2 Krønikebok 35:22
Likevel vendte Josjia ikke ansiktet fra ham, men forkledde seg for å kjempe mot ham. Han lyttet ikke til ordene fra Necho som kom fra Guds munn, og kom for å kjempe i Megiddos dal.
Likevel vendte Josjia ikke ansiktet fra ham, men forkledde seg for å kjempe mot ham. Han lyttet ikke til ordene fra Necho som kom fra Guds munn, og kom for å kjempe i Megiddos dal.
Men Josjia ville ikke vende ansiktet fra ham; han forkledde seg for å kjempe mot ham og lyttet ikke til Nekos ord, som kom fra Guds munn. Han kom for å kjempe i Megiddo-dalen.
Men Josjia vendte ikke ansiktet bort fra ham; han forkledde seg for å kjempe mot ham og hørte ikke på Nekos ord som kom fra Guds munn. Han kom for å kjempe i dalen ved Megiddo.
Josjia vendte ikke ansiktet bort fra ham, men han forkledde seg for å kjempe mot ham. Han hørte ikke på Nekos ord, som kom fra Guds munn, og kom for å kjempe i Megiddo-dalen.
Josia vendte ikke ansiktet mot ham, men søkte å kjempe mot ham. Han hørte ikke på Nekos ord og kom for å kjempe i Megiddos dal.
Likevel ville Josia ikke vende sitt ansikt bort fra ham, men forkledde seg for å kjempe mot ham, og han adlød ikke Nekos ord fra Guds munn, og dro ut i kamp i Megiddos dal.
Likevel ville ikke Josiah vende ansiktet fra ham, men forkledde seg for å kjempe mot ham og lyttet ikke til Nechos ord fra Guds munn, og dro ut for å kjempe i Megiddo-dalen.
Josia vendte ikke sitt ansikt bort fra ham, men forkledde seg for å kjempe mot ham, og han adlød ikke Nekos ord fra Guds munn, men kom til å kjempe i Megiddos dal.
Josjia vendte ikke sitt ansikt bort fra ham, men forkledde seg for å kjempe mot ham, og hørte ikke på Nekos ord, fra Guds munn, og kom for å kjempe i Megiddo-dalen.
Allikevel vendte ikke Josia ryggen til ham, men forkledde seg slik at han kunne kjempe med ham, og han hørte ikke til de ordene Neko fremførte fra Guds munn, og dro for å kjempe i Megiddo-dalen.
Likevel vendte Josjia ikke ansiktet fra ham, men forkledde seg for å kjempe mot ham. Han lyttet ikke til ordene fra Necho som kom fra Guds munn, og kom for å kjempe i Megiddos dal.
Men Josjia vendte ikke sitt ansikt fra ham, men forkledde seg for å kjempe med ham, og han lyttet ikke til Nekos ord fra Guds munn, men kom for å kjempe i Megiddos dal.
But Josiah refused to turn away from him. Instead, he disguised himself to engage him in battle. He did not heed the words of Neco, which were spoken at God's command. So he went to fight him in the valley of Megiddo.
Josjia vendte ikke ansiktet fra ham, men forkledde seg for å kjempe mot ham; han hørte ikke på Nekos ord, som var fra Guds munn, og kom inn for å kjempe i Megiddos dal.
Dog vendte Josias ikke sit Ansigt omkring fra ham, men forklædte sig til at stride mod ham, og lød ikke Nechos Ord af Guds Mund, men kom at stride i Megiddos Dal.
Nevertheless Josiah would not turn his face from him, but disguised himself, that he might fight with him, and hearkened not unto the words of Necho from the mouth of God, and came to fight in the valley of Megiddo.
Josiah ville imidlertid ikke vende ansiktet bort fra ham, men forkledte seg for å kjempe mot ham, og hørte ikke på Nechos ord fra Guds munn, og kom for å kjempe i Megiddo-dalen.
Nevertheless, Josiah would not turn his face from him but disguised himself so that he might fight with him and did not heed the words of Necho from the mouth of God and came to fight in the valley of Megiddo.
Josjia ville likevel ikke vende ansiktet fra ham, men forkledde seg for å kjempe mot ham, og hørte ikke på Nekos ord fra Guds munn, og kom for å kjempe i Megiddos dal.
Men Josjia vendte ikke ansiktet fra ham, men forkledde seg for å kjempe mot ham, og hørte ikke på Nekos ord, fra Guds munn, og kom til å kjempe i Megiddo-dalen.
Likevel ville ikke Josia vende ansiktet bort fra ham, men han forkledde seg for å kjempe mot ham og lyttet ikke til ordene fra Necho fra Guds munn, og dro for å kjempe i Megiddos dal.
Josjia ville likevel ikke trekke seg, men holdt fast i sitt mål om å kjempe mot ham og ga ingen oppmerksomhet til Nekos ord, som kom fra Gud, og han dro videre til kampen i Megiddo-dalen.
