Da kalte Akisj David til seg og sa: "Så sant Herren lever, du har vært ærlig, og jeg har sett ditt opphold hos meg og din ferd i hæren som god. Fra den dagen du kom til meg har jeg ikke funnet noe ondt i deg, men filisternes herrer liker deg ikke."
Da kalte Akisj på David og sa: Sannelig, så sant Herren lever, du har vært rettskaffen, og din ferd inn og ut sammen med meg i hæren har vært god i mine øyne. For fra den dagen du kom til meg og til denne dag har jeg ikke funnet noe ondt hos deg. Men høvdingene vil ikke ha deg med.
Da kalte Akis på David og sa til ham: Så sant Herren lever, du er rettskaffen, og det er godt i mine øyne at du går ut og kommer inn sammen med meg i leiren. For fra den dagen du kom til meg og til i dag har jeg ikke funnet noe ondt hos deg. Men i høvdingenes øyne er du ikke god.
Da kalte Akis David til seg og sa: «Så sant Herren lever: Du er rettskaffen, og det er godt i mine øyne at du går ut og kommer inn sammen med meg i leiren. For fra den dagen du kom til meg og til i dag har jeg ikke funnet noe ondt hos deg. Men filisterfyrstene ser ikke med velvilje på deg.»
Da kalte Akisj på David og sa til ham: "Så sant Herren lever, du er rettskaffen, og det er bra for meg at du går inn og ut med meg i leiren. Jeg har ikke oppdaget noe ondt i deg fra den dagen du kom til meg og til i dag, men de andre har ikke godkjent deg."
Da kalte Akis David til seg og sa: «Så sant Herren lever, du har oppført deg rettskaffent, og din ferd med meg i hæren har vært god i mine øyne, for jeg har ikke funnet noe vondt i deg fra den dagen du kom til nå. Men herrene viser deg likevel ikke velvilje.»
Derfor kalte Akish på David og sa til ham: Så sant Herren lever, du har vært pålitelig, og dine innganger og utganger med meg i hæren er gode i mine øyne; for jeg har ikke funnet noe ondt i deg siden den dagen du kom til meg, men høvdingene har ingen glede i deg.
Da kalte Akis på David og sa: Så sant Herren lever, du har vært pålitelig, og din opptreden med meg i leiren har vært god i mine øyne; jeg har ikke funnet noe ondt hos deg fra den dagen du kom til meg til nå. Men du er ikke godt likt av lederne.
Akisj kalte da David til seg og sa: 'Så sant Herren lever, du har vært pålitelig, og det har vært godt i mine øyne at du har vært med meg i leiren, for jeg har ikke funnet noe ondt hos deg fra den dagen du kom til meg og til nå. Men du er ikke god i ledernes øyne.'
Da kalte Achish på David og sa: 'Sannelig, ved Herren, du har opptrådt rettferdig, og din både utgang og inntog hos meg i hæren er god i mine øyne, for jeg har ikke funnet noe ondt ved deg siden du ble hos meg, helt til i dag. Likevel er du ikke til behag for fyrstene.'
Da kalte Akisj David til seg og sa: "Så sant Herren lever, du har vært ærlig, og jeg har sett ditt opphold hos meg og din ferd i hæren som god. Fra den dagen du kom til meg har jeg ikke funnet noe ondt i deg, men filisternes herrer liker deg ikke."
Da kalte Akis på David og sa til ham: "Så sant Herren lever! Du er rettskaffen og jeg har funnet det godt at du går ut og kommer inn hos meg i leiren, for jeg har ikke funnet noe ondt hos deg fra den dagen du kom til meg til i dag. Men i høvdingenes øyne er du ikke god."
So Achish called David and said to him, "As surely as the LORD lives, you have been upright, and your conduct with me in the camp has been good in my eyes. I have found no fault in you from the day you came to me until today. But the rulers don’t approve of you.
Akish kalte David til seg og sa til ham: 'Så sant Herren lever, du er rettskaffen, og det ville være godt i mine øyne om du gikk ut og inn med meg i hæren. For jeg har ikke funnet noe ondt i deg fra den dagen du kom til meg og frem til i dag. Men i øynene til fyrstene er du ikke god.'
Da kaldte Achis ad David og sagde til ham: (Saa vist som) Herren lever, du er oprigtig, og din Udgang og din Indgang med mig i Leiren er god for mine Øine, thi jeg har intet Ondt fundet hos dig fra den Dag, du kom til mig, indtil denne Dag; men du er ikke god for Fyrsternes Øine.
