1 Samuelsbok 29:9
Akisj svarte David: "Jeg vet at du har vært god i mine øyne, som en Guds engel. Men filisternes fyrster har sagt at du ikke skal dra med oss i striden."
Akisj svarte David: "Jeg vet at du har vært god i mine øyne, som en Guds engel. Men filisternes fyrster har sagt at du ikke skal dra med oss i striden."
Akisj svarte David: Jeg vet at du er god i mine øyne, som en Guds engel. Likevel har filisternes fyrster sagt: Han skal ikke gå opp med oss i kampen.
Akis svarte og sa til David: Jeg vet at du er god i mine øyne, som en Guds engel. Men filisternes høvdinger har sagt: Han skal ikke dra opp med oss i krigen.
Akis svarte David: «Jeg vet at du er god i mine øyne, som en Guds engel. Men filisterfyrstene har sagt: Han skal ikke gå opp med oss i krigen.»
Akisj svarte David: "Jeg vet at du er god i mine øyne, som en engel fra Gud. Men filisternes høvdinger har sagt at du ikke skal dra opp med oss i kampen."
Akis svarte David: «Jeg vet at du har vært god i mine øyne som en Guds engel; men filisternes fyrster har sagt: Han skal ikke gå i kamp med oss.»
Akish svarte og sa til David: Jeg vet at du er god i mine øyne, som en engel fra Gud; men de filistiske lederne har sagt: Han skal ikke dra opp med oss til kampen.
Akis svarte David: Jeg vet, for du er like god som en Guds engel i mine øyne. Men filisternes ledere har sagt: Han skal ikke dra opp med oss i krigen.
Akisj svarte David: 'Jeg vet at du har vært god i mine øyne som en Guds engel, men lederne blant filisterne har sagt at du ikke skal gå opp med oss i krigen.'
Achish svarte David: 'Jeg vet at du er god i mine øyne, som en Guds engel; likevel har filisternes fyrster sagt at du ikke skal gå med oss til kamp.'
Akisj svarte David: "Jeg vet at du har vært god i mine øyne, som en Guds engel. Men filisternes fyrster har sagt at du ikke skal dra med oss i striden."
Akis svarte og sa til David: "Jeg vet at du er god i mine øyne som en Guds engel, men filisternes høvdinger har sagt: 'Han skal ikke gå med oss i krigen.'"
Achish answered David, "I know that you are as pleasing in my eyes as an angel of God. Nevertheless, the Philistine commanders have said, 'He must not go up with us into battle.'
Akish svarte David og sa: 'Jeg vet at du er god i mine øyne, som en Guds engel. Men filisterhøvdingene sier at du ikke må gå med oss i kampen.'
Og Achis svarede og sagde til David: Jeg veed det, thi du er god for mine Øine som en Guds Engel; dog have Philisternes Fyrster sagt: Lad ham ikke drage op med os i Krigen.
And Achish answered and said to David, I know that thou art good in my sight, as an angel of God: notwithstanding the princes of the Philistines have said, He shall not go up with us to the battle.
Akisj svarte og sa til David: «Jeg vet at du er god i mine øyne, som en Guds engel. Men filisternes fyrster har sagt at du ikke skal kjempe med oss.
And Achish answered and said to David, I know that you are good in my sight, like an angel of God; notwithstanding, the princes of the Philistines have said, He shall not go up with us to the battle.
Akisj svarte David: Jeg vet at du er god i mine øyne, som en Guds engel; men filisterhøvdingene har sagt: Han skal ikke gå opp med oss til kampen.
Akisj svarte David: 'Jeg vet at du er god i mine øyne som en Guds engel, men filisterhøvdingene har sagt at du ikke skal gå med oss i krigen.
Akisj svarte og sa til David: Jeg vet at du er like god i mine øyne som en Guds engel, men filisternes fyrster har sagt at han ikke skal gå opp med oss i krigen.
Akisj svarte: Det er sant at i mine øyne er du god som en Guds engel, men likevel har filisternes ledere sagt at du ikke må dra med oss i kampen.
Achis answered and sayde vnto Dauid: I knowe well that thou pleasest myne eyes eue as an angell of God. But the prynces of ye Philistynes haue sayde: Let him not go vp with vs vnto the batayll.
Achish then answered, and said to Dauid, I knowe thou pleasest mee, as an Angell of God: but the princes of the Philistims haue saide, Let him not goe vp with vs to battell.
Achis aunswered and sayd to Dauid: I know that thou art good in my sight, as an angell of God: Notwithstanding, the princes of the Philistines haue sayde, Let him not go vp with vs to battaile.
And Achish answered and said to David, I know that thou [art] good in my sight, as an angel of God: notwithstanding the princes of the Philistines have said, He shall not go up with us to the battle.
