2 Kongebok 2:11
Mens de fortsatt gikk og snakket sammen, se, da kom en ildvogn med ildhester, og skilte dem fra hverandre; og Elia steg opp til himmelen i en storm.
Mens de fortsatt gikk og snakket sammen, se, da kom en ildvogn med ildhester, og skilte dem fra hverandre; og Elia steg opp til himmelen i en storm.
Mens de gikk videre og snakket sammen, se, da kom det en ildvogn med ildhester som skilte dem fra hverandre, og Elia fór opp til himmelen i en virvelvind.
Mens de gikk og samtalte, se, da kom det en vogn av ild og hester av ild og skilte dem fra hverandre. Og Elia steg opp til himmelen i en virvelvind.
Mens de gikk og snakket sammen, se, da kom det en vogn av ild med hester av ild som skilte dem fra hverandre. Og Elia steg i en stormvind opp til himmelen.
Mens de fortsatte å gå og snakke sammen, kom det plutselig en ildvogn og ildhester og skilte de to, og Elia ble tatt opp til himmelen i stormen.
Mens de fortsatt gikk og snakket, kom plutselig en ildvogn og ildhester, og skilte dem fra hverandre. Elias steg opp til himmelen i en stormvind.
Og det skjedde, mens de fortsatt gikk og snakket, at se, det kom en ildvogn og ildhester, og de skilte dem; og Elia dro opp i en virvelvind til himmelen.
Mens de gikk og snakket sammen, kom plutselig en ildvogn med ildhester som skilte dem, og Elias ble ført opp til himmelen i en storm.
Mens de gikk og snakket sammen, kom plutselig en ildvogn med ildhester og skilte dem fra hverandre. Elia steg opp til himmelen i stormvinden.
Mens de fortsatte å gå og snakke, skjedde det at en ildvogn med ildhester kom fram og skilte dem fra hverandre; Elias ble tatt opp til himmelen med en virvelvind.
Mens de fortsatt gikk og snakket sammen, se, da kom en ildvogn med ildhester, og skilte dem fra hverandre; og Elia steg opp til himmelen i en storm.
Mens de gikk og snakket sammen, kom det plutselig en ildvogn og ildhester og skilte de to ad, og Elia fór opp til himmelen i stormen.
As they were walking along and talking together, suddenly a chariot of fire and horses of fire appeared and separated the two of them, and Elijah went up to heaven in a whirlwind.
Mens de gikk og snakket sammen, kom det plutselig en ildvogn med ildhester og skilte de to. Elia dro opp til himmelen i stormvinden.
Og det skede, der de gik flux og talede, see, da (kom der) en gloende Vogn og gloende Heste, og de gjorde Skilsmisse imellem dem begge; og Elias foer op ved en Storm til Himmelen.
And it came to pass, as they still went on, and talked, that, behold, there appeared a chariot of fire, and horses of fire, and parted them both asunder; and Elijah went up by a whirlwind into heaven.
Mens de gikk videre og snakket sammen, se, da kom det et ildvogn og ildhester og skilte dem fra hverandre, og Elia dro opp til himmelen i en stormvind.
And it happened, as they still went on and talked, that behold, there appeared a chariot of fire, and horses of fire, and parted them both apart; and Elijah went up by a whirlwind into heaven.
Det skjedde mens de gikk og snakket sammen, at se, en ildvogn med ildhester viste seg og skilte dem, og Elia fór opp i himmelen i en stormvind.
Mens de gikk og snakket, kom en ildvogn med hester av ild og skilte dem fra hverandre, og Elia dro opp til himmelen i en virvelvind.
Mens de gikk videre og snakket sammen, se da kom det en ildvogn med ildhester og skilte dem fra hverandre, og Elia gikk opp til himmelen i stormvinden.
Mens de gikk videre og snakket sammen, kom det plutselig en vogn og hester av ild som skilte dem fra hverandre, og Elia ble tatt opp til himmelen i en kraftig storm.
And as they were goinge together, and he talked, there came a fyrie charet with horses of fyre, and parted the both asunder. And so wente Elias vp to heauen in the storme.
And as they went walking and talking, beholde, there appeared a charet of fire, and horses of fire, and did separate them twaine. So Eliiah went vp by a whirle winde into heauen.
And it fortuned, that as they went walking and talking: beholde, there appeared a charet of fyre, and horses of fyre, & parted them both a sunder, and Elias went vp through the whorle winde into heauen.
And it came to pass, as they still went on, and talked, that, behold, [there appeared] a chariot of fire, and horses of fire, and parted them both asunder; and Elijah went up by a whirlwind into heaven.
