himmelens grunnvoller ble satt i bevegelse og ristet, for han var vred.
9 Det steg røyk opp fra hans nesebor, og ild fortærte fra hans munn: glør ble antent av den.
5 Fjellene skjelver for ham, og åsene smelter; jorden rister foran hans ansikt, ja, verden og alle som bor der.
6 Hvem kan stå imot hans vrede? Hvem kan overleve hans brennende harme? Hans fryktelige vrede strømmer ut som en ild, og klippene sprenges av ham.
8 Røyk steg opp fra hans nesebor, og fortærende ild fra hans munn; glør ble antent av den.
6 Folkene raste, rikene vaklet; han hevet sin røst, jorden smeltet.
32 Han ser på jorden, og den skjelver; han rører ved fjellene, og de ryker.
18 Ditt tordens røst var i himmelen: lynene lyste opp verden: jorden skalv og ristet.
4 Han river seg selv i sin sinne: skal jorden bli forlatt for din skyld? Skal klippen flyttes fra sitt sted?
5 Han flytter fjellene uten at de merker det, han velter dem i sin vrede.
6 Han rister jorden ut av dens plass, og dens søyler skjelver.
10 Fjellene så deg og skalv; vannstrømmen gikk forbi; dypet løftet sin røst, det hevet sine hender høyt.
8 Jorden skalv, himmelen dryppet ved Guds nærvær; selv Sinai skalv ved Guds nærvær, Israels Gud.
7 Skjelv, du jord, for Herrens åsyn, for Jakobs Guds åsyn;
21 For å gå inn i fjellsprekker og inn i klippehuler, av frykt for Herren og hans glans, når han reiser seg for å skake jorden kraftig.
13 Derfor vil jeg ryste himmelen, og jorden skal flytte seg fra sitt sted, i Herrens, hærskarenes Guds, vrede, og på hans brennende vredes dag.
1 Ved dette skjelver også mitt hjerte, og blir revet ut av sitt sted.
22 For en ild er tent i min vrede, og skal brenne til det dypeste helvete, og skal fortære jorden med dens avling, og sette fjellenes grunnvoller i brann.
24 Jeg så fjellene, og se, de skalv, og alle åsene beveget seg.
6 Han stod og målte jorden: han så og spredte nasjonene; de evige fjell ble spredt, de eldgamle høyder bøyde seg: hans veier er evige.
7 Jeg så teltene i Kusjan under trengsel, og teltene i Midians land skalv.
11 Himmelens stolper skjelver og er forbløffet over hans bebreidelse.
4 Hans lyn opplyste verden: jorden så det, og skalv.
5 Fjellene smeltet som voks foran Herrens nærvær, for Herrens nærvær over hele jorden.
15 Da ble vannenes kanaler synlige, og verdens grunnvoller ble avdekket ved din trussel, HERRE, ved ånden av din neses blås.
16 Havets kanaler ble synlige, verdens grunnvoller ble blottstilt, ved Herrens trussel, ved ånden fra hans nesebor.
19 For i min nidkjærhet og i min vredes ild har jeg talt: Sannelig, på den dagen skal det bli et stort jordskjelv i Israels land,
20 slik at fiskene i havet, fuglene under himmelen, dyrene i marken, alle kryp som kryper på jorden, og alle mennesker som er på denne jordens overflate, skal skjelve i min nærhet. Fjellene skal bli kastet ned, klippeveggene skal falle, og enhver mur skal falle til jorden.
4 Da skal fjellene smelte under ham, og dalene skal spaltes, som voks foran ild, og som vann som renner ned en bratt skråning.
6 I min nød kalte jeg på HERREN, og ropte til min Gud. Han hørte min røst fra sitt tempel, og mitt rop nådde ham, helt opp til hans ører.
5 Så taler han til dem i sin vrede, og i sin store harme forferder han dem.
19 Jorden er totalt knust, jorden er fullstendig oppløst, jorden vakler voldsomt.
30 Frykt for ham, hele jorden; verden er også fast, så den ikke skal rokkes.
2 Du har fått jorden til å skjelve; du har brutt den opp: leg brekkene der; for den rister.
7 Du, ja du, er fryktinngytende; hvem kan stå for ditt åsyn når du blir vred?
8 Du lot dom høre fra himmelen; jorden fryktet og var stille,
3 Selv om vannene brøler og skummer, og fjellene skjelver på grunn av deres opprør. Sela.
21 Derfor hørte Herren dette, og ble vred: en ild ble tent mot Jakob, og også en vrede steg opp mot Israel;
4 Herre, da du dro ut fra Seir, da du marsjerte fra Edoms marker, skalv jorden, og himmelen dryppet, skyene lot også vann falle.
5 Fjellene smeltet for Herren, selv Sinai for Herren, Israels Gud.
3 Når du gjorde fryktinngytende ting som vi ikke hadde ventet, steg du ned, og fjellene smeltet foran ditt ansikt.
14 Og himmelen vek bort som en bokrull som rulles sammen, og alle fjell og øyer ble flyttet fra sine steder.
9 Han rekker hånden mot berget; han omkaster fjellene fra røttene.
13 slik at den kunne gripe fatt i jordens ender og de onde ristes bort fra den?
18 Og hele Sinai-fjellet røyket, fordi Herren steg ned på det i ild. Røyken steg opp som røyken fra en smelteovn, og hele fjellet skalv sterkt.
10 Men Herren er den sanne Gud, han er den levende Gud, og en evig konge: ved hans vrede skal jorden skjelve, og nasjonene skal ikke kunne motstå hans harm.
3 Herren er langsom til vrede, men stor i makt, og han lar ikke den skyldige slippe ustraffet. Herren har sin vei i stormen og i uværet, og skyene er støvet under hans føtter.