2 Krønikebok 35:25
Jeremia sørget over Josjia, og alle sangerne og sangerinnene talte om Josjia i sine klagesanger til denne dag, og de gjorde det til en skikk i Israel; se, de er skrevet i klagesangene.
Jeremia sørget over Josjia, og alle sangerne og sangerinnene talte om Josjia i sine klagesanger til denne dag, og de gjorde det til en skikk i Israel; se, de er skrevet i klagesangene.
Jeremia stemte i en klagesang over Josjia. Alle sangerne, menn og kvinner, har siden omtalt Josjia i sine klagesanger til denne dag og gjort det til en skikk i Israel. Se, de er skrevet ned i klagesangene.
Jeremia sang en klagesang over Josjia. Alle sangerne og sangerinnene taler om Josjia i sine klagesanger den dag i dag; de gjorde det til en forskrift i Israel. De er skrevet i Klagesangene.
Jeremia holdt en klagesang over Josjia. Alle sangerne, både menn og kvinner, synger om Josjia i sine klagesanger den dag i dag. De gjorde dem til en forskrift i Israel. Se, de står skrevet i klagesangene.
Jeremia sang en klagesang over Josia, og alle sangerne og sangerinnene laget klagesanger om Josia den dag i dag. De gjorde dette til et forskrift i Israel. Se, de er skrevet i Klagesangenes bok.
Jeremia klaget over Josia, og alle sangere og sangerinner talte om Josia i deres klagesanger til denne dag, og de ble gjort til en forordning i Israel. Se, de er skrevet i klagesangene.
Og Jeremias sørget over Josiah, og alle sangerne, både menn og kvinner, talte om ham i sine klager helt til denne dag, og gjorde dem til en lov i Israel; de er skrevet i klagene.
Jeremia klaget over Josia, og alle sangerne og sangerinnene omtaler Josia i sine klagesanger til denne dag, og de gjorde det til en skikk i Israel. Se, de er skrevet ned blant klagesangene.
Jeremia holdt en klagesang over Josjia, og alle sangerne og sangerinnene talte om Josjia i deres klagesanger til denne dag. De gjorde dem til en ordning i Israel. Se, de står skrevet i Klagesangene.
Jeremia sørget over Josia, og alle de syngende menn og kvinner fremførte klagesanger om Josia til denne dag, og de innførte det som en sedvane i Israel. Se, de er nedtegnet i klagesangene.
Jeremia sørget over Josjia, og alle sangerne og sangerinnene talte om Josjia i sine klagesanger til denne dag, og de gjorde det til en skikk i Israel; se, de er skrevet i klagesangene.
Jeremia sørget over Josjia, og alle sangerne og sangerinnene har siden den tiden sunget klagesanger om Josjia, og det ble en sedvane i Israel. De står skrevet i klagesangene.
Jeremiah composed laments for Josiah, and all the male and female singers have sung about Josiah in their laments to this day. These became a tradition in Israel and are written in the Laments.
Jeremia sang en klagesang over Josjia, og alle sangerne og sangerinnene talte om Josjia i sine klagesanger til denne dag; og de laget en forskrift for Israel, og de er skrevet ned i klagesangene.
Og Jeremias klagede en (klagelig Sang) over Josias, iligemaade talede alle Sangerne og Sangerskerne i deres klagelige Sange om Josias indtil denne Dag, og de gjorde en Skik deraf i Israel; og see, de ere skrevne iblandt de klagelige Sange.
And Jeremiah lamented for Josiah: and all the singing men and the singing women spake of Josiah in their lamentations to this day, and made them an ordinance in Israel: and, behold, they are written in the lamentations.
Jeremia klaget over Josiah, og alle sangerne og sangerskene sang klagesanger om Josiah til denne dag, og gjorde dem til en skikk i Israel. De er skrevet opp blant klagesangene.
And Jeremiah lamented for Josiah, and all the singing men and the singing women spoke of Josiah in their lamentations to this day and made them an ordinance in Israel. And behold, they are written in the lamentations.
Jeremia sørget over Josjia, og alle sangere og sangerinner talte om Josjia i sine klagesanger til denne dag. De gjorde det til en orden i Israel, og se, de er skrevet ned i klagesangene.
Og Jeremia sørget over Josjia, og alle sangerne og sangerinnene uttalte klagesanger over Josjia til denne dag, og de satte det som en ordning i Israel, og se, de er skrevet ned i klagesangene.
Jeremia klaget over Josia, og alle sangere og sangerinner talte om Josia i sine klagesanger til denne dag; de gjorde dem til en forskrift i Israel, og se, de er skrevet i klagesangene.
Jeremia skrev en klagesang om Josjia; og til denne dag nevnes Josjia av alle melodimakerne, menn og kvinner, i deres klagesanger; de gjorde det til en regel i Israel, og sangene er nedskrevet blant klagesangene.
