1 Samuelsbok 10:27
Men noen onde menn sa: Hvordan skal denne mannen kunne redde oss? Og de foraktet ham og ga ham ingen gaver. Men han holdt fred.
Men noen onde menn sa: Hvordan skal denne mannen kunne redde oss? Og de foraktet ham og ga ham ingen gaver. Men han holdt fred.
Men noen Belials sønner sa: Hvordan skulle denne mannen kunne frelse oss? De foraktet ham og ga ham ikke noen gaver. Men han tidde.
Men noen lovløse menn sa: Hvordan skulle denne kunne redde oss? De foraktet ham og brakte ham ikke noen gave. Men han holdt seg taus.
Men noen verdiløse menn sa: Hvordan skulle denne mannen kunne frelse oss? De foraktet ham og brakte ham ikke noen gave. Men han forholdt seg taus.
Men noen onde menn sa: 'Hvordan kan denne mannen redde oss?' De foraktet ham og førte ham ingen gaver. Men Saul lot som han ikke hørte det.
Men noen udannede mennesker sa: «Hvordan skal denne mannen frelse oss?» Og de foraktet ham, og gav ham ingen gaver. Men han lot som ingenting.
Men sønnene av Belial sa: Hvordan skal denne mannen redde oss? Og de foraktet ham, og ga ham ingen gaver. Men han holdt seg stille.
Men noen onde mennesker sa: Hvordan kan denne mannen frelse oss? De foraktet ham og ga ham ingen gaver, men Saul lot som han ikke hørte det.
Men noen onde menn sa: 'Hvordan kan denne mannen frelse oss?' De foraktet ham og brakte ham ingen gaver, men Saul lot som om han ikke hørte det.
Men Belials sønner sa: Hvordan skal denne mannen redde oss? De så ned på ham og gav ham ingen gaver, men han lot dem være i fred.
Men noen onde menn sa: Hvordan skal denne mannen kunne redde oss? Og de foraktet ham og ga ham ingen gaver. Men han holdt fred.
Men noen usle menn sa: 'Hvordan kan denne mannen frelse oss?' De foraktet ham og brakte ham ingen gave. Men han lot som ingenting.
But some worthless men said, 'How can this man save us?' So they despised him and did not bring him a gift, but Saul kept silent.
Men noen onde mennesker sa: 'Hvordan kan denne mannen redde oss?' De foraktet ham og brakte ham ingen gave. Men Saul lot som ingenting.
Men (nogle) Belials Børn sagde: Hvad skulde denne frelse os? og de foragtede ham og førte ham ikke Skjenk; men han var, som han havde været døv.
But the children of Belial said, How shall this man save us? And they despised him, and brought him no presents. But he held his peace.
Men noen ugudelige menn sa: «Hvordan skal denne mannen frelse oss?» De foraktet ham og bragte ham ingen gaver, men han lot som ingenting.
But the children of Belial said, How shall this man save us? And they despised him, and brought him no gifts. But he held his peace.
Men noen onde menn sa: "Hvordan kan denne mannen frelse oss?" De foraktet ham og brakte ham ingen gaver. Men han lot som ingenting.
Men noen onde menn sa: «Hvordan kan denne redde oss?» Og de foraktet ham og brakte ikke noen gave til ham. Men han lot som ingenting.
Men noen onde menn sa: Hvordan kan denne mannen frelse oss? De foraktet ham og brakte ham ingen gaver. Men han lot som ingenting.
Men noen verdiløse menn sa: Hvordan kan denne mannen frelse oss? De ringeaktet ham og ga ham ingen gave.
But the childre of Belial sayde: What shal this felowe helpe vs, and despysed him, & broughte him no presente. But he made him as though he herde it not.
But the wicked men saide, Howe shall hee saue vs? So they despised him, and brought him no presents: but he held his tongue.
But the children of Belial sayd: Howe shall he saue vs? And they despised him, and, brought him no presentes: And he helde his tongue.
But the children of Belial said, How shall this man save us? And they despised him, and brought him no presents. But he held his peace.
But certain worthless fellows said, How shall this man save us? They despised him, and brought him no present. But he held his peace.
and the sons of worthlessness have said, `What! this one doth save us!' and they despise him, and have not brought to him a present; and he is as one deaf.
But certain worthless fellows said, How shall this man save us? And they despised him, and brought him no present. But he held his peace.
But certain worthless fellows said, How shall this man save us? And they despised him, and brought him no present. But he held his peace.
