De stod imot kong Ussia og sa til ham: Det hører ikke deg til, Ussia, å brenne røkelse for Herren, men til prestene, Arons sønner, som er viet til å brenne røkelse. Gå ut av helligdommen, for du har handlet urett, og det blir ikke til ære for deg fra Herren Gud.
De stilte seg imot kong Ussia og sa til ham: Det tilkommer ikke deg, Ussia, å brenne røkelse for Herren, men prestene, Arons sønner, som er innviet til å brenne røkelse. Gå ut av helligdommen! Du har gjort en overtredelse. Dette vil ikke bli deg til ære fra Herren Gud.
De sto mot kong Ussia og sa til ham: Det hører ikke deg til, Ussia, å brenne røkelse for Herren, men prestene, Arons sønner, er innviet til å brenne røkelse. Gå ut av helligdommen! For du har vært troløs, og det blir deg ikke til ære hos Herren Gud.
De trådte fram mot kong Ussia og sa til ham: Det tilkommer ikke deg, Ussia, å brenne røkelse for Herren, men prestene, Arons sønner, er helliget til å brenne røkelse. Gå ut fra helligdommen, for du har vært troløs! Dette vil ikke bli deg til ære fra Herren Gud.
De stilte seg imot kong Ussia og sa til ham: 'Det tilkommer ikke deg, Ussia, å brenne røkelse for Herren, men prestene, Arons sønner, som er viet til å brenne røkelse. Gå ut av helligdommen, for du har handlet troløst. Det vil ikke føre til ære for deg fra Herren Gud.'
De sto mot kong Ussia og sa til ham: "Det hører ikke til deg, Ussia, å brenne røkelse for Herren, men til prestene, Arons sønner, som er viet til å brenne røkelse. Gå ut av helligdommen, for du har sveket, og det vil ikke bringe deg ære fra Herren Gud."
Og de motsatte seg Ussija kongen og sa til ham: Du har ikke rett, Ussija, til å brenne røkelse for Herren; bare prestene, sønnene av Aaron, er innviet til å brenne røkelse. Gå ut av helligdommen, for du har overtrådt; dette vil ikke ære deg foran Herren Gud.
De motsatte seg kong Ussia og sa til ham: "Ussia, det tilkommer deg ikke å brenne røkelse for Herren, men prestene, Arons sønner, som er innviet til å brenne røkelse; gå ut av helligdommen, for du har syndet, og det vil ikke gi deg ære hos Herren Gud."
De sto imot kong Ussia og sa til ham: Det tilkommer ikke deg, Ussia, å brenne røkelse til Herren, men kun prestene, Arons sønner, som er helliget til det. Gå ut av helligdommen, for du har handlet troløst, og dette æres ikke av Herren Gud.
De talte imot kong Uzzia og sa: «Det er ikke din oppgave, Uzzia, å brenne røkelse for Herren. Det tilhører prestene, Aron’s sønner, som er viet til å brenne røkelse. Gå ut av det hellige stedet, for du har overtrådt; og din ære skal ikke komme fra Herren din Gud.»
De stod imot kong Ussia og sa til ham: Det hører ikke deg til, Ussia, å brenne røkelse for Herren, men til prestene, Arons sønner, som er viet til å brenne røkelse. Gå ut av helligdommen, for du har handlet urett, og det blir ikke til ære for deg fra Herren Gud.
og de stilte seg mot kong Ussia og sa til ham: Det er ikke din sak, Ussia, å brenne røkelse for Herren, men for prestene, Arons sønner, som er helliget til å brenne røkelse. Gå ut av helligdommen, for du har handlet troløst, og dette vil ikke bringe deg ære hos Herren Gud.
They confronted King Uzziah and said to him, 'It is not for you, Uzziah, to burn incense to the Lord. That is for the priests, the descendants of Aaron, who have been consecrated to burn incense. Leave the sanctuary, for you have been unfaithful, and you will not be honored by the Lord God.'
De sto imot kong Ussia og sa: 'Det tilkommer ikke deg, Ussia, å brenne røkelse for Herren, men prestene, Arons sønner, som er innviet til å brenne røkelse. Gå ut av helligdommen, for du har handlet troløst og får ikke ære fra Herren Gud.'
Og de stode imod Kong Usia og sagde til ham: Usia! det hører ikke dig til at gjøre Røgelse for Herren, men Præsterne, Arons Børn, som ere helligede til at gjøre Røgelse; gak ud af Helligdommen, thi du forgriber dig, og (det bliver) dig ikke til Ære for den Herre Gud.
And they withstood Uzziah the king, and said unto him, It appertaineth not unto thee, Uzziah, to burn incense unto the LORD, but to the priests the sons of Aaron, that are consecrated to burn incense: go out of the sanctuary; for thou hast trespassed; neither shall it be for thine honour from the LORD God.