And Jeremiah lamented for Josiah: and all the singing men and singing women spake of Josiah in their lamentations unto this day; and they made them an ordinance in Israel: and, behold, they are written in the lamentations.
And Jeremiah lamented for Josiah: and all the singing men and the singing women spake of Josiah in their lamentations to this day, and made them an ordinance in Israel: and, behold, they are written in the lamentations.
and Ieremy bewayled Iosias, and all the synginge men and wemen, spake their lametacions ouer Iosias vnto this daye, and made a custome therof vnto this daye. Beholde, it is wrytten also amonge the Lamentacions.
And Ieremiah lamented Iosiah, and al singing men and singing women mourned for Iosiah in their lamentations to this day, and made the same for an ordinance vnto Israel: and beholde, they be written in the lamentations.
And Ieremia lamented Iosia, and all singing men and singing women mourned for Iosias in their lamentations to this day, and made the same lamentations an ordinaunce in Israel: and beholde they are written in the lamentations.
And Jeremiah lamented for Josiah: and all the singing men and the singing women spake of Josiah in their lamentations to this day, and made them an ordinance in Israel: and, behold, they [are] written in the lamentations.
Jeremiah lamented for Josiah: and all the singing men and singing women spoke of Josiah in their lamentations to this day; and they made them an ordinance in Israel: and, behold, they are written in the lamentations.
and Jeremiah lamenteth for Josiah, and all the singers and the songstresses speak in their lamentations of Josiah unto this day, and set them for a statute on Israel, and lo, they are written beside the lamentations.
And Jeremiah lamented for Josiah: and all the singing men and singing women spake of Josiah in their lamentations unto this day; and they made them an ordinance in Israel: and, behold, they are written in the lamentations.
And Jeremiah lamented for Josiah: and all the singing men and singing women spake of Josiah in their lamentations unto this day; and they made them an ordinance in Israel: and, behold, they are written in the lamentations.
And Jeremiah made a song of grief for Josiah; and to this day Josiah is named by all the makers of melody, men and women, in their songs of grief; they made it a rule in Israel; and the songs are recorded among the songs of grief.
Jeremiah lamented for Josiah: and all the singing men and singing women spoke of Josiah in their lamentations to this day; and they made them an ordinance in Israel: and behold, they are written in the lamentations.
Jeremiah composed laments for Josiah which all the male and female singers use to mourn Josiah to this very day. It has become customary in Israel to sing these; they are recorded in the Book of Laments.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Nå, resten av Josjias gjerninger og hans godhet, i samsvar med det som var skrevet i Herrens lov,
27og hans verk, både de første og de siste, se, de er skrevet i boken om Israels og Judas konger.
23Og bueskytterne skjøt på kong Josjia, og kongen sa til sine tjenere: Ta meg bort, for jeg er alvorlig såret.
24Så tok tjenerne hans ham ut av vognen og satte ham i den andre vognen han hadde, og de førte ham til Jerusalem, hvor han døde, og han ble begravet i en av sine fedres graver. Og hele Juda og Jerusalem sørget over Josjia.
28Nå resten av Josjias gjerninger og alt han gjorde, er de ikke skrevet i krønikene om Judas konger?
18Derfor sier Herren om Jojakim, Josias sønn, Juda konge: De skal ikke sørge over ham og si: Å, min bror! eller, Å, søster! De skal ikke sørge over ham og si: Å, herre! eller, Å, hans herlighet!
16Så hele Herrens gudstjeneste ble forberedt den samme dagen, for å holde påsken og ofre brennoffer på Herrens alter etter kong Josjias befaling.
16Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Herren: Klagerop skal høres i alle gater; og de skal si i alle veier: Ve, ve! De skal kalle bonden til sorg, og de som er dyktige i klagesang til klage.
18De begravde ham, og hele Israel sørget over ham, slik som Herren hadde talt gjennom sin tjener Ahia, profeten.
17David klaget denne klagesangen over Saul og Jonatan, hans sønn:
18Og det hadde ikke blitt holdt en slik påske i Israel siden Samuels, profetens, dager; ei heller hadde alle Israels konger holdt en påske som Josjia holdt, og prestene, levittene, hele Juda og Israel som var til stede, og innbyggerne i Jerusalem.
5For slik sier Herren: Gå ikke inn i sørgehuset, og gå heller ikke for å sørge eller klage over dem, for jeg har tatt bort min fred fra dette folket, sier Herren, ja, kjærlighet og medlidenhet.
6Både de store og de små skal dø i dette landet. De skal ikke bli begravet, og ingen skal sørge over dem eller skjære seg selv eller gjøre seg skallet for dem.
5Resten av Jehoiakims gjerninger, og alt han gjorde, er de ikke skrevet i boken om Judas kongers krønike?
2Juda sørger, og portene der visner; de er dekket av sorg til bakken, og Jerusalems klagerop har steget opp.
