1 Kongebok 18:39

Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

Da folket så dette, falt de på sitt ansikt og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Kong 18:24 : 24 Deretter skal dere påkalle deres guds navn, og jeg vil påkalle Herrens navn. Den Gud som svarer med ild, skal være Gud. Og hele folket svarte og sa: Det er godt.
  • 1 Kong 18:21 : 21 Elia kom til hele folket og sa: Hvor lenge vil dere halte til begge sider? Hvis Herren er Gud, følg ham; men hvis Baal, følg ham. Og folket svarte ham ikke et ord.
  • Dom 13:20 : 20 For da flammen steg opp mot himmelen fra alteret, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret. Og Manoah og hans kone så det og falt på ansiktet til jorden.
  • 1 Krøn 21:16 : 16 Og David løftet blikket og så Herrens engel stå mellom jorden og himmelen, med et dratt sverd i hånden, strakt ut over Jerusalem. Da kastet David og Israels eldste seg ned på sine ansikter, iført sekkestrie.
  • 2 Krøn 7:3 : 3 Og da alle israelittene så hvordan ilden kom ned og Herrens herlighet over tempelet, bøyde de seg med ansiktene mot jorden på steinbelegget og tilba, og priste Herren, idet de sa: For han er god, hans miskunn varer evig.
  • Joh 5:35 : 35 Han var et brennende og skinnende lys, og for en tid ønsket dere å glede dere i hans lys.
  • Apg 2:37 : 37 Da de hørte dette, ble de stukket i hjertet og sa til Peter og de andre apostlene: Brødre, hva skal vi gjøre?
  • Apg 4:16 : 16 og sa: «Hva skal vi gjøre med disse mennene? For det er klart for alle som bor i Jerusalem at et bemerkelsesverdig mirakel har skjedd gjennom dem, og vi kan ikke benekte det.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    20Så sendte Akab bud til alle Israels barn, og samlet profetene sammen på Karmelfjellet.

    21Elia kom til hele folket og sa: Hvor lenge vil dere halte til begge sider? Hvis Herren er Gud, følg ham; men hvis Baal, følg ham. Og folket svarte ham ikke et ord.

    22Elia sa da til folket: Jeg er alene igjen som en Herrens profet, mens Baals profeter er fire hundre og femti menn.

    23La dem derfor gi oss to okser; og la dem velge én okse for seg selv, partere den, legge den på veden, men ikke sette ild under. Jeg skal tilberede den andre oksen, legge den på veden, men ikke sette ild under.

    24Deretter skal dere påkalle deres guds navn, og jeg vil påkalle Herrens navn. Den Gud som svarer med ild, skal være Gud. Og hele folket svarte og sa: Det er godt.

    25Elia sa til Baals profeter: Velg én okse for dere selv og tilbered den først, for dere er mange; og påkall deres guds navn, men sett ikke ild under.

    26Så tok de oksen de hadde fått, tilberedte den, og ropte på Baals navn fra morgen til middag og sa: Å Baal, hør oss! Men det var ingen stemme, ingen som svarte. Og de hoppet omkring ved alteret som de hadde laget.

    27Ved middagstid spottet Elia dem og sa: Rop høyere! Han er jo en gud! Kanskje han tenker eller er opptatt, eller er på reise, eller kanskje han sover og må vekkes.

    28De ropte høyere og skar seg etter sin skikk med kniver og lanser til blodet rant.

  • 80%

    35Vannet fløt rundt alteret, og han fylte også grøften med vann.

    36Ved tiden for kveldsofferet kom profeten Elia nær og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det bli kjent i dag at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette etter ditt ord.

    37Svar meg, Herre, svar meg, så dette folket kan forstå at du, Herre, er Gud, og at du har vendt deres hjerte tilbake.

    38Så falt Herrens ild og fortærte brennofferet og veden, steinene og jorden, og slikket opp vannet i grøften.

  • 24En ild kom ut fra Herren og fortærte brennofferet og fettet på alteret. Da hele folket så det, ropte de av glede og bøyde seg med ansiktet til jorden.

  • 40Elia sa til dem: Grip Baals profeter; la ingen av dem slippe unna. De grep dem, og Elia førte dem ned til Kishon-bekken og drepte dem der.

  • 74%

    3Og da alle israelittene så hvordan ilden kom ned og Herrens herlighet over tempelet, bøyde de seg med ansiktene mot jorden på steinbelegget og tilba, og priste Herren, idet de sa: For han er god, hans miskunn varer evig.

    4Da ofret kongen og hele folket foran Herren.

  • 18Josjafat bøyde hodet og ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren og tilba ham.

  • 60Så alle folkene på jorden kan vite at Herren er Gud, og at det ikke er noen annen.

  • 30Elia sa til hele folket: Kom nær til meg! Og hele folket kom nær til ham. Han reparerte Herrens alter som var nedbrutt.

  • 72%

    12Elia svarte og sa til dem: Hvis jeg er en Guds mann, la ild komme ned fra himmelen og fortære deg og de femti. Og Guds ild kom ned fra himmelen og fortærte ham og de femti.