De sto imot kongen Ussia og sa til ham: «Det tilkommer ikke deg, Ussia, å brenne røkelse for Herren, men prestene, Arons sønner, som er innviet til å gjøre det. Gå ut av helligdommen, for du har handlet galt. Dette vil ikke føre til ære for deg fra Herren Gud.»
They confronted King Uzziah and said to him, "It is not for you, Uzziah, to burn incense to the LORD, but for the priests, the sons of Aaron, who are consecrated to burn incense. Go out of the sanctuary, for you have trespassed! This will not bring you honor from the LORD God."
De sto imot kong Ussia og sa til ham: 'Det tilkommer ikke deg, Ussia, å brenne røkelse for Herren, men prestene, Arons sønner, som er innviet for å brenne røkelse. Gå ut av helligdommen, for du har syndet, og det vil ikke bringe deg ære fra Herren Gud.'
De stilte seg mot kong Ussia og sa til ham: 'Det er ikke for deg, Ussia, å brenne røkelse for Herren, men bare for prestene, Arons sønner, som er helliget til å brenne røkelse. Gå ut av helligdommen, for du har syndet; dette ære deg ikke fra Herren Gud!'
De sto imot kong Ussia og sa til ham: "Det tilkommer ikke deg, Ussia, å brenne røkelse for Herren, men prestene, Arons sønner, som er innviet til å brenne røkelse. Gå ut av helligdommen, for du har syndet, og dette vil ikke bringe deg ære fra Herren Gud."
De konfronterte kong Ussia og sa: "Det er ikke din oppgave, Ussia, å brenne røkelse for Herren, men prestene, Arons sønner, som er innviet til dette arbeid. Gå ut av helligdommen, for du har gjort galt, og dette vil ikke gi deg ære for Gud."
and they withstood Uzziah the king, and said unto him, It pertaineth not unto thee, Uzziah, to burn incense unto Jehovah, but to the priests the sons of Aaron, that are consecrated to burn incense: go out of the sanctuary; for thou hast trespassed; neither shall it be for thine honor from Jehovah God.
And they withstood Uzziah the king, and said unto him, It appertaineth not unto thee, Uzziah, to burn incense unto the LORD, but to the priests the sons of Aaron, that are consecrated to burn incense: go out of the sanctuary; for thou hast trespassed; neither shall it be for thine honour from the LORD God.
and withstode kynge Osias, and saide vnto him: It belongeth not vnto thy offyce (Osias) to burne incense vnto the LORDE, but vnto the prestes belongeth it, euen vnto the children of Aaron, which are halowed to burne incense. Go forth out of the Sanctuary: for thou offendest, and it shall be no worshippe vnto the before God the LORDE.
And they withstoode Vzziah the King, & said vnto him, It perteineth not to thee, Vzziah, to burne incense vnto the Lord, but to the Priests the sonnes of Aaron, that are consecrated for to offer incense: goe forth of the Sanctuarie: for thou hast transgressed, and thou shalt haue none honour of the Lord God.
And they stoode by Uzzia the king, and saide vnto him: It parteyneth not to thee Uzzia to burne incense vnto the Lorde, but to the priestes the children of Aaron, that are consecrated for to offer incense: Come therfore out of the sanctuary, for thou hast trespassed, and it is no worship to thee before the Lorde God.
And they withstood Uzziah the king, and said unto him, [It appertaineth] not unto thee, Uzziah, to burn incense unto the LORD, but to the priests the sons of Aaron, that are consecrated to burn incense: go out of the sanctuary; for thou hast trespassed; neither [shall it be] for thine honour from the LORD God.
and they withstood Uzziah the king, and said to him, It pertains not to you, Uzziah, to burn incense to Yahweh, but to the priests the sons of Aaron, who are consecrated to burn incense: go out of the sanctuary; for you have trespassed; neither shall it be for your honor from Yahweh God.
and they stand up against Uzziah the king, and say to him, `Not for thee, O Uzziah, to make perfume to Jehovah, but for priests, sons of Aaron, who are sanctified to make perfume; go forth from the sanctuary, for thou hast trespassed, and `it is' not to thee for honour from Jehovah God.'
and they withstood Uzziah the king, and said unto him, It pertaineth not unto thee, Uzziah, to burn incense unto Jehovah, but to the priests the sons of Aaron, that are consecrated to burn incense: go out of the sanctuary; for thou hast trespassed; neither shall it be for thine honor from Jehovah God.
and they withstood Uzziah the king, and said unto him, It pertaineth not unto thee, Uzziah, to burn incense unto Jehovah, but to the priests the sons of Aaron, that are consecrated to burn incense: go out of the sanctuary; for thou hast trespassed; neither shall it be for thine honor from Jehovah God.
