1 Samuelsbok 14:25

Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

Hele hæren kom til en skog, og det var honning på bakken.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 3:8 : 8 Jeg har kommet ned for å fri dem fra egypternes hånd og føre dem opp fra det landet til et godt og vidstrakt land, et land som flyter av melk og honning, til stedet hvor kanaaneerne, hetittene, amorittene, perisittene, hevittene og jebusittene bor.
  • 4 Mos 13:27 : 27 Og de fortalte ham og sa: Vi kom til landet du sendte oss til, og det flyter i sannhet av melk og honning; og dette er dets frukt.
  • 5 Mos 9:28 : 28 Ellers vil landet du førte oss ut fra si: Fordi Herren ikke kunne bringe dem inn i landet han lovet dem, og fordi han hatet dem, har han ført dem ut for å drepe dem i ørkenen.
  • Matt 3:4-5 : 4 Johannes hadde klær av kamelhår og et lærbelte om hoftene, og maten hans var gresshopper og villhonning. 5 Da dro folket fra Jerusalem, hele Judea og hele området rundt Jordan ut til ham,

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 88%

    26Da folket kom inn i skogen, så de at honningen dryppet, men ingen førte hånden til munnen, for folket fryktet edens orden.

    27Men Jonatan hadde ikke hørt sin far gi folket edens ordre. Han rakte ut enden av staven han hadde i hånden, dyppet den i honningkaken og la hånden i munnen sin. Da klarte han seg bedre.

    28Da svarte en av folket og sa: Din far ga folket en streng ordre ved en ed og sa: Forbannet er den som spiser noe denne dagen. Men folket er svake.

    29Jonatan sa: Min far har brakt ulykke over landet. Se hvor mye bedre jeg ser ut, fordi jeg spiste litt av denne honningen.

    30Hvor mye bedre det ville ha vært hvis folket hadde spist av byttet de tok fra fiendene! Det ville ha vært et mye større nederlag blant filisterne.

  • 78%

    20Saul og alt folket som var med ham, samlet seg og gikk til kampen, og se, hver mann var vendt mot sin neste, og det var en veldig forvirring.

    21Hebreerne som tidligere hadde vært med filisterne, og som hadde kommet opp med dem til leiren fra landet rundt omkring, sluttet seg også til israelittene som var med Saul og Jonatan.

    22Alle Israels menn som hadde gjemt seg i fjellene i Efraim, hørte at filisterne flyktet, og de slo seg også sammen for å forfølge dem i slaget.

    23Så Herren frelste Israel den dagen, og slaget strakte seg så langt som til Bet-Avens omgivelser.

    24Israels menn var tynget den dagen, for Saul hadde fått folket til å avlegge en ed og sagt: Forbannet er den som spiser noe før kvelden kommer og jeg har hevnet meg på mine fiender. Derfor smakte ingen av folket noen mat.

  • 29og honning, smør, sauer og ost av kuer til David og folket som var med ham, for de sa: Folket er sultne, slitne og tørste i ørkenen.

  • 43Da sa Saul til Jonathan: Fortell meg hva du har gjort. Jonathan sa: Jeg smakte litt honning med enden av staven i hånden min. Og se, jeg må dø.

  • 74%

    8Etter en tid vendte han tilbake for å ta henne til ekte, og på veien svingte han innom for å se på løvens kadaver. Da så han at det var en bisverm og honning i løvekadaveret.

    9Han tok noe av honningen i hendene og spiste mens han fortsatte, og da han kom til sine foreldre, ga han dem, og de spiste. Men han fortalte dem ikke at han hadde tatt honningen fra løvekadaveret.

  • 13Min sønn, spis honning, for den er god, og honning fra vokskaken, som er søt for dine smaksløker.

  • 15Og David forsto at Saul hadde dratt ut for å søke hans liv. David var da i ørkenen Zif i en skog.

  • 27Og de fortalte ham og sa: Vi kom til landet du sendte oss til, og det flyter i sannhet av melk og honning; og dette er dets frukt.

  • 8Hvis Herren har glede i oss, vil han føre oss inn i dette landet og gi det til oss; et land som flyter med melk og honning.

  • 32Folket kaster seg over byttet, tar sauer, okser og kalver, slaktet dem direkte på bakken, og spiste dem med blodet.

  • 22Og det skal skje på grunn av den rikelige melk de gir, at han skal spise krem; for krem og honning skal alle spise som er blitt igjen i landet.

  • 70%

    24De dro, gikk opp i fjellet og kom til Eshkoldalen og speidet den ut.

