2 Kongebok 4:31
Gehasi gikk foran dem, la staven på guttens ansikt, men det var verken stemme eller gjenlyd. Han vendte tilbake og møtte Elisja og sa: Gutten har ikke våknet.
Gehasi gikk foran dem, la staven på guttens ansikt, men det var verken stemme eller gjenlyd. Han vendte tilbake og møtte Elisja og sa: Gutten har ikke våknet.
Gehasi gikk i forveien og la staven på ansiktet til gutten, men det var verken lyd eller reaksjon. Han gikk tilbake og møtte ham og sa: Gutten har ikke våknet.
Gehasi gikk i forveien og la staven på guttens ansikt. Men det kom verken lyd eller svar. Han vendte tilbake for å møte ham og sa: "Gutten har ikke våknet."
Gehasi gikk i forveien og la staven på guttens ansikt. Men det kom verken lyd eller tegn til liv. Han vendte tilbake for å møte ham og fortalte: «Gutten har ikke våknet.»
Gehasi gikk i forveien og la stafens på guttens ansikt, men det var verken lyd eller tegn til liv. Da vendte han tilbake for å møte Elisja og sa: 'Gutten våknet ikke.'
Gehasi dro foran dem og la staven på guttens ansikt, men det var verken stemme eller lyd. Derfor dro han tilbake for å møte ham og fortalte ham: "Gutten har ikke våknet."
Gehazi gikk foran dem, og la staven på barnets ansikt; men det var verken stemme eller hørsel. Så gikk han tilbake for å møte ham, og fortalte ham og sa: Barnet har ikke våknet.
Gehasi gikk i forveien og la staven på guttens ansikt, men det kom ingen lyd eller tegn til liv. Han gikk tilbake og møtte Elisa og sa til ham: Gutten har ikke våknet.
Gehasi gikk i forveien og la staven på guttens ansikt, men det var ingen lyd og ingen reaksjon. Han vendte tilbake for å møte Elisja og sa: 'Gutten har ikke våknet.'
Gehazi gikk foran dem, la staven over barnets ansikt, men det skjedde verken lyd eller liv. Da gikk han tilbake til Elisha og sa: «Barnet har ikke våknet.»
Gehasi gikk foran dem, la staven på guttens ansikt, men det var verken stemme eller gjenlyd. Han vendte tilbake og møtte Elisja og sa: Gutten har ikke våknet.
Gehasi hadde gått i forveien og lagt staven på guttens ansikt, men det var ingen reaksjon. Ingen lyd eller tegn til liv. Han gikk tilbake og fortalte det til Elisja og sa: «Gutten er ikke våknet.»
Gehazi went on ahead and laid the staff on the boy’s face, but there was no sound or response. So Gehazi went back to meet Elisha and told him, 'The boy has not awakened.'
Gehazi skyndte seg foran dem og la staven på guttens ansikt; men det var verken stemme eller tegn på liv. Derfor vendte han tilbake for å møte ham og fortalte ham: 'Gutten har ikke våknet.'
Og Gihesi gik frem for deres Ansigt og lagde Staven paa Drengens Ansigt, men der var ingen Røst og ingen Agtsomhed; saa gik han tilbage og mødte ham, og gav ham tilkjende og sagde: Drengen vaagnede ikke op.
And Gehazi passed on before them, and laid the staff upon the face of the child; but there was neither voice, nor hearing. Wherefore he went again to meet him, and told him, saying, The child is not awaked.
Gehazi gikk i forveien og la staven på guttens ansikt, men det var ingen lyd eller respons. Han vendte tilbake for å møte Elisja og sa: Gutten har ikke våknet.
And Gehazi passed on before them, and laid the staff upon the face of the child; but there was neither voice nor hearing. Therefore he went again to meet him, and told him, saying, The child is not awake.
Gehasi gikk foran dem og la staven på guttens ansikt, men det var ikke lyd eller tegn til liv. Så gikk han tilbake for å møte ham og fortalte ham: Gutten er ikke våknet.
Gehazi gikk foran dem og la staven på guttens ansikt, men det fantes verken lyd eller livstegn. Han vendte tilbake for å møte Elisja og sa: 'Gutten har ikke våknet opp.'
Gehasi gikk i forveien, men da han la staven på guttens ansikt, var det verken lyd eller tegn til liv. Så vendte han tilbake til Elisja og sa: Gutten er ikke våknet.
Gehasi gikk foran dem og la staven på guttens ansikt, men han talte ikke, og det var ingen tegn til liv. Gehasi kom tilbake og sa til Elisa: «Gutten er ikke våknet.»
As for Gehasi, he wente before them, and layed the staffe vpon the childes face, but there was nether voyce ner felynge. And he wente agayne to mete him, and shewed him, and sayde: The childe is not rysen vp.
