1 Samuelsbok 20:6
Hvis din far savner meg, så si til ham: David ba meg innstendig om å få dra til Betlehem, til sin by, for der er det et årlig offer for hele familien.
Hvis din far savner meg, så si til ham: David ba meg innstendig om å få dra til Betlehem, til sin by, for der er det et årlig offer for hele familien.
Hvis din far savner meg i det hele tatt, så si: David ba meg inntrengende om lov til å reise til Betlehem, sin by, for der er det et årlig offer for hele familien.
Dersom din far savner meg, skal du si: ‘David ba meg innstendig om lov til å reise til Betlehem, byen sin, for der holder hele slekten et årlig offer.’»
«Hvis din far savner meg, skal du si: ‘David ba meg inntrengende om å få dra i all hast til Betlehem, hjembyen sin, for der har familien sitt årsoffer.’»
Dersom faren din savner meg, skal du si: 'David ba meg inderlig om å dra hjem til Betlehem, min hjemby, fordi det er en fest for hele familien der, og de skal tilby et offer.'
«Hvis din far merker at jeg er borte, så si: ‘David ba meg innstendig om å få dra til Betlehem, sin by, for der er en årlig offerfest for hele familien.’»
Hvis din far savner meg, så si: David har bedt inderlig om å få dra til Betlehem, hans by; for der er det et årlig offer for hele familien.
Hvis din far savner meg, si: David ba om å få dra til Betlehem, for hele hans slekt har et årlig offer der.
Hvis din far savner meg, si da: 'David har bedt meg om lov til å skynde seg til Betlehem, hans by, fordi det er en årlig offerfest for hele familien der'.
Hvis din far skulle savne meg, skal du si: ‘David ba inderlig om å få dra til Betlehem, sin by, for der holdes det et årlig offer for hele slekten.’
Hvis din far savner meg, så si til ham: David ba meg innstendig om å få dra til Betlehem, til sin by, for der er det et årlig offer for hele familien.
'Om din far legger merke til at jeg er borte, så si: «David ba meg om lov til å dra hjem til Betlehem, for der er det et årlig offer for hele familien hans.»'
If your father notices my absence, then say, 'David earnestly asked my permission to run to Bethlehem, his hometown, because there is an annual sacrifice there for his whole family.'
Hvis din far savner meg, så si: David ba meg inntrengende om tillatelse til å løpe til Betlehem, hans by, fordi det er et årlig offer for hele familien der.
Dersom din Fader savner mig, da siig: David begjærede meget af mig, at han maatte løbe til Bethlehem, til sin Stad, thi den ganske Slægt har der et aarligt Slagtoffer.
If thy father at all miss me, then say, David earnestly asked leave of me that he might run to Beth-lehem his city: for there is a yearly sacrifice there for all the family.
Hvis din far savner meg, si da: 'David ba innstendig om å få dra til Betlehem, byen sin, for der er det et årlig offer for hele familien.'
If your father at all misses me, then say, David earnestly asked leave of me that he might run to Bethlehem his city: for there is a yearly sacrifice there for all the family.
Hvis din far savner meg, si da at David ba om tillatelse til å dra til Betlehem, hans by, fordi det er en årlig offerfest for hele familien der."
Hvis din far merker mitt fravær, si da: ‘David ba meg innstendig om han kunne dra til Betlehem, til sin by, for der er en årlig offerfest for hele hans slekt.’
Hvis din far merker at jeg mangler, så si: David ba meg inderlig om tillatelse til å dra til Betlehem, hjembyen hans, for det er der den årlige offerfesten for hele hans familie holdes.
Hvis din far legger merke til at jeg er borte, skal du si: David ba meg om å få reise til Betlehem, til sin hjemby, for familien har et årlig offer der.
Yf thy father then axe after me, saye: Dauid prayed me, yt he mighte runne to Bethleem vnto his cite, for all his kynred haue there a yearly sacrifice.
If thy father make mention of me, then say, Dauid asked leaue of me, that he might goe to Beth-lehem to his owne citie: for there is a yeerely sacrifice for all that familie.
If thy father speake of me, then say: Dauid asked leaue of me, that he might go to Bethlehem to his owne citie, for there is holden a yerely feast for all the kinred.
If thy father at all miss me, then say, David earnestly asked [leave] of me that he might run to Bethlehem his city: for [there is] a yearly sacrifice there for all the family.
If your father miss me at all, then say, David earnestly asked leave of me that he might run to Bethlehem his city; for it is the yearly sacrifice there for all the family.
if thy father at all look after me, and thou hast said, David asked earnestly of me to run to Beth-Lehem his city, for a sacrifice of the days `is' there for all the family.
