1 Samuelsbok 28:10

Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

Da sverget Saul til henne ved Herren og sa: Så sant Herren lever, skal ingen straff ramme deg for dette.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 3:5 : 5 For Gud vet at den dagen dere spiser av det, vil øynene deres åpnes, og dere vil bli som Gud og kjenne godt og ondt.»
  • 2 Mos 20:7 : 7 Du skal ikke misbruke navnet til Herren din Gud, for Herren vil ikke holde den uskyldig som misbruker hans navn.
  • 5 Mos 18:10-12 : 10 Det skal ikke finnes blant dere noen som lar sin sønn eller datter gå gjennom ilden, eller som bedriver spådom, eller er en stjernetydende, en trollmann eller en heks, 11 Eller en som driver med besvergelser, eller en som konsulterer ånder, en trollmann eller en åndemaner. 12 For alle som gjør slike ting er en avsky for Herren, og på grunn av disse avskyelighetene driver Herren din Gud dem bort foran deg.
  • 1 Sam 14:39 : 39 For så sant Herren lever, som frelser Israel, selv om det var på Jonathan, min sønn, skal han dø. Men det var ingen blant folket som svarte ham.
  • 1 Sam 19:6 : 6 Saul lyttet til Jonathans stemme, og Saul sverget: Så sant Herren lever, han skal ikke drepes.
  • 2 Sam 14:11 : 11 Da sa hun: Jeg ber deg, kom kongen i hu, Herren din Gud, slik at du ikke lar blodhevnere ødelegge mer, for da ville de ødelegge min sønn. Og han sa: Så sant Herren lever, det skal ikke falle en hårstrå fra din sønn til jorden.
  • Matt 26:72 : 72 Han nektet igjen, med en ed, og sa: Jeg kjenner ikke den mannen.
  • Mark 6:23 : 23 Han sverget og sa: Alt du ber meg om, skal jeg gi deg, til og med halve riket mitt.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 6Saul lyttet til Jonathans stemme, og Saul sverget: Så sant Herren lever, han skal ikke drepes.

  • 78%

    8Så forkledde Saul seg, tok på andre klær og dro, og to menn med ham. De kom til kvinnen om natten, og han sa: Jeg ber deg, spå for meg ved åndemaning, og få frem den jeg nevner for deg.

    9Kvinnen svarte: Du vet jo hva Saul har gjort, hvordan han har utryddet de som driver med åndemaning og trolldom fra landet. Hvorfor vil du da legge en felle for meg, for å få meg drept?

  • 21Kvinnen gikk til Saul, og så at han var meget ute av seg, og hun sa til ham: Se, din tjenestekvinne har hørt på deg og satt livet på spill og gjort det du ba meg om.

  • 75%

    11Da sa kvinnen: Hvem skal jeg føre frem for deg? Han svarte: Før frem Samuel.

    12Da kvinnen så Samuel, skrek hun høyt, og sa til Saul: Hvorfor har du narret meg? Du er Saul!

    13Kongen sa til henne: Ikke vær redd, men hva ser du? Kvinnen svarte: Jeg ser en ånd som stiger opp av jorden.

    14Han spurte: Hvordan ser han ut? Hun svarte: Det kommer opp en gammel mann, kledd i kappe. Saul skjønte at det var Samuel, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden.

    15Samuel sa til Saul: Hvorfor har du forstyrret meg ved å bringe meg opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød; filisterne fører krig mot meg, og Gud har forlatt meg. Han svarer meg ikke mer, verken ved profeter eller drømmer, derfor har jeg kalt på deg, for at du kan si meg hva jeg skal gjøre.

  • 71%

    10Og kongen sa: Den som sier noe til deg, bring ham til meg, og han skal ikke røre deg mer.

    11Da sa hun: Jeg ber deg, kom kongen i hu, Herren din Gud, slik at du ikke lar blodhevnere ødelegge mer, for da ville de ødelegge min sønn. Og han sa: Så sant Herren lever, det skal ikke falle en hårstrå fra din sønn til jorden.

  • 71%

    44Saul svarte: Måtte Gud gjøre slik med meg og mer også, for du skal sannelig dø, Jonathan.

    45Men folket sa til Saul: Skal Jonathan dø, han som har utført denne store frelsen i Israel? Gud forby! Så sant Herren lever, ikke en hår skal falle fra hans hode til jorden. Han har arbeidet med Gud i dag. Då reddet folket Jonathan, så han ikke døde.

  • 71%

    21«Sverg nå derfor for meg ved Herren at du ikke vil utslette mitt slekt etter meg, og at du ikke vil ødelegge mitt navn fra min fars hus.»

    22Og David sverget til Saul. Og Saul gikk hjem, men David og hans menn dro opp til sitt tilholdssted.

  • 71%

    29Kongen sverget og sa: Så sant Herren lever, som har forløst min sjel fra all trengsel,

    30så sant som jeg har sverget til deg ved Herren, Israels Gud, at Salomo, din sønn, skal bli konge etter meg, og han skal sitte på min trone i mitt sted, så vil jeg gjøre dette i dag.

  • 13Men Saul sa: Det skal ikke drepes noen denne dagen, for i dag har Herren brakt frelse i Israel.

  • 23Kongen sa derfor til Shimei: «Du skal ikke dø.» Og kongen sverget det til ham.

