2 Krønikebok 18:28
Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp mot Ramot i Gilead.
Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
Så dro Israels konge med Jehosafat, Juda konge, opp til Ramot-Gilead.
Så dro Israels konge og Josafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
Så dro kongen av Israel og Jehosjafat, kongen av Juda, opp til Ramot i Gilead.
Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
Så dro Israels konge og Jehoshafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
Derfor dro Israels konge og Jehoshaphat, Judas konge, opp til Ramot Gilead.
Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
Israels konge og Josjafat, Judas konge, dro opp til Ramot i Gilead.
So the king of Israel and Jehoshaphat king of Judah went up to Ramoth Gilead.
Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
Saa drog Israels Konge og Josaphat, Judæ Konge, op til Ramoth i Gilead.
So the king of Israel and Jehoshaphat the king of Judah went up to Ramoth-gilead.
Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
So the king of Israel and Jehoshaphat the king of Judah went up to Ramoth-gilead.
Så dro Israels konge og Josafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
Så dro Israels konge og Jehoshaphat, Judas konge, opp til Ramot-Gilead.
Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot-Gilead.
Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
So the king of Israel and Jehoshaphat the king of Judah went up to Ramoth-gilead.
So the king of Israel and Jehoshaphat the king of Judah went up to Ramothgilead.
So the kynge of Israel, and Iosaphat ye kynge of Iuda wente vp vnto Ramoth in Gilead.
So the King of Israel and Iehoshaphat the King of Iudah went vp to Ramoth Gilead.
And so the king of Israel and Iehosaphat the king of Iuda, went vp to Ramoth in Gilead.
¶ So the king of Israel and Jehoshaphat the king of Judah went up to Ramothgilead.
So the king of Israel and Jehoshaphat the king of Judah went up to Ramoth-gilead.
And the king of Israel goeth up, and Jehoshaphat king of Judah, unto Ramoth-Gilead;
So the king of Israel and Jehoshaphat the king of Judah went up to Ramoth-gilead.
So the king of Israel and Jehoshaphat the king of Judah went up to Ramoth-gilead.
So the king of Israel and Jehoshaphat, the king of Judah, went up to Ramoth-gilead.
So the king of Israel and Jehoshaphat the king of Judah went up to Ramoth Gilead.
The king of Israel and King Jehoshaphat of Judah attacked Ramoth Gilead.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Kongen av Israel og Josjafat, kongen av Juda, dro opp til Ramot i Gilead.
30Kongen av Israel sa til Josjafat: «Jeg vil forkled meg og gå inn i kampen, men du, ta på deg dine kongelige klær.» Så forkledde kongen av Israel seg og gikk inn i kampen.
31Kongen av Syria hadde befalt sine trettito vognførere: «Kjemp ikke mot noen, verken stor eller liten, unntatt kongen av Israel.»
32Da vognførerne så Josjafat, sa de: «Det er kongen av Israel!» Og de vendte seg for å kjempe mot ham. Men Josjafat ropte ut.
33Da vognførerne så at det ikke var kongen av Israel, sluttet de å forfølge ham.
1Nå hadde Josjafat rikdom og ære i overflod, og han knyttet familiebånd med Ahab.
2Noen år senere dro han ned til Ahab i Samaria. Og Ahab slaktet sauer og okser i mengde for ham og folket han hadde med seg, og han overtalte ham til å dra med ham opp til Ramot i Gilead.
3Ahab, Israels konge, sa da til Josjafat, Judas konge: Vil du gå med meg til Ramot i Gilead? Og han svarte ham: Jeg er som du er, og mitt folk som ditt folk; vi vil være med deg i krigen.
4Josjafat sa imidlertid til Israels konge: Spør, jeg ber deg, om Herrens ord i dag.
5Da samlet Israels konge profetene, fire hundre menn, og sa til dem: Skal vi dra til kamp mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være? Og de sa: Dra opp, for Gud vil gi det i kongens hånd.
29Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil forkle meg og gå ut i kamp, men du kan ta på deg dine kongelige klær. Så kledde Israels konge seg i forkledning, og de dro til kamp.
30Syrerkongen hadde befalt vognens kommandanter og sagt: Dere skal ikke kjempe mot noen, verken liten eller stor, annet enn Israels konge.
31Da vognkommandantene så Josjafat, sa de: Det er Israels konge! Og de omringet ham for å kjempe mot ham. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham, og Gud fikk dem til å vende seg fra ham.
32Da vognkommandantene forsto at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.
2I det tredje året skjedde det at Josjafat, kongen av Juda, dro til kongen av Israel.
3Kongen av Israel sa til sine tjenere: «Vet dere at Ramot i Gilead tilhører oss, men vi sitter stille og tar det ikke ut av hendene på kongen av Syria?»
