1 Kongebok 12:15
Derfor lyttet ikke kongen til folket; for dette var fra Herren, slik at han kunne fullføre sitt ord som Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
Derfor lyttet ikke kongen til folket; for dette var fra Herren, slik at han kunne fullføre sitt ord som Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
Kongen ville ikke høre på folket; for dette kom fra Herren, for at han skulle oppfylle det ordet han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen ville ikke høre på folket; for dette kom fra Herren, for at han skulle oppfylle det ordet som Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen ville ikke høre på folket, for det kom fra Herren at det skulle skje slik, for at Herren skulle oppfylle det ordet han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen hørte ikke på folket, for dette var en vending fra Herren, slik at Herren kunne oppfylle sitt ord som han hadde talt ved Ahija fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen lyttet ikke til folket, for dette var en vending fra Herren, for at han skulle oppfylle sitt ord, som Herren hadde talt gjennom Ahia fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
Derfor lyttet ikke kongen til folket; for dette var fra Herren, så han kunne oppfylle sitt ord som Herren talte ved Ahijah fra Shilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
Kongen hørte ikke på folket, for hendelsen kom fra Herren, for å stadfeste ordet Herren hadde talt gjennom Ahia fra Silo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen lyttet ikke til folket, for dette vendte seg slik fra Herren, for at han skulle oppfylle sitt ord som Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
Derfor hørte ikke kongen på folket; for dette var fra Herren, for å oppfylle Herrens ord som han hadde talt ved Ahijah, den silonitt, til Jeroboam, Nebats sønn.
Derfor lyttet ikke kongen til folket; for dette var fra Herren, slik at han kunne fullføre sitt ord som Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
Kongen hørte ikke på folket; for det var fra Herren at dette kom, for å oppfylle ordet som Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
So the king refused to listen to the people, for this turn of events was from the LORD, to fulfill the word spoken by the LORD through Ahijah the Shilonite to Jeroboam son of Nebat.
Kongen ville ikke høre på folket, for denne vendingen i hendelsene var fra Herren, så Han kunne oppfylle sitt ord som Herren hadde talt gjennom Akia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Og Kongen hørte ikke Folket; thi Aarsagen var af Herren, for at han vilde stadfæste sit Ord, som Herren havde talet formedelst Ahia, den Siloniter, til Jeroboam, Nebats Søn.
Wherefore the king hearkened not unto the people; for the cause was from the LORD, that he might perform his saying, which the LORD spake by Ahijah the Shilonite unto Jeroboam the son of Nebat.
Kongen lyttet ikke til folket, for dette var fra Herren, så han kunne oppfylle det ord Herrens hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
Therefore the king did not listen to the people, for the cause was from the LORD, that he might perform His word, which the LORD spoke by Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
Så lyttet ikke kongen til folket, for dette var fra Herren, så han kunne oppfylle sitt ord, som Herren hadde talt ved Akia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen lyttet ikke til folket, for det var en skjebne fra Herren, for å oppfylle hans ord som Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
Så ville ikke kongen lytte til folket, for dette var en sak fra Herren, så han kunne oppfylle sitt ord som Herren talte gjennom Ahia fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
Slik nektet kongen å høre på folket, og dette skjedde etter Herrens vilje, for at det som var sagt gjennom Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn, skulle bli oppfylt.
Thus the kynge folowed not the peoples mynde, for he was turned so fro the LORDE, that he mighte stablish his worde which he spake by Ahias of Silo vnto Ieroboam the sonne of Nebat.
And the King hearkened not vnto the people: for it was the ordinance of the Lorde, that he might perfourme his saying, which the Lorde had spoken by Ahiiah the Shilonite vnto Ieroboam the sonne of Nebat.
And the king hearkened not vnto the people: for it was the ordinaunce of God, that he might perfourme his saying, whiche the Lord spake by Ahia the Silonite vnto Ieroboam the sonne of Nabat.
Wherefore the king hearkened not unto the people; for the cause was from the LORD, that he might perform his saying, which the LORD spake by Ahijah the Shilonite unto Jeroboam the son of Nebat.
So the king didn't listen to the people; for it was a thing brought about of Yahweh, that he might establish his word, which Yahweh spoke by Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
and the king hearkened not unto the people, for the revolution was from Jehovah, in order to establish His word that Jehovah spake by the hand of Ahijah the Shilonite unto Jeroboam son of Nebat.
