1 Samuelsbok 22:2
Og alle som var i nød, alle som hadde gjeld, og alle som var misfornøyde, samlet seg om ham, og han ble deres leder. Det var omkring fire hundre menn med ham.
Og alle som var i nød, alle som hadde gjeld, og alle som var misfornøyde, samlet seg om ham, og han ble deres leder. Det var omkring fire hundre menn med ham.
Og hver den som var i nød, hver den som hadde gjeld, og hver den som var misfornøyd, samlet seg om ham; og han ble anfører over dem. Det var omkring fire hundre menn hos ham.
Alle som var i nød, alle som hadde gjeld, og alle som var bitre til sinns, samlet seg om ham. Han ble leder for dem, og det var omkring fire hundre mann hos ham.
Alle som var i nød, alle som var i gjeld, og alle som var bitre til sinns, samlet seg om ham. Han ble anfører for dem; omkring fire hundre mann var sammen med ham.
Alle som var i nød, hadde gjeld, eller var bitre i sjelen, samlet seg til ham. Han ble deres leder, og det var omtrent fire hundre menn som fulgte ham.
Alle som var i nød, i gjeld eller ulykkelige samlet seg om ham, og han ble deres leder. Det var omkring fire hundre mann med ham.
Og alle som var i nød, de som var i gjeld, og de som var misfornøyde, samlet seg til ham; og han ble kaptein over dem. Det var omtrent fire hundre menn med ham.
Alle som var i nød, alle som hadde gjeld, og alle som var misfornøyde, kom til ham. Han ble deres leder, og det var om lag fire hundre menn med ham.
Alle som var i nød, alle som hadde gjeld, og alle som var bitre i hjertet samlet seg rundt ham. Han ble deres leder, og det var omkring fire hundre mann med ham.
Alle som var i nød, alle som var i gjeld, og alle som var misfornøyde, samlet seg hos ham, og han ble deres leder. Rundt fire hundre menn fulgte ham.
Og alle som var i nød, alle som hadde gjeld, og alle som var misfornøyde, samlet seg om ham, og han ble deres leder. Det var omkring fire hundre menn med ham.
Alle som var i nød, alle som var tynget av gjeld, og alle som var bitre i sjelen samlet seg om ham, og han ble deres leder. Omkring fire hundre mann var med ham.
All those who were in distress, in debt, or bitter in spirit gathered to him, and he became their leader. About four hundred men were with him.
Alle som var i nød, alle som hadde gjeld, og alle som var bitre i sinnet samlet seg hos ham, og han ble deres leder. Det var omkring fire hundre menn med ham.
Og hver Mand, som var i Trang, og hver Mand, som havde (nogen) Aagerkarl, (der trængte ham,) og hver Mand, som var beskeligen bedrøvet i Sjælen, samlede sig til ham, og han var Høvedsmand over dem; og der vare ved fire hundrede Mænd hos ham.
And every one that was in distress, and every one that was in debt, and every one that was discontented, gathered themselves unto him; and he became a captain over them: and there were with him about four hundred men.
Alle som var i nød, alle som hadde gjeld, og alle som var misfornøyd, samlet seg omkring ham. Han ble deres leder, og det var omkring fire hundre menn med ham.
And everyone that was in distress, and everyone that was in debt, and everyone that was discontented, gathered to him; and he became a captain over them: and there were with him about four hundred men.
Alle som var i nød, alle som hadde gjeld, og alle som var misfornøyde, samlet seg om ham, og han ble leder for dem. Det var omkring fire hundre menn med ham.
Alle som var i nød, alle som hadde gjeld, og alle som var bitre i sjelen, samlet seg hos ham, og han ble deres leder. Det var omkring fire hundre menn med ham.
Og alle som var i nød, alle som var i gjeld, og alle som var misfornøyd, samlet seg hos ham; og han ble deres fører, og det var omtrent fire hundre mann med ham.
Alle som hadde problemer, alle som hadde gjeld, og alle som var bitre i sjelen, samlet seg hos ham, og han ble leder for dem. Omtrent fire hundre mann sluttet seg til ham.
And there gathered vnto him all men that were in trouble and det, and sory of hert, and he became their heade, so that there were with him vpon a foure hundreth men.
And there gathered vnto him all men that were in trouble and all men that were in dette, and all those that were vexed in minde, and he was their prince, and there were with him about foure hundreth men.
And there gathered vnto him all men that were in combraunce, and in det, and troubled in their mindes, & he became a captayne ouer them: And there were with him vpon a foure hundred men.
And every one [that was] in distress, and every one that [was] in debt, and every one [that was] discontented, gathered themselves unto him; and he became a captain over them: and there were with him about four hundred men.