    13Og han sendte igjen en tredje høvedsmann med femti mann. Den tredje høvedsmannen gikk opp, kom og falt på knærne for Elia, og bønnfalt ham. Han sa: O, Guds mann, la mitt liv, og livet til disse femti tjenere, være kostbart i dine øyne.

    14Se, det kom ild ned fra himmelen og brente opp de to tidligere høvedsmennene og deres femti mann hver. La derfor mitt liv nå være kostbart i dine øyne.

    15Herrens engel sa til Elia: Gå ned med ham; vær ikke redd ham. Så reiste han seg og gikk ned med ham til kongen.

  • 35Det ble vist deg for at du skulle vite at Herren, han er Gud; det finnes ingen annen ved siden av ham.

  • 7Mens Obadja var på veien, møtte Elia ham. Obadja kjente ham igjen, falt ned på sitt ansikt og sa: Er det du, min herre Elia?

  • 71%

    11Herren sa: "Gå ut og still deg opp på fjellet for Herrens åsyn." Da passerte Herren forbi, og en stor og sterk vind rev fjellene i stykker og slo klippene foran Herren; men Herren var ikke i vinden. Etter vinden kom et jordskjelv; men Herren var ikke i jordskjelvet.

    12Etter jordskjelvet kom en ild; men Herren var ikke i ilden. Etter ilden hørtes en still, liten stemme.

  • 24Da sa kvinnen til Elia: Nå vet jeg at du virkelig er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.

  • 39Vit derfor i dag, og la det slå rot i ditt hjerte, at Herren, han er Gud i himmelen der oppe og på jorden her nede; det finnes ingen annen.

  • 13Da kom en profet til Ahab, Israels konge, og sa: "Så sier Herren: Har du sett hele denne store skaren? Se, jeg vil overgi den i din hånd i dag, så du skal vite at jeg er Herren."

  • 70%

    9Da sendte kongen en høvedsmann med femti mann til ham. Han gikk opp til ham, og se, han satt på toppen av en høyde. Han sa til ham: Du Guds mann, kongen sier: Kom ned.

    10Elia svarte og sa til høvedsmannen med femti: Hvis jeg er en Guds mann, så la det komme ild ned fra himmelen og fortære deg og de femti. Da kom ild ned fra himmelen og fortærte ham og de femti.

  • 11Herren skal være fryktelig for dem, for han skal utrydde alle jordens guder, og folk skal tilbe ham, hver fra sitt sted, også alle øyenes folk.

  • 28Da kom en gudsmann og talte til Israels konge og sa: "Så sier Herren: Fordi syrerne har sagt: 'Herren er en Gud over høydene, men han er ikke Gud over dalene,' derfor vil jeg overgi hele denne store mengden i din hånd. Så skal dere vite at jeg er Herren."

  • 11Så snart vi hørte dette, smeltet våre hjerter, og det var ikke mer mot igjen i noen mann på grunn av dere. For Herren deres Gud, han er Gud i himmelen ovenfor og på jorden nedenfor.

  • 31Folket trodde, og da de hørte at Herren hadde besøkt Israels barn og sett deres lidelse, bøyde de seg og tilba.

  • 15Da profetdisiplene som hadde sett ham ved Jeriko, så dette, sa de: «Elias ånd hviler over Elisja.» Og de kom ham i møte og bøyde seg til jorden for ham.

  • 15Elia sa: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står for, i dag vil jeg vise meg for ham.

  • 11Nå vet jeg at Herren er større enn alle guder; for i det hvor de handlet med stolthet, var han over dem.

  • 69%

    19«De har kastet deres guder i ilden, for de var ingen guder, men et verk av menneskehender, tre og stein; derfor har de ødelagt dem.»

    20«Men nå, Herre vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle jordens riker skal vite at du alene er Herren.»

  • 18«De har kastet deres guder på ilden, for de var ikke guder, men menneskers verk av tre og stein; derfor kunne de ødelegge dem.»

  • 29Da de var ferdige med å ofre, bøyde kongen og alle som var til stede med ham seg ned og tilbad.

  • 20David sa til hele menigheten: «Lov Herren deres Gud.» Og hele menigheten lovpris Herren, deres fedres Gud, og bøyde hodene og tilbad Herren og kongen.

  • 27Herren er Gud, han har gitt oss lys. Bind festofferet med tau til alterets horn.

  • 17For Herren deres Gud er Gud over guder og Herre over herrer, en stor Gud, mektig og fryktinngytende, som ikke gjør forskjell på folk og ikke tar imot bestikkelser.

  • 10Men Herren er den sanne Gud, han er den levende Gud, og en evig konge: ved hans vrede skal jorden skjelve, og nasjonene skal ikke kunne motstå hans harm.

  • 14Og han sa: Herre, Israels Gud, det finnes ingen Gud som deg i himmelen eller på jorden; du holder pakt og viser barmhjertighet mot dine tjenere, som vandrer for deg med hele sitt hjerte,

  • 28Herrens ord kom til Elia, tisjbitten, og sa: