1 Samuelsbok 27:12
Akisj trodde på David og sa: Han har gjort folkene i Israel fullstendig avsky for ham, derfor skal han være min tjener for alltid.
Akisj trodde på David og sa: Han har gjort folkene i Israel fullstendig avsky for ham, derfor skal han være min tjener for alltid.
Akisj trodde David og sa: Han har gjort seg totalt forhatt blant sitt folk Israel; derfor skal han være min tjener for alltid.
Akisj stolte på David og sa: Han har gjort seg forhatt hos sitt folk Israel; derfor skal han være min tjener for alltid.
Akisj stolte på David og sa: Han har gjort seg fullstendig motbydelig for sitt folk Israel, og han skal være min tjener for alltid.
Akisj stolte på David og sa: 'Han er nå helt avvist av sitt eget folk Israel, og derfor vil han forbli min tjener for alltid.'
Akisj stolte på David og sa: "Han har gjort sitt folk Israel om til å hate ham fullstendig, derfor skal han bli min tjener for alltid."
Og Akish trodde David og sa: Han har fått sitt folk Israel til å avsky ham; derfor skal han være min tjener for alltid.
Derfor stolte Akis på David og sa: Han har gjort seg fullstendig hatet av sitt folk, Israel. Derfor skal han være min tjener for alltid.
Akisj stolte på David og sa: 'Han har gjort seg fullstendig forhatt blant sitt eget folk i Israel, og han vil være min slave for alltid.'
Achish trodde på David og sa: «Han har fått sitt folk Israel til å forakte ham fullstendig, derfor skal han være min tjener for alltid.»
Akisj trodde på David og sa: Han har gjort folkene i Israel fullstendig avsky for ham, derfor skal han være min tjener for alltid.
Akisj stolte på David og sa: "Han har gjort seg fullstendig forhatte hos sitt eget folk Israel, og derfor vil han være min tjener for alltid."
Achish trusted David and thought, "He has made himself utterly detestable to his own people Israel, and he will be my servant forever."
Akisj stolte på David og tenkte: 'Han har gjort seg fullstendig forhatt blant sitt eget folk Israel. Nå vil han være min tjener for alltid.'
Derfor troede Achis David og sagde: Han haver aldeles gjort sig stinkende for sit Folk, for Israel, derfor skal han være min Tjener evindelig.
And Achish believed David, saying, He hath made his people Israel utterly to abhor him; therefore he shall be my servant for ever.
Og Achis trodde på David og sa: Han har fått sitt folk Israel til å avsky ham fullstendig, derfor skal han være min tjener for alltid.
And Achish believed David, saying, He has made his people Israel utterly detest him; therefore he will be my servant forever.
Akisj trodde David og sa: «Han har gjort sitt folk Israel fullstendig avskydd hos dem; derfor skal han være min tjener for alltid.»
Og Akisj stolte på David og sa: «Han har gjort seg hatet av sitt folk, Israel, og han vil være min tjener for alltid.»
Akisj trodde David og sa: Han har gjort folket Israel fullstendig avsky mot seg, derfor skal han være min tjener for alltid.
Akisj stolte på det David sa, og tenkte: Han har gjort seg hatet av hele Israel, sitt folk, og derfor vil han bli min tjener for alltid.
Therfore Achis gaue credence vnto Dauid, and thoughte: he hath made him selfe stynke before his people of Israel, therfore shal he be my seruaunt for euer.
And Achish beleeued Dauid, saying, He hath made his people of Israel vtterly to abhorre him: therefore he shalbe my seruant for euer.
And Achis beleued Dauid, saying: He hath made his people Israel vtterly to abhorre him, & therefore he shalbe my seruaunt for euer.
And Achish believed David, saying, He hath made his people Israel utterly to abhor him; therefore he shall be my servant for ever.
Achish believed David, saying, He has made his people Israel utterly to abhor him; therefore he shall be my servant forever.
And Achish believeth in David, saying, `He hath made himself utterly abhorred among his people, in Israel, and hath been to me for a servant age-during.'
And Achish believed David, saying, He hath made his people Israel utterly to abhor him; therefore he shall be my servant for ever.
And Achish believed David, saying, He hath made his people Israel utterly to abhor him; therefore he shall be my servant for ever.
And Achish had belief in what David said, saying, He has made himself hated by all his people Israel, and so he will be my servant for ever.
Achish believed David, saying, "He has made his people Israel utterly to abhor him. Therefore he shall be my servant forever."
So Achish trusted David, thinking to himself,“He is really hated among his own people in Israel! From now on he will be my servant.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1I de dager skjedde det at filisterne samlet sine hærer for å føre krig mot Israel. Og Akisj sa til David: Vær sikker på at du skal dra med meg ut i krigen, du og dine menn.
2Og David sa til Akisj: Du skal få se hva din tjener kan gjøre. Og Akisj sa til David: Derfor vil jeg gjøre deg til min livvakt for alltid.
10David reiste seg og flyktet den dagen av frykt for Saul, og dro til Akis, kongen av Gat.
11Tjenerne til Akis sa til ham: Er ikke dette David, kongen av landet? Sang de ikke til hverandre om ham i dans, og sa: Saul har slått sine tusener, og David sine titusener?
12David tok disse ordene til hjertet og ble meget redd for Akis, kongen av Gat.
13Han endret sin oppførsel foran dem og lot som han var gal i deres hender, skrev på dørene til portene og lot spyttet renne ned i skjegget.
14Da sa Akis til sine tjenere: Se, dere ser at mannen er gal; hvorfor har dere brakt ham til meg?
2Filisternes fyrster marsjerte frem i hundre- og tusentall, men David og hans menn rykket frem bakerst sammen med Akisj.
3Da sa filisternes fyrster: "Hva gjør disse hebreerne her?" Og Akisj svarte filisternes fyrster: "Er ikke dette David, tjeneren til Saul, Israels konge, som har vært hos meg i mange dager, ja, år? Jeg har ikke funnet noe galt hos ham siden han kom til meg, til denne dag."
4Men filisternes fyrster ble sinte på ham og sa: "Send denne mannen tilbake, slik at han kan dra til det stedet du har tilordnet ham. La ham ikke bli med oss i kampen, for han kunne bli en fiende i striden. Ville han ikke prøve å forsone seg med sin herre ved å gi oss hodene til disse mennene?"
6Da kalte Akisj David til seg og sa: "Så sant Herren lever, du har vært ærlig, og jeg har sett ditt opphold hos meg og din ferd i hæren som god. Fra den dagen du kom til meg har jeg ikke funnet noe ondt i deg, men filisternes herrer liker deg ikke."
7Så nå, vend tilbake i fred, så du ikke vekker misnøye hos filisternes herrer."
8David sa da til Akisj: "Men hva har jeg gjort? Hva har du funnet hos din tjener fra den dagen jeg kom til deg til i dag, som gjør at jeg ikke kan gå med og kjempe mot min herre kongens fiender?"
9Akisj svarte David: "Jeg vet at du har vært god i mine øyne, som en Guds engel. Men filisternes fyrster har sagt at du ikke skal dra med oss i striden."
9David slo landet og etterlot verken menn eller kvinner i live, og tok med seg sauene, kyrne, eslene, kamelene og klærne, og vendte tilbake til Akisj.
10Akisj spurte: Hvor har dere røvet i dag? David svarte: I Negev, mot Juda, mot jerahmeelittene, og mot kenittene.
11David lot verken menn eller kvinner bli i live for å bringe bud til Gat, av frykt for at de skulle fortelle om oss og si: Slik gjorde David. Dette har vært hans handlemåte hele tiden han bodde i filistrenes land.
1Og David sa i sitt hjerte: En dag vil jeg omkomme for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn raskt å rømme til filistrenes land, så Saul gir opp å lete etter meg i Israels områder, og slik skal jeg unnslippe hans hånd.
2David brøt opp og dro med de seks hundre mennene som var med ham, til Akisj, sønnen til Maok, kongen av Gat.
3David bodde hos Akisj i Gat, han og hans menn, hver mann med sin husstand, også David med sine to koner, Ahinoam fra Jisreel og Abigail fra Karmel, Nabals kone.
4Da Saul fikk vite at David hadde flyktet til Gat, sluttet han å lete etter ham.
5Og David sa til Akisj: Hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, la dem gi meg et sted i en av landsbyene, så jeg kan bo der. For hvorfor skulle din tjener bo i den kongelige byen med deg?
6Da ga Akisj ham Siklag den dagen. Derfor tilhører Siklag Judas konger til denne dag.
7Den tiden David bodde i filistrenes land var et helt år og fire måneder.
18Så gjør det nå! For Herren har sagt om David: Gjennom min tjener David vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra alle deres fiender.
29Saul ble enda mer redd for David, og fra da av var Saul Davids fiende hele tiden.
30Da filister-høvdingene dro ut til kamp, skjedde det at David oppførte seg klokere enn noen av Sauls tjenere, slik at hans navn ble høyt akta.
10Så sa David: Herre, Israels Gud, din tjener har hørt med sikkerhet at Saul har tenkt å komme til Ke'ila for å ødelegge byen for min skyld.
14Da svarte Akimelek kongen: 'Og hvem av alle dine tjenere er så trofast som David, som er svigersønn til kongen, gjør alt etter din vilje, og er æresverdig i ditt hus?'
9Så sa David til Saul: «Hvorfor hører du på folks ord når de sier: Se, David søker å skade deg?
15David sa til ham: «Kan du føre meg ned til denne flokken?» Han svarte: «Sverg ved Gud for meg at du verken vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så vil jeg føre deg ned til denne flokken.»
12Da sa David: Vil mennene i Ke'ila overgi meg og mine menn i Sauls hånd? Og Herren sa: De vil overgi deg.
5David dro ut hvor enn Saul sendte ham og oppførte seg klokt; Saul satte ham over krigsfolkene, og han ble godt likt av hele folket, også av Sauls tjenere.
24Sauls tjenere fortalte ham dette, og sa: 'Slik talte David.'
25Saul sa: 'Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ingen medgift, bare et hundre filister forhud som hevn på kongens fiender.' Saul tenkte å få David drept av filisterne.
9Hvis han kan kjempe mot meg og drepe meg, skal vi være deres tjenere. Men hvis jeg seirer mot ham og dreper ham, skal dere være våre tjenere og tjene oss."
22Saul befalte sine tjenere å snakke hemmelig med David og si: 'Se, kongen har glede i deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli derfor kongens svigersønn.'
12David skjønte at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel, og at han hadde opphøyet hans rike for sitt folk Israels skyld.
57Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham med til Saul med filisterens hode i hånden.
32David sa til Saul: "La ingen miste motet på grunn av denne mannen. Din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren."
21David hadde sagt: Sannelig, til ingen nytte har jeg beskyttet alt det denne mannen eier i ørkenen, så ingenting manglet det som tilhørte ham, og han har gjengjeldt meg ondt for godt.
8For din tjener har avlagt et løfte mens jeg bodde i Gesjur i Syria, og sa: Hvis Herren virkelig fører meg tilbake til Jerusalem, da vil jeg tjene Herren.
13Han satte garnisoner i Edom, og alle edomittene ble Davids tjenere. Slik beskyttet Herren David uansett hvor han gikk.
27Men han baktalte din tjener for min herre kongen. Men min herre kongen er som en Guds engel, så gjør det du synes er godt.
22Og David sverget til Saul. Og Saul gikk hjem, men David og hans menn dro opp til sitt tilholdssted.
15Da Saul så at David oppførte seg meget klokt, ble han redd for ham.
12Saul var redd for David fordi Herren var med ham, men hadde forlatt Saul.
37Og David sa: "Herren, som har reddet meg fra løvens og bjørnens grep, han vil også redde meg fra denne filisterens hånd." Saul sa til David: "Gå, og Herren være med deg."
10David tilføyde: «Så sant Herren lever: Herren skal slå ham, enten hans dag kommer, så han dør, eller han skal gå ut i krigen og omkomme.
23Bli hos meg, frykt ikke! Den som søker mitt liv, søker ditt liv også; men hos meg skal du være trygg.'