Then Achish called David, and said unto him, Surely, as the LORD liveth, thou hast been upright, and thy going out and thy coming in with me in the host is good in my sight: for I have not found evil in thee since the day of thy coming unto me unto this day: nevertheless the lords favour thee not.
Da kalte Akisj David til seg og sa: «Så sant Herren lever, du har vært rettskaffen, og din oppførsel i hæren har vært godt i mine øyne. Fra den dagen du kom til meg, har jeg ikke funnet noe ondt hos deg. Men høvdingene godtar deg ikke.
Then Achish called David and said to him, Surely, as the LORD lives, you have been upright, and your going out and coming in with me in the army is good in my sight, for I have found no evil in you since the day of your coming to me until this day; nevertheless the lords do not favor you.
Da kalte Akisj David og sa til ham: Så sant Herren lever, du har vært rettskaffen, og din ferd med meg i hæren er god i mine øyne; jeg har ikke funnet noe ondt hos deg siden den dagen du kom til meg til i dag. Men høvdingene liker deg ikke.
Akisj kalte David til seg og sa: 'Så sant Herren lever, du er rettskaffen, og det er godt i mine øyne at du er med meg i leiren både ut og inn, for jeg har ikke funnet noe ondt hos deg fra den dag du kom til meg til nå. Men i øynene til filisterhøvdingene er du ikke god.'
Da kalte Akisj David til seg og sa til ham: Så sant Herren lever, du har vært rettskaffen, og din opptreden med meg i hæren har vært god i mine øyne; for jeg har ikke funnet noe ondt hos deg fra dagen du kom til meg til denne dag, men filisternes herrer er ikke fornøyd med deg.
Akisj sendte bud på David og sa til ham: Ved den levende Herren, du er rettskaffen, og alt du har gjort hos meg i hæren har vært til glede for meg. Jeg har ikke sett noe ondt hos deg fra dagen du kom til meg og til nå. Men herrene er ikke fornøyde med deg.
Then Achish called David, and said unto him, As Jehovah liveth, thou hast been upright, and thy going out and thy coming in with me in the host is good in my sight; for I have not found evil in thee since the day of thy coming unto me unto this day: nevertheless the lords favor thee not.
Then Achish called David, and said unto him, Surely, as the LORD liveth, thou hast been upright, and thy going out and thy coming in with me in the host is good in my sight: for I have not found evil in thee since the day of thy coming unto me unto this day: nevertheless the lords favour thee not.
Then Achis called Dauid, and sayde vnto him: As truly as the LORDE lyueth, I take the for an honest man, and thy out goynge and ingoynge with me in ye hoost pleaseth me well, and no euell haue I marked in the, sence ye tyme that thou camest to me vnto this daye. But thou pleasest not the prynces.
Then Achish called Dauid, and said vnto him, As the Lorde liueth, thou hast bene vpright and good in my sight, when thou wentest out and in with mee in the hoste, neither haue I founde euill with thee, since thou camest to me vnto this day, but the princes doe not fauour thee.
Then Achis called Dauid, and sayde vnto him: As the Lorde lyueth, thou hast ben honest, and good in my sight, when thou wentest out and in with me in the hoast, neither haue I founde euyll with thee sence thou camest to me, vnto this day: Neuerthelesse, the princes fauour thee not.
¶ Then Achish called David, and said unto him, Surely, [as] the LORD liveth, thou hast been upright, and thy going out and thy coming in with me in the host [is] good in my sight: for I have not found evil in thee since the day of thy coming unto me unto this day: nevertheless the lords favour thee not.
Then Achish called David, and said to him, As Yahweh lives, you have been upright, and your going out and your coming in with me in the host is good in my sight; for I have not found evil in you since the day of your coming to me to this day: nevertheless the lords don't favor you.
And Achish calleth unto David, and saith unto him, `Jehovah liveth, surely thou `art' upright, and good in mine eyes is thy going out, and thy coming in, with me in the camp, for I have not found in thee evil from the day of thy coming in unto me till this day; and in the eyes of the princes thou art not good;
Then Achish called David, and said unto him, As Jehovah liveth, thou hast been upright, and thy going out and thy coming in with me in the host is good in my sight; for I have not found evil in thee since the day of thy coming unto me unto this day: nevertheless the lords favor thee not.