So the king hearkened not unto the people; for it was a thing brought about of Jehovah, that he might establish his word, which Jehovah spake by Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
So the king hearkened not unto the people; for it was a thing brought about of Jehovah, that he might establish his word, which Jehovah spake by Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
So the king did not give ear to the people; and this came about by the purpose of the Lord, so that what he had said by Ahijah the Shilonite to Jeroboam, son of Nebat, might be effected.
So the king didn't listen to the people; for it was a thing brought about of Yahweh, that he might establish his word, which Yahweh spoke by Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
The king refused to listen to the people, because the LORD was instigating this turn of events so that he might bring to pass the prophetic announcement he had made through Ahijah the Shilonite to Jeroboam son of Nebat.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Slik hørte ikke kongen på folket, for vendepunktet kom fra Gud, så Herren kunne oppfylle sitt ord, som han hadde talt ved Ahia fra Silo til Jeroboam, Nebats sønn.
16Da hele Israel så at kongen ikke ville lytte til dem, svarte folket kongen: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene dine, Israel! Se nå til ditt eget hus, David! Og hele Israel dro til sine telt.
16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene dine, Israel! Nå, David, sørg for ditt eget hus. Så dro Israel til sine telt.
7Gå og si til Jeroboam: Så sier Herren Israels Gud: Jeg løftet deg opp blant folket og gjorde deg til leder over Israel.
8Jeg tok riket fra Davids hus og ga det til deg. Men du har ikke vært som min tjener David, som holdt mine bud og fulgte meg av hele sitt hjerte, og bare gjorde det som var rett i mine øyne.
13Kongen svarte folket hardt, og forkastet det rådet som de eldre hadde gitt ham.
14Han talte til dem etter rådet fra de unge mennene, og sa: Min far gjorde deres åk tungt, men jeg vil legge enda mer til deres åk. Min far tuktet dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.
2Men Herrens ord kom til Sjemaja, Guds mann, og sa:
3Tal til Rehabeam, Salomos sønn, kongen av Juda, og til hele Israel i Juda og Benjamin, og si:
4Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp for å kjempe mot deres brødre. Vend tilbake til deres hus, for dette er min gjerning. Og de fulgte Herrens ord og vendte om fra å dra mot Jeroboam.
26Jeroboam tenkte i sitt hjerte: Nå skal kongeriket vende tilbake til Davids hus.
27Hvis dette folket drar opp for å ofre i Herrens hus i Jerusalem, vil deres hjerte igjen vende seg til deres herre, Rehabeam, kongen av Juda, og de vil drepe meg og vende tilbake til Rehabeam, kongen av Juda.
14Og Herren skal oppreise en konge over Israel, som skal utslette Jeroboams hus den dagen. Hva? Ja, til og med nå.
20Da hele Israel hørte at Jeroboam var kommet tilbake, sendte de bud etter ham til menigheten og gjorde ham til konge over hele Israel. Det var bare Judas stamme som fulgte Davids hus.
23Si til Rehabeam, Salomos sønn, konge av Juda, og til hele Judas og Benjamins hus og resten av folket:
24Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre, Israels barn. Hver mann skal vende tilbake til sitt hus, for dette kommer fra meg. De fulgte derfor Herrens ord og vendte tilbake, slik Herren hadde sagt.
21For han rev Israel bort fra Davids hus; og de gjorde Jeroboam, Nebats sønn, til konge, og Jeroboam førte Israel bort fra å følge Herren, og fikk dem til å synde stor synd.
22For Israels barn fulgte alle Jeroboams synder som han gjorde; de fjernet seg ikke fra dem.
29Straks han ble konge, utryddet han hele Jeroboams hus; han lot ikke noen som våndet seg bli igjen, helt til han utslettet ham, i overensstemmelse med Herrens ord som han talte gjennom sin tjener Ahiya fra Sjilo.
30Det skjedde på grunn av de syndene Jeroboam begikk og de syndene han fikk Israel til å begå, i sin provokasjon som han tirret Herren, Israels Gud, til vrede.
2Og Jeroboam sa til sin kone: Reis deg, jeg ber deg, og kle deg ut slik at du ikke blir kjent som Jeroboams kone, og dra til Sjilo. Der er Ahia, profeten som sa at jeg skulle bli konge over dette folket.
2Da Jeroboam, sønn av Nebat, som ennå var i Egypt, hørte om det – for han hadde flyktet fra kong Salomos nærvær, og han bodde i Egypt –
3sendte de bud etter ham. Og Jeroboam og hele Israels menighet kom og talte til Rehabeam, og sa:
26Når det gjelder kongen av Juda, som sendte dere for å spørre Herren, så skal dere si til ham: Slik sier Herren, Israels Gud, om ordene du har hørt:
16Og han skal gi Israel opp på grunn av Jeroboams synder som han syndet, og som han fikk Israel til å synde.
