1 Samuelsbok 25:22
Måtte Gud gjøre det samme og mer til Davids fiender, om jeg lar en mann bli igjen av alle som tilhører ham ved morgenlys, noen som urinerer mot veggen.
Måtte Gud gjøre det samme og mer til Davids fiender, om jeg lar en mann bli igjen av alle som tilhører ham ved morgenlys, noen som urinerer mot veggen.
Gud gjøre så og mer med Davids fiender, om jeg lar noen mannsperson bli igjen av alt som tilhører ham når morgenen gryr.
Så må Gud gjøre med Davids fiender og enda mer, om jeg lar det bli igjen av alt han har en eneste av mannkjønn til i morgen tidlig!»
Så må Gud gjøre med Davids fiender og enda mer, om jeg lar noen av mannkjønn bli igjen hos ham til i morgen tidlig!
Måtte Gud straffe meg, om jeg lar noen av hans mannlige familiemedlemmer være i live til morgenen.
Så må Gud gjøre mer også med Davids fiender om jeg lar en eneste mann bli tilbake til morgenlyset av alle som tilhører ham.
Slik og mer skal Gud gjøre med Davids fiender, dersom jeg lar noen av de som urinerer mot muren, bli igjen av alt som tilhører ham, ved morgenlyset.
Måtte Gud gjøre mot Davids fiender, og mer til, om jeg lar noen mann bli levende hos ham til morgenen gryr!
Måtte Gud gjøre med Davids fiender dette og mer til hvis jeg lar én mann bli tilbake av dem som urinerer mot veggen, før morgengry.»
«Og enda mer skal Gud straffe Davids fiender dersom jeg ved daggry lar igjen noe av hans eiendom, selv om det er så ubetydelig som den som tisser mot veggen.»
Måtte Gud gjøre det samme og mer til Davids fiender, om jeg lar en mann bli igjen av alle som tilhører ham ved morgenlys, noen som urinerer mot veggen.
Gud ramme Davids fiender hardt dersom jeg lar en eneste mann bli tilbake hos Nabal før morgengry!'
May God punish David’s enemies severely if by morning I leave even one male of all who belong to him alive."
Gud ramme Davids fiender hardt om jeg lar en eneste mannbli tilbake til morgenlys fra alt som tilhører Nabal.'
Gud gjøre Davids Fjender saa og lægge saa dertil, om jeg skal lade overblive indtil Morgen, naar det bliver lyst, af alt det, han haver, den, som pisser paa Væggen!
So and more also do God unto the enemies of David, if I leave of all that pertain to him by the morning light any that pisseth against the wall.
Måtte Gud gjøre så, ja enda mer, med Davids fiender, hvis jeg lar en eneste mann bli igjen til morgengry fra dem som tilhører ham.»
So may God do to David's enemies, and more also, if by morning I leave anyone who urinates against the wall, of all who belong to him.
Gud gjøre slik med Davids fiender og enda mer, dersom jeg lar noe som helst mannfolk bli igjen hos ham til morgengryet.
Måtte Gud la det gå Davids fiender ille, og måtte det enda mer som dette skje, dersom jeg lar noen av de som tilhører ham bli igjen til morgengry.'
Måtte Gud gjøre Davids fiender sånn og mer enn det, om jeg lar noe mannfolk blant dem som tilhører ham, bli i live til i morgen tidlig.
Måtte Guds vrede ramme David om det ved morgenens lys finnes en eneste mann igjen i Nabals hus.
God do this and yet more vnto the enemies of Dauid, yf vntyll tomorow in the mornynge I leaue this man (of all that he hath) so moch as one that maketh water agaynst ye wall.
So and more also doe God vnto the enemies of Dauid: for surely I will not leaue of all that he hath, by the dawning of the day, any that pisseth against the wall.
So and more also do God vnto the enemies of Dauid, if I leaue of all that pertayne to him by the dawnyng of the day, any that pysseth against the wall.
So and more also do God unto the enemies of David, if I leave of all that [pertain] to him by the morning light any that pisseth against the wall.
God do so to the enemies of David, and more also, if I leave of all that belongs to him by the morning light so much as one man-child.
thus doth God do to the enemies of David, and thus He doth add, if I leave of all that he hath till the light of the morning -- of those sitting on the wall.'
God do so unto the enemies of David, and more also, if I leave of all that pertain to him by the morning light so much as one man-child.
God do so unto the enemies of David, and more also, if I leave of all that pertain to him by the morning light so much as one man-child.
May God's punishment be on David, if when morning comes there is so much as one male of his people still living.
God do so to the enemies of David, and more also, if I leave of all that belongs to him by the morning light so much as one who urinates on a wall."
God will severely punish David, if I leave alive until morning even one male from all those who belong to him!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30Og når Herren gjør mot min herre alt det gode han har lovet angående deg, og har innsatt deg som hersker over Israel,
31da skal dette ikke være en sorg for deg eller en hjerteanstøt for min herre, enten at du har utøst blod skyldfritt eller at min herre har hevnet seg selv, men når Herren har vist godhet mot min herre, da husk din tjenestekvinne.
32David sa til Abigail: Velsignet være Herren, Israels Gud, som har sendt deg i dag for å møte meg.
33Og velsignet være ditt råd, og velsignet være du, som har hindret meg i dag fra å komme for å utøse blod og fra å hevne meg med egen hånd.
34For sannelig, så sant Herren, Israels Gud, lever, som har holdt meg fra å gjøre deg vondt, hvis du ikke hadde skyndt deg og kommet meg i møte, da hadde det ikke blitt igjen til Nabal noen som urinerer mot veggen ved morgenlys.
21David hadde sagt: Sannelig, til ingen nytte har jeg beskyttet alt det denne mannen eier i ørkenen, så ingenting manglet det som tilhørte ham, og han har gjengjeldt meg ondt for godt.
8For hele Ahabs hus skal gå til grunne: Jeg vil utslette hver mannsperson fra Ahab, både den som er innestengt og den som er forlatt i Israel.
9Må Gud gjøre slik mot Abner, ja, enda verre, om jeg ikke gjør mot David det Herren har sverget til ham:
10Derfor, se, jeg vil føre ulykke over Jeroboams hus og utslette alle menn der, både de som er inne stengt og de som er frigjort i Israel. Jeg vil feie bort Jeroboams hus som en mann feier bort skitt, til det er borte.
19«Hvis noen finner sin fiende, lar han ham gå trygt bort? Måtte Herren gjengjelde deg godt for det du har gjort mot meg i dag.»
21Se, jeg vil føre ulykke over deg og eliminere din slekt. Jeg vil utrydde fra Akab enhver mann, både barn og voksne, i Israel.
22Men alle dårlige og onde menn blant dem som hadde gått med David, svarte og sa: «Fordi de ikke gikk med oss, vil vi ikke gi dem noe av byttet vi har hentet. Bare hver mann kan få sin kone og sine barn, så de kan ta dem med og dra.»
23Men David sa: «Slik skal dere ikke gjøre, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt den flokken som kom imot oss, i vår hånd.
11David sa til Abishai og til alle sine tjenere: «Se, min sønn, som kom fra min egen kropp, søker mitt liv. Hvor mye mer kan da denne benjaminitten gjøre det? La ham være, og la ham forbanne, for Herren har bedt ham.
12Kanskje vil Herren se på min lidelse, og Herren vil gi meg godt igjen for hans forbannelse denne dagen.»
10David tilføyde: «Så sant Herren lever: Herren skal slå ham, enten hans dag kommer, så han dør, eller han skal gå ut i krigen og omkomme.
12Så vil vi komme over ham på et sted der vi finner ham, og vi vil slå ned på ham som duggen faller på jorden. Ingen av dem som er med ham, skal unnslippe.
12David sa til Uria: "Bli her i dag også, så vil jeg sende deg av sted i morgen." Så ble Uria i Jerusalem den dagen og den neste.
35Da hele folket kom for å overtale David til å spise noe mens det ennå var dag, sverget David og sa: Så la Gud gjøre mot meg, og enda mer også, hvis jeg smaker brød eller noe annet før solen går ned.
15men også etter min død skal du ikke trekke din velvilje fra mitt hus for alltid, ikke engang når Herren har utryddet hver eneste av Davids fiender fra jordens overflate.
10Så stå opp tidlig i morgen sammen med herrens tjenere som har kommet med deg, og dra bort så snart dere er oppe og det er blitt lyst."
9David slo landet og etterlot verken menn eller kvinner i live, og tok med seg sauene, kyrne, eslene, kamelene og klærne, og vendte tilbake til Akisj.
10Nå skal derfor sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du har foraktet meg og tatt Urias, hetittens, kone til din kone.
11Så sier Herren: Se, jeg skal la ulykker reise seg mot deg fra ditt eget hus. Jeg skal ta dine koner foran dine øyne og gi dem til din neste, og han skal ligge med dine koner i det lyse dagen.
31Han sa: Gud straffe meg både nå og senere om hodet til Elisja, sønn av Sjafat, står på ham i dag.
11Skal jeg ta mitt brød, mitt vann og mitt kjøtt som jeg har slaktet for mine saueklippere, og gi det til menn som jeg ikke vet hvor kommer fra?
