1 Krønikebok 11:19
Han sa: Må Gud forby at jeg skulle gjøre dette! Skulle jeg drikke blodet fra disse menn som satte sine liv i fare? For med fare for sine liv hentet de det. Derfor ville han ikke drikke det. Dette gjorde de tre mektige.
Han sa: Må Gud forby at jeg skulle gjøre dette! Skulle jeg drikke blodet fra disse menn som satte sine liv i fare? For med fare for sine liv hentet de det. Derfor ville han ikke drikke det. Dette gjorde de tre mektige.
og sa: Min Gud, langt derifra at jeg skulle gjøre dette! Skulle jeg drikke blodet til disse mennene som har satt livet sitt på spill? For med fare for sitt liv brakte de det. Derfor ville han ikke drikke det. Slik gjorde disse tre mektigste.
Han sa: «Langt fra meg, min Gud, å gjøre dette! Skulle jeg drikke disse mennenes blod? For med livet som innsats har de brakt det hit.» Han ville ikke drikke det. Slik gjorde de tre heltene.
Han sa: Langt ifra! Måtte min Gud bevare meg fra å gjøre dette. Skulle jeg drikke disse mennenes blod? Med livet som innsats brakte de det. Han ville ikke drikke det. Slik gjorde de tre heltene.
Han sa: «Min Gud fri meg fra dette! Skulle jeg drikke blodet av disse menn som risikerte sine liv? For de har brakt det med sitt livs risiko.» Og han ville ikke drikke det. Dette gjorde de tre mektige mennene.
Og sa: Min Gud forby meg det, at jeg skulle gjøre dette! Skulle jeg drikke blodet av disse mennene som satte sitt liv i fare? For med fare for sine liv hentet de det. Derfor ville han ikke drikke det. Dette gjorde disse tre mektige menn.
Og han sa: Gud forby at jeg gjør dette: Skulle jeg drikke blodet av disse mennene som har risikert livene sine? For med faren for sine liv bragte de det. Derfor ville han ikke drikke av det. Dette gjorde de tre mektigste.
Han sa: Det være langt fra meg, min Gud, å gjøre dette. Skal jeg drikke blodet til disse mennene som satte livet på spill? De hentet det med fare for sitt liv. Så han ville ikke drikke det. Dette gjorde de tre mektige.
Han sa: «Måtte Gud bevare meg fra å gjøre dette! Skulle jeg drikke blodet fra disse mennene, som har risikert sine liv? For med fare for sine liv hentet de det.» Og han ville ikke drikke det. Slik gjorde de tre mektige krigerne.
Han sa: «Min Gud, la det ikke være for meg å gjøre dette: Skal jeg drikke blodet til disse mennene, som har satt sine liv på spill for å hente det?» Derfor drakk han det ikke. Dette var de tre mektigstes gjerning.
Han sa: Må Gud forby at jeg skulle gjøre dette! Skulle jeg drikke blodet fra disse menn som satte sine liv i fare? For med fare for sine liv hentet de det. Derfor ville han ikke drikke det. Dette gjorde de tre mektige.
Han sa: "Måtte Gud forby at jeg gjør dette! Skulle jeg drikke blodet av disse mennene som satte sine liv i fare? For med fare for sine liv hentet de det." Derfor ville han ikke drikke det. Slikt gjorde disse tre mektige krigerne.
He said, "Far be it from me, O my God, to do this! Should I drink the blood of these men who risked their lives? Because they risked their lives to bring it, I would not drink it." Such were the exploits of the three mighty warriors.
Han sa: «Min Gud forby at jeg skulle gjøre dette! Skulle jeg drikke disse mennens blod, når det er deres liv de har satt på spill? For med fare for sitt liv har de brakt det.» Og han ville ikke drikke det. Slik gjorde de tre mektige mennene.
Og han sagde: Det lade min Gud være langt fra mig at gjøre dette; skulde jeg drikke disse Mænds Blod, (som de have hentet) med deres Livs (Fare)? thi de have ført det (hid) med deres Livs (Fare); og han vilde ikke drikke det; dette gjorde de tre Vældige.
