1 Samuelsbok 9:5
Da de kom til landet Zuf, sa Saul til tjeneren sin: Kom, la oss vende tilbake, så ikke min far slutter å bry seg om føllet og begynner å bekymre seg for oss.
Da de kom til landet Zuf, sa Saul til tjeneren sin: Kom, la oss vende tilbake, så ikke min far slutter å bry seg om føllet og begynner å bekymre seg for oss.
Da de kom til landet Suf, sa Saul til tjeneren som var med ham: Kom, la oss vende tilbake, ellers slutter faren min å bry seg om eslene og blir bekymret for oss.
Da de kom til landet Suf, sa Saul til tjeneren som var med ham: «Kom, la oss vende tilbake! Ellers slutter min far å bry seg om eselinnene og blir bekymret for oss.»
Da de kom til landet Suf, sa Saul til tjeneren som var med ham: Kom, la oss vende tilbake, ellers slutter min far å tenke på eselinnene og blir bekymret for oss.
Da de kom til området Zuph, sa Saul til tjeneren: 'La oss gå tilbake, ellers vil min far bekymre seg mer for oss enn for eselinnene.'
Da de kom til landet Suf, sa Saul til tjeneren som var med ham: «Kom, la oss vende tilbake, ellers vil min far slutte å bry seg om eslene og begynne å bekymre seg for oss.»
Og da de kom til Zuph-landet, sa Saul til sin tjener som var med ham: "Kom, la oss returnere; ellers kan far min slutte å bry seg om eslene og begynne å bekymre seg for oss."
Da de kom til Sufs land, sa Saul til gutten som var med ham: Kom, la oss dra tilbake, ellers blir min far mer bekymret for oss enn for eselhoppene.
Da de kom inn i området Suf, sa Saul til sin tjener: "Kom, la oss vende tilbake, ellers blir min far mer bekymret for oss enn for eslene."
Da de kom til Zuph-landet, sa Saul til sin tjener: 'Kom, la oss vende tilbake, for at far ikke skal bli bekymret for eslene og glemme oss.'
Da de kom til landet Zuf, sa Saul til tjeneren sin: Kom, la oss vende tilbake, så ikke min far slutter å bry seg om føllet og begynner å bekymre seg for oss.
Da de kom til landet Zuf, sa Saul til sin tjener som var med ham: 'Kom, la oss dra tilbake, for min far vil ikke lenger være bekymret for eslene, men bli bekymret for oss.'
When they reached the region of Zuph, Saul said to the servant with him, "Come, let’s go back, or else my father will stop worrying about the donkeys and start worrying about us."
Da de kom til området Zuf, sa Saul til tjenestegutten som var med ham: «Kom, la oss vende tilbake, ellers blir min far mer bekymret for oss enn for aseninnene.»
Der de kom i Zuphs Land, da sagde Saul til sin Dreng, som var med ham: Kom, lad os vende tilbage; maaskee min Fader lader af fra Aseninderne og bekymrer sig for os.
And when they were come to the land of Zuph, Saul said to his servant that was with him, Come, and let us return; lest my father leave caring for the asses, and take thought for us.
Da de kom til landet Suf, sa Saul til tjeneren som var med ham: Kom, la oss vende tilbake, så ikke far slutter å bry seg om eslene og i stedet begynner å engste seg for oss.
And when they came to the land of Zuph, Saul said to his servant who was with him, Come, and let us return; lest my father stop caring about the donkeys and become worried about us.
Da de kom til landet Zuf, sa Saul til sin tjener som var med ham: Kom, la oss vende tilbake, ellers glemmer min far eslene og blir bekymret for oss.
Da de kom til området Zuf, sa Saul til sin tjener: 'La oss gå tilbake, så ikke min far slutter å tenke på eslene og begynner å bekymre seg for oss.'
Da de kom til landet Zuf, sa Saul til tjeneren som var med ham: Kom, la oss vende tilbake, så ikke min far slutter å bekymre seg for eslene og begynner å bli engstelig for oss.
Og da de var kommet til landet Zuf, sa Saul til tjeneren som var med ham: Kom, la oss gå tilbake, ellers kan min far slutte å bry seg om eslene og bli urolig for oss.
But wha they came in to the londe of Zuph, Saul sayde vnto the childe that was with him: Come, let vs go home agayne, lest my father let go the asses, and take care for vs.
When they came to the lande of Zuph, Saul saide vnto his seruant that was with him, Come and let vs returne, lest my father leaue the care of asses, and take thought for vs.
At the last, when they were come to the lande of Zuph, Saul sayde to his lad that was with him: Come, let vs returne, lest my father leaue caring for the asses, and take thought for vs.
