Salmenes bok 20:8

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

De har sunket ned og falt, men vi har reist oss og står oppreist.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 5:31 : 31 La alle dine fiender omkomme slik, Herre: men la de som elsker ham, være som solen når den går frem i sin styrke. Og landet hadde fred i førti år.
  • Sal 34:21-22 : 21 Ondskap vil drepe de ugudelige, og de som hater de rettferdige skal bli forlatt. 22 Herren forløser sjelen til sine tjenere, og ingen av dem som stoler på ham skal bli forlatt.
  • Sal 125:1 : 1 De som stoler på Herren, skal være som Sion-fjellet, som ikke kan bli flyttet, men står fast for alltid.
  • Sal 146:5-9 : 5 Lykkelig er den som har Jakobs Gud til hjelp, hvis håp er i Herren hans Gud, 6 som skapte himmel og jord, havet og alt som er i dem; som bevarer sannheten for alltid, 7 som utfører rett for de undertrykte, som gir mat til de sultne. Herren setter fangene fri, 8 Herren åpner øynene til de blinde; Herren reiser opp dem som er nedbøyd; Herren elsker de rettferdige. 9 Herren beskytter de fremmede; han hjelper farløse og enker, men de ondes vei gjør han krokete.
  • Jer 17:7-8 : 7 Velsignet er den mann som stoler på Herren, og hvis håp Herrens er. 8 For han skal være som et tre plantet ved vannene, som strekker sine røtter ut mot elven, og skal ikke merke når hetet kommer, men bladet skal være grønt; og i tørkeåret skal det ikke bekymre seg, heller ikke skal det slutte å bære frukt.
  • Mika 7:8 : 8 Gled deg ikke over meg, min fiende: når jeg faller, skal jeg reise meg; når jeg sitter i mørke, skal Herren være lys for meg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 7 Noen stoler på vogner, og noen på hester, men vi vil minnes Herren vår Guds navn.

  • 75%

    38 Jeg har såret dem, så de ikke kunne reise seg; de falt under mine føtter.

    39 Du har bevæpnet meg med styrke til krigen; du har tvingt mine motstandere ned under meg.

  • 12 Der er de som gjør urett falt; de er kastet ned og kan ikke reise seg.

  • 9 Frels, Herre; la kongen høre oss når vi kaller.

  • 5 Ved deg skal vi slå våre fiender ned; ved ditt navn skal vi trampe dem ned som reiser seg mot oss.

  • 13 Du presset meg hardt for at jeg skulle falle, men Herren hjalp meg.

  • 73%

    39 Jeg har utryddet dem og skadet dem, så de ikke kunne reise seg: de falt under mine føtter.

    40 For du har ombeltet meg med styrke til kamp: de som reiste seg mot meg, har du lagt under meg.

  • 11 Nå har de omringet våre skritt; de har satt sine øyne mot jorden,

  • 14 Herren støtter alle som faller, og reiser opp alle nedbøyde.

  • 16 Han fikk mange til å falle, ja, den ene falt over den andre, og de sa: Reis dere, la oss vende tilbake til vårt eget folk og til det landet der vi er født, fra det undertrykkende sverdet.

  • 13 Bli du opphøyd, Herre, i din egen styrke; så skal vi synge og prise din makt.

  • 20 Mens vår eiendom ikke er ødelagt, fortærer ilden restene av dem.

  • 4 Buen til de mektige er brutt, og de som snublet er belte med styrke.

  • 10 Nå vil jeg reise meg, sier Herren. Nå vil jeg opphøye meg, nå vil jeg løfte meg.

  • 19 Reis deg, Herre; la ikke mennesker seire: la hedningene bli dømt for ditt ansikt.

  • 18 Da skal vi ikke vike fra deg; gi oss liv, så vi kan påkalle ditt navn.

  • 10 Herren har frembrakt vår rettferdighet: Kom, og la oss forkynne i Sion Herrens, vår Guds gjerning.

  • 12 Gjennom Gud skal vi gjøre store ting; for det er han som vil trampe ned våre fiender.

  • 70%

    25 For vår sjel er bøyd ned til støvet, vår mage kleber seg til jorden.

    26 Reis deg for vår hjelp, og forløs oss for din nådes skyld.

  • 1 Jeg vil opphøye deg, Herre, for du har løftet meg opp, og du har ikke latt fiendene mine glede seg over meg.

  • 11 Se hvordan de belønner oss, ved å komme for å drive oss ut av din eiendom, som du har gitt oss som arv.

    12 Å, vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen kraft mot denne store skaren som kommer mot oss; vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er rettet mot deg.

  • 8 Reis deg, Herre, til ditt hvilested; du og din styrkes ark.

  • 6 Herren opphøyer de ydmyke, men de onde kaster han til jorden.

  • 16 Kronen har falt fra hodet vårt: ve oss, for vi har syndet!

  • 10 Mursteinene har falt, men vi skal bygge med hugne steiner; morbærtrærne er hugget ned, men vi skal erstatte dem med sedertre.

  • 6 De har forberedt et nett for mine steg; min sjel er nedbøyd. De har gravd en grav foran meg, men de har selv falt i den. Pause.

  • 2 Hadde det ikke vært for Herren, som var på vår side, da mennesker reiste seg mot oss:

  • 24 Om han faller, skal han ikke bli liggende, for Herren holder ham oppe med sin hånd.

  • 29 Når menn blir nedkastet, skal du si: Det er oppreisning; og han skal redde den ydmyke personen.

  • 24 De blir opphøyet en liten stund, men er borte og blir brakt lavt; de fjernes som alle andre og skjæres av som toppen av aksene.

  • 13 Ved Gud skal vi gjøre djervt; for det er han som skal tråkke ned våre fiender.

  • 18 Vårt hjerte har ikke vendt seg bort, og våre skritt har ikke gått bort fra din vei;

  • 69%

    4 Våre fedre stolte på deg; de stolte, og du utfriede dem.

    5 De ropte til deg og ble reddet; de stolte på deg og ble ikke gjort til skamme.

  • 23 Våkn opp, hvorfor sover du, Herre? Reis deg, kast oss ikke bort for alltid.

  • 11 Men Herren er med meg som en mektig kriger. Derfor skal mine forfølgere snuble og ikke overvinne. De skal bli dypt skamfulle, for de lykkes ikke, deres evige vanære skal aldri bli glemt.

  • 12 På min høyre side reiser de unge seg; de dytter bort føttene mine, og de bygger opp sine ødeleggende veier mot meg.

  • 16 For den rettferdige faller sju ganger, men reiser seg igjen. Men de onde faller i ulykke.

  • 7 For kongen stoler på Herren, og gjennom den Høyestes nåde skal han ikke vakle.

  • 3 La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep bort fra oss.

  • 8 Gled deg ikke over meg, min fiende: når jeg faller, skal jeg reise meg; når jeg sitter i mørke, skal Herren være lys for meg.

  • 2 Våre føtter skal stå innenfor dine porter, Jerusalem.

  • 12 Reis deg, HERRE; Gud, løft opp din hånd: Glem ikke de ydmyke.

  • 8 Det er bedre å søke tilflukt hos Herren enn å stole på mennesker.

  • 8 Han reiser den fattige opp fra støvet og løfter tiggermannen fra møddingen, for å sette dem blant fyrster og gi dem arv i herlighetens trone. For jordens søyler er Herrens, og han har satt verden på dem.

  • 10 De skal alle tale og si til deg: Er du også blitt svak som vi? Har du blitt som oss?