But Gehazi was gone before them, & had layed the staffe vpon the face of the childe, but he neither spake nor heard: wherefore hee returned to meete him, and told him, saying, The childe is not waken.
Gehezi went before them, and layed the staffe vpon the face of the childe, but ther was neither voyce nor any feeling: wherfore he went againe to meete him, and tolde him, saying: The childe is not awaked.
And Gehazi passed on before them, and laid the staff upon the face of the child; but [there was] neither voice, nor hearing. Wherefore he went again to meet him, and told him, saying, The child is not awaked.
Gehazi passed on before them, and laid the staff on the face of the child; but there was neither voice, nor hearing. Therefore he returned to meet him, and told him, saying, The child has not awakened.
And Gehazi hath passed on before them, and layeth the staff on the face of the youth, and there is no voice, and there is no attention, and he turneth back to meet him, and declareth to him, saying, `The youth hath not awaked.'
And Gehazi passed on before them, and laid the staff upon the face of the child; but there was neither voice, nor hearing. Wherefore he returned to meet him, and told him, saying, The child is not awaked.
And Gehazi passed on before them, and laid the staff upon the face of the child; but there was neither voice, nor hearing. Wherefore he returned to meet him, and told him, saying, The child is not awaked.
And Gehazi went on before them and put the stick on the child's face; but there was no voice, and no one gave attention. So he went back, and meeting him gave him the news, saying, The child is not awake.
Gehazi passed on before them, and laid the staff on the face of the child; but there was neither voice, nor hearing. Therefore he returned to meet him, and told him, saying, "The child has not awakened."
Now Gehazi went on ahead of them. He placed the staff on the child’s face, but there was no sound or response. When he came back to Elisha he told him,“The child did not wake up.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32Da Elisja kom til huset, så han gutten lå død på sengen.
33Han gikk inn, lukket dørene for seg selv og gutten og ba til Herren.
34Så gikk han opp og la seg over gutten, med munnen på hans munn, øynene på hans øyne, hendene på hans hender; han bøyde seg over ham, og barnets kropp ble varm.
35Så reiste han seg og begynte å gå omkring i rommet, gikk opp igjen og bøyde seg over ham. Gutten nøs sju ganger og slo opp øynene.
36Han kalte på Gehasi og sa: Kall på kvinnen fra Sjunem. Han kalte henne, og da hun kom til ham, sa han: Ta opp sønnen din.
37Hun gikk inn, falt ned ved føttene hans og bøyde seg til jorden. Så tok hun sønnen sin og gikk ut.
25Så dro hun av sted til Guds mann på Karmelfjellet. Da Guds mann så henne på avstand, sa han til Gehasi, tjeneren sin: Se, der er kvinnen fra Sjunem.
26Skynd deg og møt henne. Spør henne: Er alt vel med deg, din mann og barnet? Hun svarte: Alt er vel.
27Men da hun nådde Guds mann på høyden, grep hun om føttene hans. Gehasi kom for å dytte henne bort, men Guds mann sa: La henne være, for hennes sjel er forpint i henne, og Herren har holdt det skjult for meg.
28Hun sa: Ba jeg om en sønn av deg, herre? Sa jeg ikke: Ikke skap falske forhåpninger hos meg?
29Han sa til Gehasi: Bind opp kappen din, ta staven min i hånden og gå av sted. Om du møter noen, hils ikke, og om noen hilser, svar ikke. Legg staven på guttens ansikt.
30Men guttens mor sa: Så sant Herren og din sjel lever, jeg vil ikke forlate deg. Da reiste han seg og fulgte henne.
14Han sa: Hva skal vi gjøre for henne? Gehasi svarte: Hun har ingen barn, og mannen hennes er gammel.
15Han sa: Kall henne. Han kalte henne, og hun stod i døråpningen.
17En tid etter hendte det at sønnen til kvinnen, husets matmor, ble syk. Sykdommen ble så alvorlig at det ikke var pust igjen i ham.
18Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Er du kommet for å minne meg om min synd og føre min sønn til døden?
19Han svarte: Gi meg sønnen din. Han tok ham fra hennes fang, bar ham opp til loftet hvor han bodde, og la ham på sin egen seng.
20Der ropte han til Herren: Herre min Gud, vil du virkelig la denne enken jeg bor hos lide ved å la hennes sønn dø?
21Han strakte seg tre ganger over barnet og ropte til Herren: Herre min Gud, jeg ber deg, la barnets liv vende tilbake til det.
22Herren hørte Elias bønn, og barnets liv vendte tilbake, så det ble levende igjen.
23Elia tok barnet, bar det ned fra loftet inn i huset, og ga det til moren. Han sa: Se, sønnen din lever.