  • 70%

    37Saul spurte Gud: Skal jeg gå ned etter filisterne? Vil du gi dem i Israels hånd? Men han svarte ham ikke den dagen.

    38Da sa Saul: Kom hit nær, alle folkets ledere, for å finne ut og se hva denne synden kan være i dag.

    39For så sant Herren lever, som frelser Israel, selv om det var på Jonathan, min sønn, skal han dø. Men det var ingen blant folket som svarte ham.

  • 10Så sant Herren din Gud lever, det finnes ikke noe folk eller rike hvor min herre ikke har sendt bud for å lete etter deg; og når de sa: Han er ikke her, fikk han riket og folket til å sverge på at de ikke hadde funnet deg.

  • 13Samuel kom til Saul, og Saul sa til ham: Velsignet være du for Herren! Jeg har utført Herrens befaling.

  • 13Så døde Saul på grunn av overtredelsen han hadde begått mot Herren, ved at han ikke holdt Herrens ord og søkte råd fra en åndemaner.

  • 10David tilføyde: «Så sant Herren lever: Herren skal slå ham, enten hans dag kommer, så han dør, eller han skal gå ut i krigen og omkomme.

  • 31Så lenge Isais sønn lever på jorden, vil du ikke bli stadfestet, ei heller ditt kongedømme. Send nå bud og hent ham til meg, for han skal dø.

  • 16Så sverget kong Sidkia i hemmelighet til Jeremia: «Så sant Herren lever, som har gitt oss denne sjelen, jeg skal ikke drepe deg, og jeg skal ikke gi deg over i hendene til de mennene som søker ditt liv.»

  • 26Nå derfor, min herre, så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, siden Herren har holdt deg fra å komme for å utøse blod og fra å hevne deg med egen hånd, la nå dine fiender og de som søker å gjøre ondt mot min herre, være som Nabal.

  • 23Så sverget kong Salomo ved Herren, og sa: Gud gjør slik mot meg, og enda mer, hvis ikke Adonja har talt dette ordet mot sitt eget liv.

  • 16Da sa Samuel til Saul: Vent, så skal jeg si deg hva Herren har sagt meg i natt. Og han sa til ham: Si det.

  • 17Hun sa til ham: Min herre, du har sverget ved Herren din Gud til din tjenerinne og sagt: Salomo, din sønn, skal sannelig bli konge etter meg, og han skal sitte på min trone.

  • 24Saul sa til Samuel: Jeg har syndet, for jeg har overtrådt Herrens bud og dine ord, fordi jeg fryktet folket og adlød deres røst.

  • 68%

    16Dette du har gjort er ikke godt. Så sant Herren lever, dere fortjener å dø, for dere har ikke voktet deres herre, Herrens salvede. Se nå etter hvor kongens spyd er, og vannkrukken som sto ved hans hode.»

    17Saul gjenkjente Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» Og David sa: «Det er min stemme, min herre konge.»

  • 17Saul sa til David: 'Se, min eldste datter Merab, henne vil jeg gi deg til kone. Bare vær tapper for meg og kjemp Herrens kamper.' For Saul tenkte: 'La ikke min hånd være over ham, men filisternes hånd.'

  • 10Da kom Herrens ord til Samuel, og han sa:

  • 3Nå var Samuel død, og hele Israel hadde sørget over ham og gravlagt ham i Rama, hans egen by. Og Saul hadde drevet bort dem som hadde åndemanere og spåmenn ut av landet.

  • 21Da sa Saul: «Jeg har syndet. Kom tilbake, min sønn David, for jeg vil ikke gjøre deg noe ondt lenger, siden mitt liv var dyrebart i dine øyne i dag. Se, jeg har handlet som en dåre og feilet stort.»

  • 10Se, i dag har dine øyne sett at Herren i dag gav deg i min hånd i hulen. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.»

  • 6Og da Saul spurte Herren til råds, svarte Herren ham ikke, verken ved drømmer, Urim eller profeter.

  • 26Hun sa: "Å, min herre! Så sant du lever, min herre, jeg er kvinnen som sto her ved din side og ba til Herren.

  • 13Saul sa til ham: 'Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg ved å gi ham brød og et sverd og å spørre Gud for ham, slik at han kan reise seg mot meg og legge feller for meg, slik som i dag?'

  • 24Slik som ditt liv var høyt ansett i mine øyne i dag, la også mitt liv være høyt ansett i Herrens øyne, og la ham utfri meg fra all trengsel.»

  • 13Da sa Samuel til Saul: Du har handlet uklokt; du har ikke holdt Herrens ditt Guds bud, som han ga deg. Ellers ville Herren ha stadfestet ditt kongedømme over Israel for alltid.

  • 17Saul sa til Mikal: Hvorfor har du bedratt meg slik og latt min fiende flykte, så han har sluppet unna? Mikal svarte Saul: Han sa til meg: La meg gå, ellers dreper jeg deg.

  • 18Du skal ikke la en heks få leve.

  • 14Derfor har jeg sverget mot Elis hus at deres misgjerninger aldri skal bli sonet med ofringer eller offergaver.

  • 28Jeg ber deg, tilgi din tjenestekvinne hennes overtredelse, for Herren vil sikkert opprette et varig hus for min herre, fordi min herre kjemper Herrens kamper, og ondskap er ikke funnet i deg alle dine dager.

  • 31Da vendte Samuel tilbake etter Saul, og Saul tilba Herren.