But certain good-for-nothing persons said, How is this man to be our saviour? And having no respect for him, they gave him no offering.
But certain worthless fellows said, "How shall this man save us?" They despised him, and brought him no present. But he held his peace.
But some wicked men said,“How can this man save us?” They despised him and did not even bring him a gift. But Saul said nothing about it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Nå derfor, vit og overvej hva du vil gjøre, for det er bestemt ondskap mot vår herre og hele hans husstand. Han er en ufornuftig mann som ingen kan tale til.
22Men alle dårlige og onde menn blant dem som hadde gått med David, svarte og sa: «Fordi de ikke gikk med oss, vil vi ikke gi dem noe av byttet vi har hentet. Bare hver mann kan få sin kone og sine barn, så de kan ta dem med og dra.»
23Men David sa: «Slik skal dere ikke gjøre, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt den flokken som kom imot oss, i vår hånd.
26Og Saul gikk også hjem til Gibea, og med ham gikk en flokk menn, hvis hjerter Gud hadde berørt.
7Saul sa da til tjeneren sin: Men se, hvis vi går, hva skal vi gi mannen? Brødet i kurvene våre er oppbrukt, og vi har ingen gave å gi Guds mann. Hva har vi?
9Da Davids unge menn kom, talte de til Nabal etter disse ordene i Davids navn, og ventet.
10Nabal svarte Davids tjenere og sa: Hvem er David? Og hvem er Isais sønn? Det er mange tjenere nå for tiden som bryter ut hver fra sin herre.
11Skal jeg ta mitt brød, mitt vann og mitt kjøtt som jeg har slaktet for mine saueklippere, og gi det til menn som jeg ikke vet hvor kommer fra?
12Da vendte Davids unge menn seg om, dro tilbake, og kom og fortalte ham disse ordene.
14Men en av de unge mennene sa ifra til Abigail, Nabals kone, og sa: Se, David sendte bud fra ørkenen for å hilse vår herre, og han skjelte dem ut.
24Sauls tjenere fortalte ham dette, og sa: 'Slik talte David.'
11Vil mennene i Ke'ila overgi meg i hans hånd? Vil Saul komme ned, slik din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, jeg ber deg, gi din tjener beskjed. Og Herren sa: Han vil komme ned.
12Da sa David: Vil mennene i Ke'ila overgi meg og mine menn i Sauls hånd? Og Herren sa: De vil overgi deg.
13Da sto David opp med sine menn, omkring seks hundre i antall, og forlot Ke'ila, og de dro hvor enn de kunne gå. Og det ble meldt Saul at David var flyktet fra Ke'ila; så han stoppet sin ferd.
1Det var en mann av ondskapens barn der, som hette Seba, sønn av Bikri, en Benjaminitt. Han blåste i trompeten og sa: Vi har ingen del i David og ingen arv i Isais sønn. Til teltene, Israel!
4Gibeonittene svarte ham: Vi har ingen sølv eller gull fra Saul eller hans hus; og heller ikke skal du drepe noen for oss i Israel. Han sa: Det dere sier, det skal jeg gjøre for dere.
5De svarte kongen: Mannen som gjorde ende på oss og som planla å utrydde oss, slik at vi ikke kunne finne sted noe steds i Israels grenser,
6Gi oss syv av hans sønner, og vi skal henge dem opp for Herren i Gibea i Saul, som Herren har utvalgt. Kongen sa: Jeg skal gi dem.
7Så holdt David tilbake mennene sine med disse ordene og lot dem ikke angripe Saul. Men Saul reiste seg og forlot hulen for å dra videre.
9Så sa David til Saul: «Hvorfor hører du på folks ord når de sier: Se, David søker å skade deg?
3Da sa de eldste i Jabesj til ham: Gi oss en pusterom på sju dager, så vi kan sende budbringere til alle grensene i Israel. Hvis det ikke finnes noen som kan redde oss, skal vi komme ut til deg.
4Budbringerne kom til Sauls by, Gibea, og fortalte folket dette. Da løftet hele folket sine røster og gråt.
5Se, Saul kom akkurat fra marken med buskapen, og han spurte: Hva er det med folket at de gråter? Da fortalte de ham det mennene fra Jabesj hadde sagt.
13Gi oss nå de menn, de ondsinnede som er i Gibea, så vi kan avlive dem og fjerne det onde fra Israel. Men Benjamins barn ville ikke høre på sine brødres, Israels barns, røst.
12Da sa folket til Samuel: Hvem er det som sa: Skal Saul herske over oss? Før de menn hit, så vi kan ta livet av dem.
36Men folket holdt seg stille og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling var: Svar ham ikke.
21Men folket holdt munn og svarte ham ikke et ord, for kongens bud var: Svar ham ikke.
10«Den som kom og fortalte meg at Saul var død, trodde han brakte et godt budskap, men jeg tok fatt på ham og drepte ham i Siklag, til tross for at han tenkte jeg ville gi ham en belønning for nyheten.»
22Derfor spurte de Herren videre, om mannen fortsatt skulle komme dit. Og Herren svarte: Se, han har gjemt seg blant sakene.
39For så sant Herren lever, som frelser Israel, selv om det var på Jonathan, min sønn, skal han dø. Men det var ingen blant folket som svarte ham.
37Saul spurte Gud: Skal jeg gå ned etter filisterne? Vil du gi dem i Israels hånd? Men han svarte ham ikke den dagen.
21Saul svarte og sa: Er ikke jeg en benjaminitter, fra den minste av Israels stammer? Og er ikke min slekt den minste av alle slekter i Benjamins stamme? Hvorfor da taler du slik til meg?
7sa Saul til sine tjenere som stod rundt ham: 'Hør nå, dere benjamitter! Vil Isais sønn gi dere alle marker og vingårder? Vil han gjøre dere til høvedsmenn over tusen og over hundre?
30Han vendte seg bort fra Eliab mot en annen og gjentok de samme ordene. Og folket svarte ham igjen som før.
31Da ordene som David hadde sagt, ble hørt, ble de fortalt til Saul, og han sendte bud etter ham.
19La nå min herre kongen høre sin tjeners ord. Om Herren har hisset deg opp imot meg, så la ham lukte et offer. Men hvis det er mennesker, måtte de være forbannet for Herrens ansikt, for de har drevet meg ut i dag fra å få del i Herrens arv, og sagt: 'Gå bort og tjen andre guder!'»
13Saul sa til ham: 'Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg ved å gi ham brød og et sverd og å spørre Gud for ham, slik at han kan reise seg mot meg og legge feller for meg, slik som i dag?'
25La ikke min herre legge hjertet til denne dårlige mannen Nabal, for som hans navn er, slik er han. Nabal er hans navn, og dårskap er hos ham. Men jeg, din tjenestekvinne, så ikke de unge mennene til min herre som du sendte.
22Mens de gledet seg, omringet mennene fra byen, noen onde menn, huset, banket på døren og sa til husets herre, den gamle mannen: 'Bring ut mannen som kom inn i huset ditt, så vi kan kjenne ham.'
42De så, men det var ingen som kunne redde; selv til Herren, men han svarte dem ikke.
26David sa til de mennene som sto ved ham: "Hva skal gjøres for den mannen som dreper denne filisteren og tar bort skammen fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren, at han skulle håne den levende Guds hærer?"
27Folk svarte ham med de samme ordene og sa: "Slik skal det gjøres med den mannen som dreper ham."
7Hos ham har det samlet seg lettsindige menn, Belials sønner, og de gjorde seg sterke mot Rehoboam, Salomos sønn, da Rehoboam var ung og svak i hjertet og ikke kunne stå imot dem.
11David lot verken menn eller kvinner bli i live for å bringe bud til Gat, av frykt for at de skulle fortelle om oss og si: Slik gjorde David. Dette har vært hans handlemåte hele tiden han bodde i filistrenes land.
57Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham med til Saul med filisterens hode i hånden.
25Og Dans barn sa til ham: La ikke din røst bli hørt blant oss, ellers kan noen sinte menn kaste seg over deg, og du mister livet, sammen med dine husholdninger.
4Men filisternes fyrster ble sinte på ham og sa: "Send denne mannen tilbake, slik at han kan dra til det stedet du har tilordnet ham. La ham ikke bli med oss i kampen, for han kunne bli en fiende i striden. Ville han ikke prøve å forsone seg med sin herre ved å gi oss hodene til disse mennene?"
14Da sa Samuel: Hva betyr da denne brekingen av sauer som når mine ører, og rautingen av kveg som jeg hører?
8Da ble Saul svært sint, for dette utsagnet likte han ikke, og han sa: 'De har gitt David titusener, og meg har de gitt bare tusener. Hva mer kan han ha enn kongedømmet?'
12Eli's sønner var onde; de kjente ikke Herren.