And said, My God forbid it me, that I should do this thing: shall I drink the blood of these men that have put their lives in jeopardy? for with the jeopardy of their lives they brought it. Therefore he would not drink it. These things did these three mightiest.
Han sa: Min Gud gi meg å ikke gjøre dette! Skal jeg drikke blodet av disse mennene som har satt sitt liv i fare? For med livet som innsats bragte de det. Derfor ville han ikke drikke det. Dette gjorde de tre mektigste.
And said, My God forbid that I should do this thing: shall I drink the blood of these men who have risked their lives? For they risked their lives to bring it. Therefore, he would not drink it. These things were done by these three mighty men.
og sa: Min Gud, la det være fjernt fra meg å gjøre dette: Skal jeg drikke blodet av disse mennene som har satt sine liv i fare? For med fare for sine liv brakte de det. Derfor ville han ikke drikke det. Disse tingene gjorde de tre mektige mennene.
Han sa: «Det være langt fra meg, ved min Gud, å gjøre dette; skal jeg drikke blodet av disse mennene som har satt sine liv i fare? For med sine liv har de brakt det.» Og han ville ikke drikke det. Dette gjorde de tre mektige mennene.
og sa: Min Gud forby at jeg skulle gjøre dette. Skulle jeg drikke blodet til disse mennene som har satt sine liv i fare? For med fare for sine liv brakte de det. Derfor ville han ikke drikke det. Disse ting gjorde de tre mektige menn.
og sa: Gud forby at jeg skulle gjøre dette! Hvordan kan jeg drikke blodet av disse menn som har satt livet på spill? Derfor ville han ikke drikke det. Slik gjorde de tre store krigerne.
and said, My God forbid it me, that I should do this: shall I drink the blood of these men that have put their lives in jeopardy? for with [the jeopardy of] their lives they brought it. Therefore he would not drink it. These things did the three mighty men.
And said, My God forbid it me, that I should do this thing: shall I drink the blood of these men that have put their lives in jeopardy? for with the jeopardy of their lives they brought it. Therefore he would not drink it. These things did these three mightiest.
and sayde: God let this be farre fro me, yt I shulde do it, and drynke the bloude of these men in ye parell of their life: for with the parell of their life haue they broughte it: therfore wolde he not drynke it. This dyd the thre Worthies.
And said, Let not my God suffer me to do this: should I drinke the blood of these mens liues? for they haue brought it with the ieopardie of their liues: therefore he would not drinke it: these things did these three mightie men.
And sayd: my God forbyd it me that I shoulde do this thing: Shall I drinke the blood of these men, that haue put their liues in ieoperdie? for with the ieoperdie of their liues they brought it: therefore he would not drinke it. And this did these three mightiest.
And said, My God forbid it me, that I should do this thing: shall I drink the blood of these men that have put their lives in jeopardy? for with [the jeopardy of] their lives they brought it. Therefore he would not drink it. These things did these three mightiest.
and said, My God forbid it me, that I should do this: shall I drink the blood of these men who have put their lives in jeopardy? for with [the jeopardy of] their lives they brought it. Therefore he would not drink it. These things did the three mighty men.
and saith, `Far be it from me, by my God, to do this; the blood of these men do I drink with their lives? for with their lives they have brought it;' and he was not willing to drink it; these `things' did the three mighty ones.
and said, My God forbid it me, that I should do this: shall I drink the blood of these men that have put their lives in jeopardy? for with `the jeopardy of' their lives they brought it. Therefore he would not drink it. These things did the three mighty men.
and said, My God forbid it me, that I should do this: shall I drink the blood of these men that have put their lives in jeopardy? for with [the jeopardy of] their lives they brought it. Therefore he would not drink it. These things did the three mighty men.
Saying, By my God, far be it from me to do this! How may I take as drink the life-blood of these men who have put their lives in danger? so he did not take it. These things did the three great men of war.
and said, "My God forbid it me, that I should do this! Shall I drink the blood of these men who have put their lives in jeopardy?" For they risked their lives to bring it. Therefore he would not drink it. The three mighty men did these things.
and said,“God forbid that I should do this! Should I drink the blood of these men who risked their lives?” Because they risked their lives to bring it to him, he refused to drink it. Such were the exploits of the three elite warriors.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Og David lengtet og sa: Å, om noen kunne gi meg å drikke av vannet fra brønnen i Betlehem, som ligger ved porten!