Then Achish called David, and said unto him, As Jehovah liveth, thou hast been upright, and thy going out and thy coming in with me in the host is good in my sight; for I have not found evil in thee since the day of thy coming unto me unto this day: nevertheless the lords favor thee not.
Then Achish sent for David and said to him, By the living Lord, you are upright, and everything you have done with me in the army has been pleasing to me: I have seen no evil in you from the day when you came to me till now: but still, the lords are not pleased with you.
Then Achish called David, and said to him, "As Yahweh lives, you have been upright, and your going out and your coming in with me in the army is good in my sight; for I have not found evil in you since the day of your coming to me to this day. Nevertheless, the lords don't favor you.
So Achish summoned David and said to him,“As surely as the LORD lives, you are an honest man, and I am glad to have you serving with me in the army. I have found no fault with you from the day that you first came to me until the present time. But in the opinion of the leaders, you are not reliable.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Så nå, vend tilbake i fred, så du ikke vekker misnøye hos filisternes herrer."
8David sa da til Akisj: "Men hva har jeg gjort? Hva har du funnet hos din tjener fra den dagen jeg kom til deg til i dag, som gjør at jeg ikke kan gå med og kjempe mot min herre kongens fiender?"
9Akisj svarte David: "Jeg vet at du har vært god i mine øyne, som en Guds engel. Men filisternes fyrster har sagt at du ikke skal dra med oss i striden."
10Så stå opp tidlig i morgen sammen med herrens tjenere som har kommet med deg, og dra bort så snart dere er oppe og det er blitt lyst."
2Filisternes fyrster marsjerte frem i hundre- og tusentall, men David og hans menn rykket frem bakerst sammen med Akisj.
3Da sa filisternes fyrster: "Hva gjør disse hebreerne her?" Og Akisj svarte filisternes fyrster: "Er ikke dette David, tjeneren til Saul, Israels konge, som har vært hos meg i mange dager, ja, år? Jeg har ikke funnet noe galt hos ham siden han kom til meg, til denne dag."
4Men filisternes fyrster ble sinte på ham og sa: "Send denne mannen tilbake, slik at han kan dra til det stedet du har tilordnet ham. La ham ikke bli med oss i kampen, for han kunne bli en fiende i striden. Ville han ikke prøve å forsone seg med sin herre ved å gi oss hodene til disse mennene?"
5Er det ikke denne David de sang om i dansene, og sa: 'Saul har slått sine tusener, og David sine titusener'?"
1I de dager skjedde det at filisterne samlet sine hærer for å føre krig mot Israel. Og Akisj sa til David: Vær sikker på at du skal dra med meg ut i krigen, du og dine menn.
2Og David sa til Akisj: Du skal få se hva din tjener kan gjøre. Og Akisj sa til David: Derfor vil jeg gjøre deg til min livvakt for alltid.
10Akisj spurte: Hvor har dere røvet i dag? David svarte: I Negev, mot Juda, mot jerahmeelittene, og mot kenittene.
11David lot verken menn eller kvinner bli i live for å bringe bud til Gat, av frykt for at de skulle fortelle om oss og si: Slik gjorde David. Dette har vært hans handlemåte hele tiden han bodde i filistrenes land.
12Akisj trodde på David og sa: Han har gjort folkene i Israel fullstendig avsky for ham, derfor skal han være min tjener for alltid.
4Da Saul fikk vite at David hadde flyktet til Gat, sluttet han å lete etter ham.
5Og David sa til Akisj: Hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, la dem gi meg et sted i en av landsbyene, så jeg kan bo der. For hvorfor skulle din tjener bo i den kongelige byen med deg?
6Da ga Akisj ham Siklag den dagen. Derfor tilhører Siklag Judas konger til denne dag.
17Han sa til David: «Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.»
18«Du har i dag vist hvordan du har behandlet meg godt. For da Herren gav meg i dine hender, drepte du meg ikke.»
19«Hvis noen finner sin fiende, lar han ham gå trygt bort? Måtte Herren gjengjelde deg godt for det du har gjort mot meg i dag.»
30Da filister-høvdingene dro ut til kamp, skjedde det at David oppførte seg klokere enn noen av Sauls tjenere, slik at hans navn ble høyt akta.
14Da svarte Akimelek kongen: 'Og hvem av alle dine tjenere er så trofast som David, som er svigersønn til kongen, gjør alt etter din vilje, og er æresverdig i ditt hus?'