And they made protests to Uzziah the king, and said to him, The burning of perfumes, Uzziah, is not your business but that of the priests, the sons of Aaron, who have been made holy for this work: go out of the holy place, for you have done wrong, and it will not be to your honour before God.
and they resisted Uzziah the king, and said to him, "It isn't for you, Uzziah, to burn incense to Yahweh, but for the priests the sons of Aaron, who are consecrated to burn incense. Go out of the sanctuary; for you have trespassed; neither shall it be for your honor from Yahweh God."
They confronted King Uzziah and said to him,“It is not proper for you, Uzziah, to offer incense to the LORD. That is the responsibility of the priests, the descendants of Aaron, who are consecrated to offer incense. Leave the sanctuary, for you have disobeyed and the LORD God will not honor you!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Da ble Ussia rasende, og han hadde et røkelseskarr i hånden for å brenne røkelse. Mens han var rasende på prestene, brøt spedalskhet ut i pannen hans foran prestene i Herrens hus, ved siden av røkelsesalteret.
20Ypperstepresten Asarja og alle prestene vendte seg mot ham, og se, han var spedalsk i pannen. De drev ham raskt ut derfra; ja, han skyndte seg også selv ut, fordi Herren hadde rammet ham.
21Kong Ussia var spedalsk til den dag han døde. Han bodde i et eget hus, spedalsk, for han var utstøtt fra Herrens hus. Jotam, hans sønn, styrte kongens hus og dømte folkets land.
22Det som ellers er å si om Ussia, fra først til sist, skrev profeten Jesaja, Amos' sønn.
23Så sov Ussia med sine fedre, og de gravla ham med hans fedre på den kongelige gravplassen, for de sa: Han er spedalsk. Og Jotam, hans sønn, ble konge i hans sted.
16Men da han ble sterk, ble hans hjerte oppblåst til hans ødeleggelse. Han syndet mot Herren sin Gud ved å gå inn i Herrens tempel og brenne røkelse på røkelsesalteret.
17Presten Asarja gikk inn etter ham, og med ham åtti prester av Herren, modige menn.
11Og der sto sytti menn av Israels eldste foran dem, og midt iblant dem sto Ja’asan’ja, Sja’fans sønn, alle med sine røkelseskar i hånden, og en tykk røyksky av røkelse steg opp.
1Nadab og Abihu, sønnene til Aron, tok hver sin røkelsesskål og la ild i den, og satte røkelse på, og de ofret en fremmed ild for Herren, noe som Han ikke hadde befalt dem.
17Ta hver mann sitt fyrfat, legg røkelse i dem, og bring dem foran Herren, hver mann sitt fyrfat, to hundre og femti fyrfat; også du og Aron, hver sitt fyrfat.
18Så tok de hvert sitt fyrfat, la ild i dem, og la røkelse på dem. De stilte seg ved inngangen til møteteltet med Moses og Aron.
9Har dere ikke kastet ut Herrens prester, Arons sønner, og levittene, og laget dere prester som folkene i andre land? Slik at den som vil kan innvie seg med en ung okse og syv værer og bli prest for dem som ikke er guder.
12Og han skal ta et røkelseskar fullt av glødende kull fra alteret for Herren, og hender fulle av finstøtt velluktende røkelse, og bringe det innenfor forhenget.
13Og han skal legge røkelsen på ilden foran Herren, så røkelseskyen dekker nådestolen over vitnesbyrdet, for at han ikke skal dø.
11Mine sønner, vær ikke trege nå, for Herren har valgt dere til å stå for ham, tjene ham og brenne røkelse.
4Men offerhaugene ble ikke fjernet; folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på offerhaugene.
5Herren slo kongen, så han ble spedalsk inntil den dagen han døde, og han bodde i et isolert hus. Jotam, kongens sønn, hadde ansvar for huset og dømte folket i landet.
37Si til Eleasar, sønn av Aron, presten, at han skal ta fyrfatene ut av ilden og kaste ilden et annet sted, for de er hellige.
38Lag brede plater av disse syndernes fyrfat til å dekke alteret, for de bar dem frem for Herren, derfor er de hellige; og de skal være et tegn for Israels barn.
40Dette skulle være et minne for Israels barn om at ingen fremmed, som ikke er av Arons ætt, skal komme nær for å bære frem røkelse for Herren, så han ikke blir som Korah og hans flokk, slik Herren hadde sagt til Eleasar ved Moses.
9Dere skal ikke ofre fremmed røkelse der, heller ikke brennoffer eller grødeoffer; heller ikke skal dere helle drikkoffer på det.
