2 Kongebok 14:11
Men Amasja ville ikke høre. Derfor drog Joasj, Israels konge, opp, og han og Amasja, Judas konge, møttes ansikt til ansikt i Bet-Shemesh som tilhører Juda.
Men Amasja ville ikke høre. Derfor drog Joasj, Israels konge, opp, og han og Amasja, Judas konge, møttes ansikt til ansikt i Bet-Shemesh som tilhører Juda.
Men Amasja ville ikke høre. Da dro Joasj, Israels konge, opp, og han og Amasja, Judas konge, møttes ansikt til ansikt ved Bet-Sjemesj, som hører til Juda.
Men Amasja ville ikke høre. Da dro Joasj, Israels konge, opp, og de møttes ansikt til ansikt, han og Amasja, Judas konge, ved Bet-Sjemesj, som hører til Juda.
Men Amasja ville ikke høre. Joasj, Israels konge, dro opp, og de møttes ansikt til ansikt – han og Amasja, Judas konge – i Bet-Sjemesj, som hører til Juda.
Men Amasja nektet å lytte. Joasj, Israels konge, dro derfor opp, og de møttes i et direkte oppgjør i Bet-Semesj, som tilhørte Juda.
Men Amasja ville ikke høre. Derfor dro Joasj, Israels konge, opp, og han og Amasja, Judas konge, så hverandre i øynene ved Bet-Semesj, som tilhører Juda.
Men Amaziah ville ikke høre. Derfor gikk Jehoash, kongen av Israel, opp; og han og Amaziah, kongen av Juda, så hverandre ansikt til ansikt ved Bethshemesh, som tilhører Juda.
Men Amazja hørte ikke etter, så Joas, Israels konge, dro opp, og de møtte hverandre ansikt til ansikt ved Bet-Sjemesh, som tilhører Juda.
Men Amasja ville ikke lytte. Så dro Joasj, Israels konge, opp, og de møtte hverandre ansikt til ansikt ved Bet-Sjemesj i Juda.
Amaziah ville imidlertid ikke høre, og derfor drog Jehoash, kongen av Israel, opp. Han og Amaziah, kongen av Juda, møttes ansikt til ansikt i Bethshemesh, en by som tilhørte Juda.
Men Amasja ville ikke høre. Derfor drog Joasj, Israels konge, opp, og han og Amasja, Judas konge, møttes ansikt til ansikt i Bet-Shemesh som tilhører Juda.
Men Amasja lyttet ikke. Så dro Joasj, Israels konge, opp, og de møttes i strid, han og Amasja, Judas konge, ved Bet-Semes som tilhører Juda.
But Amaziah refused to listen. So Jehoash king of Israel advanced, and he and Amaziah king of Judah faced each other in battle at Beth Shemesh in Judah.
Men Amasja ville ikke høre. Så Joasj, kongen av Israel, dro opp, og de møttes ansikt til ansikt, han og Amasja, kongen av Juda, ved Bet-Sjemesj, som hører til Juda.
Men Amazia vilde ikke høre; saa drog Joas, Israels Konge, op, og de saae (hverandres) Ansigt, han og Amazia, Judæ Konge, ved Bethsemes, som hører til Juda.
But Amaziah would not hear. Therefore Jehoash king of Israel went up; and he and Amaziah king of Judah looked one another in the face at Beth-shemesh, which belongeth to Judah.
Men Amazja ville ikke høre. Derfor drog Joash, Israels konge, opp, og han og Amazja, kongen av Juda, møttes ansikt til ansikt ved Bet-Semes i Juda.
But Amaziah would not listen. Therefore Jehoash king of Israel went up; and he and Amaziah king of Judah met face to face at Bethshemesh, which belongs to Judah.
Men Amasja ville ikke høre. Så Joasj, kongen av Israel, dro opp, og han og Amasja, kongen av Juda, møtte hverandre ansikt til ansikt ved Bet-Semesj, som tilhører Juda.
