2 Kongebok 1:8
De svarte: Han var en hårete mann, med et belte av lær rundt hoftene. Og han sa: Det er Elia fra Tisjbe.
De svarte: Han var en hårete mann, med et belte av lær rundt hoftene. Og han sa: Det er Elia fra Tisjbe.
De svarte: Han hadde en kappe av hår og et lærbelte om livet. Da sa han: Det er Elia fra Tisjbe.
De sa til ham: En mann kledd i en kappe av hår og med et lærbelte om livet. Da sa han: Det er Elia fra Tisjbe.
De sa til ham: Han var kledd i en lodden kappe og hadde et lærbelte om livet. Da sa han: Det er Elia fra Tisjbe.
De svarte: 'En mann med hårete klær og lærbelte om livet.' Og kongen sa: 'Det er Elia, tesbiten.'
De svarte ham: Han var en mann med mye hår og med et lærbelte om livet. Da sa han: Det er Elia fra Tisjbe.
Og de svarte: Han var en skjeggete mann med lærbelte rundt hoftene. Og han sa: Det er Elia, Tishbite.
De svarte: 'Han var en mann med en kappe av hår og et lærbelte rundt livet.' Da sa kongen: 'Det er Elia fra Tisjbe.'
De svarte: 'Han hadde en kappe av hår og et belte av lær rundt livet.' Da sa han: 'Det er Elia, tisjbiten.'
De svarte: 'Han var en hårete mann, med et lærbelte om livet.' Og han sa: 'Det er Elias fra Tishbe.'
De svarte: Han var en hårete mann, med et belte av lær rundt hoftene. Og han sa: Det er Elia fra Tisjbe.
De svarte: ‘En mann med hårkledd kappe og et lærbelte om livet.’ Da sa han: ‘Det er Elia fra Tisjbe.’
They replied, 'He was a man with a garment of hair and a leather belt around his waist.' The king said, 'It was Elijah the Tishbite.'
De svarte: 'Han var en hårete mann med et lærbelte om livet.' Da sa han: 'Det er Elia fra Tisjbe.'
Og de sagde til ham: Han var en Mand, som havde en laaden (Kappe) paa og var ombunden med et Læderbælte om sine Lænder; da sagde han: Han er Elias, den Thisbiter.
And they answered him, He was an hairy man, and girt with a girdle of leather about his loins. And he said, It is Elijah the Tishbite.
De svarte: Han var en hårete mann, med et skinnbelte rundt midjen. Og han sa: Det er Elia, tisjbiten.
And they answered him, He was a hairy man, with a belt of leather around his waist. And he said, It is Elijah the Tishbite.
De svarte ham: Mannen var hårete og hadde et belte av lær rundt hoftene. Han sa: Det er Elia, tisjbiten.
De sa til ham: 'En mann, hårete, med et lærbelte om livet;' og han sa: 'Det er Elia fra Tisjbe.'
De svarte ham: Han var en hårete mann og hadde et lærbelte om livet. Og han sa: Det er Eli'a fra Tisjbe.
De svarte: Han var en mann kledd i en hårete kappe, med et lærbelte om kroppen. Da sa han: Det er Elia fra Tisjbe.
They sayde vnto him: He had a rough heer vpon him, and a letheren gyrdell aboute his loynes. He sayde: It is Elias the Tishbite.
And they said vnto him, He was an hearie man, and girded with a girdle of lether about his loynes. Then sayde he, It is Eliiah the Tishbite.
And they aunswered him: It was an heery man, and girt with a girdell of leather about his loynes. And he saide: It is Elias the Thesbite.
And they answered him, [He was] an hairy man, and girt with a girdle of leather about his loins. And he said, It [is] Elijah the Tishbite.
They answered him, He was a hairy man, and girt with a belt of leather about his loins. He said, It is Elijah the Tishbite.
And they say unto him, `A man -- hairy, and a girdle of skin girt about his loins;' and he saith, `He `is' Elijah the Tishbite.'
And they answered him, He was a hairy man, and girt with a girdle of leather about his loins. And he said, It is Elijah the Tishbite.