4Kongen snakket med Gehasi, tjeneren til gudsmannen, og sa: «Fortell meg, jeg ber deg, om alle de store tingene Elisa har gjort.»
5Mens han fortalte kongen hvordan han hadde vekket et dødt menneske til live, kom kvinnen hvis sønn han hadde vekket til live og ropte til kongen for sitt hus og sin jord. Da sa Gehasi: «Herre konge, dette er kvinnen, og dette er hennes sønn, som Elisa vekket til live.»
17Kvinnen ble gravid og fødte en sønn på den tiden som Elisja hadde sagt, etter det ni måneder lange svangerskapet.
18Da gutten vokste til, skjedde det at han gikk ut til faren sin, til høstfolkene.
19Han sa til sin far: Hodet mitt, hodet mitt! Far sa til en gutt: Bær ham til moren hans.
20Gutten ble båret til moren, satt på hennes fang til middag, og da døde han.
21Hun gikk opp og la ham på Guds manns seng, lukket døren etter seg og gikk ut.
22Hun kalte på mannen sin og sa: Send meg, vær så snill, en av de unge mennene og et esel, så jeg kan løpe til Guds mann og komme tilbake.
25Men han gikk inn og sto for sin herre. Og Elisha sa til ham: Hvor kommer du fra, Gehazi? Og han sa: Din tjener har ikke vært noe sted.
21Mens de holdt på å begrave en mann, fikk de øye på en røverbande. Da kastet de mannen inn i Elisjas grav. Og så snart mannen rørte ved Elisjas bein, ble han levende igjen og sto opp.
39Da han gikk inn, sa han til dem: Hvorfor gjør dere så mye oppstyr og gråter? Barnet er ikke dødt, men sover.
11En dag kom han dit, gikk opp på rommet og la seg der.
12Han sa til Gehasi, sin tjener: Kall inn denne kvinnen fra Sjunem. Når han hadde kalt henne, stod hun foran ham.
20"Hun sto opp midt på natten, tok min sønn fra siden av meg, mens din tjenestekvinne sov, og la ham ved sitt bryst og la sitt døde barn ved mitt bryst."
21"Da jeg sto opp om morgenen for å amme mitt barn, se, da var det dødt; men da jeg så nærmere på det om morgenen, se, det var ikke min sønn, som jeg hadde født."
18Den syvende dagen døde barnet. Davids tjenere våget ikke å fortelle ham at barnet var dødt, for de sa: Se, mens barnet ennå var i live, talte vi til ham, og han hørte ikke på oss. Hvordan kan vi da fortelle ham at barnet er dødt? Han vil skade seg selv.
19Men da David så at tjenerne hans hvisket sammen, forsto David at barnet var dødt. Da spurte David tjenerne sine: Er barnet dødt? De svarte: Ja, det er dødt.
12Reis deg derfor og gå til ditt eget hus. Når føttene dine trår inn i byen, skal barnet dø.
14Han gikk bort og rørte ved båren, og de som bar ham, sto stille. Han sa: Unge mann, jeg sier deg: Stå opp!
4Derfor sier Herren nå: Du skal ikke komme ned fra den sengen du har lagt deg på, men du skal dø. Og Elisja gikk av sted.
14Så dro han tilbake til sin herre, som spurte ham: «Hva sa Elisa til deg?» Han svarte: «Han sa at du visselig skal bli frisk.»
1En kvinne av profetenes koner ropte til Elisja og sa: Din tjener, min mann, er død. Du vet at han fryktet Herren. Nå har fordringshaveren kommet for å ta mine to sønner til slaver.
10Elisa sa til ham: «Gå og si til ham: 'Du skal nok bli frisk.' Men Herren har vist meg at han visselig skal dø.»
14Han tok Elias kappe som hadde falt av, slo på vannet og sa: «Hvor er HERREN, Elias Gud?» Da han også slo på vannet, delte det seg til begge sider, og Elisja gikk over.
21Så fulgte Gehazi etter Naaman. Da Naaman så han kom løpende etter seg, steg han ned fra vognen for å møte ham og spurte: Er alt bra?
14Nå ble Elisja syk av den sykdommen han skulle dø av. Joash, Israels konge, gikk ned til ham og gråt over hans ansikt og sa: "Min far, min far! Israels vogner og ryttere!"
19Og han sa til ham: Gå i fred. Så dro han fra ham et stykke på veien.
16De sa til ham: «Se nå, dine tjenere består av femti sterke menn; la dem dra ut og lete etter din mester, kanskje HERRENS Ånd har løftet ham opp og kastet ham på et fjell eller i en dal.» Men han sa: «Dere skal ikke sende noen.»
25Men da folket ble sendt ut, gikk han inn, tok henne i hånden, og jenta reiste seg.