Men Amazja ville ikke høre, og Joash, Israels konge, dro opp, og de møtte hverandre ansikt til ansikt ved Bet-Semes, som hører til Juda.
Men Amasja ville ikke høre. Så dro Joasj, kongen i Israel, opp, og han og Amasja, kongen i Juda, møttes ansikt til ansikt ved Betsemesj i Juda.
Men Asarja lyttet ikke. Så Joasar, konge over Israel, dro opp, og han og Asarja, konge over Juda, møtte hverandre ved Bet-Shemesh, som er i Juda.
Howbeit Amasias consented not. Then wete Ioas the kynge of Israel vp, and they sawe one another, he and Amasias the kynge of Iuda at Beth Semes which lyeth in Iuda.
But Amaziah would not heare: therefore Iehoash King of Israel went vp: and he and Amaziah King of Iudah sawe one another in the face at Beth-shemesh which is in Iudah.
But Amaziahu would not heare: And Iehoas king of Israel went vp, and he and Amaziahu king of Iuda, sawe either other at Bethsames, which is in Iuda.
But Amaziah would not hear. Therefore Jehoash king of Israel went up; and he and Amaziah king of Judah looked one another in the face at Bethshemesh, which [belongeth] to Judah.
But Amaziah would not hear. So Jehoash king of Israel went up; and he and Amaziah king of Judah looked one another in the face at Beth-shemesh, which belongs to Judah.
And Amaziah hath not hearkened, and go up doth Jehoash king of Israel, and they look one another in the face, he and Amaziah king of Judah, in Beth-Shemesh, that `is' Judah's,
But Amaziah would not hear. So Jehoash king of Israel went up; and he and Amaziah king of Judah looked one another in the face at Beth-shemesh, which belongeth to Judah.
But Amaziah would not hear. So Jehoash king of Israel went up; and he and Amaziah king of Judah looked one another in the face at Beth-shemesh, which belongeth to Judah.
But Amaziah gave no attention. So Jehoash, king of Israel, went up, and he and Amaziah, king of Judah, came face to face at Beth-shemesh, which is in Judah.
But Amaziah would not listen. So Jehoash king of Israel went up; and he and Amaziah king of Judah looked one another in the face at Beth Shemesh, which belongs to Judah.
But Amaziah would not heed the warning, so King Jehoash of Israel attacked. He and King Amaziah of Judah met face to face in Beth Shemesh of Judah.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Men soldatene fra Israel som Amazja hadde sendt hjem, uten å la dem gå med ham i kamp, falt over byene i Juda, fra Samaria til Bet-Horon, slo tre tusen av dem og tok mye bytte.
14Det skjedde, etter at Amazja kom tilbake fra å ha slått edomittene, at han tok med seg gudenes barn fra Seir, satte dem opp som sine guder, bøyde seg for dem, og brente røkelse til dem.
15Derfor ble Herrens vrede tent mot Amazja, og han sendte en profet til ham, som sa: «Hvorfor har du søkt etter folkets guder, som ikke kunne redde sitt eget folk fra din hånd?»
16Det skjedde, mens han talte med ham, at kongen sa til ham: «Er du blitt kongens rådgiver? Slutt med det; hvorfor skal du bli slått?» Da avsto profeten, og sa: «Jeg vet at Gud har bestemt å ødelegge deg, fordi du har gjort dette og ikke lyttet til mitt råd.»
17Da tok Amazja, kongen av Juda, råd, og sendte bud til Joash, sønn av Joahaz, sønn av Jehu, Israels konge, og sa: «Kom, la oss møte ansikt til ansikt.»
18Og Joash, Israels konge, sendte bud til Amazja, Judas konge, og sa: «Den lille tistelen i Libanon sendte bud til sedertreet i Libanon, og sa: ‘Gi din datter til min sønn til ekte’, men det kom et villdyr fra Libanon og tråkket ned tistelen.»