16Og de tre mektige menn brøt gjennom filistrenes leir, hentet vann fra brønnen i Betlehem, som var ved porten, og tok det til David: men han ville ikke drikke det, men helte det ut for Herren.
17Og han sa: Være langt fra meg, Herre, at jeg skulle gjøre dette: er ikke dette blodet til mennene som satte sine liv i fare? Derfor ville han ikke drikke det. Disse tingene gjorde de tre mektige menn.
18Abisjai, bror til Joab, sønn av Seruja, var leder blant de tre. Han løftet opp spydet sitt mot tre hundre, og slo dem, og fikk navnet blant de tre.
19Var han ikke den mest ærefulle av de tre? Derfor var han deres kaptein, men han nådde ikke opp til de første tre.
17David uttrykte et ønske og sa: Om bare noen ville gi meg vann å drikke fra Betlehems brønn som er ved porten!
18De tre brøt da igjennom filistrenes leir og tok vann fra Betlehems brønn, som er ved porten, og bar det til David. Men David ville ikke drikke det; han helte det ut for Herren.
20Abisjai, Joabs bror, var høvding for de tre. Han løftet sin spyd mot tre hundre drepte, og han fikk et navn blant de tre.
9Men David sa til Abisjai: «Drep ham ikke! For hvem kan legge hånd på Herrens salvede uten å bli skyldig?»
10David tilføyde: «Så sant Herren lever: Herren skal slå ham, enten hans dag kommer, så han dør, eller han skal gå ut i krigen og omkomme.
11Herren forby at jeg skulle legge hånd på Herrens salvede. Ta nå spydet som står ved hodet hans og vannkrukken, og la oss gå.»
23Men David sa: «Slik skal dere ikke gjøre, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt den flokken som kom imot oss, i vår hånd.
6Han sa til sine menn: «Herren forby at jeg skulle gjøre dette mot min herre, Herrens salvede, å legge hånd på ham, siden han er den salvede av Herren.»
11Dette er antallet av de sterke mennene David hadde: Jashobeam, en hakmonitt, høvding blant de tre; han løftet sin spyd og drepte tre hundre på en gang.
5For han satte sitt liv i fare og drepte filisteren, og Herren ga en stor frelse for hele Israel. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
35Da hele folket kom for å overtale David til å spise noe mens det ennå var dag, sverget David og sa: Så la Gud gjøre mot meg, og enda mer også, hvis jeg smaker brød eller noe annet før solen går ned.
20Joab svarte: Langt derifra, langt derifra at jeg skulle ødelegge eller ødelegge.
3Men Davids menn sa til ham: Se, vi er redde her i Juda. Hvor mye mer om vi drar til Ke'ila mot filisternes hær?
15David sa til ham: «Kan du føre meg ned til denne flokken?» Han svarte: «Sverg ved Gud for meg at du verken vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så vil jeg føre deg ned til denne flokken.»
26David sa til de mennene som sto ved ham: "Hva skal gjøres for den mannen som dreper denne filisteren og tar bort skammen fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren, at han skulle håne den levende Guds hærer?"
11Hvor mye mer når onde mennesker har drept en rettferdig person i hans eget hus, på hans eget leie. Skal jeg ikke nå krev hans blod av deres hånd og utrydde dere fra jorden?»
39Og de var der med David i tre dager, spiste og drakk, for deres brødre hadde forberedt for dem.
24Dette gjorde Benaja, Jehojadas sønn, og han fikk et navn blant de tre mektige.
22Disse tingene gjorde Benaia, sønn av Jojada, og hadde et navn blant de tre mektige.
18Og han var svært tørst, og ropte til Herren og sa, Du har gitt denne store frelsen i din tjeners hånd: og nå skal jeg dø av tørst, og falle i hendene på de uomskårne?
11Skal jeg ta mitt brød, mitt vann og mitt kjøtt som jeg har slaktet for mine saueklippere, og gi det til menn som jeg ikke vet hvor kommer fra?
12Da vendte Davids unge menn seg om, dro tilbake, og kom og fortalte ham disse ordene.