It happened, as they still went on, and talked, that behold, [there appeared] a chariot of fire, and horses of fire, which parted them both apart; and Elijah went up by a whirlwind into heaven.
And it cometh to pass, they are going, going on and speaking, and lo, a chariot of fire, and horses of fire, and they separate between them both, and Elijah goeth up in a whirlwind, to the heavens.
And it came to pass, as they still went on, and talked, that, behold, `there appeared' a chariot of fire, and horses of fire, which parted them both asunder; and Elijah went up by a whirlwind into heaven.
And it came to pass, as they still went on, and talked, that, behold, [there appeared] a chariot of fire, and horses of fire, which parted them both asunder; and Elijah went up by a whirlwind into heaven.
And while they went on their way, going on talking together, suddenly there were carriages and horses of fire separating them from one another and Elijah went up to heaven in a great wind.
It happened, as they still went on, and talked, that behold, a chariot of fire and horses of fire separated them; and Elijah went up by a whirlwind into heaven.
As they were walking along and talking, suddenly a fiery chariot pulled by fiery horses appeared. They went between Elijah and Elisha, and Elijah went up to heaven in a windstorm.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da tiden kom for at HERREN skulle ta opp Elia til himmelen i en storm, dro Elia sammen med Elisja fra Gilgal.
2Elia sa til Elisja: «Bli her, jeg ber deg, for HERREN har sendt meg til Betel.» Men Elisja svarte: «Så sant HERREN lever, og så sant du selv lever, jeg vil ikke forlate deg.» Så dro de ned til Betel.
3Da kom profetdisiplene som var i Betel, ut til Elisja og sa: «Vet du at HERREN vil ta bort din mester fra deg i dag?» Og han svarte: «Ja, jeg vet det; vær stille.»
4Elia sa til ham: «Elisja, bli her, jeg ber deg, for HERREN har sendt meg til Jeriko.» Men han sa: «Så sant HERREN lever, og så sant du selv lever, jeg vil ikke forlate deg.» Så kom de til Jeriko.
5Da kom profetdisiplene som var i Jeriko, til Elisja og sa: «Vet du at HERREN vil ta bort din mester fra deg i dag?» Han svarte: «Ja, jeg vet det; vær stille.»
6Elia sa til ham: «Bli her, jeg ber deg, for HERREN har sendt meg til Jordan.» Men han sa: «Så sant HERREN lever, og så sant du selv lever, jeg vil ikke forlate deg.» Så gikk de videre.
7Og femti av profetdisiplene gikk og sto på avstand mens de to sto ved Jordan.
8Elia tok kappen sin, rullet den sammen og slo på vannet. Da delte det seg til begge sider, og de gikk over på tørr grunn.
9Da de hadde gått over, sa Elia til Elisja: «Be om hva jeg kan gjøre for deg før jeg blir tatt bort fra deg.» Elisja sa: «La meg få en dobbel del av din ånd.»
10Han svarte: «Du har bedt om noe vanskelig; men hvis du ser meg når jeg blir tatt fra deg, skal du få det. Hvis ikke, skal du ikke få det.»
12Elisja så det og ropte: «Min far, min far, Israels vogner og ryttere!» Da han ikke så ham lenger, tok han tak i sine egne klær og rev dem i to stykker.
13Han tok opp Elias kappe som hadde falt av og gikk tilbake og sto ved bredden av Jordan.
14Han tok Elias kappe som hadde falt av, slo på vannet og sa: «Hvor er HERREN, Elias Gud?» Da han også slo på vannet, delte det seg til begge sider, og Elisja gikk over.
15Da profetdisiplene som hadde sett ham ved Jeriko, så dette, sa de: «Elias ånd hviler over Elisja.» Og de kom ham i møte og bøyde seg til jorden for ham.
16De sa til ham: «Se nå, dine tjenere består av femti sterke menn; la dem dra ut og lete etter din mester, kanskje HERRENS Ånd har løftet ham opp og kastet ham på et fjell eller i en dal.» Men han sa: «Dere skal ikke sende noen.»
17Og Elisja ba: Herre, åpne hans øyne så han kan se. Og Herren åpnet tjenerens øyne, og han så at fjellet var fullt av hester og ildvogner rundt Elisja.
11Kongen sendte igjen en annen høvedsmann med femti mann. Han svarte og sa til ham: O, Guds mann, kongen sier: Kom raskt ned.
12Elia svarte og sa til dem: Hvis jeg er en Guds mann, la ild komme ned fra himmelen og fortære deg og de femti. Og Guds ild kom ned fra himmelen og fortærte ham og de femti.