Everyone who was in distress, and everyone who was in debt, and everyone who was discontented, gathered themselves to him; and he became captain over them: and there were with him about four hundred men.
and gather themselves unto him do every man in distress, and every man who hath an exactor, and every man bitter in soul, and he is over them for head, and there are with him about four hundred men.
And every one that was in distress, and every one that was in debt, and every one that was discontented, gathered themselves unto him; and he became captain over them: and there were with him about four hundred men.
And every one that was in distress, and every one that was in debt, and every one that was discontented, gathered themselves unto him; and he became captain over them: and there were with him about four hundred men.
And everyone who was in trouble, and everyone who was in debt, and everyone who was bitter in soul, came together to him, and he became captain over them: about four hundred men were joined to him.
Everyone who was in distress, and everyone who was in debt, and everyone who was discontented, gathered themselves to him; and he became captain over them: and there were with him about four hundred men.
All those who were in trouble or owed someone money or were discontented gathered around him, and he became their leader. He had about four hundred men with him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1David dro derfor videre og flyktet til hulen Adullam. Da hans brødre og hele hans fars hus hørte om det, dro de ned til ham.
12Da vendte Davids unge menn seg om, dro tilbake, og kom og fortalte ham disse ordene.
13David sa til sine menn: Ta på hver sin sverd. Og de tok på hver sin sverd; også David tok på sitt sverd. Om lag fire hundre menn fulgte David, mens to hundre ble igjen ved utstyret.
21David kom til de to hundre mennene som hadde vært for utmattet til å følge etter David, og som de hadde latt bli ved Besorelven. De gikk ut for å møte David og de folkene som var med ham. Da David nærmet seg folket, hilste han dem.
22Men alle dårlige og onde menn blant dem som hadde gått med David, svarte og sa: «Fordi de ikke gikk med oss, vil vi ikke gi dem noe av byttet vi har hentet. Bare hver mann kan få sin kone og sine barn, så de kan ta dem med og dra.»
13Da sto David opp med sine menn, omkring seks hundre i antall, og forlot Ke'ila, og de dro hvor enn de kunne gå. Og det ble meldt Saul at David var flyktet fra Ke'ila; så han stoppet sin ferd.
16Fra Benjamin og Juda kom det menn til fjellfestningen til David.
17David gikk ut for å møte dem, og han sa til dem: Hvis dere kommer til meg i fred og for å hjelpe meg, vil jeg forene mitt hjerte med dere. Men hvis dere kommer for å forråde meg til mine fiender, enda det ikke er noen urett i mine hender, må våre fedres Gud se det og straffe det.
18Da kom Ånden over Amasai, lederen for høvedsmennene, og han sa: Vi er dine, David, og på din side, du sønn av Isai. Fred, fred være med deg, og fred være med dine hjelpere, for din Gud hjelper deg. Så tok David dem imot og satte dem som hærførere.
19Fra Manasse sluttet noen seg til David da han kom med filisterne mot Saul til krigen; men de hjalp dem ikke, for filisternes herrer sendte ham tilbake etter overveielse, og sa: Han vil vende seg til sin herre Saul og sette våre liv i fare.
20Da han dro til Siklag, sluttet følgende seg til ham fra Manasse: Adna, Jozabad, Jediel, Mikael, Jozabad, Elihu og Siltai, høvedsmenn over de tusener som var av Manasse.
21De hjalp David mot ransmennene, for de var alle modige og dyktige menn, og de ble offiserer i hæren.
22Dagen lang kom folk til David for å hjelpe ham inntil det ble en stor hær, som Guds hær.
23Her er tallene på de tropper som var klare til krig og kom til David i Hebron for å overføre Sauls kongedømme til ham, i samsvar med Herrens ord.
1Her er de som kom til David i Siklag, mens han ennå holdt seg skjult på grunn av Saul, sønn av Kis. De var blant de mektige menn, hjelpere i krigen.
15Tre av de tretti høvdingene dro ned til klippen til David, til Adullams hule, mens filistrenes hær leiret seg i Refa'im-dalen.
2David brøt opp og dro med de seks hundre mennene som var med ham, til Akisj, sønnen til Maok, kongen av Gat.
1David talte opp folket som var med ham og satte høvedsmenn over tusen og hundre.
2David sendte en tredjedel av folket under ledelse av Joab, en tredjedel under ledelse av Abisjai, sønn av Seruja, Joabs bror, og en tredjedel under ledelse av Ittai fra Gat. Og kongen sa til folket: Jeg vil også gå ut med dere.
13Tre av de tretti lederne gikk ned og kom til David i innhøstingstiden til Adullams hule: og filistrenes flokk slo leir i Refa'im-dalen.