5Men de lyttet ikke, og vendte ikke øret til for å vende seg fra sin ondskap, og ikke brenne røkelse til andre guder.
15Kong Akas ga presten Uria dette påbudet: På det store alteret skal du brenne morgenens brennoffer, og aftenens matoffer, samt kongens brennoffer og hans matoffer, med brennofferet fra hele folket i landet, og deres matoffer og drikkoffer; og du skal stenke alt blodet fra brennofferet og alt blodet fra offeret på det. Men kobberalteret skal være for min personlig bruk til å søke råd.
16Presten Uria gjorde nøyaktig slik kong Akas hadde befalt.
9etter skikken for prestetjenesten, falt loddet på ham til å brenne røkelse da han gikk inn i Herrens tempel.
12Har ikke den samme Hiskia fjernet hans høye steder og altrene, og befalt Juda og Jerusalem og sagt: Dere skal tilbe foran ett alter, og brenne røkelse på det?
26Når det gjelder kongen av Juda, som sendte dere for å spørre Herren, så skal dere si til ham: Slik sier Herren, Israels Gud, om ordene du har hørt:
7De har også lukket dørene til forhallen, slukket lampene og har verken brent røkelse eller ofret brennoffer i den hellige plass til Israels Gud.
46Moses sa til Aron: Ta et fyrfat, legg ild fra alteret i det, og legg røkelse på det og gå hurtig til menigheten og gjør soning for dem, for det har gått en vrede ut fra Herren; plagen har begynt.
47Aron tok det som Moses hadde sagt, og løp midt inn i menigheten; og se, plagen hadde begynt blant folket: Han la røkelse i fyrfatet og gjorde soning for folket.
23Fordi dere har brent røkelse, og syndet mot Herren, og ikke adlydt Herrens røst, eller fulgt hans lov eller hans forordninger eller hans vitnesbyrd; derfor har denne ondskapen rammet dere i dag.
3på grunn av deres ondskap som de har begått for å vekke min vrede, ved å brenne røkelse og tjene andre guder, som verken de, dere eller deres fedre kjente.
18Men til Judas konge, som sendte dere for å rådspørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene som du har hørt:
7Ha ild i dem og legg røkelse på dem foran Herren i morgen. Da skal den mann som Herren velger, være hellig. Dere tar for mye på dere, dere Levis sønner!
1I det året da kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en trone, høy og opphøyet, og slepet av hans kappe fylte tempelet.
11Der brente de røkelse på alle høydene, som de hedenske folkeslagene som Herren hadde drevet ut før dem, og de gjorde onde handlinger for å vekke Herrens sinne.
1Og Herren sa til Aron: Du og dine sønner, og din fars hus med deg, skal bære straffen for helligdommen; og du og dine sønner med deg skal bære straffen for prestedømmet deres.
21Røkelsen som dere brente i Judas byer og Jerusalems gater, dere, deres fedre, deres konger, deres fyrster og landets folk, har ikke Herren husket dem, og kom det ikke opp i hans sinne?
20Guds ånd kom over Sakarja, sønn av presten Jojada. Han sto over folket og sa til dem: Så sier Gud: Hvorfor bryter dere Herrens bud, så dere ikke kan ha fremgang? Fordi dere har forlatt Herren, har han også forlatt dere.
35Men offerhaugene ble ikke fjernet; folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på offerhaugene. Han bygde den øvre porten til Herrens hus.
5Som sier: Stå for deg selv, kom ikke nær meg, for jeg er helligere enn du. Disse er som en røkelse i min nese, en ild som brenner hele dagen.
27Og han brente velduftende røkelse på det, som Herren hadde befalt Moses.
35En ild kom fra Herren og fortærte de to hundre og femti mennene som hadde båret frem røkelse.
25I hver og en by av Juda laget han høye steder for å brenne røkelse til andre guder, og vakte Herren, sine fedres Guds, vrede.
15Derfor ble Herrens vrede tent mot Amazja, og han sendte en profet til ham, som sa: «Hvorfor har du søkt etter folkets guder, som ikke kunne redde sitt eget folk fra din hånd?»
37Når det gjelder røkelsen du lager, skal dere ikke lage noe til dere selv lik den etter dens oppskrift; den skal være hellig for Herren.
6Men ingen må komme inn i Herrens hus, unntatt prestene og de som tjener av levittene; de kan gå inn, for de er hellige. Men hele folket skal holde vakt for Herren.
3Men offerhaugene ble ikke fjernet; folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på hauger.
10Herrens vrede ble tent mot Ussa, og han slo ham fordi han hadde rørt ved arken; og han døde der for Guds åsyn.
11Og presten Uria bygde et alter etter alt kong Akas hadde sendt fra Damaskus. Uria presten laget det før kong Akas kom tilbake fra Damaskus.