Achish answered David, I know that you are good in my sight, as an angel of God: notwithstanding the princes of the Philistines have said, He shall not go up with us to the battle.
And Achish answereth and saith unto David, `I have known that thou `art' good in mine eyes as a messenger of God; only, the princes of the Philistines have said, He doth not go up with us into battle;
And Achish answered and said to David, I know that thou art good in my sight, as an angel of God: notwithstanding the princes of the Philistines have said, He shall not go up with us to the battle.
And Achish answered and said to David, I know that thou art good in my sight, as an angel of God: notwithstanding the princes of the Philistines have said, He shall not go up with us to the battle.
And Achish in answer said, It is true that in my eyes you are good, like an angel of God: but still, the rulers of the Philistines have said, He is not to go up with us to the fight.
Achish answered David, "I know that you are good in my sight, as an angel of God. Notwithstanding the princes of the Philistines have said, 'He shall not go up with us to the battle.'
Achish replied to David,“I am convinced that you are as reliable as the angel of God! However, the leaders of the Philistines have said,‘He must not go up with us in the battle.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Filisternes fyrster marsjerte frem i hundre- og tusentall, men David og hans menn rykket frem bakerst sammen med Akisj.
3Da sa filisternes fyrster: "Hva gjør disse hebreerne her?" Og Akisj svarte filisternes fyrster: "Er ikke dette David, tjeneren til Saul, Israels konge, som har vært hos meg i mange dager, ja, år? Jeg har ikke funnet noe galt hos ham siden han kom til meg, til denne dag."
4Men filisternes fyrster ble sinte på ham og sa: "Send denne mannen tilbake, slik at han kan dra til det stedet du har tilordnet ham. La ham ikke bli med oss i kampen, for han kunne bli en fiende i striden. Ville han ikke prøve å forsone seg med sin herre ved å gi oss hodene til disse mennene?"
5Er det ikke denne David de sang om i dansene, og sa: 'Saul har slått sine tusener, og David sine titusener'?"
6Da kalte Akisj David til seg og sa: "Så sant Herren lever, du har vært ærlig, og jeg har sett ditt opphold hos meg og din ferd i hæren som god. Fra den dagen du kom til meg har jeg ikke funnet noe ondt i deg, men filisternes herrer liker deg ikke."
7Så nå, vend tilbake i fred, så du ikke vekker misnøye hos filisternes herrer."
8David sa da til Akisj: "Men hva har jeg gjort? Hva har du funnet hos din tjener fra den dagen jeg kom til deg til i dag, som gjør at jeg ikke kan gå med og kjempe mot min herre kongens fiender?"
1I de dager skjedde det at filisterne samlet sine hærer for å føre krig mot Israel. Og Akisj sa til David: Vær sikker på at du skal dra med meg ut i krigen, du og dine menn.
2Og David sa til Akisj: Du skal få se hva din tjener kan gjøre. Og Akisj sa til David: Derfor vil jeg gjøre deg til min livvakt for alltid.
10Så stå opp tidlig i morgen sammen med herrens tjenere som har kommet med deg, og dra bort så snart dere er oppe og det er blitt lyst."
12Akisj trodde på David og sa: Han har gjort folkene i Israel fullstendig avsky for ham, derfor skal han være min tjener for alltid.
27Men han baktalte din tjener for min herre kongen. Men min herre kongen er som en Guds engel, så gjør det du synes er godt.
30Da filister-høvdingene dro ut til kamp, skjedde det at David oppførte seg klokere enn noen av Sauls tjenere, slik at hans navn ble høyt akta.
10David spurte Gud: "Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd?" Herren svarte ham: "Dra opp, for jeg vil gi dem i din hånd."
9Så sa David til Saul: «Hvorfor hører du på folks ord når de sier: Se, David søker å skade deg?
10Se, i dag har dine øyne sett at Herren i dag gav deg i min hånd i hulen. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.»
19David spurte Herren: Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd? Herren svarte David: Dra opp, for jeg vil sannelig gi filisterne i din hånd.
9Presten sa: Sverdet til Goliat, filisteren som du slo i Ela-dalen, ligger her innhyllet i et klede bak efoden. Om du vil ta det, så ta det, for her er det ikke noe annet enn det. David sa: Det finnes ikke noe som dette; gi det til meg.
10David reiste seg og flyktet den dagen av frykt for Saul, og dro til Akis, kongen av Gat.
11Tjenerne til Akis sa til ham: Er ikke dette David, kongen av landet? Sang de ikke til hverandre om ham i dans, og sa: Saul har slått sine tusener, og David sine titusener?
12David tok disse ordene til hjertet og ble meget redd for Akis, kongen av Gat.
1Og David sa i sitt hjerte: En dag vil jeg omkomme for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn raskt å rømme til filistrenes land, så Saul gir opp å lete etter meg i Israels områder, og slik skal jeg unnslippe hans hånd.