[And] when they were come to the land of Zuph, Saul said to his servant that [was] with him, Come, and let us return; lest my father leave [caring] for the asses, and take thought for us.
When they had come to the land of Zuph, Saul said to his servant who was with him, Come, and let us return, lest my father leave off caring for the donkeys, and be anxious for us.
They have come in unto the land of Zuph, and Saul hath said to his young man who `is' with him, `Come, and we turn back, lest my father leave off from the asses, and hath been sorrowful for us.'
When they were come to the land of Zuph, Saul said to his servant that was with him, Come, and let us return, lest my father leave off caring for the asses, and be anxious for us.
When they were come to the land of Zuph, Saul said to his servant that was with him, Come, and let us return, lest my father leave off caring for the asses, and be anxious for us.
And when they had come to the land of Zuph, Saul said to the servant who was with him, Come, let us go back, or my father may give up caring about the asses and be troubled about us.
When they had come to the land of Zuph, Saul said to his servant who was with him, "Come, and let us return, lest my father stop caring about the donkeys, and be anxious for us."
When they came to the land of Zuph, Saul said to his servant who was with him,“Come on, let’s head back before my father quits worrying about the donkeys and becomes anxious about us!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Føllet til Kisj, Sauls far, hadde gått seg bort. Kisj sa til sin sønn Saul: Ta med deg en av tjenerne og dra av sted for å lete etter føllet.
4De dro gjennom Efraims fjellandskap og passerte landet Sjalisa, men de fant dem ikke. De dro videre gjennom landet Sjalim, men der var de heller ikke. Så gikk de gjennom benjaminittenes land, men de fant dem ikke.
13Og da han hadde avsluttet å profetere, kom han til offerstedet.
14Og Sauls onkel sa til ham og hans tjener: Hvor dro dere hen? Og han sa: For å lete etter eselene. Da vi så at de ikke var der, dro vi til Samuel.
15Og Sauls onkel sa: Fortell meg, jeg ber deg, hva Samuel sa til dere.
16Og Saul sa til sin onkel: Han fortalte oss klart at eslene var funnet. Men om saken med kongedømmet, som Samuel talte om, fortalte han ham ikke.
17Og Samuel kalte folket sammen til Herren i Mispa.
2Når du drar bort fra meg i dag, vil du møte to menn ved Rakels grav på grensen til Benjamin i Seltsa, og de vil si til deg: Eselhopene du dro for å lete etter er funnet. Og se, din far har sluttet å bry seg om eselene og bekymrer seg for deg og sier: Hva skal jeg gjøre for min sønn?
6Men tjeneren svarte: Se, her er det en Guds mann, og han er en aktet mann. Alt han sier, skjer. La oss gå dit; kanskje kan han vise oss hvilken vei vi skal gå.
7Saul sa da til tjeneren sin: Men se, hvis vi går, hva skal vi gi mannen? Brødet i kurvene våre er oppbrukt, og vi har ingen gave å gi Guds mann. Hva har vi?
8Tjeneren svarte Saul igjen: Se, jeg har en fjerdedel sjekel i sølv. Det vil jeg gi til Guds mann, så han kan vise oss veien.
10Saul sa til tjeneren sin: Godt sagt, la oss gå. Så gikk de til byen der Guds mann var.
11Mens de gikk opp bakken til byen, møtte de unge jenter som var på vei ut for å hente vann, og de spurte dem: Er seeren her?
25Da de kom ned fra det høye stedet til byen, snakket Samuel med Saul på husets tak.
26De sto opp tidlig, og ved daggry kalte Samuel på Saul på husets tak og sa: Stå opp, så jeg kan sende deg av sted. Saul sto opp, og de to, han og Samuel, gikk ut.
27Da de var på vei ned til utkanten av byen, sa Samuel til Saul: La tjeneren gå foran oss. (Og han gikk foran.) Men bli stående en stund, så jeg kan fortelle deg Guds ord.
18Saul gikk bort til Samuel ved byporten og sa: Vær så snill og fortell meg hvor seerens hus er.
19Samuel svarte Saul og sa: Jeg er seeren. Gå foran meg opp til det høye stedet, for i dag skal dere spise med meg. I morgen skal jeg sende deg av gårde, og jeg vil fortelle deg alt som er i ditt hjerte.
20Når det gjelder ditt føll som ble borte for tre dager siden, skal du ikke bekymre deg for dem, for de er funnet. Og hvem er det Israels håp hviler på? Er det ikke på deg og hele din fars hus?
21Saul svarte og sa: Er ikke jeg en benjaminitter, fra den minste av Israels stammer? Og er ikke min slekt den minste av alle slekter i Benjamins stamme? Hvorfor da taler du slik til meg?