3Derfor sa David til gibeonittene: Hva skal jeg gjøre for dere? Hvordan kan jeg gjøre soning, slik at dere kan velsigne Herrens arv?
17Men Abisjai, Serojas sønn, kom ham til hjelp; han slo filisteren og drepte ham. Deretter sverget Davids menn til ham: Du skal ikke lenger gå med oss ut i krig, så ikke Israels lys slukkes.
13Ellers ville jeg satt mitt eget liv i fare, for ingenting er skjult for kongen, og du ville selv ha reist deg mot meg.
14Joab sa: Jeg kan ikke vente slik med deg. Så tok han tre spyd i hånden sin og stakk dem inn i Absaloms hjerte mens han ennå var i live i eiken.
18Så gjør det nå! For Herren har sagt om David: Gjennom min tjener David vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra alle deres fiender.
22Men David sa: «Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner? Skal dere i dag stå meg imot? Skal noen dø i dag i Israel? For jeg vet at jeg i dag er konge over Israel.»
6Antallet av dem som lepjet, ved å føre hånden til munnen, var tre hundre mann; men alle de andre i folket bøyde seg ned på knærne for å drikke.
9Han sa til meg: Stå over meg, jeg ber deg, og drep meg, for jeg er fylt av angst, og livet er ennå helt i meg.
10Så stod jeg over ham og drepte ham, fordi jeg var sikker på at han ikke kunne leve etter at han hadde falt. Jeg tok kronen som var på hodet hans og armbåndet som var på hans arm, og har brakt dem hit til min herre.
11De fant en egypter i marken og tok ham med til David. De ga ham brød, og han spiste, og de ga ham vann og drikke.
9Men David svarte Rekab og hans bror Baanah, sønner av Rimmon fra Beerot, og sa til dem: «Så sant Herren lever, han som har fridd min sjel ut av all nød,»
32Og Herren vil bringe hans blod tilbake på hans eget hode, som falt på to menn mer rettferdige og bedre enn ham selv, og drepte dem med sverdet uten at min far David visste det; nemlig Abner, Ners sønn, hærfører over Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærfører over Juda.
9Må Gud gjøre slik mot Abner, ja, enda verre, om jeg ikke gjør mot David det Herren har sverget til ham:
15Tre av de tretti høvdingene dro ned til klippen til David, til Adullams hule, mens filistrenes hær leiret seg i Refa'im-dalen.
16Dette du har gjort er ikke godt. Så sant Herren lever, dere fortjener å dø, for dere har ikke voktet deres herre, Herrens salvede. Se nå etter hvor kongens spyd er, og vannkrukken som sto ved hans hode.»
17David gikk ut for å møte dem, og han sa til dem: Hvis dere kommer til meg i fred og for å hjelpe meg, vil jeg forene mitt hjerte med dere. Men hvis dere kommer for å forråde meg til mine fiender, enda det ikke er noen urett i mine hender, må våre fedres Gud se det og straffe det.
16David sa til ham: Ditt blod være over ditt eget hode; for din egen munn bar vitnesbyrd mot deg, idet du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
13Han var med David ved Pas-Dammim, hvor filistrene samlet seg til krig, på et jorde fullt av bygg. Folket flyktet for filistrene,
19Og han sa: De var mine brødre, min mors sønner. Så sant Herren lever, dersom dere hadde latt dem leve, ville jeg ikke ha drept dere.
19La nå min herre kongen høre sin tjeners ord. Om Herren har hisset deg opp imot meg, så la ham lukte et offer. Men hvis det er mennesker, måtte de være forbannet for Herrens ansikt, for de har drevet meg ut i dag fra å få del i Herrens arv, og sagt: 'Gå bort og tjen andre guder!'»
14David sa til ham: Hvordan våget du å løfte din hånd for å ødelegge Herrens salvede?
21David kom til de to hundre mennene som hadde vært for utmattet til å følge etter David, og som de hadde latt bli ved Besorelven. De gikk ut for å møte David og de folkene som var med ham. Da David nærmet seg folket, hilste han dem.
13Tre av de tretti lederne gikk ned og kom til David i innhøstingstiden til Adullams hule: og filistrenes flokk slo leir i Refa'im-dalen.