If thy father miss me at all, then say, David earnestly asked leave of me that he might run to Beth-lehem his city; for it is the yearly sacrifice there for all the family.
If thy father miss me at all, then say, David earnestly asked leave of me that he might run to Beth-lehem his city; for it is the yearly sacrifice there for all the family.
And if your father takes note of the fact that I am away, say, David made a request to me for himself that he might go to Beth-lehem, to his town: for it is the time when his family make their offering year by year.
If your father miss me at all, then say, 'David earnestly asked leave of me that he might run to Bethlehem his city; for it is the yearly sacrifice there for all the family.'
If your father happens to miss me, you should say,‘David urgently requested me to let him go to his city Bethlehem, for there is an annual sacrifice there for his entire family.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27Men dagen etter, den andre dagen av måneden, var Davids plass fortsatt tom. Da sa Saul til Jonatan, sin sønn: Hvorfor har ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?
28Jonathan svarte Saul: David ba meg innstendig om tillatelse til å gå til Betlehem.
29Han sa: La meg gå, for vi har et familiesamlingsoffer i byen, og min bror har bedt meg komme. Nå, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, la meg dra for å se brødrene mine. Derfor har han ikke kommet til kongens bord.
1David flyktet fra Naiot i Rama og kom til Jonatan og sa: Hva har jeg gjort? Hva er min urett? Hva er min synd overfor din far, siden han står etter livet mitt?
2Han sa til ham: Gud forby; du skal ikke dø. Se, min far vil ikke gjøre noe, verken stort eller smått, uten at han åpenbarer det for meg. Hvorfor skulle da min far skjule dette for meg? Det er ikke slik.
3Men David svarte med en ed: Din far vet godt at jeg har funnet nåde for dine øyne. Derfor sier han: La ikke Jonatan få vite dette, for at han ikke skal bli bedrøvet. Men så sant Herren lever og så sant du lever, er det bare et skritt mellom meg og døden.
4Jonatan sa til David: Hva du enn ønsker, vil jeg gjøre for deg.
5David sa til Jonatan: I morgen er det nymåne, og jeg skulle ikke svikte ved å sitte til bords med kongen. La meg derfor gå, så jeg kan skjule meg på marken til den tredje kvelden.
1Saul talte til Jonathan, sin sønn, og til alle sine tjenere om at de skulle drepe David.
2Men Jonathan, Sauls sønn, likte David svært godt, og Jonathan fortalte David og sa: Saul, min far, søker å drepe deg. Vær så snill, ta deg i akt til morgenen, og hold deg på et hemmelig sted og gjem deg.
3Jeg skal gå ut og stå ved siden av min far på marken hvor du er, og jeg skal snakke med min far om deg, og det jeg ser, det vil jeg fortelle deg.
4Jonathan talte vel om David til sin far, Saul, og sa til ham: La ikke kongen synde mot sin tjener, David, for han har ikke syndet mot deg, og hans gjerninger har vært meget gode for deg.
7Hvis han svarer: Det er i orden, så kan din tjener være i fred. Men hvis han blir meget vred, så vet du at han har onde intensjoner.
8Da må du vise godhet mot din tjener, for du har inngått en pakt med din tjener i Herrens navn. Men hvis det er urett hos meg, så drep meg selv; hvorfor skulle du føre meg til din far?
9Jonatan sa: Langt derifra, for hvis jeg visste med sikkerhet at min far hadde onde hensikter mot deg, ville jeg ikke da fortelle deg det?
10Da sa David til Jonatan: Hvem skal fortelle meg om din far gir deg et hardt svar?
11Jonatan sa til David: Kom, la oss gå ut på marken. Og de gikk ut, begge to, på marken.
12Da sa Jonatan til David: Herre Israels Gud! Når jeg har sondere min fars sinn i morgen eller den tredje dagen, og hvis det er godt mot David, men jeg ikke sender bud til deg og forteller det,
13så gjør Herren slik og enda mer med Jonatan. Men hvis han har onde hensikter mot deg, så vil jeg fortelle deg det og sende deg bort, så du kan dra i fred. Og Herren være med deg som han har vært med min far.
18Deretter sa Jonatan til David: I morgen er det nymåne, og du vil bli savnet, for din plass vil være tom.
19Når du har vært borte tre dager, gå da til det stedet hvor du skjulte deg forrige gang, og bli ved steinen Ezel.
3David dro derfra til Mizpeh i Moab. Han sa til kongen av Moab: 'La min far og min mor komme til dere, ber jeg, inntil jeg vet hva Gud vil gjøre for meg.'