Neuertheles Iosias turned not his face from him, but prepared himselfe to fighte with him, and herkened not vnto the wordes of Necho out of the mouth of God, & came to fighte wt him vpon the playne besyde Mageddo.
But Iosiah would not turne his face from him, but changed his apparel to fight with him, and hearkened not vnto the wordes of Necho, which were of the mouth of God, but came to fight in the valley of Megiddo.
Neuerthelesse Iosia would not turne his face from him, but rather toke aduise to fight with hym, and hearkened not vnto the wordes of Necho out of the mouth of God, and came to fight in the valley of Mageddo.
Nevertheless Josiah would not turn his face from him, but disguised himself, that he might fight with him, and hearkened not unto the words of Necho from the mouth of God, and came to fight in the valley of Megiddo.
Nevertheless Josiah would not turn his face from him, but disguised himself, that he might fight with him, and didn't listen to the words of Neco from the mouth of God, and came to fight in the valley of Megiddo.
And Josiah hath not turned round his face from him, but to fight against him hath disguised himself, and hath not hearkened unto the words of Necho, from the mouth of God, and cometh in to fight in the valley of Megiddo;
Nevertheless Josiah would not turn his face from him, but disguised himself, that he might fight with him, and hearkened not unto the words of Neco from the mouth of God, and came to fight in the valley of Megiddo.
Nevertheless Josiah would not turn his face from him, but disguised himself, that he might fight with him, and hearkened not unto the words of Neco from the mouth of God, and came to fight in the valley of Megiddo.
However, Josiah would not go back; but keeping to his purpose of fighting against him, and giving no attention to the words of Neco, which came from God, he went forward to the fight in the valley of Megiddo.
Nevertheless Josiah would not turn his face from him, but disguised himself, that he might fight with him, and didn't listen to the words of Neco from the mouth of God, and came to fight in the valley of Megiddo.
But Josiah did not turn back from him; he disguised himself for battle. He did not take seriously the words of Necho which he had received from God; he went to fight him in the Plain of Megiddo.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Etter alt dette, da Josjia hadde forberedt templet, kom Necho, kongen av Egypt, for å kjempe mot Karkemisj ved Eufrat, og Josjia dro ut mot ham.
21Men han sendte budbringere til ham og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, konge av Juda? Jeg kommer ikke mot deg i dag, men mot det huset som jeg har krig med; for Gud har befalt meg å skynde meg. Forlat din kamp med Gud, som er med meg, ellers vil han ødelegge deg.
28Nå resten av Josjias gjerninger og alt han gjorde, er de ikke skrevet i krønikene om Judas konger?
29I hans dager dro Farao Neko, Egypterkongen, opp mot den Assyriske kongen ved Eufrat-elven, og kong Josjia dro mot ham; men han drepte ham i Megiddo da han traff ham.
30Og hans tjenere førte ham i en vogn død fra Megiddo, og tok ham til Jerusalem, og begravet ham i sin egen grav. Og landets folk tok Joahaz, Josjias sønn, og salvet ham, og gjorde ham til konge i hans fars sted.
23Og bueskytterne skjøt på kong Josjia, og kongen sa til sine tjenere: Ta meg bort, for jeg er alvorlig såret.
24Så tok tjenerne hans ham ut av vognen og satte ham i den andre vognen han hadde, og de førte ham til Jerusalem, hvor han døde, og han ble begravet i en av sine fedres graver. Og hele Juda og Jerusalem sørget over Josjia.
11Men Amasja ville ikke høre. Derfor drog Joasj, Israels konge, opp, og han og Amasja, Judas konge, møttes ansikt til ansikt i Bet-Shemesh som tilhører Juda.
29Kongen av Israel og Josjafat, kongen av Juda, dro opp til Ramot i Gilead.
30Kongen av Israel sa til Josjafat: «Jeg vil forkled meg og gå inn i kampen, men du, ta på deg dine kongelige klær.» Så forkledde kongen av Israel seg og gikk inn i kampen.
31Kongen av Syria hadde befalt sine trettito vognførere: «Kjemp ikke mot noen, verken stor eller liten, unntatt kongen av Israel.»
32Da vognførerne så Josjafat, sa de: «Det er kongen av Israel!» Og de vendte seg for å kjempe mot ham. Men Josjafat ropte ut.
33Da vognførerne så at det ikke var kongen av Israel, sluttet de å forfølge ham.
28Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
29Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil forkle meg og gå ut i kamp, men du kan ta på deg dine kongelige klær. Så kledde Israels konge seg i forkledning, og de dro til kamp.
30Syrerkongen hadde befalt vognens kommandanter og sagt: Dere skal ikke kjempe mot noen, verken liten eller stor, annet enn Israels konge.
31Da vognkommandantene så Josjafat, sa de: Det er Israels konge! Og de omringet ham for å kjempe mot ham. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham, og Gud fikk dem til å vende seg fra ham.