And they answered him, He was a hairy man, and girt with a girdle of leather about his loins. And he said, It is Elijah the Tishbite.
And they said in answer, He was a man clothed in a coat of hair, with a leather band about his body. Then he said, It is Elijah the Tishbite.
They answered him, "He was a hairy man, and wearing a leather belt around his waist." He said, "It is Elijah the Tishbite."
They replied,“He was a hairy man and had a leather belt tied around his waist.” The king said,“He is Elijah the Tishbite.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Men Herrens engel sa til Elisja fra Tisjbe: Stå opp, gå og møt kongens budbringere fra Samaria, og si til dem: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at dere går for å spørre Ba'al-Sebub, guden i Ekron?
4Derfor sier Herren nå: Du skal ikke komme ned fra den sengen du har lagt deg på, men du skal dø. Og Elisja gikk av sted.
5Da budbringerne vendte tilbake til ham, sa han til dem: Hvorfor har dere kommet tilbake?
6De sa til ham: Det kom en mann for å møte oss, og han sa til oss: Gå tilbake til kongen som sendte dere og si til ham: Så sier Herren: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at du sender for å spørre Ba'al-Sebub, guden i Ekron? Derfor skal du ikke komme ned fra den sengen du har lagt deg på, men du skal dø.
7Han spurte dem: Hva slags mann var det som kom for å møte dere og sa disse ordene til dere?
9Da sendte kongen en høvedsmann med femti mann til ham. Han gikk opp til ham, og se, han satt på toppen av en høyde. Han sa til ham: Du Guds mann, kongen sier: Kom ned.
10Elia svarte og sa til høvedsmannen med femti: Hvis jeg er en Guds mann, så la det komme ild ned fra himmelen og fortære deg og de femti. Da kom ild ned fra himmelen og fortærte ham og de femti.
11Kongen sendte igjen en annen høvedsmann med femti mann. Han svarte og sa til ham: O, Guds mann, kongen sier: Kom raskt ned.
12Elia svarte og sa til dem: Hvis jeg er en Guds mann, la ild komme ned fra himmelen og fortære deg og de femti. Og Guds ild kom ned fra himmelen og fortærte ham og de femti.
13Og han sendte igjen en tredje høvedsmann med femti mann. Den tredje høvedsmannen gikk opp, kom og falt på knærne for Elia, og bønnfalt ham. Han sa: O, Guds mann, la mitt liv, og livet til disse femti tjenere, være kostbart i dine øyne.
7Mens Obadja var på veien, møtte Elia ham. Obadja kjente ham igjen, falt ned på sitt ansikt og sa: Er det du, min herre Elia?
8Han svarte: Ja, det er meg; gå og si til din herre: Se, Elia er her.
15Herrens engel sa til Elia: Gå ned med ham; vær ikke redd ham. Så reiste han seg og gikk ned med ham til kongen.
13Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen sin, gikk ut og sto ved inngangen til hulen. En stemme sa til ham: "Hva gjør du her, Elia?"
11Mens de fortsatt gikk og snakket sammen, se, da kom en ildvogn med ildhester, og skilte dem fra hverandre; og Elia steg opp til himmelen i en storm.
12Elisja så det og ropte: «Min far, min far, Israels vogner og ryttere!» Da han ikke så ham lenger, tok han tak i sine egne klær og rev dem i to stykker.
13Han tok opp Elias kappe som hadde falt av og gikk tilbake og sto ved bredden av Jordan.
14Han tok Elias kappe som hadde falt av, slo på vannet og sa: «Hvor er HERREN, Elias Gud?» Da han også slo på vannet, delte det seg til begge sider, og Elisja gikk over.
15Da profetdisiplene som hadde sett ham ved Jeriko, så dette, sa de: «Elias ånd hviler over Elisja.» Og de kom ham i møte og bøyde seg til jorden for ham.
16De sa til ham: «Se nå, dine tjenere består av femti sterke menn; la dem dra ut og lete etter din mester, kanskje HERRENS Ånd har løftet ham opp og kastet ham på et fjell eller i en dal.» Men han sa: «Dere skal ikke sende noen.»