9Så sa David til Saul: «Hvorfor hører du på folks ord når de sier: Se, David søker å skade deg?
10Se, i dag har dine øyne sett at Herren i dag gav deg i min hånd i hulen. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.»
4Jonathan talte vel om David til sin far, Saul, og sa til ham: La ikke kongen synde mot sin tjener, David, for han har ikke syndet mot deg, og hans gjerninger har vært meget gode for deg.
5For han satte sitt liv i fare og drepte filisteren, og Herren ga en stor frelse for hele Israel. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
22Saul sendte et bud til Isai og sa: La David bli hos meg, for jeg har funnet velbehag i ham.
5David dro ut hvor enn Saul sendte ham og oppførte seg klokt; Saul satte ham over krigsfolkene, og han ble godt likt av hele folket, også av Sauls tjenere.
16Men hele Israel og Juda elsket David, fordi han dro ut og kom inn foran dem.
1Og David sa i sitt hjerte: En dag vil jeg omkomme for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn raskt å rømme til filistrenes land, så Saul gir opp å lete etter meg i Israels områder, og slik skal jeg unnslippe hans hånd.
2David brøt opp og dro med de seks hundre mennene som var med ham, til Akisj, sønnen til Maok, kongen av Gat.
14David oppførte seg klokt i alle sine veier; og Herren var med ham.
17David gikk ut for å møte dem, og han sa til dem: Hvis dere kommer til meg i fred og for å hjelpe meg, vil jeg forene mitt hjerte med dere. Men hvis dere kommer for å forråde meg til mine fiender, enda det ikke er noen urett i mine hender, må våre fedres Gud se det og straffe det.
17Saul gjenkjente Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» Og David sa: «Det er min stemme, min herre konge.»
18Han sa: «Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Hvilken ondskap finnes det i min hånd?»
10David reiste seg og flyktet den dagen av frykt for Saul, og dro til Akis, kongen av Gat.
11Tjenerne til Akis sa til ham: Er ikke dette David, kongen av landet? Sang de ikke til hverandre om ham i dans, og sa: Saul har slått sine tusener, og David sine titusener?
12David tok disse ordene til hjertet og ble meget redd for Akis, kongen av Gat.
27Men han baktalte din tjener for min herre kongen. Men min herre kongen er som en Guds engel, så gjør det du synes er godt.
15David sa til Abner: «Er du ikke en modig mann? Og hvem er som deg i Israel? Hvorfor har du da ikke voktet din herre kongen? For en av folket kom inn for å drepe kongen, din herre.
23Herren belønner enhver rettferdighet og trofasthet, for Herren ga deg i dag i min hånd, men jeg ville ikke legge hånd på Herrens salvede.
25Da sa Saul til David: «Velsignet være du, min sønn David. Du skal både gjøre store ting og lykkes.» Så dro David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
29David sa: "Hva har jeg gjort nå? Var det ikke bare et spørsmål?"
5For David gjorde det som var rett i Herrens øyne, og vek ikke fra noe av det han ble befalt alle sine dagers levetid, unntatt i saken med Uria hetitten.
2Så spurte David Herren: Skal jeg dra og slå disse filisterne? Og Herren sa til David: Dra og slå filisterne, og redd Ke'ila.
32David sa til Abigail: Velsignet være Herren, Israels Gud, som har sendt deg i dag for å møte meg.
21David hadde sagt: Sannelig, til ingen nytte har jeg beskyttet alt det denne mannen eier i ørkenen, så ingenting manglet det som tilhørte ham, og han har gjengjeldt meg ondt for godt.
20Siden du kom i går, skulle jeg la deg gå rundt med oss i dag, når jeg ikke vet hvor jeg går? Vend tilbake, ta med dine brødre: barmhjertighet og sannhet være med deg.
10Så sa David: Herre, Israels Gud, din tjener har hørt med sikkerhet at Saul har tenkt å komme til Ke'ila for å ødelegge byen for min skyld.
7Jonathan kalte David, og Jonathan fortalte ham alt dette. Og Jonathan brakte David til Saul, og han var i hans nærvær som før.
28Jeg ber deg, tilgi din tjenestekvinne hennes overtredelse, for Herren vil sikkert opprette et varig hus for min herre, fordi min herre kjemper Herrens kamper, og ondskap er ikke funnet i deg alle dine dager.