15David dro frem og tilbake fra Saul for å gjete sin fars sauer i Betlehem.
7Etter førti år sa Absalom til kongen: Jeg ber deg, la meg dra og betale mitt løfte som jeg har gitt til Herren i Hebron.
8For din tjener har avlagt et løfte mens jeg bodde i Gesjur i Syria, og sa: Hvis Herren virkelig fører meg tilbake til Jerusalem, da vil jeg tjene Herren.
32Jonatan svarte sin far Saul og spurte: Hvorfor skal han drepes? Hva har han gjort?
19La nå min herre kongen høre sin tjeners ord. Om Herren har hisset deg opp imot meg, så la ham lukte et offer. Men hvis det er mennesker, måtte de være forbannet for Herrens ansikt, for de har drevet meg ut i dag fra å få del i Herrens arv, og sagt: 'Gå bort og tjen andre guder!'»
41Da gutten var gått, reiste David seg fra plassen ved sør. Han kastet seg ned på ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, inntil David gråt høyest.
42Jonatan sa til David: Gå i fred, for vi har begge sverget i Herrens navn og sagt: Herren er mellom meg og deg, og mellom mine etterkommere og dine etterkommere for alltid. Så reiste han seg og gikk, og Jonatan vendte tilbake til byen.
24Så skjulte David seg på marken. Da nymånen kom, satte kongen seg ned for å spise.
20Siden du kom i går, skulle jeg la deg gå rundt med oss i dag, når jeg ikke vet hvor jeg går? Vend tilbake, ta med dine brødre: barmhjertighet og sannhet være med deg.
21Mannen Elkana dro opp med hele sitt hus for å ofre den årlige offergaven til Herren og oppfylle sitt løfte.
5Han svarte: Ja, med fred. Jeg er kommet for å ofre til Herren. Hellige dere og kom med meg til offermåltidet. Han helliget Isai og hans sønner, og innbød dem til offermåltidet.
19Da sendte Saul bud til Isai og sa: Send David, sønnen din, som er med sauene.
19Hans mor laget en liten skjorte til ham og bragte den til ham hvert år når hun kom med mannen sin for å ofre det årlige offeret.
2Samuel sa: Hvordan kan jeg dra? Hvis Saul får høre om det, vil han drepe meg. Herren sa: Ta med deg en kvige og si: Jeg kommer for å ofre til Herren.
3Kall Isai til offermåltidet, så skal jeg vise deg hva du skal gjøre. Du skal salve den jeg sier til deg.
18De to inngikk en pakt for Herrens åsyn, og David ble i skogen, mens Jonathan dro tilbake til sitt hus.
2Når du drar bort fra meg i dag, vil du møte to menn ved Rakels grav på grensen til Benjamin i Seltsa, og de vil si til deg: Eselhopene du dro for å lete etter er funnet. Og se, din far har sluttet å bry seg om eselene og bekymrer seg for deg og sier: Hva skal jeg gjøre for min sønn?
35Neste morgen gikk Jonatan ut på marken til det avtalt tidspunktet med David, og en ung gutt var med ham.
10Så sa David: Herre, Israels Gud, din tjener har hørt med sikkerhet at Saul har tenkt å komme til Ke'ila for å ødelegge byen for min skyld.
1David sa: Er det ennå noen igjen av Sauls hus, som jeg kan vise velvilje for Jonatans skyld?
26Da sa Absalom: Hvis ikke, la min bror Amnon gå med oss. Kongen spurte: Hvorfor skal han gå med deg?
58Saul spurte ham: "Hvem er du sønn av, unge mann?" David svarte: "Jeg er sønn av din tjener Isai fra Betlehem."
26Men hvis han sier: Jeg har ingen glede i deg; se, her er jeg, la ham gjøre med meg det som synes godt for ham.
17Isai sa til sin sønn David: "Ta nå en éfa av denne ristede kornet og disse ti brødene til dine brødre. Skynd deg til leiren deres.
34For hvordan skal jeg dra opp til min far uten gutten med meg, for ikke å måtte se den ulykke som vil ramme min far?
14David sa til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: Stå opp, la oss flykte, ellers slipper vi ikke unna Absalom. Skynd dere å dra, så han ikke raskt overmanner oss og fører ulykke over oss og slår byen med sverdets egg.
1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes forpost på den andre siden. Men han sa ikke noe til sin far.
20For din tjener vet at jeg har syndet, og derfor er jeg kommet i dag, som den første av hele Josefs hus, for å møte min herre kongen.»