1 Samuelsbok 19:17
Saul sa til Mikal: Hvorfor har du bedratt meg slik og latt min fiende flykte, så han har sluppet unna? Mikal svarte Saul: Han sa til meg: La meg gå, ellers dreper jeg deg.
Saul sa til Mikal: Hvorfor har du bedratt meg slik og latt min fiende flykte, så han har sluppet unna? Mikal svarte Saul: Han sa til meg: La meg gå, ellers dreper jeg deg.
Saul sa til Mikal: «Hvorfor har du bedratt meg slik og latt fienden min slippe unna, så han kom seg bort?» Mikal svarte Saul: «Han sa til meg: La meg gå, ellers dreper jeg deg.»
Da sa Saul til Mikal: "Hvorfor har du lurt meg slik og sluppet fienden min unna, så han kom seg bort?" Mikal svarte Saul: "Han sa til meg: La meg slippe, ellers dreper jeg deg."
Saul sa til Mikal: «Hvorfor har du lurt meg slik og latt fienden min slippe unna, så han kom seg vekk?» Mikal svarte Saul: «Han sa til meg: Slipp meg, ellers dreper jeg deg!»
Saul sa til Mikal: 'Hvorfor lurte du meg slik og lot min fiende slippe unna?' Mikal svarte Saul: 'Han sa til meg: La meg slippe unna, ellers dreper jeg deg.'
Saul sa til Michal: Hvorfor har du lurt meg slik og sluppet min fiende unna så han kunne flykte? Michal svarte Saul: Han sa til meg: La meg gå, ellers vil jeg drepe deg.
Og Saul sa til Michal: "Hvorfor har du lurt meg slik og sendt bort min fiende, så han er sluppet unna?" Og Michal svarte Saul: "Han sa til meg: La meg gå; hvorfor skulle jeg drepe deg?"
Så sa Saul til Michal: Hvorfor har du bedratt meg slik og latt min fiende slippe unna? Og Michal svarte Saul: Han sa til meg: La meg gå, hvorfor skulle jeg drepe deg?
Saul sa til Mikal: 'Hvorfor har du latt meg bli narret slik at du har gitt min fiende mulighet til å flykte?' Mikal svarte Saul: 'Han sa til meg: Slipp meg ut, ellers dreper jeg deg.'
Saul spurte Michal: «Hvorfor lurte du meg slik og lot min fiende slippe unna?» Michal svarte: «Han sa til meg: 'La meg gå, hvorfor skulle jeg drepe deg?'»
Saul sa til Mikal: Hvorfor har du bedratt meg slik og latt min fiende flykte, så han har sluppet unna? Mikal svarte Saul: Han sa til meg: La meg gå, ellers dreper jeg deg.
Saul sa til Mikal: "Hvorfor har du lurt meg slik og latt fienden min slippe unna?" Mikal svarte Saul: "Han sa til meg: 'La meg gå, ellers dreper jeg deg.'"
Saul said to Michal, 'Why have you deceived me like this? You let my enemy go, and he has escaped.' Michal answered Saul, 'He said to me,
Saul sa til Mikal: Hvorfor har du lurt meg slik og latt min fiende slippe unna? Mikal svarte Saul: Han sa til meg: La meg slippe unna, ellers dreper jeg deg.
Da sagde Saul til Michal: Hvorfor bedrog du mig saa, og lod min Fjende fare, at han undkom? og Michal sagde til Saul: Han, han sagde til mig: Lad mig gaae, hvorfor skulde jeg slaae dig ihjel?
And Saul said unto Michal, Why hast thou deceived me so, and sent away mine enemy, that he is escaped? And Michal answered Saul, He said unto me, Let me go; why should I kill thee?
Og Saul sa til Michal: «Hvorfor har du narret meg slik og latt min fiende slippe unna så han er gått?» Michal svarte Saul: «Han sa til meg: 'La meg gå, ellers dreper jeg deg.'»
And Saul said to Michal, Why have you deceived me so, and sent away my enemy, so that he has escaped? And Michal answered Saul, He said to me, Let me go; why should I kill you?
Saul sa til Mikal: Hvorfor har du lurt meg slik og latt min fiende slippe unna, så han unnslapp? Mikal svarte Saul: Han sa til meg: La meg gå, ellers vil jeg drepe deg.
Saul sa til Michal: 'Hvorfor lurte du meg slik at du lot fienden min rømme?' Michal svarte Saul: 'Han sa til meg: La meg gå, ellers dreper jeg deg.'
Saul sa til Mikal: "Hvorfor har du lurt meg sånn og latt fienden min slippe unna?" Mikal svarte: "Han sa til meg: 'La meg gå, ellers dreper jeg deg.'"
Og Saul sa til Mikal: Hvorfor har du sviktet meg, og latt min fiende slippe unna trygt? Og Mikal svarte Saul: Han sa til meg, La meg gå, ellers vil jeg drepe deg.