2David brøt opp og dro med de seks hundre mennene som var med ham, til Akisj, sønnen til Maok, kongen av Gat.
5Og David sa til Akisj: Hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, la dem gi meg et sted i en av landsbyene, så jeg kan bo der. For hvorfor skulle din tjener bo i den kongelige byen med deg?
2Så spurte David Herren: Skal jeg dra og slå disse filisterne? Og Herren sa til David: Dra og slå filisterne, og redd Ke'ila.
32David sa til Saul: "La ingen miste motet på grunn av denne mannen. Din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren."
33Saul sa til David: "Du er ikke i stand til å gå mot denne filisteren og kjempe mot ham, for du er bare en ung gutt, og han har vært kriger fra sin ungdom."
37Og David sa: "Herren, som har reddet meg fra løvens og bjørnens grep, han vil også redde meg fra denne filisterens hånd." Saul sa til David: "Gå, og Herren være med deg."
5David dro ut hvor enn Saul sendte ham og oppførte seg klokt; Saul satte ham over krigsfolkene, og han ble godt likt av hele folket, også av Sauls tjenere.
45David sa til filisteren: "Du kommer mot meg med sverd, spyd og krumsabel, men jeg kommer mot deg i navnet til Herren, hærskarenes Gud, Israels hærer, som du har hånt.
46I dag vil Herren gi deg i min hånd, og jeg skal slå deg ned og ta hodet fra deg. Jeg skal gi filisternes hær til himmelens fugler og jordens ville dyr, så hele verden skal vite at det er en Gud i Israel.
10Så sa David: Herre, Israels Gud, din tjener har hørt med sikkerhet at Saul har tenkt å komme til Ke'ila for å ødelegge byen for min skyld.
15David sa til ham: «Kan du føre meg ned til denne flokken?» Han svarte: «Sverg ved Gud for meg at du verken vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så vil jeg føre deg ned til denne flokken.»
28Da Eliab, hans eldste bror, hørte at han snakket med mennene, ble han sint på David og sa: "Hvorfor er du kommet hit ned? Hvem har du overlatt de få sauene i ørkenen til? Jeg kjenner ditt overmot og ditt onde hjerte, for du er kommet for å se kampen."
29David sa: "Hva har jeg gjort nå? Var det ikke bare et spørsmål?"
9Men David sa til Abisjai: «Drep ham ikke! For hvem kan legge hånd på Herrens salvede uten å bli skyldig?»
8Da filisterne hørte at David var salvet til konge over hele Israel, dro alle filisterne opp for å søke etter David. David fikk vite det og dro ut mot dem.
10Akisj spurte: Hvor har dere røvet i dag? David svarte: I Negev, mot Juda, mot jerahmeelittene, og mot kenittene.
4Jonathan talte vel om David til sin far, Saul, og sa til ham: La ikke kongen synde mot sin tjener, David, for han har ikke syndet mot deg, og hans gjerninger har vært meget gode for deg.
14Da svarte Akimelek kongen: 'Og hvem av alle dine tjenere er så trofast som David, som er svigersønn til kongen, gjør alt etter din vilje, og er æresverdig i ditt hus?'
20For å frembringe dette har din tjener Joab gjort dette: men min herre er klok, etter Guds engels visdom, til å vite alt som skjer på jorden.
17Saul gjenkjente Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» Og David sa: «Det er min stemme, min herre konge.»
17Så sa din tjenestekvinne: Måtte min herre kongens ord nå gi trøst; for som en Guds engel er min herre kongen til å skille mellom godt og ondt. Måtte derfor Herren din Gud være med deg.
30Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han var redd på grunn av Herrens engels sverd.
17Han sa til David: «Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.»
6Da tok David til orde og sa til Ahimelek hetitten og til Abisjai, sønn av Seruja, Joabs bror: «Hvem vil gå ned med meg til Saul i leiren?» Og Abisjai svarte: «Jeg vil gå ned med deg.»
17David gikk ut for å møte dem, og han sa til dem: Hvis dere kommer til meg i fred og for å hjelpe meg, vil jeg forene mitt hjerte med dere. Men hvis dere kommer for å forråde meg til mine fiender, enda det ikke er noen urett i mine hender, må våre fedres Gud se det og straffe det.
4Så spurte David Herren igjen. Og Herren svarte ham og sa: Stå opp, dra ned til Ke'ila, for jeg vil gi filisterne i din hånd.
17Men Abisjai, Serojas sønn, kom ham til hjelp; han slo filisteren og drepte ham. Deretter sverget Davids menn til ham: Du skal ikke lenger gå med oss ut i krig, så ikke Israels lys slukkes.
23Mens han snakket med dem, kom krigeren Goliat fra Gat, filisteren, og sa de samme ordene. David hørte dem.