1Ta også opp en klagesang for Israels fyrster,
5men du skal dø i fred. Som det ble brent røkelse for dine fedre, de tidligere kongene som var før deg, slik skal de brenne det for deg; og de skal sørge over deg og si: Akk, herre! For jeg har forkynt dette ordet, sier Herren.
6Da talte profeten Jeremia alle disse ordene til Sidkia, kongen av Juda, i Jerusalem.
1I det fjerde året av Jojakim, Josias sønn, kongen av Juda, kom dette ordet til Jeremia fra Herren, som sa:
2Ta deg en bokrull og skriv ned alle ordene jeg har talt til deg mot Israel, mot Juda og mot alle nasjonene, fra den dagen jeg begynte å tale til deg, fra Josias dager til denne dag.
30Og hans tjenere førte ham i en vogn død fra Megiddo, og tok ham til Jerusalem, og begravet ham i sin egen grav. Og landets folk tok Joahaz, Josjias sønn, og salvet ham, og gjorde ham til konge i hans fars sted.
17Så sier Herren over hærskarene: Overvei dette nøye, og kall på de klagende kvinner, så de kan komme; og send bud etter de kloke kvinner, så de kan komme.
18La dem skynde seg, og ta opp en klage for oss, så våre øyne kan strømme over med tårer, og våre øyelokk flomme over med vann.
12De sørget og gråt og fastet til kvelden for Saul og Jonatan, hans sønn, og for Herrens folk og Israels hus, fordi de hadde falt for sverdet.
2Dette er ordene som Jeremia profeten talte til hele Judas folk og til alle Jerusalems innbyggere og sa:
8Resten av Jojakims gjerninger, og hans avskyelige handlinger, og alt som ble funnet i ham, se, de er skrevet i boken om kongene i Israel og Juda. Og Jojakin, hans sønn, regjerte i hans sted.
1Dette ordet kom til Jeremia fra Herren i dagene til Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda, og sa:
32Han fikk hele folket i Jerusalem og Benjamin til å love det. Innbyggerne i Jerusalem handlet i samsvar med Guds pakt, deres fedres Gud.
33Josia fjernet alle avguder fra alle landene som tilhørte Israel, og han fikk alle som var til stede i Israel til å tjene Herren, deres Gud. Så lenge han levde, vendte de seg ikke bort fra å følge Herren, deres fedres Gud.
20Men hør Herrens ord, dere kvinner, og la ørene ta imot hans ords budskap, og lær deres døtre klagesang, og hver sin nabo å jamre.
23Resten av handlingene til Joram, og alt han gjorde, er nedskrevet i Krønikene til kongene av Juda.
16Og da Josjia snudde seg, så han gravene som var der på fjellet, og han sendte bud og tok beinene ut av gravene og brente dem på alteret og dermed gjorde det urent, i samsvar med Herrens ord som Guds mann hadde forkynt da han sa disse ordene.
17Så sa han: "Hva er det gravminnet jeg ser der?" Og mennene i byen fortalte ham: "Det er graven til Guds mann som kom fra Juda og forkynte disse tingene som du har gjort mot alteret i Betel."
10Ikke gråt for den døde, og ikke klag over ham, men gråt bittert over den som går bort: for han skal ikke komme tilbake mer eller se sitt hjemland.
24I tillegg sa Jeremia til hele folket og til alle kvinnene: Hør Herrens ord, hele Juda som er i Egyptens land:
26Han ble begravet i sin grav i Ussas hage. Josjia, hans sønn, ble konge etter ham.
16Dette er klagesangen som de skal klage; nasjonenes døtre skal klage, de skal klage over Egypt og hele hennes mangfold, sier Herren Gud.
13Da skal jomfruen glede seg i dansen, både unge menn og gamle sammen: For jeg vil gjøre deres sorg om til glede, og trøste dem, og gjøre dem glade etter deres sorg.
1Josia var åtte år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i trettien år.
8Klag som en jomfru kledd i sekkestrie for mannen fra hennes ungdom.
1Dessuten feiret Josjia påsken for Herren i Jerusalem, og de slaktet påskelammet den fjortende dagen i den første måneden.
12Og på den dagen kalte Herren Gud, hærskarenes Gud, til gråt og sørging, til å rake skallen bar og til å binde seg med sekkestrie.
25Men landets folk drepte alle dem som hadde sammensverget seg mot kong Amon, og folket gjorde hans sønn Josjia til konge etter ham.
9Det skjedde i det femte året av Jojakim, Josias sønn, kongen av Juda, i den niende måneden, at de utlyste en faste foran Herren for hele folket i Jerusalem, og for hele folket som kom fra Judas byer til Jerusalem.
36Resten av Jotams gjerninger og alt han gjorde, står skrevet i Krønikeboken til kongene av Juda.
11På den dagen skal det være en stor sorg i Jerusalem, som sørgen ved Hadadrimmon i Megiddos dal.
17Etter Jojadas død kom fyrstene av Juda og bøyde seg for kongen. Da lyttet kongen til dem.