19Du sier: ‘Se, jeg har slått edomittene’; og ditt hjerte løfter deg opp til å skryte. Bli nå hjemme; hvorfor skulle du blande deg selv til skade, at du skulle falle, både du og Juda med deg?
20Men Amazja ville ikke høre, for det kom fra Gud, for å overgi dem til deres fienders hånd, fordi de søkte etter Edoms guder.
21Så dro Joash, Israels konge, og de møtte hverandre ansikt til ansikt, både han og Amazja, Judas konge, ved Bet Shemesh, som tilhører Juda.
22Og Juda ble beseiret av Israel, og de flyktet hver mann til sitt telt.
23Og Joash, Israels konge, tok Amazja, Judas konge, sønn av Joash, sønn av Joahaz, ved Bet Shemesh, og førte ham til Jerusalem, og brøt ned Jerusalems mur fra Efraims port til hjørneporten, fire hundre alen.
7Han slo ti tusen av Edom i Saltdalen og tok Selah ved krig, og ga det navnet Jokteel, som det heter den dag i dag.
8Deretter sendte Amasja budbringere til Joasj, sønn av Jehoahaz, sønn av Jehu, Israels konge, og sa: Kom, la oss møtes ansikt til ansikt.
9Joasj, Israels konge, sendte Amasja, Judas konge, et svar: Tornen i Libanon sendte til sedertreet i Libanon og sa: Gi din datter til min sønn som kone. Men det kom et vilt dyr fra Libanon og trampet ned tornen.
10Du har sannelig slått Edom, og ditt hjerte har hevet seg. La dette gi deg ære, men bli hjemme. Hvorfor ønsker du å bringe ulykke over deg selv, slik at du faller, både du og Juda med deg?
12Juda ble beseiret av Israel, og de flyktet hver mann til sitt telt.
13Joasj, Israels konge, tok Amasja, sønn av Joasj, sønn av Ahazia, kongen av Juda, til fange i Bet-Shemesh og kom til Jerusalem. Han brøt ned muren i Jerusalem fra Efraim-porten til hjørneporten, fire hundre alen.
15Resten av Joasjs gjerninger, alt han gjorde, og hans styrke, og hvordan han kjempet mot Amasja, Judas konge, er nedskrevet i Israels kongers krønike.
12Resten av Joashs gjerninger, alt det han gjorde, og hans velde da han kjempet mot Amaziah, kongen av Juda, er de ikke skrevet i krønikene til Israels konger?
17Amasja, sønn av Joasj, Judas konge, levde femten år etter at Joasj, sønn av Jehoahaz, Israels konge, var død.
18Og resten av Amasjas gjerninger, er ikke de nedskrevet i Judas kongers krønike?
19Så ble det dannet en sammensvergelse mot ham i Jerusalem, og han flyktet til Lakisj; men de sendte etter ham til Lakisj og drepte ham der.
1I det andre året av Joasj, sønn av Joahaz, Israels konge, begynte Amasja, sønn av Joasj, Judas konge, å regjere.
25Og Amazja, Joashs sønn, Judas konge, levde femten år etter Joashs, Joahaz' sønns, Israels konge, død.
26Nå, de øvrige gjerningene til Amazja, fra først til sist, se, er de ikke skrevet i Judas og Israels kongers bok?
27Nå, etter den tid da Amazja vendte seg bort fra Herren, laget de en sammensvergelse mot ham i Jerusalem; og han flyktet til Lakisj; men de sendte folk etter ham til Lakisj og drepte ham der.
8Men hvis du vil gå, så gjør det, vær sterk for kampen: Gud skal la deg falle for fienden, for Gud har makt til å hjelpe og å felle.
9Og Amazja sa til Guds mann: «Men hva skal vi gjøre med de hundre talenter som jeg har gitt til Israels hær?» Og Guds mann svarte: «Herren er i stand til å gi deg mye mer enn dette.»