13Og han sendte igjen en tredje høvedsmann med femti mann. Den tredje høvedsmannen gikk opp, kom og falt på knærne for Elia, og bønnfalt ham. Han sa: O, Guds mann, la mitt liv, og livet til disse femti tjenere, være kostbart i dine øyne.
14Se, det kom ild ned fra himmelen og brente opp de to tidligere høvedsmennene og deres femti mann hver. La derfor mitt liv nå være kostbart i dine øyne.
15Herrens engel sa til Elia: Gå ned med ham; vær ikke redd ham. Så reiste han seg og gikk ned med ham til kongen.
19Så dro han derfra og fant Elisha, sønn av Sjafat, som pløyde med tolv par okser foran seg, og han var med det tolvte paret. Elia gikk forbi ham og kastet kappen sin over ham.
20Elisha forlot oksene, sprang etter Elia og sa: "La meg få lov til å kysse min far og min mor, så skal jeg følge deg." Elia sa til ham: "Gå tilbake. Hva har jeg gjort med deg?"
21Elisha vendte tilbake fra ham, tok et par okser og slaktet dem. Han kokte kjøttet med plogredskapene og ga det til folket, og de spiste. Deretter sto han opp, fulgte Elia og tjente ham.
44Den syvende gangen sa han: Se, det stiger opp en liten sky av havet, som en manns hånd. Han sa: Gå opp, si til Akab: Gjør vognen klar og dra ned, for at regnet ikke skal hindre deg.
45I mellomtiden ble himmelen svart av skyer og vind, og det kom et kraftig regnvær. Akab satte seg i vognen og dro til Jisre'el.
46Herrens hånd var over Elia; han bandt opp klærne sine og løp foran Akab til inngangen av Jisre'el.
16Og han sa: Kom med meg og se min iver for Herren. Så lot han ham kjøre med seg i vognen.
4Derfor sier Herren nå: Du skal ikke komme ned fra den sengen du har lagt deg på, men du skal dø. Og Elisja gikk av sted.
51Mens han velsignet dem, ble han tatt fra dem og løftet opp til himmelen.
4Og de så Elia sammen med Moses, og de snakket med Jesus.
39Og da de kom opp av vannet, tok Herrens Ånd Filip bort, og hoffmannen så ham ikke mer og fortsatte sin vei med glede.
30Og se, to menn talte med ham, det var Moses og Elias.
11Herren sa: "Gå ut og still deg opp på fjellet for Herrens åsyn." Da passerte Herren forbi, og en stor og sterk vind rev fjellene i stykker og slo klippene foran Herren; men Herren var ikke i vinden. Etter vinden kom et jordskjelv; men Herren var ikke i jordskjelvet.
12Etter jordskjelvet kom en ild; men Herren var ikke i ilden. Etter ilden hørtes en still, liten stemme.
13Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen sin, gikk ut og sto ved inngangen til hulen. En stemme sa til ham: "Hva gjør du her, Elia?"
11Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her.
12Men det kan skje, så snart jeg er borte fra deg, at Herrens Ånd bærer deg bort til jeg ikke vet hvor; og når jeg så kommer til Akab og han ikke finner deg, vil han drepe meg. Men jeg, din tjener, har fryktet Herren fra min ungdom.
12De hørte en kraftig røst fra himmelen som sa til dem: Kom opp hit. Og de steg opp til himmelen i en sky, og deres fiender så dem.
9Da han hadde sagt dette, mens de så på, ble han løftet opp, og en sky skjulte ham for deres blikk.
10Mens de stirret opp mot himmelen mens han for opp, sto plutselig to menn ved dem i hvite klær.
3Og se, Moses og Elia viste seg for dem, og de samtalte med ham.
7Han spurte dem: Hva slags mann var det som kom for å møte dere og sa disse ordene til dere?
9Da sendte kongen en høvedsmann med femti mann til ham. Han gikk opp til ham, og se, han satt på toppen av en høyde. Han sa til ham: Du Guds mann, kongen sier: Kom ned.
2Og Herrens ord kom til ham og sa:
6De delte landet mellom seg for å dra gjennom det: Akab gikk en vei alene, og Obadja gikk en annen vei alene.
7Mens Obadja var på veien, møtte Elia ham. Obadja kjente ham igjen, falt ned på sitt ansikt og sa: Er det du, min herre Elia?
20Vaktmannen sa: Han kom også til dem, men han vender ikke tilbake. Kjøringen virker som Jehus, sønn av Nimsi, for han kjører vilt.
23Elia tok barnet, bar det ned fra loftet inn i huset, og ga det til moren. Han sa: Se, sønnen din lever.