Romerbrevet 4:2
For dersom Abraham var blitt rettferdiggjort ved gjerninger, da hadde han noe å rose seg av, men ikke overfor Gud.
For dersom Abraham var blitt rettferdiggjort ved gjerninger, da hadde han noe å rose seg av, men ikke overfor Gud.
For dersom Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han noe å rose seg av – men ikke for Gud.
For dersom Abraham ble rettferdiggjort av gjerninger, har han noe å rose seg av – men ikke for Gud.
For ble Abraham rettferdiggjort av gjerninger, har han noe å rose seg av – men ikke for Gud.
For hvis Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han noe å rose seg av; men ikke for Gud.
For hvis Abraham ble rettferdiggjort gjennom gjerninger, så har han noe å skryte av; men ikke overfor Gud.
For hvis Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, kunne han rose seg; men ikke for Gud.
For hvis Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han grunn til ros, men ikke overfor Gud.
For dersom Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han noe å rose seg av, men ikke for Gud.
For hvis Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han noe å rose seg av, men ikke overfor Gud.
For om Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, da har han noe å rose seg av; men ikke for Gud.
For hvis Abraham ble rettferdiggjort ved sine gjerninger, ville han hatt grunn til å prise seg selv – men ikke for Gud.
For dersom Abraham var blitt rettferdiggjort ved gjerninger, da hadde han noe å rose seg av, men ikke overfor Gud.
For hvis Abraham ble rettferdiggjort av gjerninger, har han noe å rose seg av, men ikke for Gud.
For if Abraham was justified by works, he has something to boast about—but not before God.
For hvis Abraham ble rettferdiggjort av gjerninger, har han noe å rose seg av, men ikke overfor Gud.
Thi dersom Abraham blev retfærdiggjort ved Gjerninger, haver han Ros, men ikke for Gud.
For if Abraham were justified by works, he hath whereof to glory; but not before God.
For hvis Abraham ble rettferdiggjort av gjerninger, har han noe å rose seg av, men ikke for Gud.
For if Abraham was justified by works, he has reason to boast; but not before God.
For hvis Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han noe å rose seg av, men ikke overfor Gud.
For hvis Abraham ble erklært rettferdig ved gjerninger, har han noe å rose seg av – men ikke overfor Gud.
For om Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han noe å rose seg av, men ikke overfor Gud.
For hvis Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han noe å rose seg av, men ikke for Gud.
For{G1063} if{G1487} Abraham{G11} was justified{G1344} by{G1537} works,{G2041} he hath{G2192} whereof to glory;{G2745} but{G235} not{G3756} toward{G4314} God.{G2316}
For{G1063} if{G1487} Abraham{G11} were justified{G1344}{(G5681)} by{G1537} works{G2041}, he hath{G2192}{(G5719)} whereof to glory{G2745}; but{G235} not{G3756} before{G4314} God{G2316}.
If Abraham were iustified by dedes the hath he wherin to reioyce: but not with god.
This we saye: Yf Abraham were made righteous thorow workes, then hath he wherin to reioyse, but not before God.
For if Abraham were iustified by workes, he hath wherein to reioyce, but not with God.
For if Abraham were iustified by workes, the hath he wherein to boaste, but not before God.
For if Abraham were justified by works, he hath [whereof] to glory; but not before God.
For if Abraham was justified by works, he has something to boast about, but not toward God.
for if Abraham by works was declared righteous, he hath to boast -- but not before god;
For if Abraham was justified by works, he hath whereof to glory; but not toward God.
For if Abraham was justified by works, he hath whereof to glory; but not toward God.
For if Abraham got righteousness by works, he has reason for pride; but not before God.
For if Abraham was justified by works, he has something to boast about, but not toward God.
For if Abraham was declared righteous by works, he has something to boast about– but not before God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3 For hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
4 For den som arbeider, regnes lønnen ikke som nåde, men som noe han har til gode.
5 Men den som ikke arbeider, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, hans tro blir regnet som rettferdighet.
6 Slik priser også David det mennesket salig som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger:
1 Hva skal vi da si at Abraham, vår far etter kjødet, fant?
20 Men vil du ikke innse, du uforstandige menneske, at tro uten gjerninger er død?
21 Ble ikke vår far Abraham rettferdiggjort ved sine gjerninger da han ofret sin sønn Isak på alteret?
22 Ser du hvordan troen virket sammen med gjerningene hans, og ved gjerningene ble troen gjort fullkommen?
23 Slik ble Skriften oppfylt som sier: «Abraham trodde Gud, og det ble tilregnet ham som rettferdighet,» og han ble kalt Guds venn.
24 Dere ser altså at et menneske blir erklært rettferdig ved gjerninger og ikke ved tro alene.
25 Ble ikke på samme måte Rahab, skjøgen, også rettferdiggjort ved gjerninger da hun tok imot speiderne og lot dem dra av sted en annen vei?