5Se, Saul kom akkurat fra marken med buskapen, og han spurte: Hva er det med folket at de gråter? Da fortalte de ham det mennene fra Jabesj hadde sagt.
13Så snart dere kommer inn i byen, vil dere straks finne ham, før han går opp til det høye stedet for å spise. Folket vil ikke spise før han kommer, for han velsigner offeret; deretter spiser de som er innbudt. Skynd dere nå, for på denne tiden vil dere finne ham.
14De gikk opp til byen, og da de kom inn i den, se, Samuel var på vei ut for å gå opp til det høye stedet.
15Dagen før Saul kom, hadde Herren betrodd Samuel,
14Da sa Samuel: Hva betyr da denne brekingen av sauer som når mine ører, og rautingen av kveg som jeg hører?
15Saul svarte: De har tatt dem med fra amalekittene, for folket sparte de beste av sauene og oksene for å ofre dem til Herren din Gud. Resten har vi utslettet.
5Abraham sa til de unge mennene: Bli her med eselet, så går jeg og gutten videre for å tilbe. Deretter kommer vi tilbake til dere.
36Saul sa: La oss gå ned etter filisterne i natten, ta dem så langt som til morgenlyset, og ikke la en av dem være igjen. Folket sa: Gjør hva som virker best for deg. Men presten sa: La oss nærme oss Gud her.
46Saul oppga å forfølge filisterne, og filisterne dro hjem til sitt eget.
2Da sto Saul opp og dro ned til Zifs ørken med tre tusen utvalgte menn fra Israel for å lete etter David i Zifs ørken.
3Saul slo leir ved Hakhilas høyde, rett foran Jesjimon, ved veien. Men David ble værende i ørkenen. Da han merket at Saul kom etter ham inn i ørkenen,
15David dro frem og tilbake fra Saul for å gjete sin fars sauer i Betlehem.
15Samuel sa til Saul: Hvorfor har du forstyrret meg ved å bringe meg opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød; filisterne fører krig mot meg, og Gud har forlatt meg. Han svarer meg ikke mer, verken ved profeter eller drømmer, derfor har jeg kalt på deg, for at du kan si meg hva jeg skal gjøre.
3Han kom til saueinnhegningene langs veien, hvor det var en hule. Saul gikk inn for å dekke sine føtter, men David og hans menn satt lengre inne i hulen.
2Samuel sa: Hvordan kan jeg dra? Hvis Saul får høre om det, vil han drepe meg. Herren sa: Ta med deg en kvige og si: Jeg kommer for å ofre til Herren.
7Så holdt David tilbake mennene sine med disse ordene og lot dem ikke angripe Saul. Men Saul reiste seg og forlot hulen for å dra videre.
1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes forpost på den andre siden. Men han sa ikke noe til sin far.
17Da sa Saul til folket som var med ham: Tell nå og se hvem av oss som er borte. Da de hadde telt, var Jonatan og våpenbæreren hans ikke der.
15Og Samuel reiste seg og gikk opp fra Gilgal til Gibea i Benjamin. Og Saul talte opp folket som var med ham, omkring seks hundre mann.
5Saul kom til en by i Amalek og la seg i bakhold i dalen.
25Nå ber jeg deg, tilgi min synd og bli med meg tilbake, så jeg kan tilbe Herren.
24Da sto de opp og dro til Zif før Saul; men David og hans menn var i ørkenen Maon, i slettene sør for Jeshimon.
25Saul og hans menn dro også for å lete etter ham. Da fikk David beskjed; derfor dro han ned til en klippe og ble værende i ørkenen Maon. Da Saul hørte det, forfulgte han David i ørkenen Maon.
26Saul gikk på den ene siden av fjellet, og David med sine menn på den andre siden; David hadde hastverk med å komme seg bort for frykt for Saul, for Saul og hans menn omringet David og hans menn for å ta dem.
11Da de var ved Jebus, var dagen nesten over, og tjeneren sa til sin herre: 'Kom, jeg ber deg, og la oss gå inn i denne byen av jebusitterne og overnatte der.'
13Og han sa til sin tjener: 'Kom, la oss nærme oss et av disse stedene og overnatte i Gibea eller Rama.'
19Hvorfor har du da ikke adlydt Herrens røst? Hvorfor kastet du deg over byttet og gjorde det som er ondt i Herrens øyne?
22Derfor spurte de Herren videre, om mannen fortsatt skulle komme dit. Og Herren svarte: Se, han har gjemt seg blant sakene.
3La oss ta tilbake vår Guds ark til oss, for vi spurte ikke etter den i Sauls dager.