32Da vognkommandantene forsto at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.
2Mot Egypt, mot hæren til farao Neko, kongen av Egypt, som var ved elven Eufrat i Karkemisj, og som Nebukadnesar, kongen av Babylon, slo i det fjerde året av Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda.
3Gjør klar små skjold og store skjold, og gjør dere klare til krig.
15og han sa: Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde eller motløse på grunn av denne store mengden, for striden er ikke deres, men Guds.
12Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne, og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia som talte fra Herrens munn.
13Han gjorde også opprør mot kong Nebukadnesar, som hadde fått ham til å sverge ved Gud. Men han ble stivnakka og forherdet sitt hjerte fra å vende seg til Herren, Israels Gud.
5Han fulgte også deres råd og dro med Joram, sønn av Ahab, konge av Israel, til krig mot Hasael, kongen av Syria, ved Ramot i Gilead; og syrerne såret Joram.
20Men Amazja ville ikke høre, for det kom fra Gud, for å overgi dem til deres fienders hånd, fordi de søkte etter Edoms guder.
21Så dro Joash, Israels konge, og de møtte hverandre ansikt til ansikt, både han og Amazja, Judas konge, ved Bet Shemesh, som tilhører Juda.
33Og Farao Neko satte ham i lenker ved Ribla i Hamats land, så han ikke kunne regjere i Jerusalem, og påla landet en tributt av hundre talenter sølv og en talent gull.
34Og Farao Neko gjorde Eljakim, Josjias sønn, til konge i hans far Josjias sted, og forandret hans navn til Jojakim, og tok Joahaz med seg til Egypt, og der døde han.
49Deretter sa Akasja, sønn av Ahab, til Josjafat: «La mine tjenere dra med dine i skipene.» Men Josjafat ville ikke.
27Da Judas konge Akasja så dette, flyktet han langs hagehuset. Jehu fulgte etter ham og ropte: Slå også ham i vognen hans. De gjorde det på vei opp mot Gur, ved Ibleam, og han flyktet til Megiddo og døde der.
42Herren sa til meg: Si til dem: Gå ikke opp, kjemp ikke, for jeg er ikke med dere, ellers vil dere bli slått av fiendene deres.
1Ordet som kom til Jeremia fra Herren, da Nebukadnesar, kongen av Babylon, og hele hæren hans, og alle kongerikene på jorden under hans herredømme, og alle folkene, kjempet mot Jerusalem og mot alle byene der.
17Da tok Amazja, kongen av Juda, råd, og sendte bud til Joash, sønn av Joahaz, sønn av Jehu, Israels konge, og sa: «Kom, la oss møte ansikt til ansikt.»
7Men en Guds mann kom til ham og sa: «Konge, la ikke Israels hær gå med deg; for Herren er ikke med Israel, heller ikke med hele Efraims barn.»
8Men hvis du vil gå, så gjør det, vær sterk for kampen: Gud skal la deg falle for fienden, for Gud har makt til å hjelpe og å felle.
2Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, og fulgte i sin forfar Davids fotspor, og vendte ikke av til høyre eller venstre.
15Da han kom til kongen, spurte kongen ham: «Mika, skal vi dra til krig mot Ramot i Gilead, eller skal vi avstå?» Han svarte: «Dra opp, og du vil ha framgang, for Herren skal gi det i kongens hånd.»
5Og han skal føre Sedekia til Babylon, og der skal han være til jeg besøker ham, sier Herren: Til tross for at dere kjemper mot kaldeerne, vil dere ikke lykkes.
2Men verken han, hans tjenere eller folket i landet lyttet til Herrens ord, som Han talte gjennom profeten Jeremia.
26Når det gjelder kongen av Juda, som sendte dere for å spørre Herren, så skal dere si til ham: Slik sier Herren, Israels Gud, om ordene du har hørt:
26Likevel vendte ikke Herren seg bort fra den store vrede som hans sinne hadde flammet opp mot Juda med, på grunn av alle de provokasjonene som Manasse hadde vakte ham med.
19Kongene kom og kjempet, da kjempet Kanaan-kongene i Taanak ved Megiddos vann; de fikk ingen gevinst av sølv.
14Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være? Han svarte: Dra opp, og lykkes, for de skal bli gitt i deres hånd.
17Så sa han: "Hva er det gravminnet jeg ser der?" Og mennene i byen fortalte ham: "Det er graven til Guds mann som kom fra Juda og forkynte disse tingene som du har gjort mot alteret i Betel."
12Se, Gud selv er med oss som vår anfører, og hans prester med sine bushorn for å blåse alarm mot dere. Dere israelitter, strid ikke mot Herren, deres fedres Gud, for dere skal ikke få fremgang.
2Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, fulgte i sporene etter David, sin forfar, og vek ikke til høyre eller venstre.