2 Kongebok 4:32
Da Elisja kom til huset, så han gutten lå død på sengen.
Da Elisja kom til huset, så han gutten lå død på sengen.
Da Elisa kom inn i huset, se, da lå gutten død på sengen hans.
Da Elisja kom inn i huset, fikk han se gutten som lå død på sengen hans.
Da Elisja kom inn i huset, lå gutten død på sengen hans.
Da Elisja kom til huset, lå gutten død på sengen hans.
Da Elisja kom inn i huset, se, der lå gutten død på hans seng.
Da Elisha kom inn i huset, se, barnet var dødt og lå på sengen hans.
Da Elisa kom inn i huset, lå gutten død på sengen hans.
Da Elisja kom inn i huset, så han gutten ligge død på sengen hans.
Da Elisha kom inn i huset, fant han barnet dødt og liggende på sengen.
Da Elisja kom til huset, så han gutten lå død på sengen.
Da Elisja kom til huset, lå gutten død på sengen hans.
When Elisha arrived at the house, there was the boy, lying dead on his bed.
Da Elisja kom til huset, se, da var gutten død, lagt på hans seng.
Og der Elisa kom i Huset, see, da var den døde Dreng lagt paa hans Seng.
And when Elisha was come into the house, behold, the child was dead, and laid upon his bed.
Når Elisja kom inn i huset, så han gutten ligge død på sengen hans.
And when Elisha came into the house, behold, the child was dead, and laid upon his bed.
Da Elisja kom til huset, se, gutten var død og lå på hans seng.
Da Elisja kom inn i huset, lå gutten død på sengen.
Da Elisja kom inn i huset, så han gutten ligge død på sengen hans.
Da Elisa kom inn i huset, lå barnet død på sengen hans.
And whan Eliseus came into the house, beholde, ye childe laye deed vpo his bed.
Then came Elisha into the house, and beholde, the childe was dead, and layed vpon his bedde.
And when Elisa was come into the house, behold the childe was dead, and layde vpon his bed.
And when Elisha was come into the house, behold, the child was dead, [and] laid upon his bed.
When Elisha was come into the house, behold, the child was dead, and laid on his bed.
And Elisha cometh in to the house, and lo, the youth is dead, laid on his bed,
And when Elisha was come into the house, behold, the child was dead, and laid upon his bed.
And when Elisha was come into the house, behold, the child was dead, and laid upon his bed.
And when Elisha came into the house he saw the child dead, stretched on his bed.
When Elisha had come into the house, behold, the child was dead, and laid on his bed.
When Elisha arrived at the house, there was the child lying dead on his bed.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Han sa til Gehasi: Bind opp kappen din, ta staven min i hånden og gå av sted. Om du møter noen, hils ikke, og om noen hilser, svar ikke. Legg staven på guttens ansikt.
30Men guttens mor sa: Så sant Herren og din sjel lever, jeg vil ikke forlate deg. Da reiste han seg og fulgte henne.
31Gehasi gikk foran dem, la staven på guttens ansikt, men det var verken stemme eller gjenlyd. Han vendte tilbake og møtte Elisja og sa: Gutten har ikke våknet.
17Kvinnen ble gravid og fødte en sønn på den tiden som Elisja hadde sagt, etter det ni måneder lange svangerskapet.
18Da gutten vokste til, skjedde det at han gikk ut til faren sin, til høstfolkene.
19Han sa til sin far: Hodet mitt, hodet mitt! Far sa til en gutt: Bær ham til moren hans.
20Gutten ble båret til moren, satt på hennes fang til middag, og da døde han.
21Hun gikk opp og la ham på Guds manns seng, lukket døren etter seg og gikk ut.
33Han gikk inn, lukket dørene for seg selv og gutten og ba til Herren.
34Så gikk han opp og la seg over gutten, med munnen på hans munn, øynene på hans øyne, hendene på hans hender; han bøyde seg over ham, og barnets kropp ble varm.
35Så reiste han seg og begynte å gå omkring i rommet, gikk opp igjen og bøyde seg over ham. Gutten nøs sju ganger og slo opp øynene.
36Han kalte på Gehasi og sa: Kall på kvinnen fra Sjunem. Han kalte henne, og da hun kom til ham, sa han: Ta opp sønnen din.
37Hun gikk inn, falt ned ved føttene hans og bøyde seg til jorden. Så tok hun sønnen sin og gikk ut.
17En tid etter hendte det at sønnen til kvinnen, husets matmor, ble syk. Sykdommen ble så alvorlig at det ikke var pust igjen i ham.
18Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Er du kommet for å minne meg om min synd og føre min sønn til døden?
19Han svarte: Gi meg sønnen din. Han tok ham fra hennes fang, bar ham opp til loftet hvor han bodde, og la ham på sin egen seng.
20Der ropte han til Herren: Herre min Gud, vil du virkelig la denne enken jeg bor hos lide ved å la hennes sønn dø?
21Han strakte seg tre ganger over barnet og ropte til Herren: Herre min Gud, jeg ber deg, la barnets liv vende tilbake til det.
22Herren hørte Elias bønn, og barnets liv vendte tilbake, så det ble levende igjen.
