2 Kongebok 4:5

Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

Hun forlot ham og lukket døren etter seg og sine sønner, som bar karene til henne, og hun helte i.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Kong 17:15-16 : 15 Hun gikk og gjorde som Elia hadde sagt, og både hun, han og hennes husstand hadde mat i lang tid. 16 Melet i krukken tok ikke slutt, og oljen i flasken minket ikke, som Herren hadde sagt gjennom Elia.
  • 2 Kong 5:11 : 11 Men Naaman ble sint og gikk bort. Han sa: Se, jeg trodde han ville komme ut til meg, stå og påkalle Herrens navn, hans Gud, og bevege hånden over stedet og helbrede spedalsken.
  • Luk 1:45 : 45 Velsignet er hun som trodde, for det som er sagt henne av Herren, skal oppfylles.
  • Hebr 11:7-8 : 7 Ved tro bygde Noah, da han fikk et varsel fra Gud om det som ennå ikke var synlig, i hellig frykt en ark for å redde sin slekt. Ved den fordømte han verden, og ble arving til den rettferdighet som er av tro. 8 Ved tro adlød Abraham da han ble kalt til å dra ut til det stedet han skulle få som arv; og han dro ut uten å vite hvor han skulle komme.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 92%

    1En kvinne av profetenes koner ropte til Elisja og sa: Din tjener, min mann, er død. Du vet at han fryktet Herren. Nå har fordringshaveren kommet for å ta mine to sønner til slaver.

    2Elisja sa til henne: Hva kan jeg gjøre for deg? Fortell meg hva du har i huset? Hun svarte: Jeg har ingenting i huset, bare en krukke med olje.

    3Så sa han: Gå og lån tomme kar av alle dine naboer. Lån ikke få.

    4Når du har kommet inn, skal du lukke døren etter deg og dine sønner, og hell olje i alle karene, og sett til side de som er fulle.

  • 87%

    6Da karene var fulle, sa hun til sønnen sin: Bring meg enda et kar. Men han svarte: Det er ikke flere kar. Da stanset oljen.

    7Hun kom til Guds mann og fortalte det. Han sa: Gå, selg oljen og betal gjelden din, og lev du og dine barn av resten.

    8En dag dro Elisja til Sjunem. Der var det en rik kvinne som ba ham inntrengende om å spise. Så ofte han kom forbi, stakk han innom for å spise.

    9Hun sa til mannen sin: Se, jeg er nå klar over at dette er en hellig Guds mann som stadig går forbi oss.

    10La oss lage et lite rom på taket og sette inn en seng, et bord, en stol og en lysestake til ham. Når han kommer til oss, kan han bo der.

  • 76%

    21Hun gikk opp og la ham på Guds manns seng, lukket døren etter seg og gikk ut.

    22Hun kalte på mannen sin og sa: Send meg, vær så snill, en av de unge mennene og et esel, så jeg kan løpe til Guds mann og komme tilbake.

    23Mannen sa: Hvorfor vil du dra til ham i dag? Det er verken nymåne eller sabbat. Hun svarte: Det skal gå bra.

    24Hun salte eselet og sa til tjenestegutten sin: Ri framover, og hold ikke igjen for meg med mindre jeg sier fra.

    25Så dro hun av sted til Guds mann på Karmelfjellet. Da Guds mann så henne på avstand, sa han til Gehasi, tjeneren sin: Se, der er kvinnen fra Sjunem.

  • 75%

    36Han kalte på Gehasi og sa: Kall på kvinnen fra Sjunem. Han kalte henne, og da hun kom til ham, sa han: Ta opp sønnen din.

    37Hun gikk inn, falt ned ved føttene hans og bøyde seg til jorden. Så tok hun sønnen sin og gikk ut.

    38Så kom Elisja tilbake til Gilgal. Det var hungersnød i landet, og profetens sønner satt foran ham. Han sa til tjeneren sin: Sett over den store gryten og lag grøt til de unge mennene.

  • 75%

    9Reis deg og gå til Sarepta, som hører til Sidon, og bli der. Jeg har befalt en enke der å forsørge deg.

    10Så reiste han seg og dro til Sarepta. Da han kom til byporten, var det en enke som samlet ved der. Han ropte til henne og sa: Kjære, hent litt vann til meg i et kar, så jeg kan få drikke.

    11Mens hun gikk for å hente det, ropte han til henne og sa: Jeg ber deg, ta også med et stykke brød til meg.

    12Hun svarte: Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke noe brød, bare en håndfull mel i en krukke og litt olje i en flaske. Nå samler jeg to pinner, så jeg kan gå hjem og tilberede det for meg selv og min sønn. Vi skal spise det og deretter dø.