Then sayde Saul vnto Michol: Why hast thou begyled me, and let myne enemye go, that he mighte escape? Michol sayde vnto Saul: He sayde vnto me: Let me go, or I wyl kyll the.
And Saul said vnto Michal, Why hast thou mocked me so, & sent away mine enemie, that he is escaped? And Michal answered Saul, He said vnto me, Let me go, or els I will kill thee.
And Saul sayde vnto Michol: Why hast thou mocked me so, and sent away mine enemie, that he is escaped? Michol aunswered Saul: For he sayd vnto me, let me go, or els I will kill thee.
And Saul said unto Michal, Why hast thou deceived me so, and sent away mine enemy, that he is escaped? And Michal answered Saul, He said unto me, Let me go; why should I kill thee?
Saul said to Michal, Why have you deceived me thus, and let my enemy go, so that he is escaped? Michal answered Saul, He said to me, Let me go; why should I kill you?
And Saul saith unto Michal, `Why thus hast thou deceived me -- that thou dost send away mine enemy, and he is escaped?' and Michal saith unto Saul, `He said unto me, Send me away: why do I put thee to death?'
And Saul said unto Michal, Why hast thou deceived me thus, and let mine enemy go, so that he is escaped? And Michal answered Saul, He said unto me, Let me go; why should I kill thee?
And Saul said unto Michal, Why hast thou deceived me thus, and let mine enemy go, so that he is escaped? And Michal answered Saul, He said unto me, Let me go; why should I kill thee?
And Saul said to Michal, why have you been false to me, letting my hater go and get safely away? And in answer Michal said to Saul, He said to me, Let me go, or I will put you to death.
Saul said to Michal, "Why have you deceived me thus, and let my enemy go, so that he is escaped?" Michal answered Saul, "He said to me, 'Let me go! Why should I kill you?'"
Saul said to Michal,“Why have you deceived me this way by sending my enemy away? Now he has escaped!” Michal replied to Saul,“He said to me,‘Help me get away or else I will kill you!’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Saul forsøkte å spidde David mot veggen med spydet, men han smatt unna Saul, og han traff spydet i veggen. Og David flyktet og slapp unna den natten.
11Saul sendte også bud til Davids hus for å vokte ham og drepe ham om morgenen, men Davids hustru, Mikal, fortalte ham og sa: Hvis du ikke redder ditt liv i natt, vil du bli drept i morgen.
12Så Mikal lot David klatre ned gjennom et vindu, og han dro av sted, flyktet og slapp unna.
13Mikal tok en husgud og la den i sengen og la et dekke av geitehår ved hodet og dekket den med et tøy.
14Da Saul sendte bud for å ta David, sa hun: Han er syk.
15Saul sendte budene tilbake for å se David og sa: Bring ham til meg i sengen, så jeg kan drepe ham.
16Og da budene kom inn, se, så var det bare en husgud i sengen med et dekke av geitehår ved hodet.
18Så David flyktet og slapp unna, og han kom til Samuel i Rama og fortalte ham alt Saul hadde gjort mot ham. Og han og Samuel bodde i Naiot.
9Så sa David til Saul: «Hvorfor hører du på folks ord når de sier: Se, David søker å skade deg?
10Se, i dag har dine øyne sett at Herren i dag gav deg i min hånd i hulen. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.»
11«Min far, se nå, se kappen din flik i min hånd! Fordi jeg skar av fliken av kappen din, men ikke drepte deg, så vit og se at jeg verken har ondskap eller opprør i meg. Jeg har ikke syndet mot deg, men du leter etter mitt liv for å ta det.»
1Og David sa i sitt hjerte: En dag vil jeg omkomme for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn raskt å rømme til filistrenes land, så Saul gir opp å lete etter meg i Israels områder, og slik skal jeg unnslippe hans hånd.
13Saul sa til ham: 'Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg ved å gi ham brød og et sverd og å spørre Gud for ham, slik at han kan reise seg mot meg og legge feller for meg, slik som i dag?'
17Saul gjenkjente Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» Og David sa: «Det er min stemme, min herre konge.»
18Han sa: «Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Hvilken ondskap finnes det i min hånd?»
20Men Sauls datter Mikal elsket David, og da de fortalte Saul dette, ble han tilfreds.
21Saul sa: 'Jeg vil gi ham henne, så hun kan være en snare for ham, og filisternes hånd kan være mot ham.' Derfor sa Saul til David: 'I dag skal du bli min svigersønn gjennom en av de to.'
22Saul befalte sine tjenere å snakke hemmelig med David og si: 'Se, kongen har glede i deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli derfor kongens svigersønn.'
1Saul talte til Jonathan, sin sønn, og til alle sine tjenere om at de skulle drepe David.