10Da skilte Amazja dem fra hverandre, hæren som var kommet til ham fra Efraim, for å gå hjem igjen. Derfor ble deres sinne kraftig oppildnet mot Juda, og de dro hjem igjen i stor vrede.
11Og Amazja styrket seg selv, ledet sitt folk og gikk til Saltdalen, og slo ti tusen av Seirs barn.
28Men kongen av ammonittene hørte ikke på ordene Jefta sendte ham.
29Kongen av Israel og Josjafat, kongen av Juda, dro opp til Ramot i Gilead.
28Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
10Deretter sendte presten Amazja fra Betel til Jeroboam, kongen av Israel, og sa: Amos har sammensverget seg mot deg midt i Israels hus: Landet er ikke i stand til å tåle alle hans ord.
21For Joas ble drept av Jozakar, sønn av Simeat, og Josabad, sønn av Somer, hans tjenere; og de begravde ham med hans fedre i Davids by. Og hans sønn Amasja ble konge etter ham.
22Likevel vendte Josjia ikke ansiktet fra ham, men forkledde seg for å kjempe mot ham. Han lyttet ikke til ordene fra Necho som kom fra Guds munn, og kom for å kjempe i Megiddos dal.
11Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud; Se, jeg vil vende mitt ansikt mot dere til det onde, og for å utslette hele Juda.
13Misunnelsen fra Efraim skal forsvinne, og fiendene av Juda skal bli avskåret. Efraim skal ikke misunne Juda, og Juda skal ikke plage Efraim.
17Da dro Hasael, kongen av Syria, opp og kjempet mot Gat, og erobret byen. Så vendte Hasael sitt blikk mot å dra opp til Jerusalem.
18Joas, kongen av Juda, tok alle de hellige gjenstandene som Josjafat, Joram og Ahasja, hans fedre, kongene av Juda, hadde innviet, og sine egne hellige gjenstander, samt alt gullet som ble funnet i skattkamrene i Herrens hus og kongens hus, og sendte dem til Hasael, kongen av Syria. Da dro han bort fra Jerusalem.
27Når det gjelder hans sønner, tyngden av byrdene som ble lagt på ham, og reparasjonen av Guds hus, se, det er skrevet i historien i kongenes bok. Og hans sønn Amasja ble konge etter ham.
12Også sa Amazja til Amos: Du seer, dra og flykt til Judea, og der spis brød, og profeter der.
13Men profeter ikke lenger ved Betel, for det er kongekapellet, og det er kongens hoff.
32Da vognførerne så Josjafat, sa de: «Det er kongen av Israel!» Og de vendte seg for å kjempe mot ham. Men Josjafat ropte ut.
29Kongen Joram dro tilbake til Jisreel for å la seg lege for sårene som syrerne hadde påført ham ved Rama, da han kjempet mot Hazael, kongen av Syria. Ahazja, sønn av Jehoram, konge av Juda, dro ned til Jisreel for å besøke Joram, sønn av Akab, fordi han var syk.
14Jefta sendte igjen budbringere til kongen av ammonittene
6Han vendte tilbake for å bli helbredet i Jisre'el på grunn av de sårene han hadde fått ved Rama da han kjempet mot Hasael, kongen av Syria. Og Asarja, sønn av Joram, kongen av Juda, dro ned for å se Joram, sønn av Ahab, i Jisre'el, fordi han var syk.
12Da reiste noen av Efraims ledere seg, Asarja, sønn av Johanan, Berekja, sønn av Mesjillemot, Jehizkija, sønn av Sjallum, og Amasa, sønn av Hadlai, mot dem som kom fra krigen,
15Da ropte Judas menn høyt, og i det øyeblikket de ropte, slo Gud Jeroboam og Israel for Abia og Juda.
25Jehoash, sønn av Joahaz, tok igjen byene ut av Benhadads, sønn av Hazaels, hånd, de som han hadde tatt fra Joahaz, sin far, i krig. Tre ganger slo Joash ham og gjenerobret Israels byer.