    25De tok med seg frukter fra landet i hendene og brakte det ned til oss. De kom tilbake med beskjed om at det er et godt land som Herren vår Gud gir oss.

  • 70%

    6Folket dro ut på markene mot Israel, og kampen stod i Efraimskogen.

    7Der falt Israels folk for Davids tjenere, og det ble en stor nedslaktning den dagen; tjue tusen menn.

    8Kampen spredte seg over hele landet, og skogen fortærte flere folk enn sverdet gjorde den dagen.

  • 69%

    1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes forpost på den andre siden. Men han sa ikke noe til sin far.

    2Saul var på den ytterste delen av Gibea, under et granatepletre i Migron, sammen med omkring seks hundre mann.

  • 18Så før solen gikk ned på den syvende dagen, sa mennene i byen til ham: Hva er søtere enn honning, og hva er sterkere enn en løve? Og han svarte dem: Hvis dere ikke hadde pløyd med min kvige, ville dere ikke ha funnet gåtens løsning.

  • 15Se ned fra din hellige bolig, fra himmelen, og velsign ditt folk Israel og det landet du har gitt oss, som du sverget til våre fedre, et land som flyter av melk og honning.

  • 8Et land med hvete og bygg, vinstokker, fikentrær og granatepler; et land med oliventrær og honning;

  • 25Hun satte det frem for Saul og hans tjenere, og de spiste. Deretter reiste de seg og dro bort samme natt.

  • 34Saul sa: Spre dere blant folket og si til dem: Før meg hver mann sin okse og sin sau, slakt her og spis, men synd ikke mot Herren ved å spise med blodet. All folket brakte hver mann sitt dyr samme natt og slaktet dem der.

  • 16Har du funnet honning? Spis bare så mye som du trenger, ellers blir du overmett og kaster det opp.

  • 7Den mette sjel avskyr en honningkake, men for den sultne er hver bitter ting søt.

  • 5Se, Saul kom akkurat fra marken med buskapen, og han spurte: Hva er det med folket at de gråter? Da fortalte de ham det mennene fra Jabesj hadde sagt.

  • 7Han tok et par okser, delte dem i stykker, og sendte dem gjennom hele Israels land ved hånd av budbringere, og sa: Den som ikke følger Saul og Samuel, skal få sine okser behandlet på samme måte. Da falt frykten for Herren på folket, og de dro ut med enstemmig beslutning.

  • 5Saul kom til en by i Amalek og la seg i bakhold i dalen.

  • 3Saul slo leir ved Hakhilas høyde, rett foran Jesjimon, ved veien. Men David ble værende i ørkenen. Da han merket at Saul kom etter ham inn i ørkenen,

  • 14Kongen og alle folket som var med ham, kom slitne fram og fikk hvile der.

  • 20Og hvordan landet er, om det er fruktbart eller karrig, om der er skog eller ikke. Vær modige og ta med av landets frukt. Dette var tiden da druene modnet først.

  • 4Og hele Israel hørte at Saul hadde slått filisternes garnison, og at Israel nå var blitt hatet av filisterne. Folket ble kalt sammen etter Saul til Gilgal.

  • 14Han sa til dem: Ut av den som spiser kom det mat, og ut av den sterke kom det sødme. Men de klarte ikke i løpet av tre dager å finne svaret på gåten.

  • 15Saul svarte: De har tatt dem med fra amalekittene, for folket sparte de beste av sauene og oksene for å ofre dem til Herren din Gud. Resten har vi utslettet.

  • 9Og han har ført oss til dette stedet og gitt oss dette landet, et land som flyter av melk og honning.

  • 16Da han førte dem ned, lå de spredt utover hele marken, spiste og drakk og danset på grunn av all den store bytte de hadde tatt fra filisternes land og fra Juda land.

  • 13Han lot ham ri på høydene på jorden, så han kunne spise markens grøde; og han fikk ham til å suge honning ut av klippen og olje ut av den harde stein.

  • 14De gikk opp til byen, og da de kom inn i den, se, Samuel var på vei ut for å gå opp til det høye stedet.

  • 19Saul og alle Israels menn var nå i Ela-dalen og kjempet mot filisterne.

  • 6For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, inntil hele folket, krigerne som kom ut av Egypt, var borte, fordi de ikke adlød Herrens røst. Til dem hadde Herren sverget at han ikke ville la dem se landet, som han hadde sverget til deres fedre å gi oss, et land som flyter med melk og honning.

  • 12Mennene fra forposten ropte til Jonatan og våpenbæreren hans: Kom opp til oss, så skal vi vise dere noe. Jonatan sa til våpenbæreren sin: Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.