    13Elia sa til henne: Vær ikke redd; gå og gjør som du har sagt. Men lag først en liten kake til meg, og kom med den til meg. Etterpå kan du lage til deg selv og din sønn.

    14For så sier Herren, Israels Gud: Melet i krukken skal ikke ta slutt, og oljen i flasken skal ikke minke før den dagen Herren sender regn over jorden.

    15Hun gikk og gjorde som Elia hadde sagt, og både hun, han og hennes husstand hadde mat i lang tid.

    16Melet i krukken tok ikke slutt, og oljen i flasken minket ikke, som Herren hadde sagt gjennom Elia.

    17En tid etter hendte det at sønnen til kvinnen, husets matmor, ble syk. Sykdommen ble så alvorlig at det ikke var pust igjen i ham.

  • 15Han sa: Kall henne. Han kalte henne, og hun stod i døråpningen.

  • 33Han gikk inn, lukket dørene for seg selv og gutten og ba til Herren.

  • Jos 2:6-7
    2 vers
    71%

    6Men hun hadde ført dem opp på taket, og skjult dem under linstråene hun hadde lagt der.

    7Og mennene forfulgte dem på veien til Jordan, frem til vadestedene, og så snart de som forfulgte dem var gått ut, stengte de porten.

  • 70%

    18Hun sa: «Drikk, min herre,» og hun skyndte seg å senke krukken ned i hånden sin og ga ham å drikke.

    19Da hun hadde latt ham drikke, sa hun: «Jeg vil trekke opp vann til kamelene dine også, til de er ferdige med å drikke.»

    20Hun skyndte seg å tømme sin krukke i vanntrauet og løp igjen til brønnen for å trekke mer vann, og hun drog opp vann til alle kamelene hans.

  • 17Han kalte på sin tjener og sa: Sett denne kvinnen ut fra meg, og lås døren etter henne.

  • 4De kloke derimot tok olje med i karene sine sammen med lampene.

  • 68%

    17Kvinnen ble gravid og fødte en sønn på den tiden som Elisja hadde sagt, etter det ni måneder lange svangerskapet.

    18Da gutten vokste til, skjedde det at han gikk ut til faren sin, til høstfolkene.

  • 68%

    1Da talte Elisa til kvinnen, hvis sønn han hadde vekket til live, og sa: «Stå opp, gå bort med husstanden din, og bo som fremmed hvor du kan. For Herren har kalt på en hungersnød; den skal også komme over landet i sju år.»

    2Og kvinnen sto opp og gjorde som gudsmannen hadde sagt. Hun dro med husstanden sin og oppholdt seg i filisternes land i sju år.

    3Da de sju årene var gått, kom kvinnen tilbake fra filisternes land. Hun gikk for å klage til kongen over sitt hus og sin jord.

  • 15Han sa også: Ta frem sjalet du har på, og hold det. Og da hun holdt det, målte han opp seks mål med bygg og la det på henne, og hun gikk inn i byen.

  • 19Han svarte: Gi meg sønnen din. Han tok ham fra hennes fang, bar ham opp til loftet hvor han bodde, og la ham på sin egen seng.

  • 27Men da hun nådde Guds mann på høyden, grep hun om føttene hans. Gehasi kom for å dytte henne bort, men Guds mann sa: La henne være, for hennes sjel er forpint i henne, og Herren har holdt det skjult for meg.

  • 16Siden de dagene var, da noen kom til en haug med tjue mål, var det bare ti. Da noen kom til pressen for å trekke ut femti kar fra pressekaret, var det bare tjue.

  • 25Han ba om vann, og hun ga ham melk; hun kom med smør i en herskapelig skål.

  • 17Hun sa: Disse seks mål med bygg gav han meg, for han sa til meg: Gå ikke tomhendt til din svigermor.

  • 41Elisja sa: Bring hit noe mel. Han kastet det i gryten og sa: Server for folket, og la dem spise. Det var ikke lenger noe galt i gryten.

  • 18Hun tok det med seg og kom inn i byen; og hennes svigermor så det hun hadde samlet. Hun tok det frem og gav det hun hadde til overs etter at hun var blitt mett.

  • 45Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, se, da kom Rebekka ut med krukken på skulderen, hun gikk ned til kilden og hentet vann. Jeg sa til henne: 'La meg få drikke litt, vær så snill.'

  • 4For alle de andre ga av sin overflod til Guds offergaver, men hun ga av sin fattigdom alt hun hadde å leve for.