23Elia tok barnet, bar det ned fra loftet inn i huset, og ga det til moren. Han sa: Se, sønnen din lever.
12Reis deg derfor og gå til ditt eget hus. Når føttene dine trår inn i byen, skal barnet dø.
4Kongen snakket med Gehasi, tjeneren til gudsmannen, og sa: «Fortell meg, jeg ber deg, om alle de store tingene Elisa har gjort.»
5Mens han fortalte kongen hvordan han hadde vekket et dødt menneske til live, kom kvinnen hvis sønn han hadde vekket til live og ropte til kongen for sitt hus og sin jord. Da sa Gehasi: «Herre konge, dette er kvinnen, og dette er hennes sønn, som Elisa vekket til live.»
17Jeroboams kone reiste seg og dro og kom til Tirsa. Og da hun kom til dørterskelen, døde barnet.
11En dag kom han dit, gikk opp på rommet og la seg der.
12Han sa til Gehasi, sin tjener: Kall inn denne kvinnen fra Sjunem. Når han hadde kalt henne, stod hun foran ham.
18Den syvende dagen døde barnet. Davids tjenere våget ikke å fortelle ham at barnet var dødt, for de sa: Se, mens barnet ennå var i live, talte vi til ham, og han hørte ikke på oss. Hvordan kan vi da fortelle ham at barnet er dødt? Han vil skade seg selv.
19Men da David så at tjenerne hans hvisket sammen, forsto David at barnet var dødt. Da spurte David tjenerne sine: Er barnet dødt? De svarte: Ja, det er dødt.
20Elisja døde og ble begravet. Samtidig som nyttår strømmet moabittiske røverbander inn i landet.
21Mens de holdt på å begrave en mann, fikk de øye på en røverbande. Da kastet de mannen inn i Elisjas grav. Og så snart mannen rørte ved Elisjas bein, ble han levende igjen og sto opp.
39Da han gikk inn, sa han til dem: Hvorfor gjør dere så mye oppstyr og gråter? Barnet er ikke dødt, men sover.
1En kvinne av profetenes koner ropte til Elisja og sa: Din tjener, min mann, er død. Du vet at han fryktet Herren. Nå har fordringshaveren kommet for å ta mine to sønner til slaver.
14Nå ble Elisja syk av den sykdommen han skulle dø av. Joash, Israels konge, gikk ned til ham og gråt over hans ansikt og sa: "Min far, min far! Israels vogner og ryttere!"
4Derfor sier Herren nå: Du skal ikke komme ned fra den sengen du har lagt deg på, men du skal dø. Og Elisja gikk av sted.
19"Denne kvinnens barn døde om natten, fordi hun lå på det."
20"Hun sto opp midt på natten, tok min sønn fra siden av meg, mens din tjenestekvinne sov, og la ham ved sitt bryst og la sitt døde barn ved mitt bryst."
21"Da jeg sto opp om morgenen for å amme mitt barn, se, da var det dødt; men da jeg så nærmere på det om morgenen, se, det var ikke min sønn, som jeg hadde født."
14Han sa: Hva skal vi gjøre for henne? Gehasi svarte: Hun har ingen barn, og mannen hennes er gammel.
15Han sa: Kall henne. Han kalte henne, og hun stod i døråpningen.
37Kongen døde og ble ført til Samaria. De begravde kongen i Samaria.
16Og han sa til ham: Så sier Herren: Fordi du har sendt bud for å spørre Ba'al-Sebub, guden i Ekron, er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel for å spørre om hans ord? Derfor skal du ikke komme ned fra den sengen du har lagt deg på, men du skal dø.
17Så døde han i samsvar med Herrens ord som Elia hadde talt. Og Joram ble konge i hans sted i det andre året til Joram, sønn av Josjafat, kongen i Juda, fordi han ikke hadde noen sønn.
32Elisja satt i huset sitt, og de eldste satt hos ham. Kongen sendte en mann foran seg, men før budbringeren kom, sa Elisja til de eldste: Ser dere hvordan denne morderens sønn har sendt noen for å ta livet av meg? Når budbringeren kommer, så lukk døren og hold ham fast, for lyden av kongens skritt følger etter ham.
10Elisa sa til ham: «Gå og si til ham: 'Du skal nok bli frisk.' Men Herren har vist meg at han visselig skal dø.»
30Han la liket i sin egen grav, og de sørget over ham og sa: Å, min bror!
31Etter at han hadde begravet ham, sa han til sine sønner: Når jeg dør, begrav meg i samme grav som mannen fra Gud er begravet i; legg mine ben ved siden av hans ben.
27Men da hun nådde Guds mann på høyden, grep hun om føttene hans. Gehasi kom for å dytte henne bort, men Guds mann sa: La henne være, for hennes sjel er forpint i henne, og Herren har holdt det skjult for meg.
52Alle gråt og sørget over henne, men han sa: Gråt ikke. Hun er ikke død, men sover.
7Elisa kom til Damaskus mens Ben-Hadad, kongen av Syria, var syk. Det ble fortalt ham at gudsmannen var kommet dit.
15Natan dro da hjem. Herren slo barnet som Urias kone hadde født for David, og det ble svært sykt.