28Herrens ord kom til Elia, tisjbitten, og sa:
8Da Elisha, gudsmannen, hørte at kongen av Israel hadde flerret klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: Hvorfor har du flerret klærne dine? La ham komme til meg nå, så han kan vite at det finnes en profet i Israel.
46Herrens hånd var over Elia; han bandt opp klærne sine og løp foran Akab til inngangen av Jisre'el.
8Han reiste seg, spiste og drakk, og gikk i styrken av det måltidet i førti dager og førti netter til Guds fjell, Horeb.
9Der gikk han inn i en hule for å overnatte. Herrens ord kom til ham og sa: "Hva gjør du her, Elia?"
6Johannes gikk kledd i kamelhår med et lærbelte rundt livet, og han spiste gresshopper og vill honning.
1Elia fra Tisjbe, som var en av innbyggerne i Gilead, sa til Akab: Så sant Herren Israels Gud lever, han som jeg står foran, skal det ikke komme dugg eller regn disse årene, uten på mitt ord.
2Og Herrens ord kom til ham og sa:
11Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her.
21Da spurte de ham: Hva da? Er du Elias? Han sa: Jeg er ikke det. Er du Profeten? Og han svarte: Nei.
22Da sa de til ham: Hvem er du? Så vi kan gi et svar til dem som har sendt oss. Hva sier du om deg selv?
14Han dro etter mannen fra Gud og fant ham sittende under en eik, og han spurte ham: Er du mannen fra Gud som kom fra Juda? Han svarte: Ja, det er jeg.
11Og de spurte ham: Hvorfor sier de skriftlærde at Elia først må komme?
4Johannes hadde klær av kamelhår og et lærbelte om hoftene, og maten hans var gresshopper og villhonning.
14Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her; og han vil drepe meg.
15Elia sa: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står for, i dag vil jeg vise meg for ham.
16Så gikk Obadja for å møte Akab, og fortalte ham det: og Akab gikk for å møte Elia.
17Da Akab så Elia, sa Akab til ham: Er du her, du som fører ulykke over Israel?
6Elia sa til ham: «Bli her, jeg ber deg, for HERREN har sendt meg til Jordan.» Men han sa: «Så sant HERREN lever, og så sant du selv lever, jeg vil ikke forlate deg.» Så gikk de videre.
19Så dro han derfra og fant Elisha, sønn av Sjafat, som pløyde med tolv par okser foran seg, og han var med det tolvte paret. Elia gikk forbi ham og kastet kappen sin over ham.
17Da kom Herrens ord til Elia, tisjbitten, og sa:
10Og disiplene spurte ham og sa: Hvorfor sier da de skriftlærde at Elia først må komme?
21Elisha vendte tilbake fra ham, tok et par okser og slaktet dem. Han kokte kjøttet med plogredskapene og ga det til folket, og de spiste. Deretter sto han opp, fulgte Elia og tjente ham.
32Så tok de på seg sekkestrie rundt livet, og tau på hodene, og kom til Israels konge og sa: "Din tjener Ben-Hadad sier: Jeg ber deg, la meg leve." Han svarte: "Er han ennå i live? Han er min bror."
13Men jeg sier dere at Elia er kommet, og de har gjort med ham som de ville, slik det står skrevet om ham.
28De svarte: Døperen Johannes; men noen sier Elia, og andre, en av profetene.
21Elia kom til hele folket og sa: Hvor lenge vil dere halte til begge sider? Hvis Herren er Gud, følg ham; men hvis Baal, følg ham. Og folket svarte ham ikke et ord.
41Da skyndte profeten seg og tok asken bort fra ansiktet sitt, og Israels konge kjente ham som en av profetene.
14Så dro han tilbake til sin herre, som spurte ham: «Hva sa Elisa til deg?» Han svarte: «Han sa at du visselig skal bli frisk.»
23Fra der gikk han opp til Betel. Mens han var på vei opp, kom noen små barn ut av byen og hånte ham, og ropte: «Kom opp, din skalletopp! Kom opp, din skalletopp!»