5 Han som gir dere Ånden og gjør undergjerninger blant dere, gjør han det ved lovgjerninger eller ved å høre og tro?
6 Slik var det også med Abraham: Han trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
7 Dere skal altså vite at de som lever av tro, de er Abrahams barn.
8 Og Skriften forutså at Gud ville rettferdiggjøre hedningene ved tro, og forkynte på forhånd evangeliet for Abraham og sa: «I deg skal alle folkeslag bli velsignet.»
9 Så blir altså de som lever av tro, velsignet sammen med den troende Abraham.
9 Kommer denne saligprisning da bare over de omskårne, eller også over de uomskårne? Vi sier jo at tro ble tilregnet Abraham til rettferdighet.
10 Hvordan ble den da tilregnet? Da han var omskåret, eller uomskåret? Ikke som omskåret, men da han var uomskåret!
11 Og han fikk omskjærelsen som et tegn, et segl på den rettferdighet av troen som han hadde da han ennå var uomskåret. Slik skulle han bli far til alle dem som tror uten å være omskåret, for at rettferdighet skal tilregnes også dem,
12 og far til dem som tilhører omskjærelsen; ikke bare dem som er omskåret, men også de som følger i sporene av vår far Abrahams tro, den tro han hadde mens han ennå var uomskåret.
13 For det var ikke gjennom loven løftet ble gitt til Abraham eller hans ætt at han skulle være arving til verden, men ved troens rettferdighet.
14 For dersom de som holder loven er arvinger, da er troen gjort til intet, og løftet satt ut av kraft.
15 For loven virker vrede. Men der det ikke finnes noen lov, finnes det heller ikke noe lovbrudd.
16 Derfor er det av tro, så det kan være av nåde, for at løftet kan stå fast for hele ætten; ikke bare for den som har loven, men også for den som deler Abrahams tro, han som er far til oss alle.
17 Som det står skrevet: Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag — foran Gud, ham som han trodde på, som gir liv til de døde og kaller på det som ikke er, som om det var.
20 Han tvilte ikke i vantro på Guds løfte, men ble sterk i troen og ga Gud ære.
21 Han var fullt overbevist om at det Gud hadde lovet, var han også i stand til å gjøre.
22 Derfor ble det også regnet ham til rettferdighet.
23 Men det ble ikke skrevet bare for hans skyld at det ble tilregnet ham;
24 også for vår skyld, vi som skal få troen tilregnet til rettferdighet, vi som tror på ham som oppreiste Jesus, vår Herre, fra de døde.
9 Ikke av gjerninger, så ingen skal kunne rose seg.
26 For på dette tidspunktet å vise sin rettferdighet, slik at han kan være rettferdig og rettferdiggjøre den som har tro på Jesus.
27 Hvor er så vår stolthet? Den er utelukket. Ved hvilken lov? Gjerningenes? Nei, ved troens lov.
28 Derfor holder vi fast ved at mennesket blir rettferdiggjort ved tro, uten lovgjerninger.
16 vet at et menneske ikke blir rettferdiggjort ved lovgjerninger, men ved tro på Jesus Kristus. Derfor har også vi satt vår tro på Kristus Jesus, slik at vi skulle bli rettferdiggjort av tro på Kristus og ikke av lovgjerninger; for av lovgjerninger skal intet menneske bli rettferdiggjort.
17 Men hvis også vi, mens vi søker å bli rettferdiggjort ved Kristus, selv blir funnet som syndere, er da Kristus en tjener for synden? På ingen måte!
6 Og han trodde på Herren, og det ble regnet ham til rettferdighet.
11 Og at ingen blir rettferdiggjort ved loven for Gud, er klart, for: «Den rettferdige skal leve ved tro.»
6 Men hvis det er av nåde, er det ikke lenger av gjerninger. Ellers blir nåden ikke lenger nåde. Men dersom det er av gjerninger, da er det ikke lenger nåde. Ellers er gjerning ikke lenger gjerning.
30 Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke søkte etter rettferdighet, har oppnådd rettferdighet, nemlig rettferdigheten av tro.
20 For av lovgjerninger vil intet menneske bli rettferdiggjort for ham. For ved loven kommer erkjennelse av synd.
18 For hvis arven beror på loven, hviler den ikke lenger på løfte; men det var ved løfte Gud gav den til Abraham.
13 For det er ikke de som hører loven som er rettferdige for Gud, men de som gjør loven, skal bli rettferdiggjort.
29 for at intet menneske skal rose seg overfor Gud.
31 for at det skal være som skrevet står: «Den som roser seg, han skal rose seg i Herren.»
21 Står da loven i motsetning til Guds løfter? På ingen måte! For om det var blitt gitt en lov som kunne gi liv, da ville rettferdigheten virkelig ha kommet ved loven.
1 Etter at vi nå er rettferdiggjort ved tro, har vi fred med Gud gjennom vår Herre Jesus Kristus.
17 For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.
9 og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som er av loven, men den som kommer ved Kristi tro, rettferdigheten fra Gud gjennom troen.
4 Men hver og en må prøve sitt eget arbeid, da skal han ha grunn til å glede seg over sitt eget verk alene, og ikke over andres.