2Men Jonathan, Sauls sønn, likte David svært godt, og Jonathan fortalte David og sa: Saul, min far, søker å drepe deg. Vær så snill, ta deg i akt til morgenen, og hold deg på et hemmelig sted og gjem deg.
14David sendte også budbringere til Ishbosjet, Sauls sønn, og sa: Gi meg min kone Mikal, som jeg forlovet meg med for hundre filisterforhuder.
9Kvinnen svarte: Du vet jo hva Saul har gjort, hvordan han har utryddet de som driver med åndemaning og trolldom fra landet. Hvorfor vil du da legge en felle for meg, for å få meg drept?
11Saul kastet spydet og sa: 'Jeg vil gjennombore David til veggen med det.' Men David unnslapp to ganger fra hans nærvær.
12Saul var redd for David fordi Herren var med ham, men hadde forlatt Saul.
12Da kvinnen så Samuel, skrek hun høyt, og sa til Saul: Hvorfor har du narret meg? Du er Saul!
17Saul sa til David: 'Se, min eldste datter Merab, henne vil jeg gi deg til kone. Bare vær tapper for meg og kjemp Herrens kamper.' For Saul tenkte: 'La ikke min hånd være over ham, men filisternes hånd.'
18David sa til Saul: 'Hvem er jeg, og hva er mitt liv eller min fars familie i Israel, at jeg skulle bli kongens svigersønn?'
16Da David hadde avsluttet disse ord til Saul, sa Saul: «Er dette din stemme, min sønn David?» Og Saul hevet sin røst og gråt.
17Han sa til David: «Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.»
18«Du har i dag vist hvordan du har behandlet meg godt. For da Herren gav meg i dine hender, drepte du meg ikke.»
19«Hvis noen finner sin fiende, lar han ham gå trygt bort? Måtte Herren gjengjelde deg godt for det du har gjort mot meg i dag.»
32Jonatan svarte sin far Saul og spurte: Hvorfor skal han drepes? Hva har han gjort?
24Sauls tjenere fortalte ham dette, og sa: 'Slik talte David.'
25Saul sa: 'Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ingen medgift, bare et hundre filister forhud som hevn på kongens fiender.' Saul tenkte å få David drept av filisterne.
21Da sa Saul: «Jeg har syndet. Kom tilbake, min sønn David, for jeg vil ikke gjøre deg noe ondt lenger, siden mitt liv var dyrebart i dine øyne i dag. Se, jeg har handlet som en dåre og feilet stort.»
22David svarte og sa: «Se, kongens spyd! La en av de unge mennene komme over og hente det.»
11Og Samuel sa: Hva har du gjort? Saul svarte: Fordi jeg så at folket spredte seg fra meg, og at du ikke kom i løpet av de fastsatte dager, og at filisterne hadde samlet seg i Mikmas,
27Så dro David ut med sine menn og slo to hundre filistere. David førte deres forhud og fremstilte dem i fullt antall for kongen, så han kunne bli kongens svigersønn. Og Saul ga ham datteren Mikal til kone.
28Saul så og forsto at Herren var med David, og at hans datter Mikal elsket ham.
5For han satte sitt liv i fare og drepte filisteren, og Herren ga en stor frelse for hele Israel. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
20Da David vendte tilbake for å velsigne sin husholdning, kom Mikal, Sauls datter, ut og møtte David og sa: Hvor herlig var Israels konge i dag, som blottet seg i dagen for tjenestepikenes øyne, som en av de uverdige menn skulle gjøre!
12Da sa David: Vil mennene i Ke'ila overgi meg og mine menn i Sauls hånd? Og Herren sa: De vil overgi deg.
31Da ordene som David hadde sagt, ble hørt, ble de fortalt til Saul, og han sendte bud etter ham.
10David reiste seg og flyktet den dagen av frykt for Saul, og dro til Akis, kongen av Gat.
8Siden dere alle har sammensverget dere mot meg, og ingen fortalte meg at min sønn hadde inngått pakt med Isais sønn. Ingen av dere brydde seg om meg eller fortalte meg at min sønn har satt tjeneren min opp mot meg, for å legge feller for meg, slik som i dag.'
7Så holdt David tilbake mennene sine med disse ordene og lot dem ikke angripe Saul. Men Saul reiste seg og forlot hulen for å dra videre.
1David flyktet fra Naiot i Rama og kom til Jonatan og sa: Hva har jeg gjort? Hva er min urett? Hva er min synd overfor din far, siden han står etter livet mitt?
19Da sendte Saul bud til Isai og sa: Send David, sønnen din, som er med sauene.
16David sa til ham: Ditt blod være over ditt eget hode; for din egen munn bar vitnesbyrd mot deg, idet du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
21Kvinnen gikk til Saul, og så at han var meget ute av seg, og hun sa til ham: Se, din tjenestekvinne har hørt på deg og satt livet på spill og gjort det du ba meg om.