8Og nå mener dere at dere kan stå imot Herrens rike i hendene på Davids sønner, fordi dere er en stor mengde, og fordi dere har med dere gullkalvene som Jeroboam laget til guder for dere.
34Og dette førte synd over Jeroboams hus, slik at det skulle bli avskaffet og ødelagt fra jordens overflate.
18Men til Judas konge, som sendte dere for å rådspørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene som du har hørt:
28Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Han vendte seg ikke bort fra syndene til Jeroboam, sønn av Nebat, som fikk Israel til å synde.
15Men hvis dere ikke adlyder Herrens røst, men gjør opprør mot Herrens bud, så skal Herrens hånd være mot dere, slik den var mot deres fedre.
32For det budskapet han ropte med Herrens ord mot alteret i Betel, og mot alle husene for de høye stedene som er i byene i Samaria, skal sannelig skje.
2Men verken han, hans tjenere eller folket i landet lyttet til Herrens ord, som Han talte gjennom profeten Jeremia.
31Og han sa til Jeroboam: Ta ti stykker til deg, for slik sier Herren, Israels Gud: Se, jeg vil rive riket fra Salomos hånd og gi ti stammer til deg.
7Men en Guds mann kom til ham og sa: «Konge, la ikke Israels hær gå med deg; for Herren er ikke med Israel, heller ikke med hele Efraims barn.»
12Det kom da et skriv til ham fra profeten Elia som sa: «Så sier Herren, din far Davids Gud: Fordi du ikke har vandret på dine fedre Jehoshafats veier, og ikke i Asas, Judas konges, veier,
15Derfor ble Herrens vrede tent mot Amazja, og han sendte en profet til ham, som sa: «Hvorfor har du søkt etter folkets guder, som ikke kunne redde sitt eget folk fra din hånd?»
15Da ropte Judas menn høyt, og i det øyeblikket de ropte, slo Gud Jeroboam og Israel for Abia og Juda.
11Derfor sa Herren til Salomo: Siden dette er skjedd med deg, og du ikke har holdt min pakt og mine lover som jeg befalte deg, vil jeg rive riket fra deg og gi det til din tjener.
4Jeroboams kone gjorde slik og reiste til Sjilo. Hun kom til Ahias hus. Men Ahia kunne ikke se fordi øynene hans var svake på grunn av alder.
5Herren hadde sagt til Ahia: Se, Jeroboams kone kommer for å spørre deg angående sin sønn, for han er syk. Slik og slik skal du si til henne, for når hun kommer, vil hun late som om hun er en annen kvinne.
27Herren sa ikke at han ville slette ut Israels navn under himmelen, men han frelste dem ved Jeroboam, sønn av Joasjs hånd.
13Så se nå kongen som dere har valgt, og som dere har ønsket! Se, Herren har satt en konge over dere.
1Da Rehabeam hadde etablert kongedømmet og styrket seg, vendte han seg bort fra Herrens lov, og hele Israel med ham.
2Da Jeroboam, Nebats sønn, som var i Egypt hvor han hadde flyktet fra kong Salomos nærvær, hørte det, vendte han tilbake fra Egypt.
20Men Amazja ville ikke høre, for det kom fra Gud, for å overgi dem til deres fienders hånd, fordi de søkte etter Edoms guder.
14Han gjorde det som var ondt, fordi han ikke satte sitt hjerte til å søke Herren.
31Men Jehu tok ikke nøye vare på å leve etter Herrens, Israels Guds, lov av hele sitt hjerte. Han vek ikke bort fra Jeroboams synder, som fikk Israel til å synde.
14Levittene forlot sine forsteder og eiendommer og kom til Juda og Jerusalem, fordi Jeroboam og hans sønner hadde forvist dem fra å utøve prestetjenesten for Herren.
5Da kom profeten Sjemaja til Rehabeam og fyrstene i Juda, som hadde samlet seg i Jerusalem på grunn av Sjisjak, og sa til dem: «Så sier Herren: Dere har forlatt meg, derfor har jeg også forlatt dere i Sjisjaks hånd.»
7Og Herren sa til Samuel: Lytt til folkets røst i alt de sier til deg: for det er ikke deg de har forkastet, men meg, så jeg ikke skal herske over dem.