12Da vendte Davids unge menn seg om, dro tilbake, og kom og fortalte ham disse ordene.
13David sa til sine menn: Ta på hver sin sverd. Og de tok på hver sin sverd; også David tok på sitt sverd. Om lag fire hundre menn fulgte David, mens to hundre ble igjen ved utstyret.
22Men David sa: «Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner? Skal dere i dag stå meg imot? Skal noen dø i dag i Israel? For jeg vet at jeg i dag er konge over Israel.»
11Hvor mye mer når onde mennesker har drept en rettferdig person i hans eget hus, på hans eget leie. Skal jeg ikke nå krev hans blod av deres hånd og utrydde dere fra jorden?»
29La det falle over hodet til Joab, og over hele hans fars hus; og la det aldri mangle i Joabs hus noen som har et sår, eller som er spedalsk, eller som holder seg opp med en stav, eller som faller for sverd, eller som mangler brød.
25David sa til budbringeren: "Dette skal du si til Joab: 'La deg ikke plage av dette, for sverdet fortærer både den ene og den andre. Gjør slaget mot byen sterkere og overvinn den.' Oppmuntre ham slik."
5Da ble Davids sinne sterkt opptent mot mannen, og han sa til Natan: Så sant Herren lever, mannen som har gjort dette skal dø!
6Og han skal erstatte lammet firedobbelt, fordi han gjorde dette og ikke viste medfølelse.
8Spør dine unge menn, og de vil bekrefte det. Derfor, la de unge mennene finne nåde i dine øyne, for vi har kommet på en god dag. Gi, jeg ber deg, det du måtte finne for godt til dine tjenere og din sønn David.
9Da Davids unge menn kom, talte de til Nabal etter disse ordene i Davids navn, og ventet.
7Stå nå opp, gå ut og tal vennlig til tjenerne dine. For jeg sverger ved Herren at hvis du ikke går ut, vil det ikke være igjen en eneste mann hos deg i natt. Det vil være verre for deg enn alt det onde som har rammet deg fra din ungdom og til nå.»
14Men fordi du ved denne handlingen har gitt Herrens fiender anledning til å spotte, skal barnet som er født av deg, dø.
17David slo dem fra skumringen til kvelden neste dag, og ikke én av dem unnslapp, unntatt fire hundre unge menn som red på kameler og flyktet.
15David kalte på en av de unge mennene og sa: Gå fram og slå ham ned. Og han slo ham ihjel.
4Da sa Davids menn til ham: «Se, dette er dagen som Herren har sagt til deg: Se, jeg vil gi fienden din i din hånd, så du kan gjøre med ham som du finner det godt.» Da sto David opp og skar ubemerket av en flik av Sauls kappe.
13så gjør Herren slik og enda mer med Jonatan. Men hvis han har onde hensikter mot deg, så vil jeg fortelle deg det og sende deg bort, så du kan dra i fred. Og Herren være med deg som han har vært med min far.
26David sa til de mennene som sto ved ham: "Hva skal gjøres for den mannen som dreper denne filisteren og tar bort skammen fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren, at han skulle håne den levende Guds hærer?"
32Og Herren vil bringe hans blod tilbake på hans eget hode, som falt på to menn mer rettferdige og bedre enn ham selv, og drepte dem med sverdet uten at min far David visste det; nemlig Abner, Ners sønn, hærfører over Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærfører over Juda.
8Abisjai sa til David: «Gud har i dag gitt din fiende i din hånd. La meg nå stikke ham til jorden med spydet, med ett slag. Jeg skal ikke slå ham flere ganger.»
26Nå derfor, min herre, så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, siden Herren har holdt deg fra å komme for å utøse blod og fra å hevne deg med egen hånd, la nå dine fiender og de som søker å gjøre ondt mot min herre, være som Nabal.
5Dessuten vet du også hva Joab, Seraijas sønn, gjorde mot meg, og hva han gjorde mot de to lederne for Israels hær, nemlig Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, som han drepte, og således utøste krigsblod i fred, og satte krigsblod på sitt belte omkring hoftene og i skoene på føttene.
7Hvis han svarer: Det er i orden, så kan din tjener være i fred. Men hvis han blir meget vred, så vet du at han har onde intensjoner.
11David lot verken menn eller kvinner bli i live for å bringe bud til Gat, av frykt for at de skulle fortelle om oss og si: Slik gjorde David. Dette har vært hans handlemåte hele tiden han bodde i filistrenes land.
22David og alle folket som var med ham, sto opp og krysset Jordan. Ved morgengry var det ikke én av dem som ikke hadde krysset elven.