1David rådførte seg med tusen- og hundrelederne, og med hver leder.
2Da tok Saul tre tusen utvalgte menn av hele Israel og dro for å lete etter David og hans menn ved fjellene hvor villgeitene holder til.
3Han kom til saueinnhegningene langs veien, hvor det var en hule. Saul gikk inn for å dekke sine føtter, men David og hans menn satt lengre inne i hulen.
9Så gikk David av sted, han og de seks hundre mennene som var med ham, og de kom til Besorelven, hvor de som ble igjen, ble værende.
10David fortsatte jakten med fire hundre menn, mens to hundre ble tilbake, fordi de var for utmattet til å krysse Besorelven.
2Og lederne for hele folket, alle Israels stammer, trådte frem i forsamlingen av Guds folk, fire hundre tusen fotsoldater som trakk sverd.
20Saul og alt folket som var med ham, samlet seg og gikk til kampen, og se, hver mann var vendt mot sin neste, og det var en veldig forvirring.
21Hebreerne som tidligere hadde vært med filisterne, og som hadde kommet opp med dem til leiren fra landet rundt omkring, sluttet seg også til israelittene som var med Saul og Jonatan.
26Saul gikk på den ene siden av fjellet, og David med sine menn på den andre siden; David hadde hastverk med å komme seg bort for frykt for Saul, for Saul og hans menn omringet David og hans menn for å ta dem.
2Filisternes fyrster marsjerte frem i hundre- og tusentall, men David og hans menn rykket frem bakerst sammen med Akisj.
6David var sterkt bekymret, for folket snakket om å stenke ham, fordi alle var dypt bedrøvet for sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren sin Gud.
2Da forlot alle Israels menn David og fulgte Seba, sønn av Bikri. Men Judas menn holdt seg til sin konge fra Jordan til Jerusalem.
17David slo dem fra skumringen til kvelden neste dag, og ikke én av dem unnslapp, unntatt fire hundre unge menn som red på kameler og flyktet.
5Og Joab ga summen av folket til David. Hele Israel var en million og et hundre tusen menn som drog sverd, og Juda var fire hundre og sytti tusen menn som drog sverd.
1I de dager skjedde det at filisterne samlet sine hærer for å føre krig mot Israel. Og Akisj sa til David: Vær sikker på at du skal dra med meg ut i krigen, du og dine menn.
2Da sto Saul opp og dro ned til Zifs ørken med tre tusen utvalgte menn fra Israel for å lete etter David i Zifs ørken.
1David samlet alle lederne i Israel, høvdingene for stammene, kapteinene for troppene som tjenestegjorde for kongen periodevis, kapteinene over tusen og hundre, forvalterne av all kongens eiendom, hans sønner, offiserene, krigerne og alle dyktige menn i Jerusalem.
1David samlet igjen alle de utvalgte mennene fra Israel, tretti tusen i tallet.
38Alle disse krigsmennene, som kunne holde linjen, kom med et helhjertet ønske til Hebron for å gjøre David til konge over hele Israel. Også resten av Israel var enig i å gjøre David til konge.
4Og han førte dem fram for kongen av Moab, og de ble hos ham så lenge David var i festningen.
17Og tusen menn fra Benjamin var med ham, sammen med Siba, tjeneren fra Sauls hus, med hans femten sønner og tjue tjenere; og de krysset Jordan foran kongen.
3David tok også med seg de mennene som var med ham, hver med sin familie, og de bosatte seg i Hebrons byer.
32Og hans brødre, menn av mot, var to tusen sju hundre familieoverhoder, som kong David satte som ledere over de Rubenske, Gadenske og halve stammen Manasses saker som vedrører Gud og kongens affærer.
8Da kalte Saul hele folket sammen til krig for å dra ned til Ke'ila og belære David og hans menn.
15David sa til ham: «Kan du føre meg ned til denne flokken?» Han svarte: «Sverg ved Gud for meg at du verken vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så vil jeg føre deg ned til denne flokken.»
22Disse fire var født av kjempene i Gat, og de falt ved Davids hånd og ved hans tjeneres hånd.
8Og det ble igjen krig, og David dro ut og kjempet mot filisterne og slo dem med et stort nederlag, og de flyktet fra ham.
3Men Davids menn sa til ham: Se, vi er redde her i Juda. Hvor mye mer om vi drar til Ke'ila mot filisternes hær?
18Alle hans tjenere gikk forbi ham, og alle keretittene, peletittene og gittittene, seks hundre menn som fulgte ham fra Gat, gikk foran kongen.
17Og Israels menn, utenom Benjamin, ble talt opp til fire hundre tusen menn som trakk sverd; alle disse var krigere.