4Så sa han til Josjafat: «Vil du gå med meg for å kjempe mot Ramot i Gilead?» Josjafat svarte kongen av Israel: «Jeg er som du er, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»
5Og Josjafat sa til kongen av Israel: «Søk, ber jeg deg, Herrens ord i dag.»
6Da samlet kongen av Israel profetene, omtrent fire hundre menn, og spurte dem: «Skal jeg dra til krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg avstå?» De svarte: «Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.»
28Han dro med Joram, sønn av Akab, til krig mot Hazael, kongen av Syria, ved Ramot i Gilead, og syrerne såret Joram.
29Kongen Joram dro tilbake til Jisreel for å la seg lege for sårene som syrerne hadde påført ham ved Rama, da han kjempet mot Hazael, kongen av Syria. Ahazja, sønn av Jehoram, konge av Juda, dro ned til Jisreel for å besøke Joram, sønn av Akab, fordi han var syk.
14Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være? Han svarte: Dra opp, og lykkes, for de skal bli gitt i deres hånd.
15Da han kom til kongen, spurte kongen ham: «Mika, skal vi dra til krig mot Ramot i Gilead, eller skal vi avstå?» Han svarte: «Dra opp, og du vil ha framgang, for Herren skal gi det i kongens hånd.»
5Han fulgte også deres råd og dro med Joram, sønn av Ahab, konge av Israel, til krig mot Hasael, kongen av Syria, ved Ramot i Gilead; og syrerne såret Joram.
12Josjafat sa: «Herrens ord er med ham.» Så dro Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
11Alle profetene profeterte det samme og sa: Dra opp til Ramot i Gilead og lykkes, for Herren skal gi det i kongens hånd.
8Da kalte Israels konge på en av sine tjenere og sa: Hent straks Mika, sønn av Jimla.
9Israels konge og Josjafat, Judas konge, satt hver på sin trone, kledd i sine kapper, og de satt på en åpen plass ved porten til Samaria, og alle profetene profeterte foran dem.
6Og kong Jehoram dro ut fra Samaria på den tiden og talte folket i hele Israel.
7Han sendte bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: «Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg for å kjempe mot Moab?» Og han svarte: «Jeg vil dra; jeg er som deg, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»
8Han sa: «Hvilken vei skal vi ta opp?» Og han svarte: «Veien gjennom Edoms ørken.»
4Den unge mannen, som også var en profet, dro til Ramot i Gilead.
25Israels konge sa: Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens guvernør, og til Joasj, kongens sønn.
12Alle profetene profeterte det samme og sa: «Dra opp til Ramot i Gilead, og du vil ha framgang, for Herren skal gi det i kongens hånd.»
26Kongen av Israel sa: «Ta Mika, før ham tilbake til Amon, byforstanderen, og Joasj, kongens sønn.»
44Josjafat gjorde fred med kongen av Israel.
15Da vendte kongen tilbake og kom til Jordan. Og Juda kom til Gilgal for å møte kongen og føre ham over Jordan.
9Da kalte kongen av Israel til seg en offiser og sa: «Skynd deg og hent Mika, sønn av Jimla.»
10Kongen av Israel og Josjafat, kongen av Juda, satt på hver sin trone, kledd i sine kongelige klær, på en plass ved inngangen til byporten i Samaria, mens alle profetene profeterte foran dem.
21Så dro Joash, Israels konge, og de møtte hverandre ansikt til ansikt, både han og Amazja, Judas konge, ved Bet Shemesh, som tilhører Juda.
16Så kjørte Jehu i sin vogn til Jezreel, hvor Joram lå. Og Akasja, kongen av Juda, hadde kommet ned for å besøke Joram.
18Kongen av Israel sa til Josjafat: «Sa jeg ikke at han aldri profeterer godt om meg, bare ondt?»
17Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke til deg at han aldri vil profetere noe godt til meg, bare ondt?
10Da sa Israels konge: «Akk, at Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem til moabittenes hånd!»
14Så la Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimsi, opp et komplott mot Joram. (Joram hadde vært i Ramot i Gilead for å forsvare Israel mot Hasael, kongen av Syria.
16I det femte året av Joram, sønn av Akab, kongen av Israel, ble Joarim, sønn av Josjafat, kongen av Juda.
11Men Amasja ville ikke høre. Derfor drog Joasj, Israels konge, opp, og han og Amasja, Judas konge, møttes ansikt til ansikt i Bet-Shemesh som tilhører Juda.
21Joram sa: Gjør vognen klar. Så ble vognen hans gjort klar, og Joram, Israels konge, og Akasja, Judas konge, dro ut, hver i sin vogn, for å møte Jehu. De møttes på Nabots, jezreelittens, mark.
18Reis deg, gå ned for å møte Akab, Israels konge, som er i Samaria. Han er nå i Naboths vingård, hvor han har gått for å ta den i eie.
1Jehosjafat, kongen av Juda, vendte tilbake til sitt hus i fred til Jerusalem.